Innlegg

Nye kompetanselandskap i nord

Mange voksne ønsker å ta utdanning. Avstand, reise og økonomi er hindringer. Ved å bygge formell kompetanse i større grad fra der du bor, blir drømmen lettere å realisere for flere. Kompetanse regnes som en av de viktigste innsatsfaktorene for økonomisk vekst. Ved å bygge denne med utgangspunkt i det lokalsamfunnet der du bor, åpnes nye muligheter.

Formell kunnskap bygges på nye måter. Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Formell kunnskap bygges på nye måter.
Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Det er lenge siden formell læring og kunnskapsbygging bare skjedde innenfor «skolebygg». Strukturelle og fysiske endringer er av betydning. Vekst kommer ikke av seg selv. I nord har vi mange lokale studiesentra, vi har kunnskapsparker og næringshager og nå er en ny «plante» kommet med i den nordnorske kompetansefloraen; kontorhotell.

Stedsuavhengig læring fra kontorhotell

Det er åpnet 6 nye kontorhotell i løpet av vel et år. Dyrøy, som det første, åpnet i februar i 2012, og høsten 2013 representerer en ny milepæl. Fra nå av kan en ta alle basisfag, videregående opplæring, via digitale forelesninger. De voksne studentene trenger ikke å bruke lang reisetid til nærmeste videregående skole, men kan følge undervisningen fra lokalt studio i kontorhotellet i Dyrøy. Nesten hver kveld i ukedagene holdes digitale forelesninger inn i kontorhotellet. Læreren er en helt annen plass og voksne elever sitter i forskjellige studio rundt om i Troms. De kobles sammen og drøfter felles faglige utfordringer gjennom skjermen.

I forhold til videregående opplæring er dette en nyvinning i Troms. Tradisjonelt er denne formen for undervisning kun tilbudt i tilknytning til de videregående skolene. Nå åpnes det for at også mindre steder kan tilrettelegge for slik læring.

En viktig erfaringskunnskap i forhold til prosjektet stedsuavhengig arbeid så langt er at læring og næring er nært knyttet til hverandre. Når både studenter, gründere og næringsaktører har kontorfellesskap, skjer viktige utvekslinger og koblinger. Studenter blir bevisste på valg og muligheter i lokalsamfunnet /regionen, og næringsaktører kan rekruttere aktuelle framtidige arbeidere. Nye verdier skapes i arbeidsfellesskap der en setter sammen forskjellige grupper. Prosjektet stedsuavhengig arbeid ønsker å ha sterkere fokus på nettopp denne kunnskapen i tida framover.

 

«Verdier blir ikke lenger skapt på tradisjonelle kontor»

Betahaus, Berlin, det første av flere Betahaus som nå også finnes i Köln, Hamburg, Sofia og snart Barcelona.

Betahaus, Berlin, det første av flere Betahaus som nå også finnes i Köln, Hamburg, Sofia og snart Barcelona.

Sitatet kan provosere, for verdier skapes også i høyeste grad utenfor kontorer. Her er det Betahaus i Berlin som presenterer den nye måten å jobbe på, opprinnelig for frilansere: Coworking. Dyrøyseminarsenteret har gjennom flere år jobbet med og preget begrepet stedsuavhengig arbeid og stedsuavhengig tankegang. I forrige uke var vi på besøk i Betahaus, Berlin. Betahaus Berlin er et av de første «Coworking spaces» i Tyskland, og beskriver seg selv slik:  «Verdier blir ikke lengre skapt i tradisjonelle kontor. Verdiskaping skjer på ulike steder, til ulike tider, i skiftende samarbeidskonstellasjoner og uten faste ansettelser. Denne nye måten å jobbe på krever nye fysiske og virtuelle steder. Les mer

Små lokalsamfunn er i førersetet

Kronikk i Nordlys 23 01 2013

Kronikk i Nordlys 23. januar 2013.

Er det slik at geografien hindrer oss og holder oss tilbake i et nasjonalt og globalt arbeidsmarked? Eller kan den digitale motorveien plassere små lokalsamfunn i sentrum? I kronikken i Nordlys idag, 23. januar, gis stedsuavhengig tankegang plass på side 3. Stedsuavhengig arbeid er en mulig strategi for tilflytting og  utvikling av et mer variert arbeidsmarked i små samfunn.

Kontorhotell er et viktig svar

Bø i Nordland, Salangen og Dyrøy i Troms har etablert kontorhotell, og flere er i en utredningsfase med mål om å etablere egne. Slik imøtekommer de  behovet for fleksible, moderne kontorløsninger som gjør at flere kan tilbringe mer tid der de ønsker, og bruke sin kompetanse i lokalsamfunnet.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Les artikkelen i Nordys og bidra i debatten. At flere deltar er avgjørende for lokalsamfunnsutvikling.

Flytkommunen

I går så jeg et TV-program som i korte trekk handlet om å få eiendomsmeglere til å snakke mer sant. Prospekter er vanligvis fulle av ord som «interkommunikative forbindelser mellom gang og stue» (dør i veggen), «grønn flekk» (ingen hage, gresstust ved trappa) og «up and coming område» (ingen vil bo her foreløpig). Meglerne ble utfordret til å vise god kunnskap om boligen de skulle selge, og peke tydelig på både fordeler og ulemper ved området. En ærlig tilnærming til et vanskelig tema. Både kjøpere og selgere opplevde å få bedre service, og pris og omløpshastighet på boligene økte med den nye metoden.

Illustrasjon fra Anne Vikens artikkel i Syn og Segn.

Kan vi gjøre det samme i arbeidet med lokalsamfunnsutvikling? Hva skjer om vi forteller sannheten om hva det vil si å bo på bygda? Tar vi utgangspunkt i Anne Vikens artikkel Den store imagestrabasen som sto på trykk i Syn og Segn (2009), kan vi konstatere at ikke alle tror ærlighet varer lengst. De velger en annen strategi: «Når Sogn og Fjordane skal lokke unge til å flytte heim, veltar dei seg i klisjear om det moderne livet på bygda. Marknadsføringa av Sogn og Fjordane er i ferd med å gå frå politisk basert motkultur til kommersiell medkultur.» Viken peker på motsetningen mellom Omdømmeskolens budskap om å framstå som tydelig, relevant og attraktiv, og det å markedsføre fylket (Sogn og Fjordane) overfor tilflyttere som om de var turister. «Dette handlar med andre ord ikkje om å framstå som unik, men om å framstå som sexy for konsumenten, eller tilflyttaren», skriver Viken.

Magasinet FLYT setter fokus på lokalsamfunnsutvikling.

Videre problematiserer hun det hun kaller et kunstig skille mellom by og bygd. Dette er veldig interessant. For hvem tjener egentlig på en slik motsetning? I en stedsuavhengig tankegang er dette en kunstig dikotomi. I Dyrøyseminarsenteret har vi over lang tid jobbet med «flyt»-begrepet. FLYT gikk som en rød tråd gjennom Dyrøyseminaret 2010, og vil følge oss inn i seminarprogrammet for 2012. For oss betyr flyt at kompetanse kan flyte inn – og ut – av vår region. For eksempel at våre elever får undervisning via videokonferanse, fordi vi henter den lærerressursen vi mangler. Eller at vi holder et foredrag til studenter ved et utenlandsk universitet uten å reise en meter. Flyt i arbeidslivet betyr at stedsuavhengige ansatte jobber fra der de vil, og kommuniserer med oppdragsgiver via digitale verktøy. Flyt betyr at vi kan få en kulturopplevelse inn i stua, eller streame en konsert som foregår her, ut til verden. Hvis vi slutter å gjenfortelle historiene om byen vs. bygda, og tar inn over oss at vi lever i en digital verden, med et globalt arbeidsmarked, blir geografien mindre viktig. Dette ønsker vi å fortelle våre ungdommer før de reiser ut i verden. Med en slik forståelse kan de kanskje forbli gode Dyrøyambassadører, selv om de velger å bosette seg i New York.

Flyt er å følge opp regjeringens visjon om «reell valgfrihet til å bosette seg der man vil». Og det er ikke noe hokus pokus. Det er helt normalt.

Anne Viken etterlyser flere røster fra distrikter: «Eit forslag er å bruke bloggarar med tilknyting til distriktet og sette søkelys på det som verkelig er personlig, og som er reelt, som er blotta for lett gjennomskodelige kommersielle klisjear, og som i staden fortel dei personlige historiene, synspunkt og vinklingar frå faktiske menneske i eit faktisk lokalmiljø.»

Du skal få en historie av meg, Anne Viken: Jeg kom hjem til mi bygd etter 13 år med studier og arbeid i byen. Av enkelte ble jeg sett på som en fremmed tilflytter, noe jeg synes var rart, all den tid dette er stedet jeg har bodd på i 18 år. Men la gå. Her har jeg og familien min det godt. Vi har hus, fjøs, hage, hytte, besteforeldre i nabohuset, fin natur og alt det som hører med i klisjeen om det gode liv på landet. Men arbeidsmarkedet er vanskelig. Min samboer har hittil jobbet i Harstad, på Finnsnes og i Tromsø mens vi har bodd her. Gå inn på et kart og se hvor langt unna det er. Vi aksepterer pendling. Men vi forventer at hurtigbåten går, og at veiene holder en viss standard. Det er dessverre ingen selvfølge. Jeg har en godt synlig jobb og møter Bygdedyret ofte. Men tilfredsstillelsen ved å få jobbe med lokalsamfunnsutvikling på et sted jeg elsker, veier opp for det negative. Jeg hører til her. Og jeg hører til andre steder. Min identitet og mitt liv er ikke knyttet til ett sted. Jeg tror flytforståelsen i dagliglivet og i arbeidslivet kan berike debatten om byen vs. bygda. Det er ikke enten-eller, det er både-og.

Akkurat nå leter Dyrøy kommune etter en ny rådmann. Jeg er stolt over at stillingsannonsen ikke bare forteller om «vakker natur «, men også om «greie veiforbindelser». Ærlighet varer lengst. Annonsen sier også noe om verdier vi ønsker skal ligge til grunn hos den som søker stillingen. Den som kjenner seg igjen, kan søke. Resten kan la være.

Ordets makt

Hva signaliserer vi til verden når vi snakker om desentralisert utdanning? Eller fjernarbeid?

Uten å blunke plasserer vi oss selv i periferien. Stedsuavhengig-prosjektet er inne i et nytt prosjektår og en ny fase der vi stadig oftere reflekterer over begreper og teorier – eller mangelen på teorier – som kan beskrive det vi jobber med. Et søk i Google Insights på ordet stedsuavhengig viser at det ikke er ofte i bruk, selv om det stadig blir mer brukt. Ord som vi kunne sammenligne oss med, men som egentlig ikke beskriver det samme, som hjemmekontor og fjernarbeid, er heller ikke ord som det ofte søkes etter.

Sentrum eller periferi? Vi kan bidra til å plassere oss selv sentralt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon: Renjith Krishnan

I teoriene rundt oppbygging av nettsider og synlighet på søkemotorer, framheves det hvor viktig det er å bruke de ordene som brukeren (kunden) søker etter. Er du sulten, søker du etter «mat», ikke «sulten». Den samme runden har vi gått i arbeidet med å bygge opp et nettsted for «Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid», som lanseres i februar. Er «stedsuavhengig» det riktige ordet for oss? Undersøkelsene hittil har vist at vi har en unik mulighet til å fylle begrepet med innhold. Ingen har gjort det før oss.

Da vi begynte i 2009, snakket vi om stedsuavhengig arbeid. Siden har vi snakket oftere om stedsuavhengig tankegang. I det ligger både næring, læring og kultur. Å jobbe flere steder, studere mer enn ett sted og bo i to hus, er ikke uvanlig. Men vi vet ikke hvordan vi skal snakke om det. Dyrøyseminarsenteret har skrevet flere artikler om deltidsinnbyggerne, de som bor og deltar i vårt lokalsamfunn, uten at de har folkeregistrert adresse her. Hvordan ser vi på dem, og hvordan inkluderer vi dem gjennom atferd og språk?

Språket vårt er fullt av mening og verdier som vi kanskje ikke tenker over i det daglige. I kunnskapsbasert arbeid er det viktig å reflektere over ordenes makt. Vi er med på å befeste et tankesett gjennom å reprodusere ord som har vært brukt i lang tid. Distriktssenteret bruker ordene «desentralisert», «samlingsbasert», «nettbasert» (om studier) i denne artikkelen, skrevet av Distriktssenteret selv. «Stedsuavhengig» dukker også opp flere ganger. Mon tro om det er bevisste valg, eller tilfeldige?

Susan Halford, University of Southampton

Professor Susan Halford ved University of Southampton hjalp oss å reflektere rundt teoriene vi har, og teoriene vi mangler, da vi sist møttes. Hun beskrev flere utfordringer vi skal jobbe videre med. Mye handler om hvordan vi er med på å skape vårt lokalsamfunn, gjennom måten vi agerer på:

The (re)framing of Place:
– How to enable new understandings of place?
– Representation and documentation = the cultural making of place.

o Social media in the representation and documentation of place
o Making place visible
o Making place in place (in Dyrøy) and in networks that stretch across space (anywhere).
– Place made at the point of intersection between global, national and local processes

2. A critique of globalisation – technologies that enable global communication do not make place irrelevant as some ‘hyperglobalist’ theorists have suggested. The making of place on Dyrøy shows the continued importance of the local in a global context.

3. How do digital technologies used in this way change the meaning of core and periphery?

Vi er utrolig stolte over at professor Halford vil jobbe med oss, og vi ser fram til å holde et foredrag (web-seminar) for studentene hennes i faget Web science om en liten stund. Noen av masterstudentene skal også bruke Dyrøy som case i sine oppgaver.

Dialogmøte med Heikki Holmås

Marit, Heikki og ordfører Rolf.

Det er ikke hver dag vi får besøk av stortingsrepresentanter. Når de først dukker opp, forsøker vi å ta godt vare på dem. I dag har vi hatt et givende dialogmøte med Heikki Holmås (SV). Ordføreren og rådmannen vår var med. Holmås har fått et innblikk i både våre utfordringer og våre innovative løsningsforslag. Den stedsuavhengige tankegangen står sterkt i Dyrøy. Det betyr at vi definerer oss som like sentral som en hver annen kommune, når vi bare benytter den digitale motorveien. De potensielle gevinstene vi kan høste av bredbåndet, er mye større enn vi har trodd. Vi igangsetter prosjekter innen både skole, helse og kultur i vår kommune som kommer til å endre måten vi arbeider, lærer og erfarer på i framtida. Se opp!

Marit A. Espenes, Heikki Holmås (SV), Ragnvald Storvoll og rådmann i Dyrøy, Øystein Rørslett.