Innlegg

Hva er det som brenner i hjertet?

Ragnhild Dalheim Eriksen fortalte historien om å finne seg selv.

Same, storfjording, tromsøjente, student og  Riddu Riddus tidligere sjef, Ragnhild Dalheim Eriksen, holdt et personlig og engasjert foredrag om identitet.

Hun valgte å trekke fram bandet Violet Road.

− Du kan fortsatt være en viktig bidragsyter for hjemplassen din selv om du ikke bor der. Brødrene i Violet Road spiller ikke en eneste konsert uten å fortelle hvor de kommer fra. Slik bygger de opp Kåfjord selv om de bor i Tromsø.

Dalheim Eriksen kom med tre gode råd til forsamlingen.

− Hva er det som brenner i hjertet ditt? Når du vet det, så er det din identitet.

− Vær stolt av hvor du kommer fra! Det er viktig.

− Når du har gjort dette, vit at du er mer! Du er mye mer enn bare din identitet, det bor så uendelig mye mer i oss, oppsummerte Dalheim Eriksen det hele.

 

 

 

− Muligheter finnes overalt!

Charlotte Holberg Sveinsen hun gjorde som Askeladden. Hun fant, hun fant en mulighet der ingen andre ville sett den.

Charlotte Holberg Sveinsens historie er ikke ulik Askeladdens. Her får hun takk fra konferansier Roy Frode Løvland etter å ha levert et inspirerende foredrag.

Hun skaffet seg rett og slett «Skafferiet», en slags søndagsutflukt som kombinerer mat og kreativitet, og rett og slett byr på opplevelsen «Det gode liv på landet». Prosjektet ble på grunn av sin avsides beliggenhet var levnet liten tiltro i starten, for å si det mildt.

Men knallhard jobbing og en ukuelig vilje har gitt formidable resultater siden oppstarten i 2008. I 2011 ble «Skafferiet» den best besøkte turistattraksjonen i Hedmark. I sommer hadde hun 22 personer på lønningslista.

− Jeg selger rett og slett landlig idyll, som jeg har jobbet ekstremt hardt for å oppnå. Det gjelder å se ideene og ha troen på at dette skal du få til, sa Sveinsen som flyttet inn i en flere hundre år gammel familiegård på Helgøya i Hedmark da hun fant ektemannen. Sarpsborgjenta med skuespillerbakgrunn ble nødt til å «finne sin egen greie» på bondelandet.

Hun kom til Dyrøy med følgende budskap:

− Jeg tror det finnes muligheter overalt. Det gjelder å se de, ta tak i dem og så må du pinadø hoppe i det, sier Sveinsen, som nylig har vunnet Norges Bondelags Askeladdpris, og Gründerprisen fra Toten Sparebank.

− Jeg går på og gjør alt jeg kan for å få dette til å fungere, og man kan ikke tro at man kan få alt i fanget. Du må GI for å få noe igjen, og jeg gir og jeg gir, men jeg får sannelig også dobbelt så mye tilbake, sa Charlotte Holberg Sveinsen.

 

 

Lite kunnskap om hvor reell medvirkning de unge har

Inga Maria Skavhaug ved Kompetansesenteret for Distriktsutvikling har sett nærmere på hvordan ungdom involveres på fylkeskommunalt nivå.

Inga Marie Skavhaug har sett nærmere på hvordan fylkeskommunene slipper ungdommen til.

På mange måter er hun fortsatt i researchfasen og er en av de mange som gleder seg til dialogen og debattene som er en viktig del av Dyrøyseminaret. I dag delte hun noen av funnene som Norsk institutt for by- og regionforskning har gjort i rapporten «Ungdom og lokal samfunnsutvikling».

− Vi har en formening om at ungdom deltar i samfunnet på lokalt og regionalt nivå, men det finnes lite samlet kunnskap om hvordan ungdom medvirker og hvilke initiativ som faktisk eksisterer, sa Skavhaug.

Skavhaug og hennes kolleger har satt fokus på fylkeskommunene. Etter en undersøkelse av hele landet valgte de å se nærmere på hva som har vært gjort i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland.

− Alle disse fylkeskommunene har en fane for ungdomssatsingen sin allerede på forsiden av hjemmesiden.

Blant funnene som er gjort er at 12 av fylkene våre arrangerer en årlig storsamling, et «Ungdommens fylkesting»

Av hovedfunnene forskerne har gjort, kunne hun liste opp følgende:

Det er behov for kunnskapsdeling. Suksessen avhenger av hvilke aktører som bidrar. Involveringen bør skje på ungdommens premisser. De fire casefylkene hadde alle særskilte satsingsfelt som kultur, arbeid og entreprenørskap, transport, elev- og lærlingeombud.

Og ikke minst: Politikernes holdning og praksis er viktig.

− Møre og Romsdal hadde ved siden av Ungdommens fylkesting et Ungdomspanel. Dette var ni representanter valgt av Ungdommens fylkesting som blant annet hadde som oppgave å årlig dele ut 150.000 kroner til aktiviteter for unge i fylket, det vil si alternative prosjekter som ellers ikke ville fått støtte. Møre og Romsdal hadde også satset stort på en egen side for unge som var satt som åpningsside på elevnettet i fylket. En side hvor de unge selv hadde innflytelse på innhold, design og bruk.

− Trivsel på hjemstedet og medvirkning trekkes fram av unge når de selv skal definere hva som skal til for å bli værende. Og for å bli må de få mer informasjon om hvilke muligheter som faktisk finnes i hjemfylket, rapporterte Skavhaug.

Les mer mer i rapporten «Ungdom og lokal samfunnsutvikling» som ble publisert av NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) i august.  http://www.nibr.no/no/aktuelt/ungdom-og-lokal-samfunnsutvikling.aspx

 

 

Sang for ministeren

Årets Dyrøyseminar er blitt til med solid medvirkning fra barn og unge i kommunen. Statsråd Liv Signe Navarsete ble sendt avgårde til nye oppdrag med en sang.

– Åh, så flinke dere er! Lov meg en ting: Dere må aldri slutte å synge, strålte statsråden mens hun tok seg tid til en liten prat med de yngste stemmene på Dyrøyseminaret,  alle elever i 2. klasse ved skolen i Brøstadbotn.

Liv Signe Navarsete hilser på «Trollene i Senja».

Trollet i Senja er forøvrig heilt utroulig snilt, fremførte elevene fra Dyrøy.

 

Ungene ga et flott farvel til en minister som begynner å bli husvarm på Dyrøyseminaret.

 

Mange ungdomsråd med uklart mandat

Det er ikke gitt at barn og ungdom får den makt og medvirkning de fortjener. Snarere tvert imot.

Bjarne Dæhli har sittet i utvalget bak den offentlige utredningen «Ungdom, makt og medvirkning» som kom ut i fjor. Hans oppdrag har vært å finne ut hvordan norske kommuner, ja rett og slett det norske samfunnet, legger til rette for at ungdom medvirker og deltar i samfunnsutviklingen rundt seg. I dag deltok han på Dyrøyseminaret gjennom videokonferanse fra Oslo.

Tre hovedkanaler

− Det er ikke noe kontroversielt at barn og unge skal bidra til å forme sin egen hverdag. En rekke frivillige organisasjoner tilbyr en kanal, gjennom fritidsaktiviteter og politisk virksomhet. Så har vi skolen, ungdomsrådene og vi har valgkanalen. Men hvorvidt du har reell medvirkning handler om mulighetene du får, gjennom organisasjoner, ungdomsråd eller andre møteplasser, og det handler om hvilke holdninger du møter fra samfunnet rundt deg, forklarte Dæhlie.

Faktum er at rettighetsterrenget for de unge er så uoversiktlig at unge ofte ikke får deltatt på den måten de har krav på. Og at holdninger blant de som skal gi ungdom en arena ødelegger for ungdommens reelle medvirkning.

 

Bjarne Dæhli ga den reelle statusrapporten for ungdoms makt og medvirkning.

Kun en reell kanal

Dæhlie dro en evaluering av samtlige arenaer NOU’en drøfter:

− For eksempel har ungdom mulighet for å påvirke gjennom organisasjonene, korpset, idrettslaget eller gjennom andre medlemskap. Men mange organisasjoner har ikke spesielt fokus på at medlemmene skal påvirke og styre organisasjonen. De rekrutterer i tillegg veldig skjevt, gjerne kun fra det samme sosiale lag som dem selv, med det resultat at mange grupper ungdommer ikke er å finne i slike frivillige organisasjoner.

− På skolen er det mulig for ungdom å påvirke for de som aktivt velger å benytte seg av den muligheten. Men de fleste gjør ikke det. Skolens demokratioppdrag er drøftet i NOU’en, og den generelle konklusjonen blir at skolen er god på det teoretiske rundt medvirkning, på å forklare hvordan det skal fungere. Men de er ikke så flinke til å praktisere dette i praksis. De får ikke elevene til å bidra i opplæringen i skolemiljøet.

− Når det gjelder ungdomsrådet er svaret på om ungdom har medvirkning utvetydig ja. Her er det mulig å påvirke. Forutsatt at kommunen ønsker det. Men ofte er prosessene dårlig lagt opp og forankringen inn i resten av kommunen er dårlig. Kommunene bruker ikke ungdomsrådet som en premissleverandør inn i resten av organisasjonen. Kun 16 prosent av kommunene oppga at de dro med ungdommen aktivt. Bare 18 prosent mente ungdommen ble hørt, men paradoksalt nok mente 3 av 4 kommuner at ungdom hadde innflytelse i kommunale beslutningsprosesser fortalte Dæhli fra undersøkelsene i rapporten.

Dæhlie og NOU’en konkluderer med at det er et betydelig potensial å ta i bruk virkemidler for å få ungdom mer med. Dessuten er unge er engasjert om de får muligheten til å delta på en meningsfull måte.

− Et uklart mandat til ungdomsrådet er problematisk, da kommer det ikke klart nok fram hva ungdomsrådet er til for. Mange har ungdomsråd for ungdomsrådets skyld, og bruker det kun på enkelte saker. Sjelden bruker ungdomsrådet på foreksempel tema innen helse og skole.

− Man går dermed glipp av ungdomsrådet som kanal og bidrag til å utvikle stedet lokalt. Nå er tiden kommet til å si at alle kommuner fortjener et ungdomsråd for å skape en bedre kommune, sa Bjarne Dæhlie.

 

Demokrati på skolen

Forrige uke besøkte vår internship Liss Mirjam Stray Rambo elevene på Elvetun ungdomsskole for å snakke om tema demokrati og hvordan de unge kan få mest mulig ut av det som skjer under Dyrøyseminaret.

Liss Mirjam skal blant annet gjennomføre en undersøkelse blant ungdom i Dyrøy, der intensjonen er å utvikle kunnskap om hvordan ungdom opplever og tenker rundt sin tilhørighet, deltagelse og innflytelse i lokalsamfunnet.
• Hvordan opplever unge selv sin innflytelse og mulighet til innflytelse?
• Hva er ungdom opptatt av?
• Hva slags innflytelse/medvirkning får man gjennom elevrådet og ungdomsrådet? Andre deltagelseskanaler.

Demokratiundervisning på ungdomstrinnet på Elvetun skole med Marit A. Espenes (t.v.), lærer Wenche M. Hermansen og Liss Mirjam Stray Rambo. Foto: Turid Andreassen.

Påvirkningskraft
Vi snakket om temaer for undersøkelsen og om demokrati generelt. Hva slags kanaler finnes for deltakelse og hva er egentlig skolens rolle i den «politiske oppdragelsen»? Demokratiet forutsetter et opplyst folk – der alle har like muligheter for å tilegne seg politiske kunnskaper og ferdigheter, og til å utvikle politisk dømmekraft. Vi vet at skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere, men man vet lite om hvordan denne oppgaven faktisk løses i praksis. Diskusjonen gikk rundt elevråd og ungdomsråd, og hva man faktisk kan være med på å påvirke gjennom å engasjere seg. Elevene stilte spørsmål om man hadde reell påvirkningskraft?

Nye måter å delta på?
Å være en medborger er ikke noe som starter når man når en viss alder, unge medborgere i et lokalsamfunn skal også høres, fra sitt perspektiv. Ungdom deltar aktivt i politikk og samfunnsliv, men ofte på måter de kanskje ikke selv opplever som «politiske». Det digitale medborgerskapet, altså de sosiale mediene, beskrives som en ny måte for deltakelse og mobilisering som gir unge mer mulighet til makt. Ungdom er kanskje flinkere til å utnytte mulighetene sosiale medier gir, i større grad enn den voksne befolkningen. Det at så mange unge er på internett og forskjellige sosiale medier betyr at de raskt kan mobiliseres, og at de raskt kan mobilisere andre. Et par positive trekk ved sosiale medier er at deltakelsen ikke er stedbundet, alle kan delta uavhengig av hvor de bor.

Innflytelse
De sosiale mediene er også demokratiserende. Man behøver ikke være flink til å snakke for seg, eller kunne alle formelle møteregler og prosedyrer for å delta. Samtidig er hva slags innflytelse det digitale medborgerskapet gir ungdom, fortsatt et åpent spørsmål. De sosiale mediene er også viktige for mobilisering til demonstrasjoner og aksjoner i den fysiske verden. Det er også et viktig poeng at engasjement gjennom aksjoner og andre uformelle former for deltakelse – ikke kan erstatte deltakelsen i tradisjonell politikk, dersom folkestyret skal opprettholdes. Det kan se ut til at denne formen for deltakelse kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, tradisjonell politisk deltakelse.

Mer om hvordan ungdom deltar i samfunnsdebatten og hva som påvirker deltakelsen får du på Dyrøyseminaret – programmet finner du her!

Vil ikke «berge» hjembygda

Ragnhild Dalheim Eriksen er uendelig glad i hjembygda si. Men hun frykter at forventningene om at ungdommen skal «flytte hjem» skaper et press som er ødeleggende for identitetsfølelsen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Ragnhild Dalheim Eriksen mener det ikke bare er hjemstedet som skaper identiteten din, og at det er viktig å stimulere hele spekteret av identiteter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Jeg har lenge visst med meg selv at jeg sannsynligvis ikke kommer til å flytte hjem til Storfjord. Det har gitt meg et stikk av dårlig samvittighet, for jeg har hele tiden hatt ønske og behov for å bidra til lokalsamfunnet, forteller hun.

Konstruktivt
For hennes egen del har samvittigheten ført til et konstruktivt ønske om deltakelse. Derfor har hun tatt aktivt del i frivillighetsarbeid i hjemkommunen. Ikke minst gjelder dette arbeid med urfolksfestivalen Riddu Riddu, der hun i flere år har vært festivalleder og dermed har jobbet bevisst med identitet.
– Deltakelse er viktig, og det er berikende. Og min egen motivasjon for deltakelse finner jeg i kjærligheten til hjemplassen og ærbødighet til egen identitet, sier hun, men legger altså likevel ikke skjul på at dårlig samvittighet på ett tidspunkt også fungerte som drivkraft.
Men det er slett ikke gitt at dårlig samvittighet skal fungere konstruktivt. I verste fall kan forventningspress og samvittighet bidra til å øke avstandene.

Destruktivt
– Hvis vi etablerer en forventning om at ungdom etter endt utdannelse må flytte hjem for å «berge» hjembygda, tror jeg vi skaper et press som kan virke mot sin hensikt. Hvis unge jenter blir gitt direkte ansvar for forgubbing og bygdedød, så tror jeg absolutt ikke vi skaper noen positiv motivasjon, sier hun.
Identitet i seg selv, er derimot positivt, og identitet handler ikke bare om følelsen av tilhørighet til et bestemt hjemsted.
– Jeg har flere identiteter jeg ønsker å ta vare på. Jeg kommer fra Elvevoll i Storfjord. Jeg er jente. Jeg er sjøsame. Og – kanskje først og fremst – så er jeg nordlending. Jeg er oppvokst på bygda, og føler derfor sterk gjenkjennelse til andre nordnorske bygdesamfunn, sier hun.
I en globalisert tidsalder, der vi alle er gjort til verdensborgere, er det etter hennes mening viktig å stimulere alle disse identitetene.
Det viktig at vi gis mulighet til å vise at vi setter pris på de verdiene bygdesamfunnene representerer. Det er nemlig mange måter vi kan bidra på, også vi som ikke flytter hjem, sier Ragnhild som du kan høre mer fra på Dyrøyseminaret 18. september.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.

Internship hos Dyrøyseminarsenteret

Vil du jobbe sammen med oss for å arrangere Dyrøyseminaret 2012? Stilling ledig for student, søknadsfrist 3. juni, nærmere beskrivelse finner du på Idéportalen til Universitetet i Tromsø. Vi venter på å høre fra deg!

Ordets makt

Hva signaliserer vi til verden når vi snakker om desentralisert utdanning? Eller fjernarbeid?

Uten å blunke plasserer vi oss selv i periferien. Stedsuavhengig-prosjektet er inne i et nytt prosjektår og en ny fase der vi stadig oftere reflekterer over begreper og teorier – eller mangelen på teorier – som kan beskrive det vi jobber med. Et søk i Google Insights på ordet stedsuavhengig viser at det ikke er ofte i bruk, selv om det stadig blir mer brukt. Ord som vi kunne sammenligne oss med, men som egentlig ikke beskriver det samme, som hjemmekontor og fjernarbeid, er heller ikke ord som det ofte søkes etter.

Sentrum eller periferi? Vi kan bidra til å plassere oss selv sentralt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon: Renjith Krishnan

I teoriene rundt oppbygging av nettsider og synlighet på søkemotorer, framheves det hvor viktig det er å bruke de ordene som brukeren (kunden) søker etter. Er du sulten, søker du etter «mat», ikke «sulten». Den samme runden har vi gått i arbeidet med å bygge opp et nettsted for «Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid», som lanseres i februar. Er «stedsuavhengig» det riktige ordet for oss? Undersøkelsene hittil har vist at vi har en unik mulighet til å fylle begrepet med innhold. Ingen har gjort det før oss.

Da vi begynte i 2009, snakket vi om stedsuavhengig arbeid. Siden har vi snakket oftere om stedsuavhengig tankegang. I det ligger både næring, læring og kultur. Å jobbe flere steder, studere mer enn ett sted og bo i to hus, er ikke uvanlig. Men vi vet ikke hvordan vi skal snakke om det. Dyrøyseminarsenteret har skrevet flere artikler om deltidsinnbyggerne, de som bor og deltar i vårt lokalsamfunn, uten at de har folkeregistrert adresse her. Hvordan ser vi på dem, og hvordan inkluderer vi dem gjennom atferd og språk?

Språket vårt er fullt av mening og verdier som vi kanskje ikke tenker over i det daglige. I kunnskapsbasert arbeid er det viktig å reflektere over ordenes makt. Vi er med på å befeste et tankesett gjennom å reprodusere ord som har vært brukt i lang tid. Distriktssenteret bruker ordene «desentralisert», «samlingsbasert», «nettbasert» (om studier) i denne artikkelen, skrevet av Distriktssenteret selv. «Stedsuavhengig» dukker også opp flere ganger. Mon tro om det er bevisste valg, eller tilfeldige?

Susan Halford, University of Southampton

Professor Susan Halford ved University of Southampton hjalp oss å reflektere rundt teoriene vi har, og teoriene vi mangler, da vi sist møttes. Hun beskrev flere utfordringer vi skal jobbe videre med. Mye handler om hvordan vi er med på å skape vårt lokalsamfunn, gjennom måten vi agerer på:

The (re)framing of Place:
– How to enable new understandings of place?
– Representation and documentation = the cultural making of place.

o Social media in the representation and documentation of place
o Making place visible
o Making place in place (in Dyrøy) and in networks that stretch across space (anywhere).
– Place made at the point of intersection between global, national and local processes

2. A critique of globalisation – technologies that enable global communication do not make place irrelevant as some ‘hyperglobalist’ theorists have suggested. The making of place on Dyrøy shows the continued importance of the local in a global context.

3. How do digital technologies used in this way change the meaning of core and periphery?

Vi er utrolig stolte over at professor Halford vil jobbe med oss, og vi ser fram til å holde et foredrag (web-seminar) for studentene hennes i faget Web science om en liten stund. Noen av masterstudentene skal også bruke Dyrøy som case i sine oppgaver.

Klar for ny jobb?

En spennende jobb er et viktig valg

Klar for å ta nye steg? I Dyrøy er flere lederstillinger ledige.

Ønsker du topplederjobb? Vår flotte rådmann velger å trappe ned, dermed blir rådmannsstillingen ledig. Ønsker du lederjobb i helse? Jobben som fagleder i PLO er ledig, samt en stilling som sykepleier i hjemmetjenesten.

Ønsker du å være daglig leder og jobbe med lokalsamfunnsutvikling? Da bør du lese videre!

Stilling som daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF er ledig fra 1. mars.

Vi garanterer at du får være med på ei spennende utvikling der ditt driv og engasjement er avgjørende. Blant oppgavene er – daglig drift – prosjektledelse, utvikling og søknader – planlegging og gjennomføring av Dyrøyseminaret 2012 og 2014.

Her finner du hele utlysningsteksten. Har du lyst til å høre mer om utfordringene du kan få være med på å løse, ta kontakt med Styreleder Randi Lillegård eller Daglig leder Ragnvald Storvoll

Søk elektronisk her.

Alternativt kan skriftlig søknad med CV sendes: Rådmannen i Dyrøy, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn.

Søknadsfrist 25. januar 2012.