Innlegg

Festivaler = frivillig arbeid = et levende Norge!

Anderledes festivalkonsepter

God informasjon på  nettsidene til Nordgårdsfestivalen

God informasjon på nettsidene til Nordgårdsfestivalen

Hvordan blir framtidens festivaler? Flere plasser ser en eksempler på at arrangørstaben ikke bor på stedet. Sogar har de aldri bodd der, men kjenner likevel tilknytning til verdiene og opplevelsene knyttet til stedet. En spennende nyvinning ser dagens lys i sommer, Nordgårdfestivalen. Hva får fire ungdommer til å bruke enormt med tid for å lage en festival flere 100 km borte? På en plass de aldri har bodd? Har de en skjult agenda?

Men først; Norge flommes over av festivaler. Visit Norge har en stor samling av Konserter og festivaler i Norge og det er en egen nettside, Norske festivaler, som rommer nærmere 100 festivaler. Hva ville Norge vært uten festivaler? Fattigere! Kjedeligere! Mindre interessant! Ville noen sagt.

Steder blir kjent gjennom sine festivaler; Steinkjerfestivalen, Sommer-Melbu og Olsokdagene på Stiklestad har mange hørt om. Gode eksempler fra vår region er Millionfisken, Tour de Andørja og Fårikålfestivalen. Festivalbyen Risør er et annet eksempel på en liten by som kanskje nettopp er oppdaget på grunn av festivaler!

Identitet

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler. (Fårikålfestivalen i Dyrøy)

Festivaler berør svært mange mennesker – og det er kanskje ikke så rart at det da forskes på fenomenet, Festivalforskning. Niels Arvid Sletterød, forskningssjef i Trøndelag Forskning og Utvikling stiller følgende spørsmål i en kronikk ; Hva betyr frivillig delaktighet for boglede, identitet og stolthet? Svarene er mange, men de fleste vil være enige om at det betyr noe for et sted og gjør noe med menneskene knyttet til stedet. Delaktighet i arrangement av festivaler påvirker utvikling av skaperglede og skaperkraft hos disse menneskene og for vertstedene for festivalene, hevder Trøndelag Forskning og Utvikling.

Identitet og tilhørighet er viktig for mennesker som bor på en plass, men kan en kjenne på de samme viktige verdiene selv uten sterke røtter til stedet? Og er det slik at disse drivkreftene kan være med å åpne små samfunn og gi innblikk? Ved at kultur lettere flytere inn og ut av små og store samfunn, bidrar det til større inkludering og smelter ned både by- og kommunegrenser.

Avstandstilhørighet?

Fire venner fra Oslo, Porsgrunn og Tromsø ønsker å gjøre stas på nordnorsk gjestfrihet, natur, mat og kultur. 18.-21. juli i år ønsker de folk velkommen til den første Norgårdfestivalen i Dyrøy. Selv om noen av disse har røtter tilbake i tid til Dyrøy, har ingen bodd i kommunen, de har kun vært her på ferie. Disse fire kan stå som et eksempel på hvordan ungdoms mot og driv, omsettes i et stort engasjement og i en festival. Hvorfor?

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

– Vi ønsker å gjøre det vi synes er gøy, men har en skjult distriktspolitikk-agenda om å vise frem landsdelen og Dyrøya til folk som ellers ikke ville kommet hit, sier festivalsjef Karoline Fossland til avisen Troms Folkeblad. Fossland håper deltakerne vil bruke sommerferien på å utforske Nord-Norge.

Noen treffpunkt i planleggingsfasen har vært fysiske treff, men Skype har vært benyttet for å sy sammen festivalprogrammet. Moderne teknologi bidrar til at festivaler kan arrangeres på nye måter. Kanskje er det også en indikasjon på at det rurale og urbane smelter sammen – de fleste ønsker begge deler; byen har noen kvaliteter og bygda har andre. Komiteen for Nordgårdfestivalen drar med seg mange venner, både aktører og deltakere, fra byen til bygda. På Dyrøya, midt i juli, møter unge mennesker fra andre deler av Norge lokal ungdom. Det borger for artige dager.

Samarbeid eksterne kunnskap og lokal kunnskap

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

– Vi har møtt mye positivitet fra Dyrøyværingene, og har fikset avtaler på buss, stamp og leie av ungdomshus. Vi har også fått delfinansiering fra Troms fylkeskommune, og sammen med pengene fra Frifond og Dyrøy kommune har vi en grei totalsum å lage festival for sier Karoline Fossland. Et annet konkret samarbeid med lokalmiljøet er felles tur arrangert sammen med Dyrøy Turlag. En felles vandretur på en liten fjelltopp der alle får kaffeservering og trompetkonsert :).

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

I Lokalavisen Troms Folkeblad kan du idag, 18. mai, lese mer om bakgrunnen og programmet for Nordgårdfestivalen. Ellers er nettsida innholdsrik og godt oppdatert.

Norge kommer til å blomstre i sommer. Stort engasjement, mange festivaler og masse frivillig innsats vil gi meg og deg fine opplevelser i månedene som kommer. Enten du tar i et tak i gjennomføringa eller om du er festivaldeltaker, ønsker vi oss alle god festivalsommer!

 

I dag er det FÅR!

Nå er tida utrygg for et hvert FÅR!

Lokal identitet, lokale råvarer og matkultur står i fokus på Fårikålfestivalen 2011.  Vi er stolte over innovasjon i landbruket og sauenæringa. Det er et mål å ha ei bærekraftig og viktig næring i vår region også i framtida.

Fårikålens nasjonale festdag feires hvert år på den siste torsdagen i september. Dette er utgangspunktet for Fårikålfestivalen i Dyrøy, som i 2011 arrangeres for fjerde gang. Fårikålen ble på 70-tallet kåret til Norges ubestridte nasjonalrett og er et sterkt symbol på norsk matkultur. Prosjektet 2017 ønsker å bygge opp under denne matkulturen gjennom både folkelige og faglige arrangementer, som utstillinger, konserter og seminarer. Her skal være noe for liten og noe for stor, for proff og amatør, og for bygdefolk og naboer. Du får mange ulike vinklinger på matkultur og mattradisjoner – alt i en ramme av begeistring og entusiasme!

Fredag settes fokus spesielt mot bønder som har behov for å lære om miljøplan. Andre del retter seg mot bønder, politikere og andre som er interessert i naturbasert lokalsamfunns- og næringsutvikling i Dyrøy

Velkommen til Fårikålfestivalen 2011. Les mer her.

 

Små kommuner – god kvalitet!

Sammen for en bedre skole

Nylig lanserte Dagbladet en oversikt over hvor gode norske kommuner er på skole. Oversikten viser at kommuner med færre enn 2000 innbyggere er de som gjør det aller best! Artikkelen bidrar til en mer nyansert debatt om kvalitet i skolen mellom små og store kommuner. Kommunestørrelse trenger ikke å ha noe å si for kvalitet i skolen. Media har bidratt sterkt til å skape et bilde av at store skoler i store kommuner i store byer er de som innehar kvalitet. Slik er det nødvendigvis ikke!

I høst (NRK 20 10 2010 ) uttrykte utdanningsdirektør Petter Skarheim bekymring for at elever i små kommuner ikke lærer nok. For utdanningsdirektøren var dette et argument for kommunesammenslåing. – Vi ser at det er altfor mange små kommuner som ikke har den nødvendige kompetansen og den nødvendige kapasiteten til å drive skoler på en ordentlig måte, sier Skarheim.

Elvetun scorer bra

Nasjonale prøver og ressurser, resultater og mobbing er indikatorene som til sammen gir bildet over hvor gode norske kommuner er på skole. Det er mange og sammensatte indikatorer som åpenbart ikke gir et entydig resultat. Likevel bærer årets oversikt bud om mange positive resultatet for Elvetun skole. Samtidig er det utfordringer  som ansatte ønsker å ta tak i.

Samarbeid Elvetun skole og Dyrøyseminarsenteret

Vi har gått i gang med et mer formalisert samarbeid for å bidra til god kvalitet i vår felles skole. På siste kommunestyremøte ( juni 2011 ) var dette også et tema. Samsn@kk Dyrøy og Ungdomsforskere er to konkrete satsinger som blir interessante å følge. Gir det ønskede resultateter – og bidrar det til en bedre skole? Det er  interessant å merke seg at kunnskapsdepartementet på nytt innfører valgfag i ungdomsskolen. Utdanningsdirektoratet får nå i oppdrag å utforme læreplanene for de åtte nye fagene. Valgfagene skal gradvis innføres fra skoleåret som starter høsten 2012. Forskning i praksis, Internasjonale kontakter og Teknologi i praksis er tre av valgfagene som glir direkte inn i samarbeidet vi har startet.

Som en del av planleggingsdagene før skolestart i august, skal en felles plan mellom Dyrøyseminarsenteret og Elvetun skole meisles ut.

Hvem er vi…?

Og hvor går vi…? Store spørsmål, men veldig interessant å bli utfordret på. Vi fikk brynt hodene våre skikkelig i går da vi hadde besøk av Susan Halford fra universitetet i Southampton. Med bakgrunn som geograf, er hun særlig opptatt av hvordan steder skapes – og skapes igjen. Hvor er Dyrøy om ti år, spurte hun? Vi må antakeligvis fordøye spørsmålene før vi er i stand til å gi svarene. Sammen med forskerkollega Aud Obstfelder fra Universitetet i Tromsø arbeider Susan i det spennende feltet mellom sosiologi, helse og IKT. Noen av våre nye prosjekter ligger akkurat i dette skjæringsfeltet, og vi håper å få både forskere og studenter fra Tromsø og Southampton med på laget videre. Og kanskje får vi om litt holde en forelesning for studenter i Southampton i faget «web science«. Det blir utrolig spennende! Da bruker vi selvsagt videokonferanse.

F.v.: Bente Norbye (førstelektor ved desentralisert sykepleierutdanning, UiT), Aud Obstfelder (førsteamanuensis Helse- og omsorgsfag, UiT) og Susan Halford (Professor, School of Social Sciences, University of Southampton).

FOX ’11 nådde mange studenter

Masterstudent Ingvild Storvoll med Emil deltok på stand

Karrieresenteret er en viktig samarbeidspart for FOX ’11. På fredag 18. mars hadde Dyrøy stand på universitetet, både på helsefag og teorifagbygget. Universitetet formidlet informasjon ut til sine studenter .

Mange studenter var innom. I tillegg knyttet vi kontakter til lærere og forskere på Universitetet.  Foxkortet ble utdelt og studenter fra regionen ble invitert til Rica Ishavshotell på kaffe lørdag ettermiddag. Noen av disse dukket opp.

Tora Bergliot (1 år) var en aktiv ambassadør på stand.

Troms vs. Nordland

Nordland ga sine kommuner et skikkelig løft inn i arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). Foredragsholderne fra Innovasjon Norge, Telemarksforskning og BI var samstemte i sitt budskap; utvikling i Nordland vil kun skje der det legges til rette for det. Kompetanse, idémakere, næringsklynger og infrastruktur på være på plass. Vårt foredrag om Dyrøys metode ble godt tatt i mot. Vi takker hjerteligst for terningkast 10, som vi fikk fra en av Distriktssenterets utsendte.

Nordlandskonferansen 2011

View more presentations from maritae77

På vei til Nordlandskonferansen i Bodø, hadde vi et stopp på fylkeshuset i Tromsø der vi gjennomførte en arbeidsøkt sammen med Gunnar Davidsson, som er avdelingsleder i plan og næringsetaten. Etter å ha møtt Nordlandskommunene og Nordland fylkeskommune på konferansen, konkluderer vi med at vi har to høyst oppegående og utviklingsorienterte fylker.

 

Ei god jobbeøkt på fylkeshuset.

Syt, skryt eller flyt? Hvilke historier forteller vi fra vårt hjemsted?