Innlegg

Pressekonferanse i Nordavindshagen

Hege Solbakken (Sp), statssekretær i KRD.

Statssekretær Hege Solbakken (Sp) med følge besøker Dyrøy mandag 5. september. I den forbindelse avholdes en pressekonferanse i Nordavindshagen klokken 12.30.

Sist Solbakken var i Midt-Troms måtte hun svare på kritiske spørsmål om regjeringens distriktspolitikk. Solbakken holdt innlegg under småbykonferansen på Finnsnes i mai. Holdning til kommunesammenslåing, midler til kommunale næringsfond og bredbåndsutbygging var blant temaene tilhørerne var opptatt av. Vi håper Solbakken har med seg gode nyheter fra departementet og ønsker alle som har lyst, velkomne til oss i morgen. Vi serverer kulturinnslag og enkel bespisning. Media bes ta kontakt direkte med Marit eller Ragnvald for spørsmål om pressemeldingen eller bakgrunnsinformasjon.

Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret i prat med statssekretær Hege Solbakken på Finnsnes i mai.

Statssekretær Hege Solbakkens presentasjon fra konferansen.

Et sentrum til begjær

En time i Drammen er bedre enn én dram i timen.

Bragernes bystrand i juli.

Med et glimt i øyet presenterte kultursjef Tone Ulltveit-Moe sentrumsforvandlingen i Drammen under småbykonferansen på Finnsnes.

Tone Ulltveit-Moe er kultursjef i Drammen kommune.

Elvebyen Drammens forvandling fra stygg andunge til vakker svane har blitt lagt merke til langt ut over landets grenser. Ulike delprosjekter har vunnet en rekke priser og Drammen er blitt selve kroneksemplet på god stedsutvikling og omdømmebygging. Det som likevel slo oss som satt og hørte på, var den sterke visjonen – og forpliktelsen til den – som politikerne i Drammen har klart å holde fast på gjennom flere tiår. Det har ikke alltid vært like populært å bevilge penger til sentrumsplanen, men de har stått støtt i stormen, gjennom flere skifter av kommunestyre, både rødt og blått. Utviklinga av Elvebyen Drammen har vært et forpliktende samarbeid mellom kommune, folk og næringsliv. Resultatet er soleklart, Drammen har økt sin attraktivitet for bosetting (jf. Vareide/Telemarksforskning).

Det er slik vi husker Drammen sentrum, endeløse køer...

Drammenserne har tatt elvebredden tilbake. Bragernes elvepromenade i julisol.

Nå som Dyrøy er i en prosess med utvikling av sentrumsplan tar vi med oss all inspirasjon fra Drammen, og legger særlig merke til den gode kommunikasjonshåndteringen og forankringen av tankegods blant befolkning, næringsliv og politikere. Vi tar også med oss spennende tanker fra tettstedsutviklinga i Gildeskål kommune, der senteret Inndyr med Klippfisktorget framstår som ny etter en spennende utviklingsprosess. Vårt sentrum vil forhåpentligvis også inneholde noe nytt fra høsten av: «Læringshagen» med kontorhotell og plass til enda flere som jobber stedsuavhengig!

Tone Ulltveit-Moes presentasjon fra konferansen.

Alle foto fra Drammen er tatt av Birgitte Simensen Berg.

En ekstra verdi for deg?

Ole Magne Kolstad er konstituert direktør ved Nord-Norges Europakontor.

– Når vi selger inn våre budskap i Brüssel, må vi vise til «added value for Europe», sa Ole Magne Kolstad i sitt innlegg på småbykonferansen i går. Han er konstituert direktør ved Nord-Norges Europakontor. Dette var tydeligvis dyrekjøpt lærdom. Kolstad beskrev nemlig først et forsøk på å presentere regionen vår i Brüssel ved hjelp av følgende «poetiske» linjer:

Kaldt. Vått. Lange avstander. Dårlig infrastruktur. Markedet er langt unna. Lite folk. Lav kompetanse. Arbeidsledighet. Mangel på arbeidskraft. Vanskelig geografi. Mangel på kapital. Mørkt.

Nord-Norge er vel knapt den eneste regionen i Europa som kan beskrives slik, og det møtet var fort over, for å si det sånn. Nord-Norgeskontoret er samlokalisert med den nordsvenske og den nordfinske delegasjonen i Brüssel. De jobber sammen under paraplyen NSPA (Northern sparsely populated areas). Nettverkets målsetting er å synliggjøre og etablere forståelse i EU for utviklingsmuligheter og utfordringer karakteristisk for Europas nordligste regioner.

Hvordan selger vi våre ideer i Brüssel? Og hvordan selger vi dem hjemme?

Kolstad hadde innspill til salen på temaet attraktivitet og inkludering, basert på egne erfaringer når han flyttet til Brüssel.
– Hvorfor skulle noen bosette seg hos dere? Hvor enkelt er det? Hvor villige er førstelinjetjenesten i deres kommune til å snakke engelsk? Hvor villige er kommunen til å informere om rettigheter? Kan dere samarbeide med NAV og UDI for å ta bedre imot tilflyttere?
Kolstads budskap var å fokusere mer på hva mennesker kommer med, ikke hvor de kommer fra! Akkurat som han måtte gjøre i Brüssel. Til sist oppfordret han publikum til å feste et kamera på hodet og undersøke hvordan man faktisk blir møtt som ny i deres kommune. Kanskje oppdager vi at vårt lokalsamfunn har en added value for tilflyttere – eller kanskje ikke.

Ole M. Kolstads presentasjon fra konferansen.

Image: dan / FreeDigitalPhotos.net

Tre B’er

Nei, det er ikke Brøstadbotn Barokk Band, men tre måter et sted kan være attraktivt på; attraktivt for å Bo, for Besøk eller for Bedrifter. Hva satser din kommune på, én eller alle?

Knut Vareide, Telemarksforsning. Bildet er lånt fra telemarksforskning.no.

Knut Vareide fra Telemarksforskning presenterte attraktivitetspyramiden på den åpne konferansen Vekstkraft og attraktivitet i småbyer med tilhørende omland på Finnsnes i går. Dette var sluttkonferanse for prosjektet Nettverkssamarbeid i Nord, og Utviklingssenteret AS hadde regien.

Pyramiden er en videreutvikling av attraktivitetsbarometeret som kun målte attraktivitet for bosetting. Den nye modellen synliggjør at et område som er veldig attraktivt for bosetting, godt kan ha få arbeidsplasser. Eksempler på det er områder i bynære strøk som tiltrekker seg mange pendlere. Eller omvendt – en kommune med mange arbeidsplasser, der det er attraktivt å etablere bedrifter, kan ha lite bosetting. Området er attraktivt fordi det er gunstig å produsere noe der som kan eksporteres til andre steder. Eksempler på det er områder med mye industri, eksempelvis innen olje og havbruk. Områder som er attraktive for besøk, for eksempel typiske turistdestinasjoner som fjellandsbyer og hytteområder, kan samtidig ha liten bosetting. De besøkende skaper mange arbeidsplasser i service- og handelsnæringen. Dette viser – om ikke annet – at forsøk på å måle attraktivitet er komplisert, og alle steder kan være attraktive for noen. I Dyrøy tar vi med oss budskapet om at du bare trenger råstoff (les: folk/hoder) for å etablere tjenesteytende teknologibaserte arbeidsplasser.

De fleste lokalsamfunn ønsker vekst i bosetting, er det mulig å tenke annerledes?

Image: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Utfordringen til norske kommuner og lokalsamfunn er å finne ut hvem man først og fremst vil være attraktive for. Rådene fra Vareide kan oppsummeres slik: Sats på sosiale møteplasser og sentra, fokuser på tilbud til egne innbyggere og bli attraktiv for de som har kompetanse.

Knut Vareides presentasjon fra konferansen.