Innlegg

Nye, fleksible arbeidsplasser vekker interesse

Salangen kommune har lagt forholdene godt til rette i kontorhotellet for å jobbe stedsuavhengig

Salangen kommune har lagt forholdene godt til rette i kontorhotellet for å jobbe stedsuavhengig

I Norge har vi nærmere 30 kontorhotell. I Nord-Norge vokser det nå fram nye løsninger som i stor grad er tilpasset lokale forhold.  Større steder som Tromsø og mindre steder som Salangen, , Sortland og Dyrøy, utvikler fleksible, moderne kontorløsninger som gjør at flere kan tilbringe mer tid der de ønsker, og bruke sin kompetanse i lokalsamfunnet.

Og nettopp fleksibiliten er avgjørende i lokalsamfunnutvikling. Tidligere var det å lage bygg der arbeidere kunne ha sine fysiske kontorer i fokus. Verdier blir ikke lengre skapt i tradisjonelle kontor. Verdiskaping skjer på ulike steder, til ulike tider, i skiftende samarbeidskonstellasjoner og uten faste ansettelser. Denne nye måten å jobbe på krever nye fysiske og virtuelle steder. Det trengs fleksible, tilgjengelige arbeidsrom med god digital infrastruktur som fungerer som inkubator for nettverksbygging, innovasjon og produksjon.

 
Nytt kontorhotell i Salangen

 

Ordfører Ivar B. Prestbakmo er stolt over åpningen av nytt kontorhotell i Salangen

Ordfører Ivar B. Prestbakmo er stolt over åpningen av nytt kontorhotell i Salangen

I «Huset mot Havet» i Sjøvegan sentrum (Salangen kommune) finner du kontorhotellet som åpnet sine dører 22. april 2013. 11 flunkende nye kontorplasser og 4 studieplasser står til disposisjon og kan leies til meget fleksible betingelser. I samme korridor finner du Studiesenteret AS som tilbyr stedsuavhengig studier innen mange fag, og Nasa Salangen, et næringsutviklingsselskap som blant annet ivaretar Salangen kommunes førstelinjetjeneste ovenfor etablerere og eksisterende næringsliv i Salangen. Dessuten finner du flere aktører, både private næringsdrivende og offentlige aktører, NAV er en av disse. I tillegg er det lunsjrom og kjøkken, digitalt studio og møterom – kort sagt alt man trenger for å jobbe effektivt.

Stor mediainteresse

Nrk radio, avisene Fremover og Troms Folkeblad og Salangen-Nyheter har laget reportasjer om åpningen av kontorhotellet i Salangen. Den nasjonale nettstedet www.stedsuavhengig.no har også  tekst og bilder fra enda et nytt kontorhotell som ser dagens lys. Det er åpenbart at mange miljø er på leting etter gode løsninger for framtidas fleksible arbeidsliv.

 

Bo og besøke

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Et nytt inspirerende kunnskapshefte om lokalsamfunnsutvikling og reiseliv er kommet. Heftet vil være nyttig for alle som er opptatt av utvikling i lokalsamfunnet.

Kunnskapsheftet er laget av Telemarksforsking og Mimir på oppdrag fra Distriktssenteret. Det finnes etter hvert et solid kunnskapsgrunnlag både om lokalsamfunnsutvikling og om reiseliv, men lite kunnskap om dette i sammenheng. Hvordan man best skal kombinere en god reisemålsutvikling med en god lokalsamfunnsutvikling, krever kløkt og kunnskap. Dette kunnskaps- og inspirasjonsheftet er starten på et slikt arbeid.

– Hvor mye kløkt det representerer, tør vi ikke ha noen formening om. Men at heftet løfter fram i lyset en hel del relevant kunnskap om emnet, det er vi sikker på, sier de ansvarlige for heftet, Bård Jervan (Mimir) og Lars U. Kubro (prosjektleder fra Telemarksforskning).

Heftet er beregnet for personer som har oppgaver eller ansvar for arbeid i grenseflaten mellom lokalsamfunnsutvikling og reiseliv. Det er en grenseflate som trenger både kloke hoder og villige hender, og er derfor rettet inn mot en praktisk kunnskap.

Prosjektet Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling er satt i gang av Distriktssenteret. Dyrøyseminarsenteret har hatt en representant med i arbeidet. Telemarksforsking er prosjektleder for prosjektet og har knyttet til seg Mimir AS som faglig diskusjonspartner og underleverandør. Prosjektet studerer tilgjengelig litteratur på feltet og gjennomfører i egen regi et casestudie av 15 lokalsamfunn/reisemål. Dette heftet er et bidrag til første del av studien. Sluttrapporten fra Reiseliv og lokalsamfunn vil komme i løpet av mai 2013.

Heftet på 24 sider kan lastes ned her.

Vi vil leke! I samfunnsdebatten.

Debattinnlegg i Nordlys 21 09 12 av Egon Holstad

Nordlys etterlyser forskere i dagens kommentar, fredag 21.september. Journalist Egon Holstad etterspør vilje fra UiTs mange akademikere til å delta i  samfunnsdebatten. Han retter en kritisk pekefinger til de. Nei, til oss. Til meg! For jeg har jo fått tittelen forsker når jeg har startet på en doktorgrad ved nettopp UiT. Kommentaren i Nordlys treffer meg. Journalisten har rett, eller i alle fall mye rett. Jeg kan ikke lengre skjule meg bak, eller rette kritikken mot noen andre enn meg selv. Som forsker vil jeg la min stemme høres i debatten. Hvordan?

Vi vil og kan!

Om en vil, må det vises. Ord blir meningsløse om det ikke setter spor. I følge journalist Holstad må vi være aktører i den offentlige debatten som påvirker og former framtidas samfunn. Er det ikke nettopp det som er forskningens oppgave? Gi innspill, reflektere, dele synspunkter, vise til forskning – alt på en slik måte at «folk» blir engasjerte og inspirerte.

På side 3 i herværende avis, dvs Nordlys, tilbys til stadighet «spalteplass til  kapasiteter fra byens akademiske miljø, men jeg kan ikke huske sist et innlegg her genererte noe som ligner en debatt. Artiklene er ofte søvndyssende allerede i overskrift og ingress» (Egon Holstad, 21 09 2012).

Jeg lurer på om kronikken på side 3 den  9. april 2011 var like søvndyssende? Det var riktignok ikke en forsker, men en minister som spilte opp til debatt der. Kronikken viste til stedsuavhengig arbeid og Dyrøyseminarsenterets satsing på «å utvikle kompetansearbeidsplasser basert på moderne teknologi» – også med bilde. Det er i dette feltet min doktorgrad skrives.

Når jeg googler «stedsuavhengig arbeid», dukker det opp mange treff, faktisk over 1500. Ved nærmere ettersyn, ser jeg at svært mange i starten har adresse Dyrøyseminarsenteret. Det skyldes at Dyrøyseminarsenteret har en bevisst publiseringsstrategi om å være tilstede i mediebildet. Skal en påvirke, tror jeg det er viktige å debattere både i tradisjonelle og sosiale medier. Kan mange hundre googletreff være en indikasjon på at vi lykkes? Andre kommuner / organisasjoner dukker også opp, som for eksempel Vesterålen, Salangen, Rennebu og Distriktssenteret. Jeg tror at også de er med å leke i samfunnsdebatten.

Mange lekeplasser

Publisering av kunnskap kan være et viktig grunnlag for debatter. Lekeplassene der diskusjonene foregår er mange. Det fins flere enn Nord-Norges største avis. Kanskje Egon og Nordlys bør være sjølkritiske der de også spør selv om Nordlys alltid er en så interessant kanal for debatter. Hvilke grep bør avisen gjøre for å få med flere lekekamerater? Alle vet at det er viktig å bli inkludert i leken. Journalister har en viktig oppgave med å lete opp nye forskere og nye stemmer. Kanskje både avisleseren og de med klippekort på side 3, kronikksida i Nordlys, trenger en pause? Nordlys, både med redaktører og journalister, oppfordres til å ta en intern debatt.

Selv om  stedsuavhengige arbeidsplasser har en bevisst strategi om en offensiv formidling og publisering både på nett og i andre medier, trenger det likevel ikke å fortelle at vi er aktuelle.  En egen blogg formidler resultat, ei egen nettside inneholder fagstoff og også med et forum for diskusjon. Vår twitterkonto og facebookside er også bidrag i samfunnsdebatten. Når tv-ruta fanger ny kunnskap, da har en i alle fall nådd mange, – eller hva tenker du, Egon Holstad?

Samspilleken

En relativt fersk utgreiing, (NOU 2011:3) «Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet», har flere treff på «stedsuavhengige arbeidsplasser». Det samme gjelder RDA (næringsrettede midler til regional utvikling) sitt handlingsprogram for 2012-2013. Mange millioner skal deles ut til utvikling i Nord-Norge. En hovedstrategi for «økt kompetanse om nordområdene, EU, Barentsregionen og Arktis» er nettopp å utvikle stedsuavhengige arbeidsplasser.

Hvorfor skriver jeg dette? Er det noe samspill her? Meningsutveksling uten flere aktører har liten hensikt. Vi ønsker å være lagspillere. Dyrøyseminarsenteret tok selv initiativet til å møte sekretariatet for RDA for å fortelle om stedsuavhengige arbeidsplasser. Kommunal- og regionaldepartementet inviterte oss på besøk til Oslo. En forsker og en prosjektleder reiste. Vi fortalte og debatterte. Deler av kunnskapen i forstudien til «stedsuavhengige arbeidsplasser» kom på trykk i en offentlig utredning (NOU 2011:3) og har dermed bidratt til politiske føringer.  RDA har nylig (juni 2012) laget sitt handlingsprogram (2012-2013) der utvikling av moderne stedsuavhengige arbeidsplasser er en sentral strategi. Nord-Norges største avis har vel ikke ei oppfatning om at det bare er en måte å leke i samfunnsdebatten? Det er sikkert fint å leke alene, men når en leker i lag har en det artigere.

Tør jeg?

Det er lett å la dokumenter og papirer bli et filter som ikke åpner for debatt. Kanskje kan det lukke viktig meningsutveksling. Er det slik at noen kronikker i Nordlys stopper debatten i stedet for det motsatte? Forskning skal ut til folket. Hvert år, faktisk nettopp i disse dager, går årets forskningsdager av stabelen. Målsettingen er klar; forskere skal både skape begeistring og forståelse for forskning og samtidig formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

Som ny forsker får jeg mange muligheter. I går ringte en journalist fra Nordlys. Avisen som etterlyser forskere i samfunnsdebatten, ønsket intervju med tre nye forskere – og en av dem var meg. For få minutter siden var Troms Folkeblad på besøk. Og senere i uka får jeg mulighet til å presentere mitt prosjektnæringslivsdagen på Finnsnes. Jeg hopper i det. Litt yr, litt nervøs, litt som en unge. For egentlig har jeg veldig lyst til å være med å leke. I samfunnsdebatten.

Blir du med på skattejakt?

Anneli Drecker skal ha konsert på Berg 28. juli i år. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

I 2012 skal nasjonalskatten graves fram og deles; i regionen, i Troms, i hele landet -og også formidles på engelsk ut til et internasjonalt publikum. Det er jubileum!

28. juli i år ville Nord-Norges store dikter fylt 80 år. Samtidig er det 30 år  siden filmen «Søsken på Guds jord», basert på Hanssens roman, ble spilt inn  på gården Berg på Dyrøya med Drecker i hovedrollen.

– Jeg var 11-12 år den gangen og veldig opptatt av at Arvid Hanssen ble  fornøyd med min rolletolkning av Margit. Jeg hadde samtaler med han om det.  Samme ydmykhet føler jeg nå. Jeg har ført en slags indre dialog med  forfatteren i arbeidet med å lage nye melodier til diktene, sier Drecker (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Dristige grep gir ny oppmerksomhet

Mange kunstnere har vært lite påaktet i sin samtid. I alle fall er det ikke uvanlig at størrelse og dimensjon i kunsten, reoppdages og annerkjennes i ettertid. Arvid Hanssen har skapt tekster som er allmenngyldige og relevante i ei tid der egoet dyrkes og den svakes rett har dårlige kår. Forfatterens budskap er viktig i 2012.  Hans stemme vil høres ofte og sterkt i jubileumsåret. Nå også på nye språk og med nye toner, ikke bare i bygda, men også i byen. For forfatterskapet har noe vesentlig å formidle til alle.

Roy Frode Løvland fra Sørreisa har oversatt diktene til engelsk. Det er et dristig grep, og stiller store, faglige krav for å fange nord-norsk poesi i en engelsk, lyriske språkdrakt. Både Løvland og Drecker er forberedt på forskjellige typer reaksjoner.

– Men jeg tror ikke de vil bli så harde som noen av dem jeg fikk etter å ha  spilt Margit i «Søsken på Guds jord». Etter premieren i  Haugesund var det ei dame som kakket meg i hodet med paraplyen og kalte meg «djevelunge» – fordi det var så mye bannskap i filmen, sier Anneli (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Likevel – kanskje er dette et eksempel på en kulturinnovasjon som viser at en ekte kunstner ikke skal avgrenses bare til Nord-Norge og små forhold. En litterær kunstskatt av denne dimensjonen fortjener et enda større publikum både nasjonalt og internasjonalt.

Dette ville pappa ha likt

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret.

Arne Ivar Hanssen forvalter rettighetene til sin fars verker gjennom Arvid Hanssens minnestiftelse. Han synes det er helt strålende at diktene tas i bruk på nye måter og bringes ut til et nytt publikum.

Jubileumskomitè

Hovedkomitèen - Jubileumsåret 2012.

Dyrøy kommune ser sitt ansvar og har opprettet en hovekomite. Hovedkomiteen for jubileumsåret består av enhetsleder for kultur i Dyrøy Sissel S. Jørgensen, ordfører i Dyrøy Randi Lillegård, leder for Arvid Hanssens minnestiftelse Arne Ivar Hanssen, kulturhusprodusent i Lenvik, ansvarlig for Arvid Hanssen-festivalen Karin T. Olsen og eier av Berg, forfatter og musiker Roy-Frode Løvland.

 

Hva skjer i jubileumsåret?

Mye! – og du vil bli oppdatert i media. I tradisjonelle og sosiale medier vil forskjellige happeninger formidles, samtidig som viktige debatter vil foregå. Dagens kommentar i Nordlys, 25 04 2012, understøtter et slik syn.  – Det er på høy tid å gi ut Arvid Hanssens samlede verker, mener journalist Vigdis Bendiktsen.

Jubileumskoserten på Berg 28. juli er hovedmarkeringa!

Spekteret av tiltak er mange – og i forskjellige formater. Konserter, salmebok og kokebok er tre eksempler.

festspillene i Harstad settes Trollmøte opp. På konserten med Lise og Roy-Frode Løvland får du Arvid Hanssens tekster til cubansk-inspirerte rytmer. «Noen salmer fra nord» er en ny salmebok  der du finner både «Kom sommarvijnn», «Grønt lauv i snyen», «Drømmen kan du alltid eie» og «Blå kveill». «Mat fra Senja» er en praktutgave i storformat, med bilder, tekst og matoppskrifter fra Norges nest største øy. Kokk Roger Kristiansen og fotograf Eirik Nilssen er utgivere, og her inngår flere av Arvid Hanssens dikt i den kulinariske innpakningen.

«Et hotell utenom det vanlige har nå åpnet»

TV-innslag ved åpningen av kontorhotellet

Overskrifta er lånt hos journalist Arild Moe.

– Jeg tror kundene vil være en blanding av lokale næringsaktører, studenter, gründere og hyttefolk. Vi ligger i periferien når man ser på kartet, men digitalt plasserer vi oss selv i sentrum, sier prosjektleder Marit Alvig Espenes til NRK.

Bolystsatsingen gir resultater

23. februar ble en merkedag i Dyrøy. Åpningen av Læringshagen i Dyrøy og lanseringa av det nasjonale kompetansesenteret for stedsavhengig arbeid ble svært vellykket. Dette er to store synlige resultat av BOLYST-satsinga.

80 personer deltok på åpningen

80 personer deltok på åpningen, NRK var til stede, lokale medier, – nettavis og Troms Folkeblad. I tillegg er det gjennomført aktive strategier i sosiale medier, slik at nyhetene har nådd svært mange. Her er samlet noen linker.

Mediekommunikasjon

Her kan du se NRK innslag på TV, distriktssending og lese artikkel på NRK
Se bilder fra åpningen av Læringshagen.

Les på Dyrøy kommunes nettsider.

Les på Distriktssenteret sine nettsider.

Les artikler fra Troms Folkeblad

Les i lokalavisen iDyroy.

Les på  bloggen til Dyrøyseminarsenteret.

Ordfører Randi Lillegård har visjoner for framtida i Dyrøy

Igangsetting av forskning

Bolyst-satsingen i Dyrøy «stedsuavhengig arbeid», bidrar til ny kunnskap og forskning.

Dyrøyseminarsenteret  samhandler med

to mastergrader (en ved Universitetet i Tromsø, og en ved Studiesenteret Finnsnes)

– en potensiell mastergrad (Universitetet i Southampton)

– en doktorgrad  «Utdanningsbaserte næringen» (Universitetet i Tromsø)

– I tillegg samarbeider vi tett med Distriktssenteret for å igangsette et større forskningsprosjekt «Utredning – Stedsuavhengige arbeidsplasser i et kompetanseperspektiv»

 

 

Sammen!

Fornying! Forandring! Forbedring! Det kan offentlige organisasjoner få til om en står sammen!

Legeteamet i Dyrøy og Sørreisa

Nabokommuner står sammen og leverer nye tjenestetilbud som gir bokvalitet. Dyrøy og Sørreisa legekontor er et strålende eksempel. Helse er et fagområde i vår region som tar i bruk digitale hjelpemidler. Time Samme Dag er et utrolig konsept. Du bestiller time den dagen du trenger det og får tilbud om time samme dag! Reseptfornyelse kan også gjøres enkelt fra et skjema på nett.

400 sammen i fakkeltog

Å kjempe sammen for arbeidsplasser i regionen er et annet eksempel. For få dager siden gikk 400 personer fra flere kommuner sammen i fakkeltog til støtte for bevaring av Luftforsvarets anlegg i Gumpen. Forsvarssjef Harald Sunde forslår i den nye strukturen til Luftforsvaret å legge ned Luftforsvarets stasjon CRC i Sørreisa. Dermed kan 150 arbeidsplasser forsvinne. En felles stor mobilisering på tvers av kommunegrensene har samlet folk i kampen mot tap av arbeidsplasser.

Sammen om en bedre kommune er ei satsing i regi av Kommunal- og regionaldepartementet rettet mot alle kommunene i Norge.  Utviklingsprogrammet er et såkalt tre-parts-samarbeid mellom KS, KRD og forhandlingssammenslutningene for å stimulere kommunenes arbeid for gode tjenester til innbyggerne. Partene vil samarbeide om tidsavgrensede prosjekter og tiltak innenfor hovedtemaene sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme.

Sammen om en bedre kommune

Dyrøy er en av 50 kommuner,  – og den eneste fra Troms så langt, som er tatt opp med bakgrunn i søknad. Kompetanse og rekruttering har fokus i Dyrøy kommunes prosjektbeskrivelse.  Prosjektleder Italo Profeti skal sammen med bl.a. ordføreren på samling til Bodø i februar. Du vil snart høre mer fra satsingen i Dyrøy gjennom prosjektet. Sammen skal vi bidra til forandring, fornying og forbedring!

 

Universitetssykehuset Nord-Norge går foran!

Ledelsen ved Dyrøyseminarsenteret i samtale med Tor Ingebrigtsen

Alle organisasjoner er avhenigig av langsiktighet i omstillingsarbeidet. Universitetssykehuset Nord-Norge er en av disse. Derfor har de startet et stort omstillingsarbeid.  Adm dir Tor Ingebrigtsen fortalte om arbeidet på ledersamlingen i Harstad i dag.

Ingebrigtsen tiltrådte stillingen som administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. august 2007 og kjenner således UNN og utfordringene i Nord-Norge godt. UNN står overfor store utfordringer både økonomisk og faglig de nærmeste årene, og gjennomfører nå Prosjekt LUO – Prosjekt langsiktig omstilling og utvikling i UNN.

» Strategien er en plan som beskriver hva som skal gjøres for å nå bestemte mål. En organisasjon uten strategi vil ikke klare å være tydelig i sin utviklingsretning. Mangel på tydelig retning og fokus fører til ineffektiv drift.» Poltikere og kommunale ledere lyttet til Ingebrigtsens budskap. Om du har lyst, les mer om overordnet strategi for Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Ingebrigtsens var opptatt av at kunnskap om ledelse og endring er avgjørende for å drive utviklingsarbeid, både for et sykhus og for en kommune. «Jeg påstår at mange ledere ikke har lest denne forskningen og enda færre politikere». Det var stille i salen. Man må tørre å ta risiko og å satse i et omstillingsprosjekt, men da må det være basert i kunnskapsforståelse. Slik kan en modernisere organsiasjonen. Avgjørende er det å bygge en prosjektorganisasjon der prosjektledelsen er intern.

Helsemagasinet Pingvinen ved Universitetsykehuset Nord-Norge inneholder aktuelt helsestoff, og henvender seg til en bred lesekrets. Pingvinen er et talerør for ledelsen, ansatte og pasienter, samt samarbeidsparter i primærhelsetjenesten. Denne er sentral i kommunikasjonen til brukere.

Nødvendig endring får man til når man har omforente holdninger. Ingebrigtsen mener han har støtte i forskning at endringene stopper opp ved konflikter og når det ikke er felles forståelse blant både ansatte og ledelsen.

 

Digitalt innfødt eller digital innvandrer?

Daglig blir vi i Dyrøyseminarsenteret konfrontert med utfordringer ved innføring av ny teknologi eller introduksjon av nye medier for samhandling. Nye verktøy kan være både en trussel og en åpenbaring. Hvorfor reagerer vi så ulikt?

Arne Krokan som er professor i «teknologi, kommunikasjon, organisasjon og samfunn» ved NTNU deler befolkningen inn i tre grupper; gamliser, digitale innvandrere og digitalt innfødte. Ifølge Krokan snakker gamlisene om krigen, er redde for internett, har platespiller og husker den gang det var dans på lokalet.

– Ungdomsgenerasjonen er digitalt innfødte. Vi voksne er digitale innvandrere!

«De digitale innvandrerne har vokst opp i en tekstbasert kultur. De betrakter PC’er og mobiltelefoner som teknologi. De har problemer med å finne nye Drillos på web-TV, og vil helst abonnere på en betal-TV-kanal. De vil at barna skal konsentrere seg når de gjør lekser, ikke høre på musikk, ikke chatte, ikke se TV samtidig. De plukker opp det som er nyttig for dem av ny teknologi», skriver Krokan.

June skriver i sin blogg: «vi [eldre] venter at nett fungerer, og bruker det når det er mest hensiktsmessig til det det er mest hensiktsmessig til».

De digitalt innfødte er streamerne, always on, de snakker engelsk nesten som innfødte og tar teknologien for gitt. De har aldri tenkt over at internett er relativt nytt og at det går an å lure på hva MSN er nyttig til. For de innfødte er telefonen en forlengelse av øret, en kanal mellom to ører, mens den for gamlisene er et hinder for kommunikasjon.

Noen behersker teknologien og plukker opp trender raskere enn andre, hvorfor?

I en annen artikkel skriver Krokan om utfordringene ved innføring av IKT i skolen: «Mens samfunnet forøvrig endres mye av nye teknologier, har dette bare i begrenset grad skjedd i skolene. Kunnskapsløftet har innført digital kompetanse som en ny basiskompetanse, men fremdeles er det fullt mulig å ikke ta dette helt alvorlig ved inngangen til 2009… Vi ser at teknologiene skaper minst tre nye utfordringer i skolen. Først ved at det kommer nye, digitale læremidler, dernest ved at disse skaper nye læreprosesser, og til sist ved at det skapes helt nye nettverk, både for lærere, elever, foreldre og andre berørte. Så er det store spørsmålet: Hvordan skal skolen selv ta det digitale steget? Hva krever det? Hvordan skal foreldrene følge med på utviklingen? Og hva betyr dette for samarbeidet mellom skole og hjem?»

Jørn Hoelstad Pettersen som jobber ved Frogn videregående skole er opptatt av hvordan digital tekonologi påvirker – eller kan påvirke – læring. I et blogginnlegg som omhandler konferansen Ung 3.0 refererer han til foredragsholderen Ida Aalen: «Hun fortalte at hun selv var blitt en helt papirløs student først i 2008. Dette til tross for at hun hadde hatt PC siden hun var 7-8 år gammel. Hvorfor gikk overgangen så sent? Hvorfor bruker en digitalt høykompetent student papir og blyant til å ta notater? Ett viktig svar er manglende brukervennlighet. Her er det vel interaksjonsdesigneren Aalen som snakker like mye som studenten. Men hvis vi bruker like lang tid på å lære oss å bruke verktøyene som det vi sparer av tid på eventuelt å bruke dem, sier det seg selv at det ikke gir særlig god mening å insistere på at de skal tas i bruk. Hvor mange av dataverktøyene vi prøver ut i skolen i dag passerer denne testen? I hvor stor grad klarer vi å konsentrere oss om de egentlige målene og ikke la oss fascinere av dingsene som påstås å korte veien dit? Jeg vet at dette er et spørsmål jeg må stille meg selv kontinuerlig».

Selv regner jeg med som en digital innvandrer, for jeg kan huske at internett kom. Men jeg tror jeg er en «early adopter» av nye trender, akkurat som de innfødte. I formiddag derimot, følte jeg meg som en gamlis. Jeg gjorde meg noen tanker i avlukket i valglokalet, der jeg ga min forhåndsstemme ved å krysse – med penn – på et papir – som legges i en konvolutt – som legges i en ny konvolutt – sammen med valgkortet – og deretter legges i en kasse – for å telles manuelt. Er dette framtida…?

Godt valg!

Dyrøy vises tillit

Troms fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet vil satse på Dyrøyseminarsenteret. Grunnlaget for et nasjonalt senter for stedsuavhengige arbeidsplasser er lagt.

Statssekretær Hege Solbakken (KRD) og prosjektleder Marit Alvig Espenes balanserer i gardintrappene og klargjør skiltet til den nye Læringshagen.

– Utvikling kommer ikke bare rekende av seg sjøl på ei fjøl, sier May-Britt Paulsen, salgssjef hos XXLofoten, i en kommentar til Dyrøyseminarsenteret. Det er et langsiktig og systematisk arbeid som ligger bak tildelingen i dag.

Dyrøyseminarsenteret har fått full tilslutning på å bygge opp et nasjonalt senter for stedsuavhengige arbeidsplasser. Forprosjektet og første fase av hovedprosjektet er gjennomført, nå gjenstår 3 år av hovedprosjektet. 6 millioner er totalrammen, 3 millioner gjennom KRD (Bolyst II) og halvparten så mye i tildeling fra Troms fylkeskommune, altså 1,5 millioner. De resterende 1,5 millioner kommer fra eksterne parter samt Dyrøy kommune.  Bolyst-programmet er Regjeringens satsningsområde for å skape levende og attraktive lokalsamfunn og slik bidra til at kommunens rolle som samfunnsutvikler styrkes.
– Me er særleg ute etter prosjekt som har nasjonal overføringsverdi. Søknadsbunken vitnar om eit stort engasjement i heile landet, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Pressekonferanse i Nordavindshagen

Hege Solbakken formidler gode nyheter

– En grundig og kvalitetspreget søknad, fremhevet Solbakken.
– Her er tiltakene konkrete og dette miljøet er dyktige på publisering og mediahåndtering. Dyrøy kommune har gjennom flere år vært en foregangskommune når det gjelder utviklingsarbeid. De har tatt på seg en lederrolle både i fylket og nasjonalt, blant annet gjennom Dyrøyseminaret.

Politikere, administrative ledere og ansatte i Dyrøy kommune, prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret og media var vitne til gode ord på dagens pressekonferanse.

I 2 år har prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser synliggjort mulighetene ny teknologi og høyhastighets bredbånd skaper i arbeidslivet. Kompetansen kan flyte og i framtida vil mange flere ta jobben med seg på flyttelasset.

I hovedprosjektet ser vi allerede nå konkrete resultater. Ett av disse er et nasjonalt nettsted;  www.stedsuavhengig.no. Her vil du finne nyheter, fagartikler, forum, tips og råd til de som jobber stedsuavhengig. Nettstedet lanseres samtidig som Læringshagen åpner senere i høst.

Læringshagen med kontorhotell åpner i Dyrøy senere i høst. Tilbudet retter seg mot pendlere, stedsuavhengige ansatte eller personer som jobber på hjemmekontor. I målgruppen er elever, studenter, forskere, prosjektansatte, fritidsboligeiere og andre som har behov for et sted å arbeide fra.

– Det var fullt i kontordelen av Nordavindshagen, snart måtte vi ha begynt å stable i høyden, sier prosjektleder for stedsuavhengige arbeidsplasser, Marit Alvig Espenes. Hun skal bl.a. bidra til at kontorlokalene fylles med folk og aktivitet.
– Flere sier de vil forlenge helgene i Dyrøy nå som dette tilbudet er på plass. Det vil næringslivet vårt tjene på, sier Alvig Espenes.

Her er pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet.  Nyheten formidles i mange medier, blant annet i Troms folkeblad, på kommunens nettsider og i nettavisen idyrøy.

 

 

 

 

Kultur skaper innovasjon

Lise og Roy Frode Løvland løfter regionen

Kulturpåfyll og naturpåfyll er to gode medisiner for å utvikle samfunnet, hevder leder Per Arne Stemland ved Økonor i Svolvær. Kunst og kultur er avgjørende for utvikling i Lofoten, i Midt-Troms og i et hvert annet samfunn. En kommune, en region og et fylke som ivaretar denne dimensjon i et framtidsbilde, vil ha mange fortrinn. I Midt-Troms har vi flere kunstaktører, deriblant Lise og Roy Frode Løvland.

Hva gjør kunst og kultur med oss? Når folk trives på et sted skaper det positive tanker og folk blir  visjonære, ifølge Stemland.
– Dette skaper ny vekst. Visjonære  tanker er med på å utvikle et samfunn.

Sommarsang på Berg

Liv og Lyst er nettsiden til Lise Løvland. Her blir du tatt med i mange prosjekter. De fleste av disse har nedslagsfelt i Midt-Troms som Sommersang på Berg, Barnas Dag på Finnsnes i Fest, «Toner og ord» (skoleforestilling) et samarbeid mellom forfatter Sigrid Merethe Hanssen og pianist Lise Løvland og forestillingen «Ingen kan alt» gjennomført i Forskningsdagene 2010.

Kultur sprenger grenser og åpner for impulser både inn i en region og ut mot den store verden. Globalisering er ingen fremmed tanke for Lise og Roy Frode Løvland. Et par eksempler for kunstnerne Løvland kan være live-opptak med Dumky Trio, Med Bernt Simen Lund, cello og Aelita Osadchuk, fiolin og et annet kan være samarbeidet med Cuba. I Studio Session i Havanah, Cuba skjer innspilling av «Trollmøte» i oktober.

Dyrøyseminarsenteret har inngått et formelt sammarbeid med kunstnerparet. Hovedmålet er å markere jubileumsåret 2012. Da er det 80 år siden forfatteren Arvid Hanssen ble født og 30 år siden filmen «Søsken på Guds jord» ble innspilt. Vi vil sprenge grenser. Vi vil vekst, og Dyrøysemimarsenteret tror at kulturpåfyll er god medisin for samfunnsutvikling.