Innlegg

Læring i lag

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

En viktig kunnskap og erkjennelse, både for ansatte og studenter, er at det er avgjørende å tilhøre et arbeids- og læringsmiljø. De aller fleste setter pris på å spise matpakken sammen med noen – og dermed samtidig slå av en prat. Forskning har vist at det for mange er krevende å jobbe alene fra kontorpulten hjemme under trappa. Prosjektet stedsuavhengig arbeid konkluderer også at det er en av de største barrierene for å jobbe stedsuavhengig.

Skap felles læringsmiljø!

I dag studerer mange stedsuavhengig; samlingsbasert, desentralisert, på distanse – ordbruken er forskjellig. En stor utfordring vil for mange studenter være et manglende studiemiljø. Flytter en til studiestedet, vil campus være en naturlig felles læringsarena. Selv om mange studier bygger opp en eCampus, dvs. en felles samhandling via internett, er det likevel avgjørende for lokalsamfunn å etablere studiemiljø i kontorhotell, i kunnskapsparker eller andre felles arenaer. Gevinstene er åpenbare for studentene, men også for lokalsamfunn vil økt tilstedeværelse, ny kompetanse og inspirasjon kunne ha stor betydning for stedets utvikling. Mange, både små og store steder, har lite bevissthet om dette, og legger derfor dårlig til rette for en slik form for kunnskapsbygging.

Benedicte Jensen har startet på bachelorutdanning i barnevern. Studiet er samlingsbasert, dvs teorisamlinger er i Tromsø, mens studentene ellers er spredt i mange deler av landsdelen. Selv om barnevernpedagogutdanningen legger opp til lokale basisgrupper, vil mye av studiet være sjølvstendig.

Hvorfor jobber du på kontorhotellet, Benedicte?

– Fordi jeg trenger struktur og en plass som sier meg at «nå er du på skolen». Å sitte hjemme med faglig arbeid har jeg gjort før, og av erfaring har jeg sett at det er lett å la seg distrahere av huslige plikter man kanskje skulle gjort, og kanskje sniker jeg meg bort til sofaen å slår på Tv’en også. På kontorhotellet blir jeg automatisk student straks jeg kommer inn døren, og ukens mål er lettere gjennomførbare her, føler jeg.

Er det viktig for deg å ha et faglig fellesskap?

– Ja, det er veldig viktig. Å kunne diskutere faglige tema på tvers av studier er spennende og lærerikt i seg selv. Noen vet noe nyttig jeg kan lære av, og kanskje føler man at man kan bidra litt selv også? Jeg tar barnevernpedagog desentralisert og mister da automatisk det fellesskapet jeg ville fått sammen med en klasse på fulltid. Diskusjoner og samtaler med medstudenter i samme studie forsvinner litt når vi ikke møtes ofte. Derfor er det gull verdt å dele kunnskap med andre studenter her på kontorhotellet.

Hva tenker du om en slik faglig lunsj?

– Noen har allerede vært student i noen år og vet noe om å være usikker og ny i emnet. Ved selv å ha erfart kan man dele videre nyttig informasjon. Jeg føler meg blank på mye,- for å si det sånn, så da hjelper det å tenke sammen. Vi er heldigvis flere som er usikker og ny, da er det ikke så farlig når vi kan være usikker sammen og lære sammen. Topp med faglig lunsj, og veldig nyttig!

Et eksempel på læring i lag

Felles kompetansebygging

Faglunsj og felles kompetansebygging

I kontorhotellet i Dyrøy arrangeres felles «faglunsj» en gang i måneden for alle studenter. Et tema, ønsket av studentene, tas opp hver gang med noe teori og tid til samtale og spørsmål. Sist møtte 9 studenter å fikk innspill på oppgaveskriving og referanser. Neste faglunsj vil ta for seg akademisk skriving. Målet er å etablere et godt læringsmiljø der studenter hjelper og motiverer hverandre. En har mange likhetstrekk som student selv om en tar helt forskjellige studier. Av 9 studenter på møtet i kontorhotellet i Dyrøy, var ingen i samme studieløp. Her var studier for sykepleier, vernepleier, pedagogikk, barnevernspedagog, teknologi, økonomi og enkeltfag fra videregående opplæring.

Vi ønsker velkommen til ny faglunsj for både «gamle» og nye studenter om kort tid.

 

 

Nye kompetanselandskap i nord

Mange voksne ønsker å ta utdanning. Avstand, reise og økonomi er hindringer. Ved å bygge formell kompetanse i større grad fra der du bor, blir drømmen lettere å realisere for flere. Kompetanse regnes som en av de viktigste innsatsfaktorene for økonomisk vekst. Ved å bygge denne med utgangspunkt i det lokalsamfunnet der du bor, åpnes nye muligheter.

Formell kunnskap bygges på nye måter. Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Formell kunnskap bygges på nye måter.
Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Det er lenge siden formell læring og kunnskapsbygging bare skjedde innenfor «skolebygg». Strukturelle og fysiske endringer er av betydning. Vekst kommer ikke av seg selv. I nord har vi mange lokale studiesentra, vi har kunnskapsparker og næringshager og nå er en ny «plante» kommet med i den nordnorske kompetansefloraen; kontorhotell.

Stedsuavhengig læring fra kontorhotell

Det er åpnet 6 nye kontorhotell i løpet av vel et år. Dyrøy, som det første, åpnet i februar i 2012, og høsten 2013 representerer en ny milepæl. Fra nå av kan en ta alle basisfag, videregående opplæring, via digitale forelesninger. De voksne studentene trenger ikke å bruke lang reisetid til nærmeste videregående skole, men kan følge undervisningen fra lokalt studio i kontorhotellet i Dyrøy. Nesten hver kveld i ukedagene holdes digitale forelesninger inn i kontorhotellet. Læreren er en helt annen plass og voksne elever sitter i forskjellige studio rundt om i Troms. De kobles sammen og drøfter felles faglige utfordringer gjennom skjermen.

I forhold til videregående opplæring er dette en nyvinning i Troms. Tradisjonelt er denne formen for undervisning kun tilbudt i tilknytning til de videregående skolene. Nå åpnes det for at også mindre steder kan tilrettelegge for slik læring.

En viktig erfaringskunnskap i forhold til prosjektet stedsuavhengig arbeid så langt er at læring og næring er nært knyttet til hverandre. Når både studenter, gründere og næringsaktører har kontorfellesskap, skjer viktige utvekslinger og koblinger. Studenter blir bevisste på valg og muligheter i lokalsamfunnet /regionen, og næringsaktører kan rekruttere aktuelle framtidige arbeidere. Nye verdier skapes i arbeidsfellesskap der en setter sammen forskjellige grupper. Prosjektet stedsuavhengig arbeid ønsker å ha sterkere fokus på nettopp denne kunnskapen i tida framover.

 

Festivaler = frivillig arbeid = et levende Norge!

Anderledes festivalkonsepter

God informasjon på  nettsidene til Nordgårdsfestivalen

God informasjon på nettsidene til Nordgårdsfestivalen

Hvordan blir framtidens festivaler? Flere plasser ser en eksempler på at arrangørstaben ikke bor på stedet. Sogar har de aldri bodd der, men kjenner likevel tilknytning til verdiene og opplevelsene knyttet til stedet. En spennende nyvinning ser dagens lys i sommer, Nordgårdfestivalen. Hva får fire ungdommer til å bruke enormt med tid for å lage en festival flere 100 km borte? På en plass de aldri har bodd? Har de en skjult agenda?

Men først; Norge flommes over av festivaler. Visit Norge har en stor samling av Konserter og festivaler i Norge og det er en egen nettside, Norske festivaler, som rommer nærmere 100 festivaler. Hva ville Norge vært uten festivaler? Fattigere! Kjedeligere! Mindre interessant! Ville noen sagt.

Steder blir kjent gjennom sine festivaler; Steinkjerfestivalen, Sommer-Melbu og Olsokdagene på Stiklestad har mange hørt om. Gode eksempler fra vår region er Millionfisken, Tour de Andørja og Fårikålfestivalen. Festivalbyen Risør er et annet eksempel på en liten by som kanskje nettopp er oppdaget på grunn av festivaler!

Identitet

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler. (Fårikålfestivalen i Dyrøy)

Festivaler berør svært mange mennesker – og det er kanskje ikke så rart at det da forskes på fenomenet, Festivalforskning. Niels Arvid Sletterød, forskningssjef i Trøndelag Forskning og Utvikling stiller følgende spørsmål i en kronikk ; Hva betyr frivillig delaktighet for boglede, identitet og stolthet? Svarene er mange, men de fleste vil være enige om at det betyr noe for et sted og gjør noe med menneskene knyttet til stedet. Delaktighet i arrangement av festivaler påvirker utvikling av skaperglede og skaperkraft hos disse menneskene og for vertstedene for festivalene, hevder Trøndelag Forskning og Utvikling.

Identitet og tilhørighet er viktig for mennesker som bor på en plass, men kan en kjenne på de samme viktige verdiene selv uten sterke røtter til stedet? Og er det slik at disse drivkreftene kan være med å åpne små samfunn og gi innblikk? Ved at kultur lettere flytere inn og ut av små og store samfunn, bidrar det til større inkludering og smelter ned både by- og kommunegrenser.

Avstandstilhørighet?

Fire venner fra Oslo, Porsgrunn og Tromsø ønsker å gjøre stas på nordnorsk gjestfrihet, natur, mat og kultur. 18.-21. juli i år ønsker de folk velkommen til den første Norgårdfestivalen i Dyrøy. Selv om noen av disse har røtter tilbake i tid til Dyrøy, har ingen bodd i kommunen, de har kun vært her på ferie. Disse fire kan stå som et eksempel på hvordan ungdoms mot og driv, omsettes i et stort engasjement og i en festival. Hvorfor?

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

– Vi ønsker å gjøre det vi synes er gøy, men har en skjult distriktspolitikk-agenda om å vise frem landsdelen og Dyrøya til folk som ellers ikke ville kommet hit, sier festivalsjef Karoline Fossland til avisen Troms Folkeblad. Fossland håper deltakerne vil bruke sommerferien på å utforske Nord-Norge.

Noen treffpunkt i planleggingsfasen har vært fysiske treff, men Skype har vært benyttet for å sy sammen festivalprogrammet. Moderne teknologi bidrar til at festivaler kan arrangeres på nye måter. Kanskje er det også en indikasjon på at det rurale og urbane smelter sammen – de fleste ønsker begge deler; byen har noen kvaliteter og bygda har andre. Komiteen for Nordgårdfestivalen drar med seg mange venner, både aktører og deltakere, fra byen til bygda. På Dyrøya, midt i juli, møter unge mennesker fra andre deler av Norge lokal ungdom. Det borger for artige dager.

Samarbeid eksterne kunnskap og lokal kunnskap

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

– Vi har møtt mye positivitet fra Dyrøyværingene, og har fikset avtaler på buss, stamp og leie av ungdomshus. Vi har også fått delfinansiering fra Troms fylkeskommune, og sammen med pengene fra Frifond og Dyrøy kommune har vi en grei totalsum å lage festival for sier Karoline Fossland. Et annet konkret samarbeid med lokalmiljøet er felles tur arrangert sammen med Dyrøy Turlag. En felles vandretur på en liten fjelltopp der alle får kaffeservering og trompetkonsert :).

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

I Lokalavisen Troms Folkeblad kan du idag, 18. mai, lese mer om bakgrunnen og programmet for Nordgårdfestivalen. Ellers er nettsida innholdsrik og godt oppdatert.

Norge kommer til å blomstre i sommer. Stort engasjement, mange festivaler og masse frivillig innsats vil gi meg og deg fine opplevelser i månedene som kommer. Enten du tar i et tak i gjennomføringa eller om du er festivaldeltaker, ønsker vi oss alle god festivalsommer!

 

www.stedsuavhengig.no

Åpning av nasjonalt kompetansesenter

www.stedsuavhengig.no

Nasjonal nettressurs

Torsdag skjer ei nasjonal begivenhet i en liten kommune i nord; «Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid» åpner i Dyrøy. www.stedsuavhengig.no gir faglig hjelp til både arbeidstakere og arbeidsgivere som ønsker å jobbe stedsuavhengig.

Alle er velkommen til åpningen

Velkommen til åpningen

Kontorhotellet i «Læringshagen» har offisiell åpning torsdag 23. februar, klokka 12.00. Alle innbyggere i Dyrøy er hjertelig velkomne til åpningen.

– Vi må tilpasse oss det moderne arbeidslivet, sier ordfører Randi Lillegård (Ap). Nå får hytteeiere, studenter, prosjektansatte og gründere mulighet til å leie kontorplass i et arbeidsmiljø sammen med andre. – Alle som bruker et par ekstra dager i Dyrøy, er verdifulle for kommunen, sier ordføreren.

Booking på nett

Om du ønsker å leie kontorplass eller digitalt møterom, kan du gjøre bookingen på nett. Her finner du leiepriser, bilder og den informasjonen du trenger.

Fakta om kontorhotellet i Dyrøy

  • Ligger i Brøstadbotn sentrum (Tverrveien 14).
  • Tilbyr kort- og langtidsleie av kontor/arbeidsstasjon i bemannet lokale med høyhastighets fiber og hyggelige lunsjkamerater.
  • Tilbudet er rettet mot pendlere, fritidsboligeiere, studenter, prosjektansatte, stedsuavhengige arbeidere, gründere m.fl.
  • Lokalet er bemannet, med fellesfunksjoner som kjøkken, printer, låsbare skap, garderobe, samt møterom med videokonferanse.
  • Digital booking via www.stedsuavhengig.no

Sammen!

Fornying! Forandring! Forbedring! Det kan offentlige organisasjoner få til om en står sammen!

Legeteamet i Dyrøy og Sørreisa

Nabokommuner står sammen og leverer nye tjenestetilbud som gir bokvalitet. Dyrøy og Sørreisa legekontor er et strålende eksempel. Helse er et fagområde i vår region som tar i bruk digitale hjelpemidler. Time Samme Dag er et utrolig konsept. Du bestiller time den dagen du trenger det og får tilbud om time samme dag! Reseptfornyelse kan også gjøres enkelt fra et skjema på nett.

400 sammen i fakkeltog

Å kjempe sammen for arbeidsplasser i regionen er et annet eksempel. For få dager siden gikk 400 personer fra flere kommuner sammen i fakkeltog til støtte for bevaring av Luftforsvarets anlegg i Gumpen. Forsvarssjef Harald Sunde forslår i den nye strukturen til Luftforsvaret å legge ned Luftforsvarets stasjon CRC i Sørreisa. Dermed kan 150 arbeidsplasser forsvinne. En felles stor mobilisering på tvers av kommunegrensene har samlet folk i kampen mot tap av arbeidsplasser.

Sammen om en bedre kommune er ei satsing i regi av Kommunal- og regionaldepartementet rettet mot alle kommunene i Norge.  Utviklingsprogrammet er et såkalt tre-parts-samarbeid mellom KS, KRD og forhandlingssammenslutningene for å stimulere kommunenes arbeid for gode tjenester til innbyggerne. Partene vil samarbeide om tidsavgrensede prosjekter og tiltak innenfor hovedtemaene sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme.

Sammen om en bedre kommune

Dyrøy er en av 50 kommuner,  – og den eneste fra Troms så langt, som er tatt opp med bakgrunn i søknad. Kompetanse og rekruttering har fokus i Dyrøy kommunes prosjektbeskrivelse.  Prosjektleder Italo Profeti skal sammen med bl.a. ordføreren på samling til Bodø i februar. Du vil snart høre mer fra satsingen i Dyrøy gjennom prosjektet. Sammen skal vi bidra til forandring, fornying og forbedring!

 

Klar for ny jobb?

En spennende jobb er et viktig valg

Klar for å ta nye steg? I Dyrøy er flere lederstillinger ledige.

Ønsker du topplederjobb? Vår flotte rådmann velger å trappe ned, dermed blir rådmannsstillingen ledig. Ønsker du lederjobb i helse? Jobben som fagleder i PLO er ledig, samt en stilling som sykepleier i hjemmetjenesten.

Ønsker du å være daglig leder og jobbe med lokalsamfunnsutvikling? Da bør du lese videre!

Stilling som daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF er ledig fra 1. mars.

Vi garanterer at du får være med på ei spennende utvikling der ditt driv og engasjement er avgjørende. Blant oppgavene er – daglig drift – prosjektledelse, utvikling og søknader – planlegging og gjennomføring av Dyrøyseminaret 2012 og 2014.

Her finner du hele utlysningsteksten. Har du lyst til å høre mer om utfordringene du kan få være med på å løse, ta kontakt med Styreleder Randi Lillegård eller Daglig leder Ragnvald Storvoll

Søk elektronisk her.

Alternativt kan skriftlig søknad med CV sendes: Rådmannen i Dyrøy, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn.

Søknadsfrist 25. januar 2012.

Universitetssykehuset Nord-Norge går foran!

Ledelsen ved Dyrøyseminarsenteret i samtale med Tor Ingebrigtsen

Alle organisasjoner er avhenigig av langsiktighet i omstillingsarbeidet. Universitetssykehuset Nord-Norge er en av disse. Derfor har de startet et stort omstillingsarbeid.  Adm dir Tor Ingebrigtsen fortalte om arbeidet på ledersamlingen i Harstad i dag.

Ingebrigtsen tiltrådte stillingen som administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. august 2007 og kjenner således UNN og utfordringene i Nord-Norge godt. UNN står overfor store utfordringer både økonomisk og faglig de nærmeste årene, og gjennomfører nå Prosjekt LUO – Prosjekt langsiktig omstilling og utvikling i UNN.

» Strategien er en plan som beskriver hva som skal gjøres for å nå bestemte mål. En organisasjon uten strategi vil ikke klare å være tydelig i sin utviklingsretning. Mangel på tydelig retning og fokus fører til ineffektiv drift.» Poltikere og kommunale ledere lyttet til Ingebrigtsens budskap. Om du har lyst, les mer om overordnet strategi for Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Ingebrigtsens var opptatt av at kunnskap om ledelse og endring er avgjørende for å drive utviklingsarbeid, både for et sykhus og for en kommune. «Jeg påstår at mange ledere ikke har lest denne forskningen og enda færre politikere». Det var stille i salen. Man må tørre å ta risiko og å satse i et omstillingsprosjekt, men da må det være basert i kunnskapsforståelse. Slik kan en modernisere organsiasjonen. Avgjørende er det å bygge en prosjektorganisasjon der prosjektledelsen er intern.

Helsemagasinet Pingvinen ved Universitetsykehuset Nord-Norge inneholder aktuelt helsestoff, og henvender seg til en bred lesekrets. Pingvinen er et talerør for ledelsen, ansatte og pasienter, samt samarbeidsparter i primærhelsetjenesten. Denne er sentral i kommunikasjonen til brukere.

Nødvendig endring får man til når man har omforente holdninger. Ingebrigtsen mener han har støtte i forskning at endringene stopper opp ved konflikter og når det ikke er felles forståelse blant både ansatte og ledelsen.

 

Ny regional- og distriktspolitikk?

Ansatte i Distriktssenteret (rad 2 og 3) og Fagrådet (rad 1) i Sogndal

Mens fotballaget til Sogndal tok turen til Trondheim for å hamle opp med RBK, inntok Fagrådet og alle ansatte i Distriktssenteret Fosshaugane Campus.

Politikk formes. Mange har innflytelse – også når nye stortingsmeldinger skrives. I 2012 kommer det en ny distrikts- og regionalmelding. I dag har Fagrådet til Distriktssenteret sammen med ansatte jobbet med innspill til den nye stortingsmeldingen.

Distriktssenteret er blitt utfordra på å komme med innspill til den nye distrikts- og regionalmeldingen som skal komme fra Kommunal- og regionaldepartementet til våren. Alle tilsatte fra de tre avdelingene til Distriktssenteret har vært samla i Sogndal for å utarbeide innspill til arbeidet. Fagrådet er satt sammen av personer med faglig tyngde, frå heile landet, der fellesnemneren at de er engasjerte i utviklingen av små samfunn.

Ser en nye trender i norsk distriktspolitikk?  Påvirkes disse av faktorer også utenfra Norges grenser? Hvilke faktorer skaper bolyst og attraktive lokalsamfunn i distriktskommuner? Store og viktige spørsmål ble drøftet utfra et faglig solid forberedelsesarbeid utført av rådgivere i Distriktssenteret. Når en ser på de 44 prosjektene som i år har fått midler i BOLYST-programmet, ser en kanskje også viktige satsingsfelt i norsk distriktspolitikk. Dyrøyseminarsenteret er sentral her med prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser.

 

 

Kultur skaper innovasjon

Lise og Roy Frode Løvland løfter regionen

Kulturpåfyll og naturpåfyll er to gode medisiner for å utvikle samfunnet, hevder leder Per Arne Stemland ved Økonor i Svolvær. Kunst og kultur er avgjørende for utvikling i Lofoten, i Midt-Troms og i et hvert annet samfunn. En kommune, en region og et fylke som ivaretar denne dimensjon i et framtidsbilde, vil ha mange fortrinn. I Midt-Troms har vi flere kunstaktører, deriblant Lise og Roy Frode Løvland.

Hva gjør kunst og kultur med oss? Når folk trives på et sted skaper det positive tanker og folk blir  visjonære, ifølge Stemland.
– Dette skaper ny vekst. Visjonære  tanker er med på å utvikle et samfunn.

Sommarsang på Berg

Liv og Lyst er nettsiden til Lise Løvland. Her blir du tatt med i mange prosjekter. De fleste av disse har nedslagsfelt i Midt-Troms som Sommersang på Berg, Barnas Dag på Finnsnes i Fest, «Toner og ord» (skoleforestilling) et samarbeid mellom forfatter Sigrid Merethe Hanssen og pianist Lise Løvland og forestillingen «Ingen kan alt» gjennomført i Forskningsdagene 2010.

Kultur sprenger grenser og åpner for impulser både inn i en region og ut mot den store verden. Globalisering er ingen fremmed tanke for Lise og Roy Frode Løvland. Et par eksempler for kunstnerne Løvland kan være live-opptak med Dumky Trio, Med Bernt Simen Lund, cello og Aelita Osadchuk, fiolin og et annet kan være samarbeidet med Cuba. I Studio Session i Havanah, Cuba skjer innspilling av «Trollmøte» i oktober.

Dyrøyseminarsenteret har inngått et formelt sammarbeid med kunstnerparet. Hovedmålet er å markere jubileumsåret 2012. Da er det 80 år siden forfatteren Arvid Hanssen ble født og 30 år siden filmen «Søsken på Guds jord» ble innspilt. Vi vil sprenge grenser. Vi vil vekst, og Dyrøysemimarsenteret tror at kulturpåfyll er god medisin for samfunnsutvikling.

Små kommuner – god kvalitet!

Sammen for en bedre skole

Nylig lanserte Dagbladet en oversikt over hvor gode norske kommuner er på skole. Oversikten viser at kommuner med færre enn 2000 innbyggere er de som gjør det aller best! Artikkelen bidrar til en mer nyansert debatt om kvalitet i skolen mellom små og store kommuner. Kommunestørrelse trenger ikke å ha noe å si for kvalitet i skolen. Media har bidratt sterkt til å skape et bilde av at store skoler i store kommuner i store byer er de som innehar kvalitet. Slik er det nødvendigvis ikke!

I høst (NRK 20 10 2010 ) uttrykte utdanningsdirektør Petter Skarheim bekymring for at elever i små kommuner ikke lærer nok. For utdanningsdirektøren var dette et argument for kommunesammenslåing. – Vi ser at det er altfor mange små kommuner som ikke har den nødvendige kompetansen og den nødvendige kapasiteten til å drive skoler på en ordentlig måte, sier Skarheim.

Elvetun scorer bra

Nasjonale prøver og ressurser, resultater og mobbing er indikatorene som til sammen gir bildet over hvor gode norske kommuner er på skole. Det er mange og sammensatte indikatorer som åpenbart ikke gir et entydig resultat. Likevel bærer årets oversikt bud om mange positive resultatet for Elvetun skole. Samtidig er det utfordringer  som ansatte ønsker å ta tak i.

Samarbeid Elvetun skole og Dyrøyseminarsenteret

Vi har gått i gang med et mer formalisert samarbeid for å bidra til god kvalitet i vår felles skole. På siste kommunestyremøte ( juni 2011 ) var dette også et tema. Samsn@kk Dyrøy og Ungdomsforskere er to konkrete satsinger som blir interessante å følge. Gir det ønskede resultateter – og bidrar det til en bedre skole? Det er  interessant å merke seg at kunnskapsdepartementet på nytt innfører valgfag i ungdomsskolen. Utdanningsdirektoratet får nå i oppdrag å utforme læreplanene for de åtte nye fagene. Valgfagene skal gradvis innføres fra skoleåret som starter høsten 2012. Forskning i praksis, Internasjonale kontakter og Teknologi i praksis er tre av valgfagene som glir direkte inn i samarbeidet vi har startet.

Som en del av planleggingsdagene før skolestart i august, skal en felles plan mellom Dyrøyseminarsenteret og Elvetun skole meisles ut.