Innlegg

Hvem kan avløse Oluf?

Oluf trenger en etterfølger

Hva tenker du på når du hører nordlending? Hvem forbinder du med nordlendingen? Selvfølgelig er du ledet inn på sporet av overskrifta, men kanskje hadde du sagt Oluf uansett?

Oluf trenger fri

Figuren Oluf ble skapt av Arthur Arntzen høsten 1958 på et ungdomslagmøte i Tromsdalen. På 1960-tallet ble Oluf rikskjendis etter at han ble oppdaget av NRKs Håkon Karlsen, som fikk Oluf ut til hele Norge via radioen. Gjennom andre medier har Oluf senere blitt sett og hørt. Oluf fra Rallkattlia var populær blant folk fordi han tok opp aktuelle tema i samtiden. ”Bak all god humor ligger det et alvor”, beskriver Arthur Arntzen karakteren.

Over mange ti-år har historien om Oluf blitt fortalt i flere bøker, sceniske forestillinger og revyer. Historien lever fortsatt. Finnes det noen som kan ta over for Oluf? Hvem er de nye formidlerne av nordlendingen? I min forskning ønsker jeg å finne ut om den nye generasjonen kunstnere fra nord kan fortsette fortellingen om nordlendingens særtrekk, verdier og humor slik nordlendingen framstår i dag.

Fastlåste bilder

I 1996 gikk Arthur Arntzen i gang for å granske mytene om nordlendingen med humor i Den fordømte nordlendingen, som ble til på Hålogaland Teater. Mens Oluf hadde vært kjeftausa til alle store og små begivenheter i by og bygd, ble denne nordlendingen et oppgjør med alle historiske myter om folk nordpå. I Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1818 het det:

“Nordlændingen er uden Sjæl, lætsindig, falsk og uredelig”

Nord-Norge og nordlendingen har lenge vært offer for kulturelle mytedannelser og folkloristiske stereotyper. Nordlendingen er blitt beskrevet som ulærd, umoralsk, lat, festglad, bondsk og barsk sier Didriksen og Moldenæs. Bildet er kontrastfylt av en tilbakeliggende, hjelpetrengende og umoderne ”feskarbonde”, men også lattervekkende og selvironisk karakter. Stemmer denne beskrivelsen? Jeg kjenner meg ikke helt igjen.

Motsvar

Anneli Drecker er et eksempel på den nye nordlendingen (Foto: Yngve Olsen Sæbbe)

Jeg søker å finne nye deler av historien og ønsker å få nye stemmer i tale. Noen som er med på å knuse myter og framstilling av stereotyper gjennom å formidle nye sider av nordnorsk kultur. Det kan skje på flere måter. Anneli Drecker og Roy – Frode Løvland henter fram diktning til Arvid Hanssen. En rekke av Arvid Hanssens mest kjente dikt er gjendiktet til engelsk av Løvland og overlatt til Anneli Drecker. Det er blitt konsert og nå blir det plate.

– Jeg synes Arvid Hanssen fortjener å bli brukt på nye måter av nye generasjoner. Ikke minst fortjener han å nå ut til et nytt publikum, kanskje også utenfor landets grenser. Jeg håper jeg kan bidra til det, sier Drecker (Nordlys 19 04 2012)

I vår landsdel har vi flere unge talenter som har turt å satse på kulturnæring. Pål Moddi Knutsen fra Torsken og teaterensemblet Rimfrost med base på Senja er andre eksempler på kulturnæringsaktører fra vår region. Gjennom næring basert på nordnorsk kultur kan kunstnere, med stolthet av sin tilhørighet, være med å løfte frem noen viktige verdier som beskriver hvem nordlendingen er – eller ønsker å være.

På leting etter den nye nordlendingen

Selvsagt er det ikke bare Arthur Arntzen som har fortalt nordlendingens historie. Også vitenskapelige øyne har sett på nordlendingen. Professor Turid Moldenes gjør det i boka ”I sitt bilde” og Mai Camilla Munkejord gjør det i sitt doktorgradsarbeid ”Hjemme i nord” . Karl Ove Knausgård skildrer naturen og folket i nord i romanen ”Min kamp 4”. Det har vært malt bilder av, sunget tekster om, dramatisert og filmatisert flere sider av nordlendingen. Nå er det tid for flere bidragsytere til historien om nåtidens nordlendinger.

I mitt doktorgradsprosjekt vil jeg se nærmere på hvem nordlendingen er og hvordan han formidler seg utad. Intensjonen er å presentere portretter som kanskje kan stå i motsetning, eller i tillegg til, mytene og de stereotype oppfatningene av nordlendingen, som langt på vei også lever i dag – ikke minst i mediebildet. Enhver nordlending er selv også med på å formidle både tragedien og komedien om vår landsdel og dens folk.

Oluf har gått ned fra scenen, men er på ingen måte glemt. Historien om nordlendingen gjennom Arthur Arntzens figur er heller ikke avleggs, den er bare karikert fra en tidligere tid. Nå har nye nordlendinger trått inn i manesjen klar til å formidle nye bilder på hvem nordlendingen er – i en moderne tid, men med stolthet over sin tradisjonelle kulturarv. Kulturnæring er en næring som utspiller seg i mange varianter og uttrykk. Med andre ord kan historien om ”de nye nordlendingene” bli formidlet gjennom flere sanser. La oss få høre, se og bli kjent med disse historiene – om de nye nordlendingene.

Tekst: Ingvild Storvoll

(Ingvild er én av tre doktorgradsstipendiater ved Studiesenteret Finnsnes/UiT som gjesteblogger hos oss. Tidligere innlegg kan du se her. Red.)

Læring møter bank

Vi bør klør oss mer i hodet og reflektere over egen arbeidsplass. Her ser vi Bengt Starrin i ett av få rolige øyeblikk på podiet.

SpareBank1 Nord-Norge slapp for fire år siden forskere inn på arbeidsplassen, resultatet er to ferske doktorgradsavhandlinger om Læringsdrevne Arbeidsplasser i Nord.

I går inviterte Universitetet i Tromsø og SNN til konferanse der funnene ble presentert, oppsummert og utfordret. Odd Arne Thunberg og Yngve Antonsen oppsummerte fire års arbeid på 50 minutter – en prestasjon i seg selv – og viste blant annet til at begrepet opplæring står sterkere enn læring, og at det kan blir mer styring enn ledelse i en veldig stor organisasjon.

På podiet sto flere foredagsholderne fra inn- og utland med ulike perspektiv på læreprosesser, læringskulturer og motivasjon. Bengt Starrin bød banken opp til dans, bokstavelig talt, mens Tony Ghaye utfordret tilhørerne til å reflektere positivt omkring egen arbeidsplass og egne styrker. I salen satt også en del fra Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenterets lærende nettverk, deriblant utviklingssjef Maria Vikingsson fra Lysekil kommune som holdt innlegg om erfaringer fra prosjektet «lærende kommune», og rådmann Knut Underbakke fra Rennesøy kommune i vest. En av artiklene i doktorgradsarbeidet har omhandlet de svært ulike erfaringene en kommune som Lysekil, og banken har hatt med verktøyet kafédialog. Vi merker oss at forankring i toppledelsen er viktig i slike prosesser. Det tar vi med oss videre nå som vi kanskje skal teste dette på hjemmebane.

Rådmann Knut Underbakke fra Rennesøy (t.v.) og professor Tony Ghaye, Reflective Learning UK.


 

Serverer studenter til Midt-Troms

Trenger du hjelp til å løse spesifikke oppgaver i bedriften eller organisasjonen, kan internship være løsningen. Studiesenteret Finnsnes samarbeider med Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø om å finne flere bedrifter som kan tenke seg å ta imot en student. I dag hadde også Dyrøyseminarsenteret besøk fra Studiesenteret og Karrieresenteret. Gjennom vår satsing vil det i framtida være aktuelt å knytte oss enda sterkere opp mot studenter og forskning.

Andreas Willersrud, Tom Erik Forså og Lars Buseth.

En måte studentene kan bidra på, er at de er i bedriften i 3-12 måneder og bruker arbeidet som en del av sin grad. Vi hilser denne satsinga velkommen. Dyrøyseminarsenteret har hatt prosjektlederansvaret for et større forprosjekt kalt Studentprosjektet. Målet var også her å rekruttere studenter til arbeidslivet i Midt-Troms. Les mer om hvordan forprosjektet koblet spennende Midt-Troms bedrifter og studenter fra regionen som studerte i utlandet. Eventyr i nord ble satsinga knyttet til Forskningsdagene i 2007 kalt. Det vil være avgjørende for framtidig vekst og utvikling i vår region at vi samarbeider sterkt for å øke kompetansen og samtidig videreutvikle bedrifter.