Innlegg

Remoteness lecture

Dyrøyseminarsenteret fortsetter sitt gode samarbeid med Universitetet i Southampton og professor Susan Halford. I morgen holder vi på ny en «remoteness lecture» til masterstudenter i faget Web Science. For britene er Norge – og Dyrøy – et godt eksempel på hvordan man kan forholde seg til, og overkomme, avstand ved hjelp av moderne teknologi. Særlig med tanke på helse og velferdsteknologi, men også stedsuavhengig arbeid og læring generelt. Dette er et nytt kull med studenter, sist gang vi holdt et slikt digitalt foredrag var for ett år siden – det var til samme gjeng som besøkte oss og bidro så sterkt under Dyrøyseminaret i høst. Se innslag på web-TV her.

Studenter og professorer fra Universitetet i Southampton, for anledningen sammen med den bereiste "The Lambassador" Ullrik. Bildet ble tatt under Dyrøyseminaret 2012.

Studenter og professorer fra Universitetet i Southampton, for anledningen sammen med den bereiste «The Lambassador» Ullrik. Bildet ble tatt under Dyrøyseminaret 2012.

Flere artikler om vårt samarbeid med Southampton finner du ved å skrive «Southampton» i søkefeltet på forsida.

Vil ikke «berge» hjembygda

Ragnhild Dalheim Eriksen er uendelig glad i hjembygda si. Men hun frykter at forventningene om at ungdommen skal «flytte hjem» skaper et press som er ødeleggende for identitetsfølelsen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Ragnhild Dalheim Eriksen mener det ikke bare er hjemstedet som skaper identiteten din, og at det er viktig å stimulere hele spekteret av identiteter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Jeg har lenge visst med meg selv at jeg sannsynligvis ikke kommer til å flytte hjem til Storfjord. Det har gitt meg et stikk av dårlig samvittighet, for jeg har hele tiden hatt ønske og behov for å bidra til lokalsamfunnet, forteller hun.

Konstruktivt
For hennes egen del har samvittigheten ført til et konstruktivt ønske om deltakelse. Derfor har hun tatt aktivt del i frivillighetsarbeid i hjemkommunen. Ikke minst gjelder dette arbeid med urfolksfestivalen Riddu Riddu, der hun i flere år har vært festivalleder og dermed har jobbet bevisst med identitet.
– Deltakelse er viktig, og det er berikende. Og min egen motivasjon for deltakelse finner jeg i kjærligheten til hjemplassen og ærbødighet til egen identitet, sier hun, men legger altså likevel ikke skjul på at dårlig samvittighet på ett tidspunkt også fungerte som drivkraft.
Men det er slett ikke gitt at dårlig samvittighet skal fungere konstruktivt. I verste fall kan forventningspress og samvittighet bidra til å øke avstandene.

Destruktivt
– Hvis vi etablerer en forventning om at ungdom etter endt utdannelse må flytte hjem for å «berge» hjembygda, tror jeg vi skaper et press som kan virke mot sin hensikt. Hvis unge jenter blir gitt direkte ansvar for forgubbing og bygdedød, så tror jeg absolutt ikke vi skaper noen positiv motivasjon, sier hun.
Identitet i seg selv, er derimot positivt, og identitet handler ikke bare om følelsen av tilhørighet til et bestemt hjemsted.
– Jeg har flere identiteter jeg ønsker å ta vare på. Jeg kommer fra Elvevoll i Storfjord. Jeg er jente. Jeg er sjøsame. Og – kanskje først og fremst – så er jeg nordlending. Jeg er oppvokst på bygda, og føler derfor sterk gjenkjennelse til andre nordnorske bygdesamfunn, sier hun.
I en globalisert tidsalder, der vi alle er gjort til verdensborgere, er det etter hennes mening viktig å stimulere alle disse identitetene.
Det viktig at vi gis mulighet til å vise at vi setter pris på de verdiene bygdesamfunnene representerer. Det er nemlig mange måter vi kan bidra på, også vi som ikke flytter hjem, sier Ragnhild som du kan høre mer fra på Dyrøyseminaret 18. september.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.

Til Lysekil for å lære

Lærende kommuner møtes i Lysekil 9.-10. mai. Og her skal ingen sitte passiv i salen! På podiet står nemlig seminardeltakerne selv, med sine egne erfaringer og kunnskap om tema som kommunikasjon, aksjonslæring, ungdomsforskning og mer.

Lysekil er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän (Wikipedia).

De lærende kommunene Lysekil, Harstad, Rennesøy og Dyrøy møtes denne gang på svenskenes hjemmebane, neste treffpunkt er Dyrøyseminaret 2012 i september. Marit Alvig Espenes og Ragnvald Storvoll skal ta for seg Dyrøy kommunes «stedsuavhengige» strategi for lokalsamfunnsutvikling, samtidig som vi deler vårt kompetanse på digitale verktøy og bruk av sosiale medier. Vi gleder oss!

Universitetssykehuset Nord-Norge går foran!

Ledelsen ved Dyrøyseminarsenteret i samtale med Tor Ingebrigtsen

Alle organisasjoner er avhenigig av langsiktighet i omstillingsarbeidet. Universitetssykehuset Nord-Norge er en av disse. Derfor har de startet et stort omstillingsarbeid.  Adm dir Tor Ingebrigtsen fortalte om arbeidet på ledersamlingen i Harstad i dag.

Ingebrigtsen tiltrådte stillingen som administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. august 2007 og kjenner således UNN og utfordringene i Nord-Norge godt. UNN står overfor store utfordringer både økonomisk og faglig de nærmeste årene, og gjennomfører nå Prosjekt LUO – Prosjekt langsiktig omstilling og utvikling i UNN.

» Strategien er en plan som beskriver hva som skal gjøres for å nå bestemte mål. En organisasjon uten strategi vil ikke klare å være tydelig i sin utviklingsretning. Mangel på tydelig retning og fokus fører til ineffektiv drift.» Poltikere og kommunale ledere lyttet til Ingebrigtsens budskap. Om du har lyst, les mer om overordnet strategi for Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Ingebrigtsens var opptatt av at kunnskap om ledelse og endring er avgjørende for å drive utviklingsarbeid, både for et sykhus og for en kommune. «Jeg påstår at mange ledere ikke har lest denne forskningen og enda færre politikere». Det var stille i salen. Man må tørre å ta risiko og å satse i et omstillingsprosjekt, men da må det være basert i kunnskapsforståelse. Slik kan en modernisere organsiasjonen. Avgjørende er det å bygge en prosjektorganisasjon der prosjektledelsen er intern.

Helsemagasinet Pingvinen ved Universitetsykehuset Nord-Norge inneholder aktuelt helsestoff, og henvender seg til en bred lesekrets. Pingvinen er et talerør for ledelsen, ansatte og pasienter, samt samarbeidsparter i primærhelsetjenesten. Denne er sentral i kommunikasjonen til brukere.

Nødvendig endring får man til når man har omforente holdninger. Ingebrigtsen mener han har støtte i forskning at endringene stopper opp ved konflikter og når det ikke er felles forståelse blant både ansatte og ledelsen.

 

Vidsyn på Vestlandet

I oktober deltar Dyrøyseminaret med innlegg på konferansen «Vestlandsk vidsyn» på Voss. Konferansen er et møtested for nyskapende lokalsamfunn i vest. Vi som bor i nord har noe å bidra med, og er glade for å bli invitert til denne typen arrangementer. For Dyrøyseminaret er foredrag en god måte å markedsføre resultater fra vårt eget arbeid lokalt og regionalt. Se programmet her. Vårt foredrag har fått tittelen «Sterk som stedsuavhengig – lære hvordan teknologi kan åpne for nye arbeidsmarkeder, kunnskaps- og kulturtilbud».

Ungdomsforskere fra Lysekil holdt et flott foredrag under Dyrøyseminaret 2010.

I løpet av et år deltar vi på mange møter og konferanser. I løpet av høsten skal vi også holde foredrag om lokalt utviklingsarbeid for både mellomledere og toppledere i Harstad kommune. Sammen med kommunene Rennesøy og Lysekil (Sverige), utgjør Dyrøy og Harstad et Lærende nettverk. Det betyr at vi driver aktiv erfaringsutveksling, og deltar i felles prosjekter. Vårt felles mål er etablering av et ungdomsforskerprosjekt, på tvers av kommune- og landegrenser.

Erfaringsutveksling står sentralt i lokalt utviklingsarbeid. Konferanser er viktige arenaer for å dele kunnskap.

Tre B’er

Nei, det er ikke Brøstadbotn Barokk Band, men tre måter et sted kan være attraktivt på; attraktivt for å Bo, for Besøk eller for Bedrifter. Hva satser din kommune på, én eller alle?

Knut Vareide, Telemarksforsning. Bildet er lånt fra telemarksforskning.no.

Knut Vareide fra Telemarksforskning presenterte attraktivitetspyramiden på den åpne konferansen Vekstkraft og attraktivitet i småbyer med tilhørende omland på Finnsnes i går. Dette var sluttkonferanse for prosjektet Nettverkssamarbeid i Nord, og Utviklingssenteret AS hadde regien.

Pyramiden er en videreutvikling av attraktivitetsbarometeret som kun målte attraktivitet for bosetting. Den nye modellen synliggjør at et område som er veldig attraktivt for bosetting, godt kan ha få arbeidsplasser. Eksempler på det er områder i bynære strøk som tiltrekker seg mange pendlere. Eller omvendt – en kommune med mange arbeidsplasser, der det er attraktivt å etablere bedrifter, kan ha lite bosetting. Området er attraktivt fordi det er gunstig å produsere noe der som kan eksporteres til andre steder. Eksempler på det er områder med mye industri, eksempelvis innen olje og havbruk. Områder som er attraktive for besøk, for eksempel typiske turistdestinasjoner som fjellandsbyer og hytteområder, kan samtidig ha liten bosetting. De besøkende skaper mange arbeidsplasser i service- og handelsnæringen. Dette viser – om ikke annet – at forsøk på å måle attraktivitet er komplisert, og alle steder kan være attraktive for noen. I Dyrøy tar vi med oss budskapet om at du bare trenger råstoff (les: folk/hoder) for å etablere tjenesteytende teknologibaserte arbeidsplasser.

De fleste lokalsamfunn ønsker vekst i bosetting, er det mulig å tenke annerledes?

Image: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Utfordringen til norske kommuner og lokalsamfunn er å finne ut hvem man først og fremst vil være attraktive for. Rådene fra Vareide kan oppsummeres slik: Sats på sosiale møteplasser og sentra, fokuser på tilbud til egne innbyggere og bli attraktiv for de som har kompetanse.

Knut Vareides presentasjon fra konferansen.

Nye nettverk

Jobb i Nord AS la sitt styremøte til Dyrøy i februar. Her er styremedlemmer og partnere samlet i Langhamn hos Jenny og Simon Hoff som har kjøpt, og skal restaurere, det gamle handelsstedet. Bak f.v.: Tom Erik Forså, Simon Hoff, Knut Westergård, Kurt Knudtsen. Foran f.v.: Marit Alvig Espenes, Jenny Hoff, Grete Wilsgaard, Eva Knudtsen. Foto: lokal helt.

Dyrøyseminarsenteret var nylig vertskap for en nettverkssamling. Tromsøbedriften Jobb i Nord AS la sitt styremøte i februar til Dyrøy. Det var et lurt valg, synes vi! Vår jobb var blant annet å tilrettelegge møtelokaler og bidra med bestilling av flere måltider hos Dyrøymat. Etter et varmt måltid for de langveisfarende fikk de fredag ettermiddag en omvisning i Nordavindshagen og en presentasjon av Arvid Hanssens forfatterskap ved Arne Ivar Hanssen. Dyrøyseminarsenteret holdt et lite foredrag om aktiviteten i foretaket og vi hadde en god dialog om temaet stedsuavhengige arbeidsplasser inne i den digitale storsalen. Bedriften Demas AS åpnet dørene for en omvisning på kveldstid som gjorde solid inntrykk på forsamlingen. Lørdag formiddag var det unge og idérike paret Simon og Jenny Hoff i Langhamn vertskap for en lunsj i det fri. De fortalte besøket om sine planer om å skape egne arbeidsplasser på det gamle ærverdige handelsstedet. Vårt digitale studio ble brukt som møterom på lørdag ettermiddag. Vi håper alle gjester hadde en fin helg i Dyrøy og ønsker velkommen igjen!

Interessert i å leie møtelokaler i Dyrøy? Ta kontakt!

Troms vs. Nordland

Nordland ga sine kommuner et skikkelig løft inn i arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). Foredragsholderne fra Innovasjon Norge, Telemarksforskning og BI var samstemte i sitt budskap; utvikling i Nordland vil kun skje der det legges til rette for det. Kompetanse, idémakere, næringsklynger og infrastruktur på være på plass. Vårt foredrag om Dyrøys metode ble godt tatt i mot. Vi takker hjerteligst for terningkast 10, som vi fikk fra en av Distriktssenterets utsendte.

Nordlandskonferansen 2011

View more presentations from maritae77

På vei til Nordlandskonferansen i Bodø, hadde vi et stopp på fylkeshuset i Tromsø der vi gjennomførte en arbeidsøkt sammen med Gunnar Davidsson, som er avdelingsleder i plan og næringsetaten. Etter å ha møtt Nordlandskommunene og Nordland fylkeskommune på konferansen, konkluderer vi med at vi har to høyst oppegående og utviklingsorienterte fylker.

 

Ei god jobbeøkt på fylkeshuset.

Syt, skryt eller flyt? Hvilke historier forteller vi fra vårt hjemsted?