Andrine Guttormsen Gabrielsen (21) har bodd i kommunen hele livet – med unntak av ett år i Tromsø. Allerede før hun flyttet visste hun at det bare var midlertidig. Byen ga nye impulser, men ikke den roen og tilhørigheten hun trengte.

«Jeg ville hjem til natur og familie,» sier hun.

For Andrine handler livet om å ha folk rundt seg som bryr seg – og naturen som alltid har vært en del av hverdagen.

Etableringen – en utfordring som ble til en mulighet

Å finne bolig var ikke enkelt. Utleiemarkedet er lite, og som ung er det krevende å etablere seg. Hun og samboeren vurderte nabokommunen før de til slutt fant et hus som ga dem det de hadde drømt om.

Et sted med utsikt.

Stillhet.

Turmuligheter rett utenfor døra.

De så på kommunale tomter, men drømmen var en beliggenhet som ga mer rom for naturen. Det fikk de til slutt.

Fem år i helse – og snart ferdig utdannet

Andrine har jobbet som vikar i pleie- og omsorgstjenesten i fem år. Nå er hun lærling – og nærmer seg fagbrev.

«Jeg har blitt godt inkludert, og det er et veldig bra arbeidsmiljø – spesielt for unge arbeidstakere. Jobben du gjør er viktig, og det kjenner du på hver dag,» forteller hun.

Faget ble tydelig for henne allerede på videregående. Praksisen viste at omsorgsyrket handler om langt mer enn mange tror – om trygghet, ansvar og ekte relasjoner.

Små forhold – store verdier

Hun beskriver kommunen som et sted der man får noe som er vanskelig å finne andre steder: et ekte og nært nærmiljø. For Andrine er dette noe av det aller fineste med å bo her: trygghet, fellesskap og varme.

«Naturen og miljøet, trivelige folk – du får bestandig et hei og et smil. Det er et nært miljø, du kjenner alle. På godt og vondt, men mest på godt,» sier hun.

Rådet til andre unge: Bare kom

Når hun blir spurt om hva hun vil si til andre på sin egen alder:

«Det er bare å komme hit. Det er et godt miljø.»

Enklere blir det ikke – og kanskje nettopp derfor så overbevisende.

Vi ønsker Andrine masse lykke til!