Innlegg

Doktor, doktor!

Vi er så stolte over at to Dyrøyværinger er tatt opp som doktorgradsstipendiater ved Studiesenteret Finnsnes!

Nå blir det stedsuavhengig forskning på Ragnvald de neste tre årene.

Totalt tre doktorgradsarbeider skal produseres i løpet av de neste tre årene, innen natur-, kultur- og kunnskapsbasert næringsutvikling i nord. Den første av Carina Olufsen, de to sistnevnte av far og datter, Ragnvald og Ingvild Storvoll. At de to nå skal bli forskerkolleger ser de ikke som et problem.
– Det er vel ikke så mange plasser i Norge hvor far og datter har gått i gang med en doktorgrad samtidig. Selv om vi skal jobbe med helt forskjellige prosjekter, har de noe med hverandre å gjøre. Vi kommer til å ha et faglig samarbeid, og det er jo spennende, sier Ragnvald Storvoll i et intervju med Troms Folkeblad.
Ingvild Storvoll mener det vil være fordelaktig at man kjenner noen som vil følge det samme opplegget og slite med de samme utfordringene.
– Samtidig så tror jeg ikke vi vil oppleve i så stor grad at vi er far og datter, spesielt siden vi kommer til å jobbe med forskjellige ting. Det åpner for noen muligheter, som at man kan jobbe i lag, mener Ingvild.

Forskermiljø i Midt-Troms
Begge er positive til å etablere et forskningsmiljø på Finnsnes.
– Det er på høy tid. Det er fullt mulig å tenke også en distribuert tanke der det også er et FoU-miljø knyttet til Midt-Troms, mener Ragnvald.
– Absolutt. Det kan bidra til flere kunnskapsarbeidsplasser i Midt-Troms, som igjen vil ha andre positive ringvirkninger som rekruttering av nye innbyggere og for å få kvalifisert arbeidskraft til vår region, sier Ingvild til folkebladet.
Studiesenteret Finnsnes har utlyst stipendene i samarbeid med Universitetet i Tromsø, etter at Sparebank1 Nord-Norge ga 5,7 millioner kroner fra sitt gavefond. Ved Studiesenteret er de svært glade for å ha forskningstrioen på plass.
– Det er utrolig viktig at senteret får markert seg og får være med i kunnskapsutviklingen i nord. Dette synliggjør at du faktisk
kan nå helt til topps ved å studere på Finnsnes, sier daglig leder Mariann Hansen Sundstrøm. Ei prosjektgruppe skal assistere studentene gjennom tre år. Gruppen består av Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik og Svein Jentoft. Alle tre er professorer ved Universitetet i Tromsø.

Ragnvald Storvoll skal i denne perioden ha 60 prosent permisjon fra sin stilling som daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF.

De digitale barna

Barn behersker digitale verktøy bedre enn oss voksne. Pedagogiske veiledere i skole og barnehage må ta et viktig valg; skal vi veilede barna også i den digitale verdenen?

Tør vi veilede ungene også i det digitale "verdensrommet"?

Dyrøyseminarsenteret samlet i går pedagogiske ledere fra barnehagen og småskolen i kommunen vår til drøfting av temaet «IKT og barn». For oss var det starten på en spennende reise inn i den digitale verdenen.

Kompetanseheving

Dyrøy ble nylig tatt opp i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», et utviklingsprogram i regi av KRD, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Programmet tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren – sykefravær, kompetanse/rekruttering, heltid/deltid og omdømme. For oss betyr dette at vi får muligheten til å jobbe med å være mer attraktiv for de som bor her, og for de som skal flytte hit, ved å tilby gode løsninger for både dagens og morgendagens liv. Det betyr å være fremtidsrettet, ha fremtidstro, og stor glede og omsorg for innbyggerne. Blant tiltak som inngår i dette programmet, er digital kompetanseheving hos alle medarbeidere.

Forventninger

Det var morsomt og lærerikt å høre forventningene fra de fremmøtte, de var slett ikke alene med sine tanker. Nasjonale undersøkelser viser nemlig at samme problemsstilling gjelder i hele Norge. Dette har vi sett på en tidslinje om hva regjeringen via Kunnskapsdepartementet har gjort i dette feltet fra 1995, fram til nest siste rammeplan, hoveddokumentet for de som jobber med våre yngste kjære. Vi så deretter på hvilket potensial som ligger i IKT, og at dette er, som alltid, helt avhengig av det menneskelige potensial som ligger hos hver enkelt av oss.

Ressurser: Barn og digitale medier 2010

Ressurser: Rammeplan for barnehagen

Ressurser: Temahefte om IKT i barnehagen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi er ikke alene! Vi har inspirasjonskilder og reisekamerater i denne uendelige sti (se eksempler her, her og her), og det lover veldig bra!

Dette kom vi frem til:
• Et ønske om kartlegging av behov hos de to institusjoner og hos de enkelte
• Et tilbud om støtte for det tekniske og opplæring/veiledning. stedsuavhengig.
• Et regelmessig treffpunkt, en gang hver 6. uke?
• Betrakt dette som åpningstida i en butikk: har du lyst på noe, stikk innom…

Det er fire punkter som jeg som prosjektleder har lyst til å understreke:

1. Det tekniske
Det tekniske skal være til stede, og skal fungere i takt med dagens forventninger. Man har ingen sjanse til å gå i gang med en større innsats på IKT med maskiner som trenger 20 minutter til å slå seg på: da har halvparten av tida og tre fjerdedeler av motivasjonen forsvunnet.

Man skal forsyne lærere med opplæring: ingen har lyst til å sette seg inn i en ny programvare med en på egen hånd-læringskurve på 3 uker (med mindre man er selv datanerd), og det er heller ikke noe vits, når «guided» opplæring skjer på mye kortere tid, og virker mye mykere på kroppen og sjelen. Lærerne har også rett til riktig pedagogisk opplegg!

2. Det etiske (aka. personvern, el. skepsis, el. aksept)
Det jeg har lyst til å sende ut som budskap her, er at det, det kan diskuteres i det uendelige. Og det har blitt diskutert veldig lenge allerede. Virkeligheten er imidlertid at et «digitalt» samfunn er ikke vårt samfunn, i den forstand: «samfunnet vi har vokst opp i». Det er barna våre sitt samfunn. Og vi er ikke utstyrt godt nok til å ha siste ordet. Det er vårt ansvar å beskytte dem til de er myndige selv; grenser skal imidlertid være sunn fornuft, ledet av sterk selvkritisk analyse. At vi er ubekvemme, er ikke en god unnskyldning.

3. Tid
For noen går tiden, og de har aldri nok av den; for andre kommer tiden, og de har alltid god tid til alt. For noen teller minutter som dager, for andre teller dager som minutter. Alle opplever i hvert fall en del av alt dette en gang i blant. Tid er imidlertid ikke bare relativ. Tid er også veldig relativ til den oppfattelse – les fortolkning – av virkeligheten vi opplever i den tiden, som gjør at vi betrakter den som viktig investering eller bortkastet. Så argumentet om tid, har jeg ikke lyst til å bruke mye mer tid på, enn å si at: når man får med seg at dette er ønsket av departementet, fordi dette er betraktet som avgjørende for vår og våre barns fremtid, da er den tida man bruker til dette veldig, veldig godt brukt.

4. Vi står til disposisjon! Vi gleder oss til det!

🙂
Italo

Er vi bygd for framtida?

Hvilke historier ønsker vi å fortelle i magasiner som "Bygd for fremtiden"?

Nylig kom byrået Magnet Media ut med et bilag om norske bygder, steds- og distriktsutvikling, distribuert gjennom Dagens Næringsliv. Bilaget med tittelen «Bygd for fremtiden» hadde et stort trykt opplag, og ble også publisert via Magnet Medias Facebooksider. Magasinet kan du lese som e-magasin på Magnet Medias egne sider her eller på Issuu her.

At DN ble valgt som kanal, skyldes ifølge Magnet Media, god nasjonal dekning, og at DN er landets fremste mediekanal for økonomisk-politisk debatt. De viser også til at distriktspolitikk et blitt et hett tema på redaksjonell plass i avisa. Et par eksempler på det, er denne artikkelen som omtaler regjeringens Bolyst-satsing; «Slik pyntet Navarsete Dokka«, eller denne «slakter Navarsetes boprosjekt«.

Spørsmålet mitt – til oss selv – og andre som deltok med betalte annonser eller artikler her, er: Er det slik vi ønsker å fremstille norske bygder?

Noen eksempler fra tekstene i magasinet:

Ho hadde ikkje tenkt å koma tilbake til heimtraktene rett enno, men let seg overtala til å søkja jobb på eit kom heim treff i hovudstaden.

Nå skal det bli mer gøy å bo på landet i Telemark. En rekke kommuner har satt i gang prosjekter for å for å friste unge familier til å bosette seg.

I kommunen [Aurland] bur det nesten 1700 glade, entusiastiske og forventningsfulle personer.

Kommunen [Åmot] har en stor andel barn og unge som gir et levende samfunn sammen med grønne furuer og frisk luft.

Hvorfor setter vi passerspissen i Oslo når vi skal beskrive bygdene vi bor i? Hvorfor må man «fristes» og «lokkes» til bygda? Er det virkelig 1700 entusiastiske innbyggere i Aurland? Et fellestrekk ved mange av artiklene er at utgangspunktet er byen, det urbane – og et forsøk på å beskrive fordeler ved å velge det som er hakket dårligere; bygda, det rurale. Her går igjen ord som «små», «langt unna»,»nedgang», «i motsetning til», «i stedet for», «alternativ», «annerledes», «prøver på», «ønske om» osv. For ikke å snakke om alt maset om innbyggertall! Er det målestokken på et livskraftig samfunn?

Misforstå meg rett, det finnes eksempler på det motsatte også, men vi er med på å befeste bygdenes posisjon som annenrangs, når vi aksepterer denne skrive- og talemåten.

Selgeren, Magnet Media, beskrev selv oppdraget sitt slik i en e-post til oss:
«Det vi tek utgangspunkt i er at mangfaldig verdiskaping er avgjerande for framtidas Noreg, og distrikta spelar ei viktig rolle. Distriktspolitikk har historisk vore både kjelde til strid og ei fanesak for i norsk politikk. Utan at me redaksjonelt går for mykje inn i debatten om distriktspolitikk, ynskjer me å synleggjere ressursane som finst på den norske landsbygden og i distrikta våre. Fleire nøkkelomgrep er framtidsoptimisme og evne/vilje til nyskaping og verdiskaping.»

Så får vi gå i oss selv, både vi som skrev teksten vår selv, og de som valgte å bruke en tekstforfatter fra Magnet Media, og kjenne etter om vi er komfortable med beskrivelsen av lokalsamfunnet vårt.

Stedsuavhengig seminar

14.-15. november arrangerer vi et miniseminar om stedsuavhengig tankegangHva er stedsuavhengig tankegang og hvordan kan den brukes i næring, læring og kultur?

Allerede vet vi at det kommer en delegasjon fra BliLyst-prosjektet i Sør-Trøndelag, fra Storfjord i Nord-Troms, fra Laukvik i Lofoten og fra Senja Næringshage og Studiesenteret på Finnsnes. Under Vestlandsk Vidsyn på Voss traff vi flere som var interesserte i å lære mer om god tilrettelegging, og vi venter nå på tilbakemelding fra et innovativt miljø på Bømlo. Er dette noe for deg? Passer for arbeidstakere, arbeidsgivere, vertskommuner, prosjektledere m.fl.

Vi håper at Nærings- og utviklingssjef Magne Raknes i Bømlo kommune skal ta med seg en delegasjon og komme til Dyrøy 14.-15. november.

Vestlandsk Vidsyn skal bli en årlig konferanse.

Vårt konferansemagasin fra Dyrøseminaret ble delt ut på Voss - fortsatt like aktuelt.

Valgfag via video

Elevene i 8. klasse ved Elvetun skole har spansk valgfag to ganger i uka. Da treffer de læreren i Lavangen og elever fra Gratangen, Trondjord og Karlsøy, via videoskjermen i Nordavindshagen. Tilbudet er nytt av året. Noen tekniske utfordringer møtte de på de første gangene, men nå har elevene og læreren som følger dem, lært seg alt om hvordan videoløsningen fungerer.

Elvetun skole tilbyr spanskundervisning til elevene via videokonferanse.

Oops, flytt deg lærer...!

Allerede snakker de spansk og allerede har de oppdaget at de burde hatt et eget videorom på Elvetun skole! Fredag 23. september inviterer Dyrøyseminarsenteret til inspirasjonsdag i Nordavindshagen for ansatte i skolen, barnehagen og innen helse, fra kommunens administrasjon, representanter fra fagforeninger og næringsliv, politikere og flere. Målet er å informere og inspirere til bruk av tovegs lyd/bilde i hverdagen. Bredbåndsfylket Troms AS og Avikom AS stiller opp med gode eksempler på bruk av teknologien som gir Dyrøysamfunnet mulighet til å høste gevinster av den digitale motorveien. Velkommen!

Pressekonferanse i Nordavindshagen

Hege Solbakken (Sp), statssekretær i KRD.

Statssekretær Hege Solbakken (Sp) med følge besøker Dyrøy mandag 5. september. I den forbindelse avholdes en pressekonferanse i Nordavindshagen klokken 12.30.

Sist Solbakken var i Midt-Troms måtte hun svare på kritiske spørsmål om regjeringens distriktspolitikk. Solbakken holdt innlegg under småbykonferansen på Finnsnes i mai. Holdning til kommunesammenslåing, midler til kommunale næringsfond og bredbåndsutbygging var blant temaene tilhørerne var opptatt av. Vi håper Solbakken har med seg gode nyheter fra departementet og ønsker alle som har lyst, velkomne til oss i morgen. Vi serverer kulturinnslag og enkel bespisning. Media bes ta kontakt direkte med Marit eller Ragnvald for spørsmål om pressemeldingen eller bakgrunnsinformasjon.

Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret i prat med statssekretær Hege Solbakken på Finnsnes i mai.

Statssekretær Hege Solbakkens presentasjon fra konferansen.

Bare Yammer?

Internkommunikasjon kan være en utfordring både i en bedrift og i en kommuneorganisasjon. Trondheim kommune har testet ut noen verktøy som kan være til nytte for flere. Heldigvis deler de sine erfaringer med oss på bloggen BetaTrondheim. BetaTrondheim består av ansatte fra både IT-tjenesten og kommunikasjonstjenesten. Nylig avsluttet tre av dem arbeidet med en oppgave om sosiale medier og relasjoner. Hele oppgaven kan du laste ned her.

I oppgaven har de sett på hvordan uformelle relasjoner virker inn på en kunnskapsorganisasjon som Trondheim kommune. Uformelle relasjoner er viktig i organisasjoner, de legger til rette for samarbeid og kunnskapsdeling. «Denne typen relasjoner bygges gjennom småprat og uformell samtale og er nært knyttet til tillit. Småprat er limet i en organisasjon og en sterk faktor for å skape nye og forsterke eksisterende relasjoner», skriver de i rapporten.

Verktøyet de har sett nærmere på heter Yammer. Dyrøyseminarsenteret tester også ut Yammer som prosjektnettsted for de Lærende kommunene, for grupper av ansatte som jobber tverrfaglig (for eksempel med digital kompetanse) og nå også mot Elvetun skole, som en direkte oppfølging av det samarbeidet vi har igangsatt.

Yammer kan bidra til enklere kommunikasjon mellom grupper.

Yammer – og andre sosiale medier – handler om å dele. Dele erfaringer, informasjon og kunnskap. Det kan være nyttig å være konkret i hva som kan deles – og hvordan. Det er grunn til å understreke kommunikasjonsaspektet i Yammer. Ved å poste meldinger kan hver enkelt medarbeider gå i dialog med den som postet meldingen og om det som ble postet. Dialogen er åpen; alle kan delta og dele videre sine erfaringer, kommentarer og sin kunnskap. Vi bruker også Yammer for å sende ut referater, dele nyheter og lenker til interessant fagstoff. Vi er spente på om dette vil bli et nyttig verktøy for organisasjonen. Har dere erfaringer med Yammer?

Image: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Vidsyn på Vestlandet

I oktober deltar Dyrøyseminaret med innlegg på konferansen «Vestlandsk vidsyn» på Voss. Konferansen er et møtested for nyskapende lokalsamfunn i vest. Vi som bor i nord har noe å bidra med, og er glade for å bli invitert til denne typen arrangementer. For Dyrøyseminaret er foredrag en god måte å markedsføre resultater fra vårt eget arbeid lokalt og regionalt. Se programmet her. Vårt foredrag har fått tittelen «Sterk som stedsuavhengig – lære hvordan teknologi kan åpne for nye arbeidsmarkeder, kunnskaps- og kulturtilbud».

Ungdomsforskere fra Lysekil holdt et flott foredrag under Dyrøyseminaret 2010.

I løpet av et år deltar vi på mange møter og konferanser. I løpet av høsten skal vi også holde foredrag om lokalt utviklingsarbeid for både mellomledere og toppledere i Harstad kommune. Sammen med kommunene Rennesøy og Lysekil (Sverige), utgjør Dyrøy og Harstad et Lærende nettverk. Det betyr at vi driver aktiv erfaringsutveksling, og deltar i felles prosjekter. Vårt felles mål er etablering av et ungdomsforskerprosjekt, på tvers av kommune- og landegrenser.

Erfaringsutveksling står sentralt i lokalt utviklingsarbeid. Konferanser er viktige arenaer for å dele kunnskap.

Elever + lærere på Facebook?

Noen har laget forbud, andre skoler har ikke tatt debatten ennå. Skal lærere være venner med elevene sine på Facebook? Det åpenbare svaret synes å være «nei». The Edu Blogger argumentererer for det motsatte, og de har noen gode poenger.

  • Bli kjent med elevene på en annen måte. Når du vet hva slags interesser og hobbyer de har, får du mulighet til å kommunisere bedre med elevene.
  • Åpne opp for kommunikasjon på nye måter. Er det greit at elever sender et kjapt spørsmål om leksene når de står fast?
  • Følg dine elever videre, etter at de har gått ut skolen.

Bloggen gir helt konkrete råd om kontoinnstillinger som gjør at du som lærer kan skille mellom jobb og privatliv. Sannsynligvis har mange mangelfull kunnskap om strategisk bruk av Facebook, og utnytter ikke alle muligheter for informasjonsdeling til ulike grupper. Du kan også etablere en egen lærerkonto, eller opprette en egen side for din skole/klasse eller prosjekt. Slik omgår du hele venne-problematikken.

Bloggen gir deg steg-for-steg-oppskrifter til hvordan du kan endre dine innstillinger.

The Edu Blogger er en meget god blogg for lærere og andre som vil ha tips om hvordan integrere teknologi og sosiale medier i undervisningen. Ta også en titt på bloggen Teacher Challenge som inneholder mange spennende utfordringer til lærere og undervisningspersonale om hvordan komme igang med skole-elev-kontakt eller skole-foreldre-kontakt via blogging. De refererer til svært gode erfaringer med å la foreldre få innsyn i skolehverdagen på denne måten, og har delt informasjonen inn i konkrete, stegvise utfordringer som du kan følge.

Facebook har sin egen Facebook for educators side med informasjon og gode råd. Er du klar for nye utfordringer?

Ungdomsskoleelevene ved Elvetun skole deltok på seminar om bruk av sosiale medier under Dyrøyseminaret 2010.

Åpner kontorhotell i Dyrøy

Vi har plassproblemer i Næringshagen vår! Det er en særdeles hyggelig utfordring.

Har du en mobil jobb? Lei kontorplass i Dyrøy av og til.

Politikerne våre har besluttet å etablere en Læringshage med kontorhotell i utleiebygget i Brøstadbotn sentrum. Læringshagen skal romme kontorer og arbeidsstasjoner for næringsdrivende, studenter, forskere, prosjektmedarbeidere og andre som trenger en tilrettelagt kontorplass, ofte eller sjelden. I Læringshagen tilbys – foruten om godt selskap – høyhastighets fiber, garderobe, låsbare skap, tekjøkken og møterom. Vi tror at miksen av næring og læring i samme rom kan skape spennende effekter. Kanskje er dette riktig sted å være for en gründer? Og du som har fritidsbolig i Dyrøy kan utvide helgeturen, og legge inn noen arbeidsdager foran, eller bak, helga. Det vil være mulig å leie både fullt møblerte kontorer og enklere arbeidsstasjoner. Planlagt åpning i høst.

Etableringen er et konkret resultat av prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser som drives av Dyrøyseminarsenteret. I prosjektet er det gjort kartlegginger av hva som skal til for at flere skal kunne jobbe stedsuavhengig. Bredbånd, kontorlokaler og sosialt felleskap framheves av informantene. Du kan snart følge framdriften på www.stedsuavhengig.no (under konstruksjon) eller på kontorhotellets side på Facebook. Meld din interesse nå!