Innlegg

Festivaler = frivillig arbeid = et levende Norge!

Anderledes festivalkonsepter

God informasjon på  nettsidene til Nordgårdsfestivalen

God informasjon på nettsidene til Nordgårdsfestivalen

Hvordan blir framtidens festivaler? Flere plasser ser en eksempler på at arrangørstaben ikke bor på stedet. Sogar har de aldri bodd der, men kjenner likevel tilknytning til verdiene og opplevelsene knyttet til stedet. En spennende nyvinning ser dagens lys i sommer, Nordgårdfestivalen. Hva får fire ungdommer til å bruke enormt med tid for å lage en festival flere 100 km borte? På en plass de aldri har bodd? Har de en skjult agenda?

Men først; Norge flommes over av festivaler. Visit Norge har en stor samling av Konserter og festivaler i Norge og det er en egen nettside, Norske festivaler, som rommer nærmere 100 festivaler. Hva ville Norge vært uten festivaler? Fattigere! Kjedeligere! Mindre interessant! Ville noen sagt.

Steder blir kjent gjennom sine festivaler; Steinkjerfestivalen, Sommer-Melbu og Olsokdagene på Stiklestad har mange hørt om. Gode eksempler fra vår region er Millionfisken, Tour de Andørja og Fårikålfestivalen. Festivalbyen Risør er et annet eksempel på en liten by som kanskje nettopp er oppdaget på grunn av festivaler!

Identitet

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler. (Fårikålfestivalen i Dyrøy)

Festivaler berør svært mange mennesker – og det er kanskje ikke så rart at det da forskes på fenomenet, Festivalforskning. Niels Arvid Sletterød, forskningssjef i Trøndelag Forskning og Utvikling stiller følgende spørsmål i en kronikk ; Hva betyr frivillig delaktighet for boglede, identitet og stolthet? Svarene er mange, men de fleste vil være enige om at det betyr noe for et sted og gjør noe med menneskene knyttet til stedet. Delaktighet i arrangement av festivaler påvirker utvikling av skaperglede og skaperkraft hos disse menneskene og for vertstedene for festivalene, hevder Trøndelag Forskning og Utvikling.

Identitet og tilhørighet er viktig for mennesker som bor på en plass, men kan en kjenne på de samme viktige verdiene selv uten sterke røtter til stedet? Og er det slik at disse drivkreftene kan være med å åpne små samfunn og gi innblikk? Ved at kultur lettere flytere inn og ut av små og store samfunn, bidrar det til større inkludering og smelter ned både by- og kommunegrenser.

Avstandstilhørighet?

Fire venner fra Oslo, Porsgrunn og Tromsø ønsker å gjøre stas på nordnorsk gjestfrihet, natur, mat og kultur. 18.-21. juli i år ønsker de folk velkommen til den første Norgårdfestivalen i Dyrøy. Selv om noen av disse har røtter tilbake i tid til Dyrøy, har ingen bodd i kommunen, de har kun vært her på ferie. Disse fire kan stå som et eksempel på hvordan ungdoms mot og driv, omsettes i et stort engasjement og i en festival. Hvorfor?

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

– Vi ønsker å gjøre det vi synes er gøy, men har en skjult distriktspolitikk-agenda om å vise frem landsdelen og Dyrøya til folk som ellers ikke ville kommet hit, sier festivalsjef Karoline Fossland til avisen Troms Folkeblad. Fossland håper deltakerne vil bruke sommerferien på å utforske Nord-Norge.

Noen treffpunkt i planleggingsfasen har vært fysiske treff, men Skype har vært benyttet for å sy sammen festivalprogrammet. Moderne teknologi bidrar til at festivaler kan arrangeres på nye måter. Kanskje er det også en indikasjon på at det rurale og urbane smelter sammen – de fleste ønsker begge deler; byen har noen kvaliteter og bygda har andre. Komiteen for Nordgårdfestivalen drar med seg mange venner, både aktører og deltakere, fra byen til bygda. På Dyrøya, midt i juli, møter unge mennesker fra andre deler av Norge lokal ungdom. Det borger for artige dager.

Samarbeid eksterne kunnskap og lokal kunnskap

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

– Vi har møtt mye positivitet fra Dyrøyværingene, og har fikset avtaler på buss, stamp og leie av ungdomshus. Vi har også fått delfinansiering fra Troms fylkeskommune, og sammen med pengene fra Frifond og Dyrøy kommune har vi en grei totalsum å lage festival for sier Karoline Fossland. Et annet konkret samarbeid med lokalmiljøet er felles tur arrangert sammen med Dyrøy Turlag. En felles vandretur på en liten fjelltopp der alle får kaffeservering og trompetkonsert :).

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

I Lokalavisen Troms Folkeblad kan du idag, 18. mai, lese mer om bakgrunnen og programmet for Nordgårdfestivalen. Ellers er nettsida innholdsrik og godt oppdatert.

Norge kommer til å blomstre i sommer. Stort engasjement, mange festivaler og masse frivillig innsats vil gi meg og deg fine opplevelser i månedene som kommer. Enten du tar i et tak i gjennomføringa eller om du er festivaldeltaker, ønsker vi oss alle god festivalsommer!

 

Bo og besøke

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Et nytt inspirerende kunnskapshefte om lokalsamfunnsutvikling og reiseliv er kommet. Heftet vil være nyttig for alle som er opptatt av utvikling i lokalsamfunnet.

Kunnskapsheftet er laget av Telemarksforsking og Mimir på oppdrag fra Distriktssenteret. Det finnes etter hvert et solid kunnskapsgrunnlag både om lokalsamfunnsutvikling og om reiseliv, men lite kunnskap om dette i sammenheng. Hvordan man best skal kombinere en god reisemålsutvikling med en god lokalsamfunnsutvikling, krever kløkt og kunnskap. Dette kunnskaps- og inspirasjonsheftet er starten på et slikt arbeid.

– Hvor mye kløkt det representerer, tør vi ikke ha noen formening om. Men at heftet løfter fram i lyset en hel del relevant kunnskap om emnet, det er vi sikker på, sier de ansvarlige for heftet, Bård Jervan (Mimir) og Lars U. Kubro (prosjektleder fra Telemarksforskning).

Heftet er beregnet for personer som har oppgaver eller ansvar for arbeid i grenseflaten mellom lokalsamfunnsutvikling og reiseliv. Det er en grenseflate som trenger både kloke hoder og villige hender, og er derfor rettet inn mot en praktisk kunnskap.

Prosjektet Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling er satt i gang av Distriktssenteret. Dyrøyseminarsenteret har hatt en representant med i arbeidet. Telemarksforsking er prosjektleder for prosjektet og har knyttet til seg Mimir AS som faglig diskusjonspartner og underleverandør. Prosjektet studerer tilgjengelig litteratur på feltet og gjennomfører i egen regi et casestudie av 15 lokalsamfunn/reisemål. Dette heftet er et bidrag til første del av studien. Sluttrapporten fra Reiseliv og lokalsamfunn vil komme i løpet av mai 2013.

Heftet på 24 sider kan lastes ned her.

Blir du med på skattejakt?

Anneli Drecker skal ha konsert på Berg 28. juli i år. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

I 2012 skal nasjonalskatten graves fram og deles; i regionen, i Troms, i hele landet -og også formidles på engelsk ut til et internasjonalt publikum. Det er jubileum!

28. juli i år ville Nord-Norges store dikter fylt 80 år. Samtidig er det 30 år  siden filmen «Søsken på Guds jord», basert på Hanssens roman, ble spilt inn  på gården Berg på Dyrøya med Drecker i hovedrollen.

– Jeg var 11-12 år den gangen og veldig opptatt av at Arvid Hanssen ble  fornøyd med min rolletolkning av Margit. Jeg hadde samtaler med han om det.  Samme ydmykhet føler jeg nå. Jeg har ført en slags indre dialog med  forfatteren i arbeidet med å lage nye melodier til diktene, sier Drecker (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Dristige grep gir ny oppmerksomhet

Mange kunstnere har vært lite påaktet i sin samtid. I alle fall er det ikke uvanlig at størrelse og dimensjon i kunsten, reoppdages og annerkjennes i ettertid. Arvid Hanssen har skapt tekster som er allmenngyldige og relevante i ei tid der egoet dyrkes og den svakes rett har dårlige kår. Forfatterens budskap er viktig i 2012.  Hans stemme vil høres ofte og sterkt i jubileumsåret. Nå også på nye språk og med nye toner, ikke bare i bygda, men også i byen. For forfatterskapet har noe vesentlig å formidle til alle.

Roy Frode Løvland fra Sørreisa har oversatt diktene til engelsk. Det er et dristig grep, og stiller store, faglige krav for å fange nord-norsk poesi i en engelsk, lyriske språkdrakt. Både Løvland og Drecker er forberedt på forskjellige typer reaksjoner.

– Men jeg tror ikke de vil bli så harde som noen av dem jeg fikk etter å ha  spilt Margit i «Søsken på Guds jord». Etter premieren i  Haugesund var det ei dame som kakket meg i hodet med paraplyen og kalte meg «djevelunge» – fordi det var så mye bannskap i filmen, sier Anneli (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Likevel – kanskje er dette et eksempel på en kulturinnovasjon som viser at en ekte kunstner ikke skal avgrenses bare til Nord-Norge og små forhold. En litterær kunstskatt av denne dimensjonen fortjener et enda større publikum både nasjonalt og internasjonalt.

Dette ville pappa ha likt

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret.

Arne Ivar Hanssen forvalter rettighetene til sin fars verker gjennom Arvid Hanssens minnestiftelse. Han synes det er helt strålende at diktene tas i bruk på nye måter og bringes ut til et nytt publikum.

Jubileumskomitè

Hovedkomitèen - Jubileumsåret 2012.

Dyrøy kommune ser sitt ansvar og har opprettet en hovekomite. Hovedkomiteen for jubileumsåret består av enhetsleder for kultur i Dyrøy Sissel S. Jørgensen, ordfører i Dyrøy Randi Lillegård, leder for Arvid Hanssens minnestiftelse Arne Ivar Hanssen, kulturhusprodusent i Lenvik, ansvarlig for Arvid Hanssen-festivalen Karin T. Olsen og eier av Berg, forfatter og musiker Roy-Frode Løvland.

 

Hva skjer i jubileumsåret?

Mye! – og du vil bli oppdatert i media. I tradisjonelle og sosiale medier vil forskjellige happeninger formidles, samtidig som viktige debatter vil foregå. Dagens kommentar i Nordlys, 25 04 2012, understøtter et slik syn.  – Det er på høy tid å gi ut Arvid Hanssens samlede verker, mener journalist Vigdis Bendiktsen.

Jubileumskoserten på Berg 28. juli er hovedmarkeringa!

Spekteret av tiltak er mange – og i forskjellige formater. Konserter, salmebok og kokebok er tre eksempler.

festspillene i Harstad settes Trollmøte opp. På konserten med Lise og Roy-Frode Løvland får du Arvid Hanssens tekster til cubansk-inspirerte rytmer. «Noen salmer fra nord» er en ny salmebok  der du finner både «Kom sommarvijnn», «Grønt lauv i snyen», «Drømmen kan du alltid eie» og «Blå kveill». «Mat fra Senja» er en praktutgave i storformat, med bilder, tekst og matoppskrifter fra Norges nest største øy. Kokk Roger Kristiansen og fotograf Eirik Nilssen er utgivere, og her inngår flere av Arvid Hanssens dikt i den kulinariske innpakningen.

Sammen!

Fornying! Forandring! Forbedring! Det kan offentlige organisasjoner få til om en står sammen!

Legeteamet i Dyrøy og Sørreisa

Nabokommuner står sammen og leverer nye tjenestetilbud som gir bokvalitet. Dyrøy og Sørreisa legekontor er et strålende eksempel. Helse er et fagområde i vår region som tar i bruk digitale hjelpemidler. Time Samme Dag er et utrolig konsept. Du bestiller time den dagen du trenger det og får tilbud om time samme dag! Reseptfornyelse kan også gjøres enkelt fra et skjema på nett.

400 sammen i fakkeltog

Å kjempe sammen for arbeidsplasser i regionen er et annet eksempel. For få dager siden gikk 400 personer fra flere kommuner sammen i fakkeltog til støtte for bevaring av Luftforsvarets anlegg i Gumpen. Forsvarssjef Harald Sunde forslår i den nye strukturen til Luftforsvaret å legge ned Luftforsvarets stasjon CRC i Sørreisa. Dermed kan 150 arbeidsplasser forsvinne. En felles stor mobilisering på tvers av kommunegrensene har samlet folk i kampen mot tap av arbeidsplasser.

Sammen om en bedre kommune er ei satsing i regi av Kommunal- og regionaldepartementet rettet mot alle kommunene i Norge.  Utviklingsprogrammet er et såkalt tre-parts-samarbeid mellom KS, KRD og forhandlingssammenslutningene for å stimulere kommunenes arbeid for gode tjenester til innbyggerne. Partene vil samarbeide om tidsavgrensede prosjekter og tiltak innenfor hovedtemaene sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme.

Sammen om en bedre kommune

Dyrøy er en av 50 kommuner,  – og den eneste fra Troms så langt, som er tatt opp med bakgrunn i søknad. Kompetanse og rekruttering har fokus i Dyrøy kommunes prosjektbeskrivelse.  Prosjektleder Italo Profeti skal sammen med bl.a. ordføreren på samling til Bodø i februar. Du vil snart høre mer fra satsingen i Dyrøy gjennom prosjektet. Sammen skal vi bidra til forandring, fornying og forbedring!

 

I dag er det FÅR!

Nå er tida utrygg for et hvert FÅR!

Lokal identitet, lokale råvarer og matkultur står i fokus på Fårikålfestivalen 2011.  Vi er stolte over innovasjon i landbruket og sauenæringa. Det er et mål å ha ei bærekraftig og viktig næring i vår region også i framtida.

Fårikålens nasjonale festdag feires hvert år på den siste torsdagen i september. Dette er utgangspunktet for Fårikålfestivalen i Dyrøy, som i 2011 arrangeres for fjerde gang. Fårikålen ble på 70-tallet kåret til Norges ubestridte nasjonalrett og er et sterkt symbol på norsk matkultur. Prosjektet 2017 ønsker å bygge opp under denne matkulturen gjennom både folkelige og faglige arrangementer, som utstillinger, konserter og seminarer. Her skal være noe for liten og noe for stor, for proff og amatør, og for bygdefolk og naboer. Du får mange ulike vinklinger på matkultur og mattradisjoner – alt i en ramme av begeistring og entusiasme!

Fredag settes fokus spesielt mot bønder som har behov for å lære om miljøplan. Andre del retter seg mot bønder, politikere og andre som er interessert i naturbasert lokalsamfunns- og næringsutvikling i Dyrøy

Velkommen til Fårikålfestivalen 2011. Les mer her.

 

Universitetssykehuset Nord-Norge går foran!

Ledelsen ved Dyrøyseminarsenteret i samtale med Tor Ingebrigtsen

Alle organisasjoner er avhenigig av langsiktighet i omstillingsarbeidet. Universitetssykehuset Nord-Norge er en av disse. Derfor har de startet et stort omstillingsarbeid.  Adm dir Tor Ingebrigtsen fortalte om arbeidet på ledersamlingen i Harstad i dag.

Ingebrigtsen tiltrådte stillingen som administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. august 2007 og kjenner således UNN og utfordringene i Nord-Norge godt. UNN står overfor store utfordringer både økonomisk og faglig de nærmeste årene, og gjennomfører nå Prosjekt LUO – Prosjekt langsiktig omstilling og utvikling i UNN.

» Strategien er en plan som beskriver hva som skal gjøres for å nå bestemte mål. En organisasjon uten strategi vil ikke klare å være tydelig i sin utviklingsretning. Mangel på tydelig retning og fokus fører til ineffektiv drift.» Poltikere og kommunale ledere lyttet til Ingebrigtsens budskap. Om du har lyst, les mer om overordnet strategi for Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Ingebrigtsens var opptatt av at kunnskap om ledelse og endring er avgjørende for å drive utviklingsarbeid, både for et sykhus og for en kommune. «Jeg påstår at mange ledere ikke har lest denne forskningen og enda færre politikere». Det var stille i salen. Man må tørre å ta risiko og å satse i et omstillingsprosjekt, men da må det være basert i kunnskapsforståelse. Slik kan en modernisere organsiasjonen. Avgjørende er det å bygge en prosjektorganisasjon der prosjektledelsen er intern.

Helsemagasinet Pingvinen ved Universitetsykehuset Nord-Norge inneholder aktuelt helsestoff, og henvender seg til en bred lesekrets. Pingvinen er et talerør for ledelsen, ansatte og pasienter, samt samarbeidsparter i primærhelsetjenesten. Denne er sentral i kommunikasjonen til brukere.

Nødvendig endring får man til når man har omforente holdninger. Ingebrigtsen mener han har støtte i forskning at endringene stopper opp ved konflikter og når det ikke er felles forståelse blant både ansatte og ledelsen.

 

Små kommuner – god kvalitet!

Sammen for en bedre skole

Nylig lanserte Dagbladet en oversikt over hvor gode norske kommuner er på skole. Oversikten viser at kommuner med færre enn 2000 innbyggere er de som gjør det aller best! Artikkelen bidrar til en mer nyansert debatt om kvalitet i skolen mellom små og store kommuner. Kommunestørrelse trenger ikke å ha noe å si for kvalitet i skolen. Media har bidratt sterkt til å skape et bilde av at store skoler i store kommuner i store byer er de som innehar kvalitet. Slik er det nødvendigvis ikke!

I høst (NRK 20 10 2010 ) uttrykte utdanningsdirektør Petter Skarheim bekymring for at elever i små kommuner ikke lærer nok. For utdanningsdirektøren var dette et argument for kommunesammenslåing. – Vi ser at det er altfor mange små kommuner som ikke har den nødvendige kompetansen og den nødvendige kapasiteten til å drive skoler på en ordentlig måte, sier Skarheim.

Elvetun scorer bra

Nasjonale prøver og ressurser, resultater og mobbing er indikatorene som til sammen gir bildet over hvor gode norske kommuner er på skole. Det er mange og sammensatte indikatorer som åpenbart ikke gir et entydig resultat. Likevel bærer årets oversikt bud om mange positive resultatet for Elvetun skole. Samtidig er det utfordringer  som ansatte ønsker å ta tak i.

Samarbeid Elvetun skole og Dyrøyseminarsenteret

Vi har gått i gang med et mer formalisert samarbeid for å bidra til god kvalitet i vår felles skole. På siste kommunestyremøte ( juni 2011 ) var dette også et tema. Samsn@kk Dyrøy og Ungdomsforskere er to konkrete satsinger som blir interessante å følge. Gir det ønskede resultateter – og bidrar det til en bedre skole? Det er  interessant å merke seg at kunnskapsdepartementet på nytt innfører valgfag i ungdomsskolen. Utdanningsdirektoratet får nå i oppdrag å utforme læreplanene for de åtte nye fagene. Valgfagene skal gradvis innføres fra skoleåret som starter høsten 2012. Forskning i praksis, Internasjonale kontakter og Teknologi i praksis er tre av valgfagene som glir direkte inn i samarbeidet vi har startet.

Som en del av planleggingsdagene før skolestart i august, skal en felles plan mellom Dyrøyseminarsenteret og Elvetun skole meisles ut.

165 nye søkere i bolystprogrammet

Vi er ikke alene, faktisk er det svært mange nye søkere som ønsker å ta del i den nasjonale bolystsatsinga. Kommunal- og regionaldepartementet offentliggjør først i august hvem som får midler. Dyrøy kommune har søkt videreføring av prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser. Les mer om regjeringens satsing på bolyst!

Liv Signe legger ned en gråstein på Dyrøyseminaret 2010

Lure linker til FOX

Vi puster ut etter ei hektisk, men trivelig helg i Tromsø. Her finner du ei lenkesamling til medieoppslag fra FOX’11.

Rundt 150 dyrøyværinger tok turen til Tromsø og den årlige ”FOX – Bygda på tur”. Der møtte vi minst like mange; utflytta dyrøyværinger, hyttefolk, studenter og andre som har et hjerte for Dyrøy. Det er alltid spennende å se hvor mange vi kan nå, og på hvilken måte vi når dem. I forkant har vi hatt oppslag i lokalavisa, plakater i nærmiljøet, sendt brev til hytteeiere og utflytta dyrøyværinger som vi har adressen til, skrevet artikler på kommunens nettside og selvfølgelig informert muntlig i alle mulige fora. Vi har besøkt skolen og vært aktive i sosiale medier som Facebook og Twitter. Det viste seg i ettertid at noen kom kun fordi de hadde hørt et innslag på radio fredag morgen, mens andre kom fordi de hadde lest oppslagene på Tavla til Universitetet i Tromsø.

Morten Kræmer (NRK Troms) intervjuer oss i forkant av FOX

 

FOX ’11 nådde mange studenter

Masterstudent Ingvild Storvoll med Emil deltok på stand

Karrieresenteret er en viktig samarbeidspart for FOX ’11. På fredag 18. mars hadde Dyrøy stand på universitetet, både på helsefag og teorifagbygget. Universitetet formidlet informasjon ut til sine studenter .

Mange studenter var innom. I tillegg knyttet vi kontakter til lærere og forskere på Universitetet.  Foxkortet ble utdelt og studenter fra regionen ble invitert til Rica Ishavshotell på kaffe lørdag ettermiddag. Noen av disse dukket opp.

Tora Bergliot (1 år) var en aktiv ambassadør på stand.