Innlegg

Læring i lag

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

En viktig kunnskap og erkjennelse, både for ansatte og studenter, er at det er avgjørende å tilhøre et arbeids- og læringsmiljø. De aller fleste setter pris på å spise matpakken sammen med noen – og dermed samtidig slå av en prat. Forskning har vist at det for mange er krevende å jobbe alene fra kontorpulten hjemme under trappa. Prosjektet stedsuavhengig arbeid konkluderer også at det er en av de største barrierene for å jobbe stedsuavhengig.

Skap felles læringsmiljø!

I dag studerer mange stedsuavhengig; samlingsbasert, desentralisert, på distanse – ordbruken er forskjellig. En stor utfordring vil for mange studenter være et manglende studiemiljø. Flytter en til studiestedet, vil campus være en naturlig felles læringsarena. Selv om mange studier bygger opp en eCampus, dvs. en felles samhandling via internett, er det likevel avgjørende for lokalsamfunn å etablere studiemiljø i kontorhotell, i kunnskapsparker eller andre felles arenaer. Gevinstene er åpenbare for studentene, men også for lokalsamfunn vil økt tilstedeværelse, ny kompetanse og inspirasjon kunne ha stor betydning for stedets utvikling. Mange, både små og store steder, har lite bevissthet om dette, og legger derfor dårlig til rette for en slik form for kunnskapsbygging.

Benedicte Jensen har startet på bachelorutdanning i barnevern. Studiet er samlingsbasert, dvs teorisamlinger er i Tromsø, mens studentene ellers er spredt i mange deler av landsdelen. Selv om barnevernpedagogutdanningen legger opp til lokale basisgrupper, vil mye av studiet være sjølvstendig.

Hvorfor jobber du på kontorhotellet, Benedicte?

– Fordi jeg trenger struktur og en plass som sier meg at «nå er du på skolen». Å sitte hjemme med faglig arbeid har jeg gjort før, og av erfaring har jeg sett at det er lett å la seg distrahere av huslige plikter man kanskje skulle gjort, og kanskje sniker jeg meg bort til sofaen å slår på Tv’en også. På kontorhotellet blir jeg automatisk student straks jeg kommer inn døren, og ukens mål er lettere gjennomførbare her, føler jeg.

Er det viktig for deg å ha et faglig fellesskap?

– Ja, det er veldig viktig. Å kunne diskutere faglige tema på tvers av studier er spennende og lærerikt i seg selv. Noen vet noe nyttig jeg kan lære av, og kanskje føler man at man kan bidra litt selv også? Jeg tar barnevernpedagog desentralisert og mister da automatisk det fellesskapet jeg ville fått sammen med en klasse på fulltid. Diskusjoner og samtaler med medstudenter i samme studie forsvinner litt når vi ikke møtes ofte. Derfor er det gull verdt å dele kunnskap med andre studenter her på kontorhotellet.

Hva tenker du om en slik faglig lunsj?

– Noen har allerede vært student i noen år og vet noe om å være usikker og ny i emnet. Ved selv å ha erfart kan man dele videre nyttig informasjon. Jeg føler meg blank på mye,- for å si det sånn, så da hjelper det å tenke sammen. Vi er heldigvis flere som er usikker og ny, da er det ikke så farlig når vi kan være usikker sammen og lære sammen. Topp med faglig lunsj, og veldig nyttig!

Et eksempel på læring i lag

Felles kompetansebygging

Faglunsj og felles kompetansebygging

I kontorhotellet i Dyrøy arrangeres felles «faglunsj» en gang i måneden for alle studenter. Et tema, ønsket av studentene, tas opp hver gang med noe teori og tid til samtale og spørsmål. Sist møtte 9 studenter å fikk innspill på oppgaveskriving og referanser. Neste faglunsj vil ta for seg akademisk skriving. Målet er å etablere et godt læringsmiljø der studenter hjelper og motiverer hverandre. En har mange likhetstrekk som student selv om en tar helt forskjellige studier. Av 9 studenter på møtet i kontorhotellet i Dyrøy, var ingen i samme studieløp. Her var studier for sykepleier, vernepleier, pedagogikk, barnevernspedagog, teknologi, økonomi og enkeltfag fra videregående opplæring.

Vi ønsker velkommen til ny faglunsj for både «gamle» og nye studenter om kort tid.

 

 

Nye kompetanselandskap i nord

Mange voksne ønsker å ta utdanning. Avstand, reise og økonomi er hindringer. Ved å bygge formell kompetanse i større grad fra der du bor, blir drømmen lettere å realisere for flere. Kompetanse regnes som en av de viktigste innsatsfaktorene for økonomisk vekst. Ved å bygge denne med utgangspunkt i det lokalsamfunnet der du bor, åpnes nye muligheter.

Formell kunnskap bygges på nye måter. Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Formell kunnskap bygges på nye måter.
Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Det er lenge siden formell læring og kunnskapsbygging bare skjedde innenfor «skolebygg». Strukturelle og fysiske endringer er av betydning. Vekst kommer ikke av seg selv. I nord har vi mange lokale studiesentra, vi har kunnskapsparker og næringshager og nå er en ny «plante» kommet med i den nordnorske kompetansefloraen; kontorhotell.

Stedsuavhengig læring fra kontorhotell

Det er åpnet 6 nye kontorhotell i løpet av vel et år. Dyrøy, som det første, åpnet i februar i 2012, og høsten 2013 representerer en ny milepæl. Fra nå av kan en ta alle basisfag, videregående opplæring, via digitale forelesninger. De voksne studentene trenger ikke å bruke lang reisetid til nærmeste videregående skole, men kan følge undervisningen fra lokalt studio i kontorhotellet i Dyrøy. Nesten hver kveld i ukedagene holdes digitale forelesninger inn i kontorhotellet. Læreren er en helt annen plass og voksne elever sitter i forskjellige studio rundt om i Troms. De kobles sammen og drøfter felles faglige utfordringer gjennom skjermen.

I forhold til videregående opplæring er dette en nyvinning i Troms. Tradisjonelt er denne formen for undervisning kun tilbudt i tilknytning til de videregående skolene. Nå åpnes det for at også mindre steder kan tilrettelegge for slik læring.

En viktig erfaringskunnskap i forhold til prosjektet stedsuavhengig arbeid så langt er at læring og næring er nært knyttet til hverandre. Når både studenter, gründere og næringsaktører har kontorfellesskap, skjer viktige utvekslinger og koblinger. Studenter blir bevisste på valg og muligheter i lokalsamfunnet /regionen, og næringsaktører kan rekruttere aktuelle framtidige arbeidere. Nye verdier skapes i arbeidsfellesskap der en setter sammen forskjellige grupper. Prosjektet stedsuavhengig arbeid ønsker å ha sterkere fokus på nettopp denne kunnskapen i tida framover.

 

Festivaler = frivillig arbeid = et levende Norge!

Anderledes festivalkonsepter

God informasjon på  nettsidene til Nordgårdsfestivalen

God informasjon på nettsidene til Nordgårdsfestivalen

Hvordan blir framtidens festivaler? Flere plasser ser en eksempler på at arrangørstaben ikke bor på stedet. Sogar har de aldri bodd der, men kjenner likevel tilknytning til verdiene og opplevelsene knyttet til stedet. En spennende nyvinning ser dagens lys i sommer, Nordgårdfestivalen. Hva får fire ungdommer til å bruke enormt med tid for å lage en festival flere 100 km borte? På en plass de aldri har bodd? Har de en skjult agenda?

Men først; Norge flommes over av festivaler. Visit Norge har en stor samling av Konserter og festivaler i Norge og det er en egen nettside, Norske festivaler, som rommer nærmere 100 festivaler. Hva ville Norge vært uten festivaler? Fattigere! Kjedeligere! Mindre interessant! Ville noen sagt.

Steder blir kjent gjennom sine festivaler; Steinkjerfestivalen, Sommer-Melbu og Olsokdagene på Stiklestad har mange hørt om. Gode eksempler fra vår region er Millionfisken, Tour de Andørja og Fårikålfestivalen. Festivalbyen Risør er et annet eksempel på en liten by som kanskje nettopp er oppdaget på grunn av festivaler!

Identitet

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler. (Fårikålfestivalen i Dyrøy)

Festivaler berør svært mange mennesker – og det er kanskje ikke så rart at det da forskes på fenomenet, Festivalforskning. Niels Arvid Sletterød, forskningssjef i Trøndelag Forskning og Utvikling stiller følgende spørsmål i en kronikk ; Hva betyr frivillig delaktighet for boglede, identitet og stolthet? Svarene er mange, men de fleste vil være enige om at det betyr noe for et sted og gjør noe med menneskene knyttet til stedet. Delaktighet i arrangement av festivaler påvirker utvikling av skaperglede og skaperkraft hos disse menneskene og for vertstedene for festivalene, hevder Trøndelag Forskning og Utvikling.

Identitet og tilhørighet er viktig for mennesker som bor på en plass, men kan en kjenne på de samme viktige verdiene selv uten sterke røtter til stedet? Og er det slik at disse drivkreftene kan være med å åpne små samfunn og gi innblikk? Ved at kultur lettere flytere inn og ut av små og store samfunn, bidrar det til større inkludering og smelter ned både by- og kommunegrenser.

Avstandstilhørighet?

Fire venner fra Oslo, Porsgrunn og Tromsø ønsker å gjøre stas på nordnorsk gjestfrihet, natur, mat og kultur. 18.-21. juli i år ønsker de folk velkommen til den første Norgårdfestivalen i Dyrøy. Selv om noen av disse har røtter tilbake i tid til Dyrøy, har ingen bodd i kommunen, de har kun vært her på ferie. Disse fire kan stå som et eksempel på hvordan ungdoms mot og driv, omsettes i et stort engasjement og i en festival. Hvorfor?

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

– Vi ønsker å gjøre det vi synes er gøy, men har en skjult distriktspolitikk-agenda om å vise frem landsdelen og Dyrøya til folk som ellers ikke ville kommet hit, sier festivalsjef Karoline Fossland til avisen Troms Folkeblad. Fossland håper deltakerne vil bruke sommerferien på å utforske Nord-Norge.

Noen treffpunkt i planleggingsfasen har vært fysiske treff, men Skype har vært benyttet for å sy sammen festivalprogrammet. Moderne teknologi bidrar til at festivaler kan arrangeres på nye måter. Kanskje er det også en indikasjon på at det rurale og urbane smelter sammen – de fleste ønsker begge deler; byen har noen kvaliteter og bygda har andre. Komiteen for Nordgårdfestivalen drar med seg mange venner, både aktører og deltakere, fra byen til bygda. På Dyrøya, midt i juli, møter unge mennesker fra andre deler av Norge lokal ungdom. Det borger for artige dager.

Samarbeid eksterne kunnskap og lokal kunnskap

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

– Vi har møtt mye positivitet fra Dyrøyværingene, og har fikset avtaler på buss, stamp og leie av ungdomshus. Vi har også fått delfinansiering fra Troms fylkeskommune, og sammen med pengene fra Frifond og Dyrøy kommune har vi en grei totalsum å lage festival for sier Karoline Fossland. Et annet konkret samarbeid med lokalmiljøet er felles tur arrangert sammen med Dyrøy Turlag. En felles vandretur på en liten fjelltopp der alle får kaffeservering og trompetkonsert :).

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

I Lokalavisen Troms Folkeblad kan du idag, 18. mai, lese mer om bakgrunnen og programmet for Nordgårdfestivalen. Ellers er nettsida innholdsrik og godt oppdatert.

Norge kommer til å blomstre i sommer. Stort engasjement, mange festivaler og masse frivillig innsats vil gi meg og deg fine opplevelser i månedene som kommer. Enten du tar i et tak i gjennomføringa eller om du er festivaldeltaker, ønsker vi oss alle god festivalsommer!

 

Nye, fleksible arbeidsplasser vekker interesse

Salangen kommune har lagt forholdene godt til rette i kontorhotellet for å jobbe stedsuavhengig

Salangen kommune har lagt forholdene godt til rette i kontorhotellet for å jobbe stedsuavhengig

I Norge har vi nærmere 30 kontorhotell. I Nord-Norge vokser det nå fram nye løsninger som i stor grad er tilpasset lokale forhold.  Større steder som Tromsø og mindre steder som Salangen, , Sortland og Dyrøy, utvikler fleksible, moderne kontorløsninger som gjør at flere kan tilbringe mer tid der de ønsker, og bruke sin kompetanse i lokalsamfunnet.

Og nettopp fleksibiliten er avgjørende i lokalsamfunnutvikling. Tidligere var det å lage bygg der arbeidere kunne ha sine fysiske kontorer i fokus. Verdier blir ikke lengre skapt i tradisjonelle kontor. Verdiskaping skjer på ulike steder, til ulike tider, i skiftende samarbeidskonstellasjoner og uten faste ansettelser. Denne nye måten å jobbe på krever nye fysiske og virtuelle steder. Det trengs fleksible, tilgjengelige arbeidsrom med god digital infrastruktur som fungerer som inkubator for nettverksbygging, innovasjon og produksjon.

 
Nytt kontorhotell i Salangen

 

Ordfører Ivar B. Prestbakmo er stolt over åpningen av nytt kontorhotell i Salangen

Ordfører Ivar B. Prestbakmo er stolt over åpningen av nytt kontorhotell i Salangen

I «Huset mot Havet» i Sjøvegan sentrum (Salangen kommune) finner du kontorhotellet som åpnet sine dører 22. april 2013. 11 flunkende nye kontorplasser og 4 studieplasser står til disposisjon og kan leies til meget fleksible betingelser. I samme korridor finner du Studiesenteret AS som tilbyr stedsuavhengig studier innen mange fag, og Nasa Salangen, et næringsutviklingsselskap som blant annet ivaretar Salangen kommunes førstelinjetjeneste ovenfor etablerere og eksisterende næringsliv i Salangen. Dessuten finner du flere aktører, både private næringsdrivende og offentlige aktører, NAV er en av disse. I tillegg er det lunsjrom og kjøkken, digitalt studio og møterom – kort sagt alt man trenger for å jobbe effektivt.

Stor mediainteresse

Nrk radio, avisene Fremover og Troms Folkeblad og Salangen-Nyheter har laget reportasjer om åpningen av kontorhotellet i Salangen. Den nasjonale nettstedet www.stedsuavhengig.no har også  tekst og bilder fra enda et nytt kontorhotell som ser dagens lys. Det er åpenbart at mange miljø er på leting etter gode løsninger for framtidas fleksible arbeidsliv.

 

Bo og besøke

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Et nytt inspirerende kunnskapshefte om lokalsamfunnsutvikling og reiseliv er kommet. Heftet vil være nyttig for alle som er opptatt av utvikling i lokalsamfunnet.

Kunnskapsheftet er laget av Telemarksforsking og Mimir på oppdrag fra Distriktssenteret. Det finnes etter hvert et solid kunnskapsgrunnlag både om lokalsamfunnsutvikling og om reiseliv, men lite kunnskap om dette i sammenheng. Hvordan man best skal kombinere en god reisemålsutvikling med en god lokalsamfunnsutvikling, krever kløkt og kunnskap. Dette kunnskaps- og inspirasjonsheftet er starten på et slikt arbeid.

– Hvor mye kløkt det representerer, tør vi ikke ha noen formening om. Men at heftet løfter fram i lyset en hel del relevant kunnskap om emnet, det er vi sikker på, sier de ansvarlige for heftet, Bård Jervan (Mimir) og Lars U. Kubro (prosjektleder fra Telemarksforskning).

Heftet er beregnet for personer som har oppgaver eller ansvar for arbeid i grenseflaten mellom lokalsamfunnsutvikling og reiseliv. Det er en grenseflate som trenger både kloke hoder og villige hender, og er derfor rettet inn mot en praktisk kunnskap.

Prosjektet Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling er satt i gang av Distriktssenteret. Dyrøyseminarsenteret har hatt en representant med i arbeidet. Telemarksforsking er prosjektleder for prosjektet og har knyttet til seg Mimir AS som faglig diskusjonspartner og underleverandør. Prosjektet studerer tilgjengelig litteratur på feltet og gjennomfører i egen regi et casestudie av 15 lokalsamfunn/reisemål. Dette heftet er et bidrag til første del av studien. Sluttrapporten fra Reiseliv og lokalsamfunn vil komme i løpet av mai 2013.

Heftet på 24 sider kan lastes ned her.

Små lokalsamfunn er i førersetet

Kronikk i Nordlys 23 01 2013

Kronikk i Nordlys 23. januar 2013.

Er det slik at geografien hindrer oss og holder oss tilbake i et nasjonalt og globalt arbeidsmarked? Eller kan den digitale motorveien plassere små lokalsamfunn i sentrum? I kronikken i Nordlys idag, 23. januar, gis stedsuavhengig tankegang plass på side 3. Stedsuavhengig arbeid er en mulig strategi for tilflytting og  utvikling av et mer variert arbeidsmarked i små samfunn.

Kontorhotell er et viktig svar

Bø i Nordland, Salangen og Dyrøy i Troms har etablert kontorhotell, og flere er i en utredningsfase med mål om å etablere egne. Slik imøtekommer de  behovet for fleksible, moderne kontorløsninger som gjør at flere kan tilbringe mer tid der de ønsker, og bruke sin kompetanse i lokalsamfunnet.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Les artikkelen i Nordys og bidra i debatten. At flere deltar er avgjørende for lokalsamfunnsutvikling.

Vi vil leke! I samfunnsdebatten.

Debattinnlegg i Nordlys 21 09 12 av Egon Holstad

Nordlys etterlyser forskere i dagens kommentar, fredag 21.september. Journalist Egon Holstad etterspør vilje fra UiTs mange akademikere til å delta i  samfunnsdebatten. Han retter en kritisk pekefinger til de. Nei, til oss. Til meg! For jeg har jo fått tittelen forsker når jeg har startet på en doktorgrad ved nettopp UiT. Kommentaren i Nordlys treffer meg. Journalisten har rett, eller i alle fall mye rett. Jeg kan ikke lengre skjule meg bak, eller rette kritikken mot noen andre enn meg selv. Som forsker vil jeg la min stemme høres i debatten. Hvordan?

Vi vil og kan!

Om en vil, må det vises. Ord blir meningsløse om det ikke setter spor. I følge journalist Holstad må vi være aktører i den offentlige debatten som påvirker og former framtidas samfunn. Er det ikke nettopp det som er forskningens oppgave? Gi innspill, reflektere, dele synspunkter, vise til forskning – alt på en slik måte at «folk» blir engasjerte og inspirerte.

På side 3 i herværende avis, dvs Nordlys, tilbys til stadighet «spalteplass til  kapasiteter fra byens akademiske miljø, men jeg kan ikke huske sist et innlegg her genererte noe som ligner en debatt. Artiklene er ofte søvndyssende allerede i overskrift og ingress» (Egon Holstad, 21 09 2012).

Jeg lurer på om kronikken på side 3 den  9. april 2011 var like søvndyssende? Det var riktignok ikke en forsker, men en minister som spilte opp til debatt der. Kronikken viste til stedsuavhengig arbeid og Dyrøyseminarsenterets satsing på «å utvikle kompetansearbeidsplasser basert på moderne teknologi» – også med bilde. Det er i dette feltet min doktorgrad skrives.

Når jeg googler «stedsuavhengig arbeid», dukker det opp mange treff, faktisk over 1500. Ved nærmere ettersyn, ser jeg at svært mange i starten har adresse Dyrøyseminarsenteret. Det skyldes at Dyrøyseminarsenteret har en bevisst publiseringsstrategi om å være tilstede i mediebildet. Skal en påvirke, tror jeg det er viktige å debattere både i tradisjonelle og sosiale medier. Kan mange hundre googletreff være en indikasjon på at vi lykkes? Andre kommuner / organisasjoner dukker også opp, som for eksempel Vesterålen, Salangen, Rennebu og Distriktssenteret. Jeg tror at også de er med å leke i samfunnsdebatten.

Mange lekeplasser

Publisering av kunnskap kan være et viktig grunnlag for debatter. Lekeplassene der diskusjonene foregår er mange. Det fins flere enn Nord-Norges største avis. Kanskje Egon og Nordlys bør være sjølkritiske der de også spør selv om Nordlys alltid er en så interessant kanal for debatter. Hvilke grep bør avisen gjøre for å få med flere lekekamerater? Alle vet at det er viktig å bli inkludert i leken. Journalister har en viktig oppgave med å lete opp nye forskere og nye stemmer. Kanskje både avisleseren og de med klippekort på side 3, kronikksida i Nordlys, trenger en pause? Nordlys, både med redaktører og journalister, oppfordres til å ta en intern debatt.

Selv om  stedsuavhengige arbeidsplasser har en bevisst strategi om en offensiv formidling og publisering både på nett og i andre medier, trenger det likevel ikke å fortelle at vi er aktuelle.  En egen blogg formidler resultat, ei egen nettside inneholder fagstoff og også med et forum for diskusjon. Vår twitterkonto og facebookside er også bidrag i samfunnsdebatten. Når tv-ruta fanger ny kunnskap, da har en i alle fall nådd mange, – eller hva tenker du, Egon Holstad?

Samspilleken

En relativt fersk utgreiing, (NOU 2011:3) «Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet», har flere treff på «stedsuavhengige arbeidsplasser». Det samme gjelder RDA (næringsrettede midler til regional utvikling) sitt handlingsprogram for 2012-2013. Mange millioner skal deles ut til utvikling i Nord-Norge. En hovedstrategi for «økt kompetanse om nordområdene, EU, Barentsregionen og Arktis» er nettopp å utvikle stedsuavhengige arbeidsplasser.

Hvorfor skriver jeg dette? Er det noe samspill her? Meningsutveksling uten flere aktører har liten hensikt. Vi ønsker å være lagspillere. Dyrøyseminarsenteret tok selv initiativet til å møte sekretariatet for RDA for å fortelle om stedsuavhengige arbeidsplasser. Kommunal- og regionaldepartementet inviterte oss på besøk til Oslo. En forsker og en prosjektleder reiste. Vi fortalte og debatterte. Deler av kunnskapen i forstudien til «stedsuavhengige arbeidsplasser» kom på trykk i en offentlig utredning (NOU 2011:3) og har dermed bidratt til politiske føringer.  RDA har nylig (juni 2012) laget sitt handlingsprogram (2012-2013) der utvikling av moderne stedsuavhengige arbeidsplasser er en sentral strategi. Nord-Norges største avis har vel ikke ei oppfatning om at det bare er en måte å leke i samfunnsdebatten? Det er sikkert fint å leke alene, men når en leker i lag har en det artigere.

Tør jeg?

Det er lett å la dokumenter og papirer bli et filter som ikke åpner for debatt. Kanskje kan det lukke viktig meningsutveksling. Er det slik at noen kronikker i Nordlys stopper debatten i stedet for det motsatte? Forskning skal ut til folket. Hvert år, faktisk nettopp i disse dager, går årets forskningsdager av stabelen. Målsettingen er klar; forskere skal både skape begeistring og forståelse for forskning og samtidig formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

Som ny forsker får jeg mange muligheter. I går ringte en journalist fra Nordlys. Avisen som etterlyser forskere i samfunnsdebatten, ønsket intervju med tre nye forskere – og en av dem var meg. For få minutter siden var Troms Folkeblad på besøk. Og senere i uka får jeg mulighet til å presentere mitt prosjektnæringslivsdagen på Finnsnes. Jeg hopper i det. Litt yr, litt nervøs, litt som en unge. For egentlig har jeg veldig lyst til å være med å leke. I samfunnsdebatten.

Blir du med på skattejakt?

Anneli Drecker skal ha konsert på Berg 28. juli i år. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

I 2012 skal nasjonalskatten graves fram og deles; i regionen, i Troms, i hele landet -og også formidles på engelsk ut til et internasjonalt publikum. Det er jubileum!

28. juli i år ville Nord-Norges store dikter fylt 80 år. Samtidig er det 30 år  siden filmen «Søsken på Guds jord», basert på Hanssens roman, ble spilt inn  på gården Berg på Dyrøya med Drecker i hovedrollen.

– Jeg var 11-12 år den gangen og veldig opptatt av at Arvid Hanssen ble  fornøyd med min rolletolkning av Margit. Jeg hadde samtaler med han om det.  Samme ydmykhet føler jeg nå. Jeg har ført en slags indre dialog med  forfatteren i arbeidet med å lage nye melodier til diktene, sier Drecker (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Dristige grep gir ny oppmerksomhet

Mange kunstnere har vært lite påaktet i sin samtid. I alle fall er det ikke uvanlig at størrelse og dimensjon i kunsten, reoppdages og annerkjennes i ettertid. Arvid Hanssen har skapt tekster som er allmenngyldige og relevante i ei tid der egoet dyrkes og den svakes rett har dårlige kår. Forfatterens budskap er viktig i 2012.  Hans stemme vil høres ofte og sterkt i jubileumsåret. Nå også på nye språk og med nye toner, ikke bare i bygda, men også i byen. For forfatterskapet har noe vesentlig å formidle til alle.

Roy Frode Løvland fra Sørreisa har oversatt diktene til engelsk. Det er et dristig grep, og stiller store, faglige krav for å fange nord-norsk poesi i en engelsk, lyriske språkdrakt. Både Løvland og Drecker er forberedt på forskjellige typer reaksjoner.

– Men jeg tror ikke de vil bli så harde som noen av dem jeg fikk etter å ha  spilt Margit i «Søsken på Guds jord». Etter premieren i  Haugesund var det ei dame som kakket meg i hodet med paraplyen og kalte meg «djevelunge» – fordi det var så mye bannskap i filmen, sier Anneli (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Likevel – kanskje er dette et eksempel på en kulturinnovasjon som viser at en ekte kunstner ikke skal avgrenses bare til Nord-Norge og små forhold. En litterær kunstskatt av denne dimensjonen fortjener et enda større publikum både nasjonalt og internasjonalt.

Dette ville pappa ha likt

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret.

Arne Ivar Hanssen forvalter rettighetene til sin fars verker gjennom Arvid Hanssens minnestiftelse. Han synes det er helt strålende at diktene tas i bruk på nye måter og bringes ut til et nytt publikum.

Jubileumskomitè

Hovedkomitèen - Jubileumsåret 2012.

Dyrøy kommune ser sitt ansvar og har opprettet en hovekomite. Hovedkomiteen for jubileumsåret består av enhetsleder for kultur i Dyrøy Sissel S. Jørgensen, ordfører i Dyrøy Randi Lillegård, leder for Arvid Hanssens minnestiftelse Arne Ivar Hanssen, kulturhusprodusent i Lenvik, ansvarlig for Arvid Hanssen-festivalen Karin T. Olsen og eier av Berg, forfatter og musiker Roy-Frode Løvland.

 

Hva skjer i jubileumsåret?

Mye! – og du vil bli oppdatert i media. I tradisjonelle og sosiale medier vil forskjellige happeninger formidles, samtidig som viktige debatter vil foregå. Dagens kommentar i Nordlys, 25 04 2012, understøtter et slik syn.  – Det er på høy tid å gi ut Arvid Hanssens samlede verker, mener journalist Vigdis Bendiktsen.

Jubileumskoserten på Berg 28. juli er hovedmarkeringa!

Spekteret av tiltak er mange – og i forskjellige formater. Konserter, salmebok og kokebok er tre eksempler.

festspillene i Harstad settes Trollmøte opp. På konserten med Lise og Roy-Frode Løvland får du Arvid Hanssens tekster til cubansk-inspirerte rytmer. «Noen salmer fra nord» er en ny salmebok  der du finner både «Kom sommarvijnn», «Grønt lauv i snyen», «Drømmen kan du alltid eie» og «Blå kveill». «Mat fra Senja» er en praktutgave i storformat, med bilder, tekst og matoppskrifter fra Norges nest største øy. Kokk Roger Kristiansen og fotograf Eirik Nilssen er utgivere, og her inngår flere av Arvid Hanssens dikt i den kulinariske innpakningen.

«Et hotell utenom det vanlige har nå åpnet»

TV-innslag ved åpningen av kontorhotellet

Overskrifta er lånt hos journalist Arild Moe.

– Jeg tror kundene vil være en blanding av lokale næringsaktører, studenter, gründere og hyttefolk. Vi ligger i periferien når man ser på kartet, men digitalt plasserer vi oss selv i sentrum, sier prosjektleder Marit Alvig Espenes til NRK.

Bolystsatsingen gir resultater

23. februar ble en merkedag i Dyrøy. Åpningen av Læringshagen i Dyrøy og lanseringa av det nasjonale kompetansesenteret for stedsavhengig arbeid ble svært vellykket. Dette er to store synlige resultat av BOLYST-satsinga.

80 personer deltok på åpningen

80 personer deltok på åpningen, NRK var til stede, lokale medier, – nettavis og Troms Folkeblad. I tillegg er det gjennomført aktive strategier i sosiale medier, slik at nyhetene har nådd svært mange. Her er samlet noen linker.

Mediekommunikasjon

Her kan du se NRK innslag på TV, distriktssending og lese artikkel på NRK
Se bilder fra åpningen av Læringshagen.

Les på Dyrøy kommunes nettsider.

Les på Distriktssenteret sine nettsider.

Les artikler fra Troms Folkeblad

Les i lokalavisen iDyroy.

Les på  bloggen til Dyrøyseminarsenteret.

Ordfører Randi Lillegård har visjoner for framtida i Dyrøy

Igangsetting av forskning

Bolyst-satsingen i Dyrøy «stedsuavhengig arbeid», bidrar til ny kunnskap og forskning.

Dyrøyseminarsenteret  samhandler med

to mastergrader (en ved Universitetet i Tromsø, og en ved Studiesenteret Finnsnes)

– en potensiell mastergrad (Universitetet i Southampton)

– en doktorgrad  «Utdanningsbaserte næringen» (Universitetet i Tromsø)

– I tillegg samarbeider vi tett med Distriktssenteret for å igangsette et større forskningsprosjekt «Utredning – Stedsuavhengige arbeidsplasser i et kompetanseperspektiv»

 

 

www.stedsuavhengig.no

Åpning av nasjonalt kompetansesenter

www.stedsuavhengig.no

Nasjonal nettressurs

Torsdag skjer ei nasjonal begivenhet i en liten kommune i nord; «Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid» åpner i Dyrøy. www.stedsuavhengig.no gir faglig hjelp til både arbeidstakere og arbeidsgivere som ønsker å jobbe stedsuavhengig.

Alle er velkommen til åpningen

Velkommen til åpningen

Kontorhotellet i «Læringshagen» har offisiell åpning torsdag 23. februar, klokka 12.00. Alle innbyggere i Dyrøy er hjertelig velkomne til åpningen.

– Vi må tilpasse oss det moderne arbeidslivet, sier ordfører Randi Lillegård (Ap). Nå får hytteeiere, studenter, prosjektansatte og gründere mulighet til å leie kontorplass i et arbeidsmiljø sammen med andre. – Alle som bruker et par ekstra dager i Dyrøy, er verdifulle for kommunen, sier ordføreren.

Booking på nett

Om du ønsker å leie kontorplass eller digitalt møterom, kan du gjøre bookingen på nett. Her finner du leiepriser, bilder og den informasjonen du trenger.

Fakta om kontorhotellet i Dyrøy

  • Ligger i Brøstadbotn sentrum (Tverrveien 14).
  • Tilbyr kort- og langtidsleie av kontor/arbeidsstasjon i bemannet lokale med høyhastighets fiber og hyggelige lunsjkamerater.
  • Tilbudet er rettet mot pendlere, fritidsboligeiere, studenter, prosjektansatte, stedsuavhengige arbeidere, gründere m.fl.
  • Lokalet er bemannet, med fellesfunksjoner som kjøkken, printer, låsbare skap, garderobe, samt møterom med videokonferanse.
  • Digital booking via www.stedsuavhengig.no