Innlegg

Å være i dialog

Dyrøy kommune arrangerer 17. juni det andre av to arbeidsverksteder knyttet til samfunnsdelen av kommuneplanen. Det første møtet som ble avholdt 26. mai, resulterte i flere fullskrevne ark av gråpapir med mange gode innspill, kritikk, ideer og framtidsvisjoner. Dyrøyseminarsenteret er sammen med FAVEO ansvarlig for gjennomføring og prosess. Det varierer litt fra kommune til kommune hvilke metoder som velges for å komme i dialog med innbyggerne i slike viktige planprosesser; folkemøter, temamøter, skriftlige innspill eller kafedialog. Dyrøy har valgt denne formen. Åpenhet og innsyn er viktig for lokaldemokratiet, derfor kan alle som ikke var til stede for å gi sine bidrag se innspillene som er kommet inn. Du finner dem via denne artikkelen på Dyrøy kommunes nettside. Disse bearbeides og jobbes videre med i delmøte 2. Ser vi deg der?

Visjoner for framtida var tema for alle gruppene, selv om de nærmet seg problemstillingen ut fra sitt perspektiv.

Visjoner for framtida var tema for alle gruppene, selv om de nærmet seg problemstillingen ut fra sitt perspektiv.

grupper i arbeid

Rundt 30 stykker bidro i arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen i Dyrøy.

[paamelding]

Bygdas egne damer tar videreutdanning

Trivsel i kontorhotellet. Foto: Nina J. Nikolaisen/ Dyrøyseminarsenteret

Trivsel i kontorhotellet. Foto: Nina J. Nikolaisen/ Dyrøyseminarsenteret

Vibeke Almenningen, Stine Cruickshank og Ellen Haug er blant flere studenter som benytter seg av tilbudet om gratis leie av arbeidsstasjon i kontorhotellet i Dyrøy. De står alle i «innspurten» av en bachelor eller med holder på med tentamen. Les mer

Ny daglig leder

 

Et tett samarbeid mellom gammel og ny leder i overgangsfasen er viktig

Et tett samarbeid mellom gammel og ny leder i overgangsfasen er viktig

Kjell-Sverre Myrvoll startet denne uka i vikariatet som daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF. Marit Alvig Espenes går ut i svangerskapspermisjon.

Vi ønsker vår nye daglige leder velkommen. Nye briller, ny kunnskap og nye nettverk kommer inn med Myrvoll. Han har brei erfaring fra tidligere, til tross for sin unge alder.

Kjell-Sverre Myrvoll startet i vikariatet som daglig leder 22 04 2013

Kjell-Sverre Myrvoll startet i vikariatet som daglig leder 22 04 2013

Hvem er Kjell-Sverre?

– Jeg er 32 år og kommer opprinnelig fra Aursfjord i Balsfjord kommune. Der vokste jeg opp på gård, som jeg senere har drevet med småfe.  Nå bor jeg på Dyrøya sammen med kona, Ellen Mikalsen Hals, og to barn på snart fire og ett år.

– Siden jeg var 16 år har jeg vært politisk aktiv og har vært kommunepolitiker i Balsfjord fra 1999 – som varaordfører fra i 2007 og frem til jul i 2012. Jeg har vært fast fylkestingsrepresentant i perioden 2003 – 2011 og er fortsatt 2. vara til fylkestinget for Senterpartiet.

– Jeg har alltid vært opptatt av frivillighet, organisasjonsarbeid og samfunnsutvikling og har derfor hele mitt voksne liv vært aktiv i lag og foreninger samt at jeg har viet mye av livet til å delta i den offentlige debatten, både i og utenfor den politiske arenaen.

Har du noen erfaringer som du vil trekke fram?

– Jeg har en allsidig bakgrunn, der jeg blant annet har jobbet i forsvaret som instruktør på teknisk materiellforsyning. Videre har jeg erfaring som fylkessekretær i Senterpartiet og Senterungdommen, med arbeidsområde Troms. Der hadde jeg ansvaret for daglig ledelse av fylkespartiet samt politisk og organisatorisk rådgivning til alle deler av organisasjonen.

– De siste årene har jeg drevet mitt eget lille maskinfirma der vi pr i dag er tre ansatte.  Hovedvekten er på veivedlikehold i Indre-Troms, men fra i vinter har vi en liten kontrakt for Mesta her i Dyrøy som skal gå frem til 2017.

 – Jeg er en samfunnsengasjert person og har hatt en rekke verv både i og utfor politikken. Kan blant annet nevne at jeg har sittet i Sentralstyret i Senterungdommen, vært hovedstyremedlem i ASVL (Arbeidsgiverorganisasjonen til vekstbedriftene), samt en rekke verv innenfor frivillige lag og foreninger lokalt i Balsfjord og regionalt. I dag er jeg styreleder i Sandbukt AS og Dyrøy Vekst AS.

– Som aktiv politiker i mange år har jeg fått god innsikt i politiske prosesser og skaffet meg god kjennskap til offentlig forvaltning.

Mange har kanskje lest om en varaordfører som giftet seg med en annen varaordfører???

– Jeg og kona Ellen Mikalsen Hals traff hverandre gjennom politikken og vi giftet oss 29. desember i fjor etter fem års samboerskap.

– Det som var spesielt den siste tiden var at vi var varaordførere det siste halvannet året i to forskjellige kommuner, og det ble vel fleipet litt med en gryende kommunesammenslåing.

Men nå er det bare en varaordfører i familien?

– Jeg valgte, etter en lengre prosess med meg selv og i familien, å søke fritak fra mine politiske verv i Balsfjord fra årsskiftet siden jeg flyttet hit til Dyrøy, så nå er det Ellen som er varaordføreren i familien.

Hva ønsker du å bidra med i din nye jobb?

– Jeg mener at min allsidige bakgrunn og det nettverket som jeg har oppnådd gjennom arbeidslivet og politikken de siste årene, gir meg en ballast som jeg vil ta med meg inn her i Dyrøyseminarsenteret. Jeg vil være med på å bidra til å videreutvikle Dyrøyseminarsenteret videre fremover sammen med de flotte medarbeiderne som er her.

Er det noe som du vil savne fra Balsfjord?

– Jeg vil nok savne den spennende og hektiske politiske hverdagen der og ikke minst de nære medarbeiderne som jeg har hatt der.

Kafédialog for ungdom!

jente-blikk-diatm2

RUS – angår det meg? Deg?
Statistikken viser at ungdom eksperimenterer med flere typer rusmidler nå enn før, og Dyrøy er intet unntak. Det er lett å få tak i rusmidler, og fortsatt troner alkohol på toppen. Hvorfor prøver noen ungdommer rusmidler og andre ikke, og hvordan kan vi sammen bidra til at man ikke «tester ut»?

Mandag 29. april kl. 17.30 arrangeres det kafédialog for ungdommen, i Kultursalen på Elvetun skole, med temaet: «Forebygging av kriminalitet blant barn og unge».

Rusmiddelbruk mer utbredt
Rusmiddelmisbruk blant ungdom er blitt mer utbredt de senere år. Alkohol er fortsatt det vanligste rusmiddel, og fører til flest skader, ulykker og vold – både hjemme og ute. Alle tilgjengelige undersøkelser peker i retning av at vi er inne i en periode der en større andel unge enn tidligere oppgir at de har brukt ulike narkotiske stoffer, og at dette gjelder hele landet. Terskelen for bruk av rusmidler er blitt lavere og forskjellen mellom by og bygd er blitt mindre.

Jobbe sammen
Å forhindre rusmiddelmisbruk blant unge er viktig for å sikre et godt ungdomsmiljø lokalt. Her må vi alle jobbe sammen: Voksne og foreldre må gå foran med godt eksempel, og vise større tydelighet i holdninger til rus i alle former. Informasjon om rusens menneskelige og samfunnsøkonomiske skadevirkninger må ut til både skoleungdom og foreldre. Foreldre, frivillige organisasjoner, skole og ungdomsklubber er av særlig betydning for å forhindre en negativ utvikling. Vi håper at åpenhet om rusproblematikken kan hjelpe ungdommen til å ta standpunkt og si «NEI til RUS».

Fokus på flere områder!
Gjennom kafédialogen vil arrangørene sammen med ungdommen også sette fokus på konfliktløsninger og venneforhold i skole- og fritidssituasjoner. Arrangør av kafédialogmøtet er et samarbeid mellom ungdomsleder/SLT-koordinator – Turid Andreassen, Rus-konsulent Tove Markussen, ungdom i Dyrøy og Dyrøyseminarsenteret. SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Politifolk fra vårt politidistrikt informerer og deltar på møtet.

Velkommen til kafédialog for ungdom fra 7. klasse og oppover, i Dyrøy!

Erfaringer med kafédialog

Dyrøyseminarsenteret tilrettela nylig for kafédialog med kommunens innbyggerne der tema var «Boligpolitikk for unge i etableringsfasen». Det var forhåpentligvis det første åpne møtet i rekken av flere.

Har vi bedre ideer sammen, enn hver for oss? Kafédialog er et verktøy for å få til bedre innbyggerdialog. Denne gangen var temaet boligpolitikk. Bildet er lånt fra ddpavumba / FreeDigitalPhotos.net

Referater fra praten rundt bordene er skriftlig overlevert kommunens administrasjon og politikere, og offentliggjort på kommunens nettsider, slik «reglene» for en god kafédialog tilsier. Erfaringene så langt er gode, samtidig har vi stort forbedringspotensial. Hva har vi som tilretteleggere lært? At møteformen krever gode forberedelser av lokalet. At alle bord må ha gode tema/spørsmål å jobbe med. At vertene (kommunestyrepolitikere) må kjenne emnet, og kunne stille relevante spørsmål som får praten i gang. At markedsføringen må treffe i de prioriterte målgruppene. At referatene bør skrives både underveis og etterpå – alt som sies er kanskje ikke skrevet ned på arkene. Og der er sikkert mer. I regi av «Sammen om en bedre kommune» skal Dyrøyseminarsenteret ha ansvar for flere folkemøter i løpet av året som kommer. Har du innspill til gode tema?

Måten å jobbe på er sterkt inspirert av våre venner i Lysekil, en lærende kommune i Sverige, og flere i vår region stiftet et hyggelig bekjentskap med møteformen under Dyrøyseminaret 2012. Vi vil gjerne høre dine erfaringer som innbygger – hva kan vi gjøre annerledes?

Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling

Dyrøyseminarsenterets ansatte bidrar med sin kompetanse i mange nasjonale nettverk. Ragnvald Storvoll ble nylig med i en bredt sammensatt referansegruppe som bidrar til å sikre høy kvalitet på en ny studie om sammenhengen mellom reiseliv og lokalsamfunnsutvikling.  

eferansegruppa samlet; t.v. Lars Ueland Kobro, Tone Marie Nybø Solheim, Per Arne Tveit, Kirsti Aulstad Sogn, Bjørn Krag Ingul, Bente Bjerknes, Ragnvald Storvoll, Gerd Slinning og Steinar Fredheim (Foto: Roar Werner Vangsnes)

eferansegruppa samlet; t.v. Lars Ueland Kobro, Tone Marie Nybø Solheim, Per Arne Tveit, Kirsti Aulstad Sogn, Bjørn Krag Ingul, Bente Bjerknes, Ragnvald Storvoll, Gerd Slinning og Steinar Fredheim (Foto: Roar Werner Vangsnes)

 

Forskningsarbeidet Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling er i gang, og 29. november møttes referansegruppa på Gardermoen. Prosjektleder fra Telemarksforsking, Lars Ueland Kobro, presenterte blant annet de fire spørsmålene som studien har som mål å besvare:

  1. Hvor bevisste er kommunene/regionene på overlapping mellom reisemålsutvikling og lokal samfunnsutvikling?
  2. Hvordan arbeider kommunen med å koble sammen reisemålsutvikling og lokal samfunnsutvikling?
  3. Hvordan skaffer kommunen seg informasjon om hvilke tjenester og kvaliteter tilreisende etterspør?
  4. Hvordan vurderer fylkeskommunen kommunene sitt arbeid med å koble sammen reisemålsutvikling og lokal samfunnsutvikling?

Telemarksforskning er kanskje de som har mest ny forskning på lokalsamfunnsutvikling i Norge. Referansegruppa, som består av personer med bakgrunn fra ulike lokale, regionale og nasjonale miljø, fikk mulighet til å diskutere disse spørsmålene. Videre så de på hvordan man på best mulig måte kan koble samfunnsvitenskapelig metode (modeller) med den kunnskapen som allerede eksisterer om reisemålsutvikling. Referansegruppa er opptatt av at den faglige plattformen i studien skal avdekke ny kunnskap om sammenhenger mellom lokalsamfunnsutvikling og reiseliv, og at den må være med å finne fram til gode case som er med å sikre bredde og læringsoverføring.

– Å ha med ei bredt sammensatt referansegruppe er en styrke for alt forskingsarbeid, sier prosjektleder Lars Kobro.

Nettverksbygging
– Referansegruppa skal også bidra inn på arbeidsseminaret vi skal ha på Voss i slutten av januar 2013, sier Kobro. Her har vi i utgangspunktet invitert fylkeskommunene sine reiselivs- og LUK-ansvarlige. De har igjen blitt oppfordret til å ta med seg aktuelle deltakere fra eget fylke på samlinga. På den måten blir det et arbeidsseminar med bred deltakelse, og nettverksbygging på tvers av ulike miljø, fortsetter Kobro.

I tillegg håper Kobro på at dette skal gi den forankringa studien trenger når man går i gang med dybdestudiene. Beskrivelse av prosjektet finner du her. Lars Ueland Kobro er prosjektleder og Roar Werner Vangsnes er prosjektansvarlig for studien.

Disse er med i referansegruppa:

  • Gerd Slinning og Iver Prestkværn, Kommunal- og regionaldepartementet
  • Audun Pettersen og Bjørn Krag Ingul, Innovasjon Norge
  • Kirsti Aulstad Sogn, Nærings- og Handelsdepartementet
  • Bente Bjerknes, Buskerud fylkeskommune
  • Per Arne Tveit, HAFS regionråd og kystarvprosjektet
  • Tone Marie Nybø Solheim, Flekkefjord kommune, og styreleder for Lister Reiseliv AS
  • Ragnvald Storvoll, Dyrøy kommune/Dyrøyseminarsenteret og medlem av fagrådet til Distriktssenteret
  • Steinar Fredheim, Distriktssenteret

Andre eksterne roller
Dyrøyseminarsenteret gjør mange andre jobber også med nedslagsfelt utenfor Dyrøy kommune. Det de har til felles, er at de er relevante for arbeidet som skal gjøres i kommunen, ved at man innhenter kunnskap, bygger kompetanse og skaper nettverk. Ragnvald Storvoll er for eksempel nestleder i Fagrådet for Distriktssenteret. Her har han innflytelse på distriktspolitiske spørsmål.

I går var den samme Ragnvald Storvoll invitert av KRD til å bidra på en workshop som skal se på “Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn”. Det store spørsmålet er: Hva er det som virker i norsk distriktspolitikk – for hvem og hvorfor?

Vi synes det er faglig interessant at Dyrøyseminarsenteret regnes som en viktig institusjon med høy kunnskap om lokalsamfunnsutvikling.

Jeg er stolt over at vi regnes så sterkt med i nasjonal utvikling i Norge i forhold til norsk distriktspolitikk – både fra forskere og fra KRD. Jeg tar gjerne imot innspill som bør løftes inn i disse viktige diskusjonene, sier Ragnvald Storvoll.

Tekst: Roar Werner Vangsnes/Marit Alvig Espenes

Video fra Dyrøyseminaret 2012

Det har vært laget mange videoinnslag fra Dyrøyseminaret 2012. Her er litt av fangsten:

Engelske studenter inntar Dyrøy

 

Åpnet det åttende Dyrøyseminaret

 

Navarsete møtte trollunger

Navarsete på Dyrøy omsorgssenter

Ungdommer om seminaret


Deltagere om seminaret

Demas satser på ungdom


Intervju med frivillige fra NMK Dyrøy

Intervju med lederne for seminaret

Ordføreren stolt over Dyrøyseminaret

Intervju med Roger Ingebrigtsen

Et flott farvel

Ungdommen selv fikk sette punktum for Dyrøyseminarets åttende suksess. Med dramatiserte fremføringer av å ikke bli hørt, finne ut hva de mener og det å kreve medbestemmelse.

Elever fra 10. klasse ved Elvetun skole og medlemmer fra diverse ungdomsråd i ulike kommuner avsluttet Dyrøyseminaret med fremføring av egenkomponert tekst og teater.

 

 

Elever fra 10. klasse ved Elvetun skole hadde sammen med teatergruppa Rimfrost laget et drama rundt det å ikke bli hørt.

Med kraften fra ungdommen i ryggen takket Dyrøyseminarets Ragnvald Storvoll og Marit Alvig Espenes de frammøtte for at de hadde deltatt, og ikke minst fikk de to som ledet konferansen, Lone Danielsen og Joakim Hellemo, velfortjent heder for innsatsen.

Web-forskere fra Southampton

11 studenter og fire professorer fra University of Southampton har brukt tre dager i Dyrøy for å forske på Dyrøy-samfunnets bruk av internett, og for å lære litt fra seg av det de kan.

Studenter og professorer fra universitetet i Southampton, sammen med den bereiste «The Lambassador» Ullrik for anledningen.

I foredrag har de redegjort for hvordan internettet har utviklet seg og hvordan det påvirker hverdagen vår.

− Vi trenger å forstå internett, både sosialt og rent teknisk, og vi trenger å forstå hvordan den digitale utviklingen har endret oss og vil fortsette å endre oss og samfunnet vårt, forklarer professor Catherine Pope.

Mangfoldig

Hun har studenter som ser på alt fra lovligheten rundt kommunikasjonen på nettet til hvilke identiteter du opererer der med, hvordan dette påvirker deg og ikke minst hvordan andre oppfatter det du foretar deg på nett.

− Vi ser også på neste steg, om hvordan internett og fildeling vil utvikle seg framover. Vi snakker om web 3.0, og hvilken innflytelse den teknologien vil ha både på bruken og arenaene dette skaper.

− For oss er det svært verdifullt å studere andre lands bruk av internett og ikke minst hvordan mennesker i små samfunn som dette forholder seg til sosiale medier og makersføring via internett.

Lærte av de unge

Studentene har sammen med 8.-10. klassingene ved Elvetun skole i Brøstadbotn dykket inn i hvordan ungdommer bruker nettet, og i tillegg var Southampton-besøket drivere i det engelskspråklige temaløpet på Dyrøyseminaret som ble kalt «Web futures». Dette temaløpet hadde forøvrig ekstremt stor pågang av deltakere.

− Vi har brukt tre dager på Telemedisinsenteret i Tromsø og tre dager her. Årsaken til at vi har valgt Nord-Norge er at jeg og en annen professor har kontakter ved Universitetet i Tromsø. I tillegg har en av våre professorer besøkt Dyrøyseminaret tidligere og visste hvilke muligheter vi hadde her.

− Hva har gjort størst inntrykk?

− Vi har blitt så godt tatt vare på hele veien, fra vi kom av båten og fikk hjemmeproduserte ullsokker i gave. Men det som sitter igjen er at statsråden og de voksne politikerne som var her var så opptatt av å involvere de unge. At statsråden sa hun satte pris på ungdommelig pågangsmot. Ingen britiske politikere ville noen gang sagt noe slikt, sier Pope.

Studentene innen «Webscience»-faget i Southampton er vant til å reise. De drar til Kina, Korea og Brasil. Men professoren tror dette besøket er noe av det som gjør sterkest inntrykk.

− Vi har bodd i et 150 år gammelt hus her, og det alene har vært en inngang til refleksjon over hvordan livet har vært her og samfunnet utvikler seg. Vi kommer gjerne igjen!

Lærer av hverandre

Kommunene Dyrøy, Rennesøy, Harstad og Lysekil lærer av hverandre på Dyrøyseminaret. Her er Andreas Våge fra Rennesøy i aksjon.

Kommunene Dyrøy, Rennesøy, Harstad og Lysekil (Sverige) lærer av hverandre. De brukte Dyrøyseminarets dag 2 til lytte til og drøfte hverandres gode erfaringer. Og omfavner dermed hele opprinnelsen bak seminaret.

− Å være lærende, det handler om kulturending. Å tørre å undre seg og å stille spørsmål ved det som skjer rundt deg, oppsummerte Tom Tiller bakgrunnen for at Dyrøy kommune allerede i 1997 vedtok å bli en «lærende kommune».

− Bare ved å stille spørsmål kommer du videre. Det gjør du ikke ved å godta ferdige svar eller å følge fastlagt oppskrift, manet professoren med hjemsted i Dyrøy.

− Takket være at det finnes dyktige folk i norske skoler med høy faglighet og god kritisk sans som oversetter instruksjonene og ideene som kommer, har vi et skolesystem som fungerer. Jo mer lydige vi blir, jo farligere blir den veien som økt målstyring leder til, sa Tiller.

Han trakk tråden helt til dagens utfordringer i politiet.

Professor Tom Tiller er opprinnelig fra Dyrøy, og hadde ideen bak «lærende kommuner».

− Vi trenger å styre etter verdier, ikke fastlagte mål, konkluderer Tiller før han gir ordet til representanter fra de fire kommunene som skal lytte og stille spørsmål til hverandre.

I front

Rolf Espenes følger for første gang Dyrøyseminaret som vanlig deltaker og ikke som ordfører. Han er glad for måten Dyrøyseminaret viderefører de ideene og den offensive holdningen kommunen turde å starte på i 1998, da seminaret ble etablert.

− Går du i andres sirkler kommer du bare sist, smiler han.

Espenes er ydmykt takknemlig over det han ser Dyrøyseminaret har vokst frem til. Det gjør inntrykk når University of Southampton har valgt å sende fire professorere og 11 studenter i webscience – i praksis 11 internettforskere − til seminaret for å lære av og forske på Dyrøy og dyrøyværingenes bruk av moderne kommunikasjonsteknologi.

− Jeg er glad for at vi legges merke til, og for at temaene vi belyser her har internasjonalt interessante dimensjoner, sier Espenes.

Dyrøy var tidlig ute med å bruke mulighetene teknologien ga.

− Vi hadde håp om at teknologi kunne bli en relativ fordel for oss, sier Espenes.

Allerede i 2007 besluttet for eksempel Dyrøy å bygge ut fiber til absolutt alle husstander i kommunen.

Rolf Espenes er tidligere ordfører i Dyrøy.

Og kommunen fortsetter å gå i front.

− Med moderne teknologi er det mulig å ha interessante jobber uavhengig av bosted. Flere og flere blir opptatt av stedsuavhengighet, og jeg tror vi her har startet på et viktig og riktig spor, som vil gi en ny dimensjon hva angår valg av bosted i framtida, sier Rolf Espenes.