Innlegg

Kafédialog for ungdom!

jente-blikk-diatm2

RUS – angår det meg? Deg?
Statistikken viser at ungdom eksperimenterer med flere typer rusmidler nå enn før, og Dyrøy er intet unntak. Det er lett å få tak i rusmidler, og fortsatt troner alkohol på toppen. Hvorfor prøver noen ungdommer rusmidler og andre ikke, og hvordan kan vi sammen bidra til at man ikke «tester ut»?

Mandag 29. april kl. 17.30 arrangeres det kafédialog for ungdommen, i Kultursalen på Elvetun skole, med temaet: «Forebygging av kriminalitet blant barn og unge».

Rusmiddelbruk mer utbredt
Rusmiddelmisbruk blant ungdom er blitt mer utbredt de senere år. Alkohol er fortsatt det vanligste rusmiddel, og fører til flest skader, ulykker og vold – både hjemme og ute. Alle tilgjengelige undersøkelser peker i retning av at vi er inne i en periode der en større andel unge enn tidligere oppgir at de har brukt ulike narkotiske stoffer, og at dette gjelder hele landet. Terskelen for bruk av rusmidler er blitt lavere og forskjellen mellom by og bygd er blitt mindre.

Jobbe sammen
Å forhindre rusmiddelmisbruk blant unge er viktig for å sikre et godt ungdomsmiljø lokalt. Her må vi alle jobbe sammen: Voksne og foreldre må gå foran med godt eksempel, og vise større tydelighet i holdninger til rus i alle former. Informasjon om rusens menneskelige og samfunnsøkonomiske skadevirkninger må ut til både skoleungdom og foreldre. Foreldre, frivillige organisasjoner, skole og ungdomsklubber er av særlig betydning for å forhindre en negativ utvikling. Vi håper at åpenhet om rusproblematikken kan hjelpe ungdommen til å ta standpunkt og si «NEI til RUS».

Fokus på flere områder!
Gjennom kafédialogen vil arrangørene sammen med ungdommen også sette fokus på konfliktløsninger og venneforhold i skole- og fritidssituasjoner. Arrangør av kafédialogmøtet er et samarbeid mellom ungdomsleder/SLT-koordinator – Turid Andreassen, Rus-konsulent Tove Markussen, ungdom i Dyrøy og Dyrøyseminarsenteret. SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Politifolk fra vårt politidistrikt informerer og deltar på møtet.

Velkommen til kafédialog for ungdom fra 7. klasse og oppover, i Dyrøy!

Hvordan kartlegger vi ledige boliger?

Bolig til salgs på Dyrøya - denne ligger ute på Finn.no, men hvordan får man oversikt over de andre husene som er ledige?

Bolig til salgs på Dyrøya – denne ligger ute på Finn.no, men hvordan får man oversikt over de andre husene som er ledige?

I Dyrøy arbeides det aktivt med å utforme en bedre boligpolitikk, tilpasset de utfordringer vi står overfor akkurat nå. Særlig handler dette om tilrettelegging for unge etablerere.

Dette er problemstillinger vi deler med flere. Distriktssenteret har samlet mange gode eksempler på andre kommuners arbeid med boligutfordringer, vi har sett til både Hamarøy og Gildeskål.

Parallelt ser Dyrøy kommune på sin egen organisering av arbeidet med bolig; hvor skal man henvende seg med boligspørsmål, hvordan skaffer man seg oversikt over ledige boliger som ikke legges ut til salgs på det åpne markedet, som denne på FINN.no, men leies ut via bekjentskap, blir stående tomme eller selges privat. Finnes det eiere av småbruk som kunne tenke seg hjelp til å finne en som vil ta over? Og hvordan jobber vi bedre sammen; prosjektene, landbruksetaten, adminstrasjonen m.fl. – og hvordan får vi oversikt over næringslivets behov for boliger til sine ansatte?

Mens vi jobber med dette, vil vi gjerne høre fra deg om du har

  • Tips om ledige boliger – til salgs eller leie
  • Tips om småbruk der eierne kan/vil kontaktes for en uformell prat

Les også om folkemøtet om Boliger for unge etablerere, og erfaringene fra kafédialogen.

English Day at School

Students at the school in Dyrøy experienced an exciting training day in English along with twelve students and four teachers from the University of Southampton. View the great report from Salangen News. This is good learning – both ways!

Today’s program on Elvetun school consisted of two workshops:
1. To explore digital literacy and critical thinking – how do young people evaluate information that they find on-line? What information is regarded as trustworthy/untrustworthy? What factors influence these judgements (e.g. formal education, peers, parents)? Does it depend on the type of information that they are seeking? What tools might be developed to support critical thinking

2. To explore the place of the web in youth participation – how/do young people use the web for participation in civil society? Are new forms of organization and activism emerging? What forms of participation are meaningful and interesting to young people? How might this be supported e.g. in education, through community and voluntary organizations etc

Serving lunch were students from restaurant and food processing at Senja high school (Department Sørreisa), and the menu was of course «Fish’n’Chips» …

Earlier we posted this article about the UK visit. Now we look forward to hear more from the British on web-student workshop «Web futures» in the business hotel (Læringshagen) on Wednesday 19.9. You can also follow online TV from Læringshagen via this link .

Thank you Google Translate for all your help…

Demokrati på skolen

Forrige uke besøkte vår internship Liss Mirjam Stray Rambo elevene på Elvetun ungdomsskole for å snakke om tema demokrati og hvordan de unge kan få mest mulig ut av det som skjer under Dyrøyseminaret.

Liss Mirjam skal blant annet gjennomføre en undersøkelse blant ungdom i Dyrøy, der intensjonen er å utvikle kunnskap om hvordan ungdom opplever og tenker rundt sin tilhørighet, deltagelse og innflytelse i lokalsamfunnet.
• Hvordan opplever unge selv sin innflytelse og mulighet til innflytelse?
• Hva er ungdom opptatt av?
• Hva slags innflytelse/medvirkning får man gjennom elevrådet og ungdomsrådet? Andre deltagelseskanaler.

Demokratiundervisning på ungdomstrinnet på Elvetun skole med Marit A. Espenes (t.v.), lærer Wenche M. Hermansen og Liss Mirjam Stray Rambo. Foto: Turid Andreassen.

Påvirkningskraft
Vi snakket om temaer for undersøkelsen og om demokrati generelt. Hva slags kanaler finnes for deltakelse og hva er egentlig skolens rolle i den «politiske oppdragelsen»? Demokratiet forutsetter et opplyst folk – der alle har like muligheter for å tilegne seg politiske kunnskaper og ferdigheter, og til å utvikle politisk dømmekraft. Vi vet at skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere, men man vet lite om hvordan denne oppgaven faktisk løses i praksis. Diskusjonen gikk rundt elevråd og ungdomsråd, og hva man faktisk kan være med på å påvirke gjennom å engasjere seg. Elevene stilte spørsmål om man hadde reell påvirkningskraft?

Nye måter å delta på?
Å være en medborger er ikke noe som starter når man når en viss alder, unge medborgere i et lokalsamfunn skal også høres, fra sitt perspektiv. Ungdom deltar aktivt i politikk og samfunnsliv, men ofte på måter de kanskje ikke selv opplever som «politiske». Det digitale medborgerskapet, altså de sosiale mediene, beskrives som en ny måte for deltakelse og mobilisering som gir unge mer mulighet til makt. Ungdom er kanskje flinkere til å utnytte mulighetene sosiale medier gir, i større grad enn den voksne befolkningen. Det at så mange unge er på internett og forskjellige sosiale medier betyr at de raskt kan mobiliseres, og at de raskt kan mobilisere andre. Et par positive trekk ved sosiale medier er at deltakelsen ikke er stedbundet, alle kan delta uavhengig av hvor de bor.

Innflytelse
De sosiale mediene er også demokratiserende. Man behøver ikke være flink til å snakke for seg, eller kunne alle formelle møteregler og prosedyrer for å delta. Samtidig er hva slags innflytelse det digitale medborgerskapet gir ungdom, fortsatt et åpent spørsmål. De sosiale mediene er også viktige for mobilisering til demonstrasjoner og aksjoner i den fysiske verden. Det er også et viktig poeng at engasjement gjennom aksjoner og andre uformelle former for deltakelse – ikke kan erstatte deltakelsen i tradisjonell politikk, dersom folkestyret skal opprettholdes. Det kan se ut til at denne formen for deltakelse kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, tradisjonell politisk deltakelse.

Mer om hvordan ungdom deltar i samfunnsdebatten og hva som påvirker deltakelsen får du på Dyrøyseminaret – programmet finner du her!

Jobbe internasjonalt fra distriktet?

I august skrev vi om Levi Jensen fra Dyrøy som valgte å kombinere ingeniørstudiet med utdanning innen språk og kultur. Levi jobber nå med internasjonalisering i familiebedriften Demas i Brøstadbotn i Dyrøy – og under årets Dyrøyseminar kan du få et innblikk i bedriften.

Les mer

Britisk besøk

Dyrøyseminaret 2012 får 16 seminardeltakere fra uventet hold. Fra Universitetet i Southampton som vi har samarbeidet med over tid, kommer 12 studenter på master og doktorgradsnivå, samt 4 veiledere. Britene studerer faget Web Science og skal i tillegg til å følge seminaret på dag 1, ha ansvar for et eget verksted på dag 2. Hvis du vil lese mer om det og melde deg på, følg linken her.

Ungdommer i Dyrøy fikk tilbud om kurs i sosiale medier under forrige Dyrøyseminar, i år får de blant annet en fagdag med studenter fra Southampton.

Det engelske følget skal innom både Tromsø og Dyrøy i løpet av Norges-besøket. I Tromsø skal de blant annet besøke UNN og Nasjonalt Senter for  Samhandling og Telemedisin. I Dyrøy er det elever på ungdomstrinnet som får nyte godt av den engelske ekspertisen. Mandag 17.9. arrangerer de nemlig en fagdag på skolen med to ulike fokus, som begge er gode og nødvendige oppfølgere etter nettvettkurset vi arrangerte i mai:

  •  To explore digital literacy and critical thinking – how do young people evaluate information that they find on-line? What information is regarded as trustworthy/untrustworthy? What factors influence these judgements (e.g. formal education, peers, parents)? Does it depend on the type of information that they are seeking? What tools might be developed to support critical thinking
  • To explore the place of the web in youth participation – how/do young people use the web for participation in civil society? Are new forms of organization and activism emerging? What forms of participation are meaningful and interesting to young people? How might this be supported e.g. in education, through community and voluntary organizations etc

Dyrøyseminaret er en nasjonal arena for lokalsamfunnsutvikling. Samtidig er vi som arrangerer seminaret, opptatt av at seminaret skal bety noe lokalt. For eksempel at vi bygger felles kompetanse i hele kommuneorganisasjonen, og at våre ungdommer får ta del i de ressursene som hentes inn til seminardagene. Dette gir Dyrøyseminaret en ekstra dimensjon for oss. Vi håper våre elever finpusser engelsken og ser fram til besøket, og håper mange av de som kommer til seminaret får med seg web-studentenes verksted i kontorhotellet på onsdag 19.9. Vel møtt!

 

Vil ikke «berge» hjembygda

Ragnhild Dalheim Eriksen er uendelig glad i hjembygda si. Men hun frykter at forventningene om at ungdommen skal «flytte hjem» skaper et press som er ødeleggende for identitetsfølelsen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Ragnhild Dalheim Eriksen mener det ikke bare er hjemstedet som skaper identiteten din, og at det er viktig å stimulere hele spekteret av identiteter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Jeg har lenge visst med meg selv at jeg sannsynligvis ikke kommer til å flytte hjem til Storfjord. Det har gitt meg et stikk av dårlig samvittighet, for jeg har hele tiden hatt ønske og behov for å bidra til lokalsamfunnet, forteller hun.

Konstruktivt
For hennes egen del har samvittigheten ført til et konstruktivt ønske om deltakelse. Derfor har hun tatt aktivt del i frivillighetsarbeid i hjemkommunen. Ikke minst gjelder dette arbeid med urfolksfestivalen Riddu Riddu, der hun i flere år har vært festivalleder og dermed har jobbet bevisst med identitet.
– Deltakelse er viktig, og det er berikende. Og min egen motivasjon for deltakelse finner jeg i kjærligheten til hjemplassen og ærbødighet til egen identitet, sier hun, men legger altså likevel ikke skjul på at dårlig samvittighet på ett tidspunkt også fungerte som drivkraft.
Men det er slett ikke gitt at dårlig samvittighet skal fungere konstruktivt. I verste fall kan forventningspress og samvittighet bidra til å øke avstandene.

Destruktivt
– Hvis vi etablerer en forventning om at ungdom etter endt utdannelse må flytte hjem for å «berge» hjembygda, tror jeg vi skaper et press som kan virke mot sin hensikt. Hvis unge jenter blir gitt direkte ansvar for forgubbing og bygdedød, så tror jeg absolutt ikke vi skaper noen positiv motivasjon, sier hun.
Identitet i seg selv, er derimot positivt, og identitet handler ikke bare om følelsen av tilhørighet til et bestemt hjemsted.
– Jeg har flere identiteter jeg ønsker å ta vare på. Jeg kommer fra Elvevoll i Storfjord. Jeg er jente. Jeg er sjøsame. Og – kanskje først og fremst – så er jeg nordlending. Jeg er oppvokst på bygda, og føler derfor sterk gjenkjennelse til andre nordnorske bygdesamfunn, sier hun.
I en globalisert tidsalder, der vi alle er gjort til verdensborgere, er det etter hennes mening viktig å stimulere alle disse identitetene.
Det viktig at vi gis mulighet til å vise at vi setter pris på de verdiene bygdesamfunnene representerer. Det er nemlig mange måter vi kan bidra på, også vi som ikke flytter hjem, sier Ragnhild som du kan høre mer fra på Dyrøyseminaret 18. september.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.

Ubekvem med forventningene

Viljar Hanssen (18) erkjenner at det stilles høye forventninger til 22. juligenerasjonen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Professor Kjell Arne Røvik ved Universitetet i Tromsø nøler ikke med å omtale dagens ungdom som 22. juligenerasjonen, som han mener representerer noe helt nytt – og som allerede blir møtt med enorme forventninger fra det øvrige samfunnet. Viljar Hanssen som du kan møte på Dyrøyseminaret, er ikke helt bekvem er alle forventningene som stilles.
– Jeg opplever at ungdom blir tatt på alvor, og at mange i eldre generasjoner har fått øynene opp for at det finnes fantastisk mye flott ungdom. Det er utrolig bra! Men som ungdomspolitiker føler jeg samtidig at det politiske forsvinner i det emosjonelle rundt alt det som skjedde på Utøya 22. juli. Dét er ikke like bra. Jeg er utålmodig. Jeg vil videre nå, sier han i et intervju i magasinet FLYT.

Viljar Hanssen vil videre, og er lei av å bli omtalt som «offer». Du kan møte Viljar på Dyrøyseminaret i høst. Foto: privat

Lei av offerrollen
Han ble selv skutt ikke mindre enn fem ganger på Utøya 22. juli. Han svevde lenge mellom liv og død, og går fortsatt langs en lang vei for å komme tilbake til en normal hverdag.
Men Utøya-offeret Viljar er lei av å bli omtalt som «Utøya-offeret Viljar».
– Jeg tror ingen av oss ønsker å bli sett på som ofre lenger. Vi vil bidra, slår han fast.
– 22. juligenerasjonen er etablert som begrep, og den første ungdomsgenerasjonen siden krigen som omtales positivt?
– Ja, det er jo utrolig artig, men jeg tror vi skal være varsom med å sette en hel generasjon i samme bås. Selv vi som var på Utøya sammen, er tross alt veldig forskjellige. Noen av oss var der som dedikerte og ambisiøse ungdomspolitikere, mens mange tross alt først og fremst var der for å ha det gøy, påpeker han.
– Men hvordan opplever du selv at det stilles så store forventninger til generasjonen din?
– Dét er et godt spørsmål. Hvis vi begrenser oss til den politiske innsatsen, så synes jeg for egen del at det er helt i orden at forventningene er høye. Jeg liker at det stilles krav til meg og den jobben jeg skal gjøre, og jeg trives under en slik form for press. Men jeg har større problemer med å forholde meg til at det stilles forventninger til hvordan vi skal opptre som mennesker, at vi skal være sterke og spesielt gode som mennesker. Det er jo ingen av oss som har bedt om å bli tildelt en slik rolle, påpeker han.

Jeg tror vi skal være varsom med å sette en hel generasjon i samme bås. Selv vi som var på Utøya sammen, er tross alt veldig forskjellige

Først og fremst politisk
Med tanke på det som skjedde i fjor sommer, synes han ikke det er kontroversielt å betegne 22. juligenerasjonen som en politisk generasjon, og mener det heller ikke burde være vanskelig å begrense vurderingene av ham og alle de andre på Utøya til det politiske.
– Det er jo ungdomspolitikere vi er! Og angrepet 22. juli var et politisk motivert angrep på Norge – på demokratiet og på en politisk organisasjon. Jeg tror ikke vi skal glemme akkurat dette, mener han.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.

Nye perspektiver på Dyrøyseminaret 2012

Bildet er fra Dyrøyseminaret 2010 da hele salen lyttet til ungdomsforskerne fra Lysekil. Vi får høre flere unge røster i år.

Årets Dyrøyseminar går av stabelen 18.-19. september og har fått tittelen «Nye perspektiver – unges makt og medvirkning i lokalsamfunnsutvikling«. Temaet er inspirert av egne utfordringer og av utredningen NOU 2011:20 «Ungdom, makt og medvirkning» som ble presentert for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet før jul.

Hører vi etter?
Har de unge, nye stemmene plass i vårt arbeid med lokalsamfunnsutvikling? Hvem er de? Og hører vi etter? Rapporten peker på at ungdom i liten grad er med på å utforme framtidas samfunn, og at de verktøy vi bruker for å oppnå medvirkning, er for dårlige. Også i Midt-Troms er det en utfordring å mobilisere blant ungdom, og gi unge reell innflytelse i prosesser som berører dem. Vår region har store utfordringer med fraflytting, arbeid, utdanningsnivå og medvirkning – uten engasjert ungdom vil vi ikke lykkes med ønsket utvikling i regionen.

På talerstolen i Dyrøy vil unge, nye røster være de som får taletid; nye gründere, unge ildsjeler, ungdomspolitikere, nye forskerstemmer og unge debattanter fra inn- og utland. Vi vil sette fokus på emner som er viktige for ungdoms motivasjon til å bo og arbeide i små lokalsamfunn; påvirkningskraft, mobilitet, digitalisering, flerstedsidentitet, stedsuavhengig arbeid og ungt entreprenørskap.

Regional ungdomssamling
Seminarets målgruppe er politikere, byråkrater, prosjektledere og alle andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk. Nytt av året er en egen regional ungdomssamling på dag to. Vi vil at ungdom i regionen skal få ta del i Dyrøyseminaret på en spesiell måte. Mer om dette kommer.

Også årets Dyrøyseminar skal stå for innovasjon i form og markedsføring. Moderne teknologi skal omsettes i praktisk bruk. Det tilrettelegges for digital deltagelse underveis, og seminaret webcastes slik at de som ønsker det kan følge foredrag og debatter når det passer dem. Markedsføring gjøres i nye kanaler og formater; videoblogg, pad-versjon av program, sosiale medier m.m.

Fullstendig program og en egen applikasjon for påmelding kommer snart på nettsida vår! Følg med for flere nyheter i dagene som kommer.

Reklamevideo for nettvettkurs

nett(sk)vett from italo profeti on Vimeo.

Elever ved Elvetun skole har laget sin egen reklamefilm for nettvettkurset 3. mai klokka 18.00. Vel møtt!