Innlegg

En ekstra verdi for deg?

Ole Magne Kolstad er konstituert direktør ved Nord-Norges Europakontor.

– Når vi selger inn våre budskap i Brüssel, må vi vise til «added value for Europe», sa Ole Magne Kolstad i sitt innlegg på småbykonferansen i går. Han er konstituert direktør ved Nord-Norges Europakontor. Dette var tydeligvis dyrekjøpt lærdom. Kolstad beskrev nemlig først et forsøk på å presentere regionen vår i Brüssel ved hjelp av følgende «poetiske» linjer:

Kaldt. Vått. Lange avstander. Dårlig infrastruktur. Markedet er langt unna. Lite folk. Lav kompetanse. Arbeidsledighet. Mangel på arbeidskraft. Vanskelig geografi. Mangel på kapital. Mørkt.

Nord-Norge er vel knapt den eneste regionen i Europa som kan beskrives slik, og det møtet var fort over, for å si det sånn. Nord-Norgeskontoret er samlokalisert med den nordsvenske og den nordfinske delegasjonen i Brüssel. De jobber sammen under paraplyen NSPA (Northern sparsely populated areas). Nettverkets målsetting er å synliggjøre og etablere forståelse i EU for utviklingsmuligheter og utfordringer karakteristisk for Europas nordligste regioner.

Hvordan selger vi våre ideer i Brüssel? Og hvordan selger vi dem hjemme?

Kolstad hadde innspill til salen på temaet attraktivitet og inkludering, basert på egne erfaringer når han flyttet til Brüssel.
– Hvorfor skulle noen bosette seg hos dere? Hvor enkelt er det? Hvor villige er førstelinjetjenesten i deres kommune til å snakke engelsk? Hvor villige er kommunen til å informere om rettigheter? Kan dere samarbeide med NAV og UDI for å ta bedre imot tilflyttere?
Kolstads budskap var å fokusere mer på hva mennesker kommer med, ikke hvor de kommer fra! Akkurat som han måtte gjøre i Brüssel. Til sist oppfordret han publikum til å feste et kamera på hodet og undersøke hvordan man faktisk blir møtt som ny i deres kommune. Kanskje oppdager vi at vårt lokalsamfunn har en added value for tilflyttere – eller kanskje ikke.

Ole M. Kolstads presentasjon fra konferansen.

Image: dan / FreeDigitalPhotos.net

Tre B’er

Nei, det er ikke Brøstadbotn Barokk Band, men tre måter et sted kan være attraktivt på; attraktivt for å Bo, for Besøk eller for Bedrifter. Hva satser din kommune på, én eller alle?

Knut Vareide, Telemarksforsning. Bildet er lånt fra telemarksforskning.no.

Knut Vareide fra Telemarksforskning presenterte attraktivitetspyramiden på den åpne konferansen Vekstkraft og attraktivitet i småbyer med tilhørende omland på Finnsnes i går. Dette var sluttkonferanse for prosjektet Nettverkssamarbeid i Nord, og Utviklingssenteret AS hadde regien.

Pyramiden er en videreutvikling av attraktivitetsbarometeret som kun målte attraktivitet for bosetting. Den nye modellen synliggjør at et område som er veldig attraktivt for bosetting, godt kan ha få arbeidsplasser. Eksempler på det er områder i bynære strøk som tiltrekker seg mange pendlere. Eller omvendt – en kommune med mange arbeidsplasser, der det er attraktivt å etablere bedrifter, kan ha lite bosetting. Området er attraktivt fordi det er gunstig å produsere noe der som kan eksporteres til andre steder. Eksempler på det er områder med mye industri, eksempelvis innen olje og havbruk. Områder som er attraktive for besøk, for eksempel typiske turistdestinasjoner som fjellandsbyer og hytteområder, kan samtidig ha liten bosetting. De besøkende skaper mange arbeidsplasser i service- og handelsnæringen. Dette viser – om ikke annet – at forsøk på å måle attraktivitet er komplisert, og alle steder kan være attraktive for noen. I Dyrøy tar vi med oss budskapet om at du bare trenger råstoff (les: folk/hoder) for å etablere tjenesteytende teknologibaserte arbeidsplasser.

De fleste lokalsamfunn ønsker vekst i bosetting, er det mulig å tenke annerledes?

Image: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Utfordringen til norske kommuner og lokalsamfunn er å finne ut hvem man først og fremst vil være attraktive for. Rådene fra Vareide kan oppsummeres slik: Sats på sosiale møteplasser og sentra, fokuser på tilbud til egne innbyggere og bli attraktiv for de som har kompetanse.

Knut Vareides presentasjon fra konferansen.

De stedsuavhengige

Blir de stedsuavhengige ansatte holdt utenfor?

Har de stedsuavhengige ansatte en svakere stilling enn arbeidstakere som sitter nærmere lederen? Et ubehagelig spørsmål som bør belyses. Informasjon fra intervjurundene i forprosjektet «stedsuavhengige arbeidsplasser» antyder at ansatte som ber om å få utføre jobben fra et annet sted, selv må bære mye av ansvaret for å etablere rutiner for informasjonsutveksling og sørge for god kommunikasjon opp mot hovedkontoret, kolleger og kunder. Noen peker også på at man kan bli forbigått når interessante arbeidsoppgaver skal fordeles, eller opplæring og kurs gjennomføres. Det skal ikke være forskjell på ansatte avhengig av hvor arbeidet utføres. Har man tatt høyde for en mer mobil arbeidsstokk i gjeldende avtaleverk mellom arbeidstakere og arbeidsgivere?

Dyrøyseminarsenteret setter fokus på temaet og ønsker innspill om eventuelle svakheter i dagens system. Vi bruker sosiale media for å starte diskusjonen. Bidra gjerne på Twitter eller gå til åpne spørsmål og svar på LinkedIN. Har du testet denne muligheten for å stille spørsmål til nettverket ditt? Under fanen «more» på LinkedIN finner du overskriften «answers». Her kan du stille åpne spørsmål til dine kontakter, og til nettverket for øvrig. Spørsmålene kategoriseres etter tema. Du kan også svare på spørsmål fra andre – vær eksperten!

Image: renjith krishnan / FreeDigitalPhotos.net

Har Mai Camilla stemmerett?

Mai Camilla Munkejord som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Finnmark utgir nå sitt doktorgradsarbeid i bokform under tittelen «Hjemme i Nord». Her prøver hun blant annet å svare på hvorfor folk flytter til Finnmark, og – ikke minst – hvorfor vi blir boende. Mange har forsket på flyttemotiv, men ikke så mange på hva som skaper tilhørighet og et ønske om bli. Derfor er dette arbeidet viktig og betydelig.

Det gikk ikke lang tid etter at nyheten dukket opp på Altaposten sin nettside, før de første kritikerne var på banen i kommentarfeltet. Har Mai Camilla, som er innflyttet til Finnmark, rett til å mene noe om folk som bor i Finnmark? Eller er hun ekskludert på grunn av sin opprinnelige stedsidentitet? Interessant at hun blir utsatt for akkurat den typen holdninger som hun har forsket på. I sitt arbeid peker Munkejord nettopp på utviklingen av flerstedsidentiteter. Det er normalt å føle seg hjemme flere steder. Og flere vil ha flere bosteder i framtida. Dermed vil antakeligvis flere jobbe stedsuavhengig.
I Altaposten får Munkejord spørsmål om hvordan kommunene og fylket skal jobbe for å motarbeide fraflytting.
– Man må ha en fortsatt bred satsing med fokus på variert arbeidsmarked, desentralisering av høykompetansestillinger, inkluderende stedsidentiteter, og legge til rette for reisevirksomhet og flerstedstilknytning. Det å ha flere hovedhjem vil også bli viktigere i tiden som kommer, sier Mai Camilla Munkejord til Altaposten.
Vi hadde gleden av å høre en presentasjon av Munkejords arbeid under avslutningskonferansen for den nasjonale småsamfunnssatsinga i Tromsø i 2010. Du finner et intervju med henne i vår utgivelse FLYT fra høsten 2010.
Vi anbefaler flere å lese boka som er i salg i Alta fra neste uke.

Serverer studenter til Midt-Troms

Trenger du hjelp til å løse spesifikke oppgaver i bedriften eller organisasjonen, kan internship være løsningen. Studiesenteret Finnsnes samarbeider med Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø om å finne flere bedrifter som kan tenke seg å ta imot en student. I dag hadde også Dyrøyseminarsenteret besøk fra Studiesenteret og Karrieresenteret. Gjennom vår satsing vil det i framtida være aktuelt å knytte oss enda sterkere opp mot studenter og forskning.

Andreas Willersrud, Tom Erik Forså og Lars Buseth.

En måte studentene kan bidra på, er at de er i bedriften i 3-12 måneder og bruker arbeidet som en del av sin grad. Vi hilser denne satsinga velkommen. Dyrøyseminarsenteret har hatt prosjektlederansvaret for et større forprosjekt kalt Studentprosjektet. Målet var også her å rekruttere studenter til arbeidslivet i Midt-Troms. Les mer om hvordan forprosjektet koblet spennende Midt-Troms bedrifter og studenter fra regionen som studerte i utlandet. Eventyr i nord ble satsinga knyttet til Forskningsdagene i 2007 kalt. Det vil være avgjørende for framtidig vekst og utvikling i vår region at vi samarbeider sterkt for å øke kompetansen og samtidig videreutvikle bedrifter.

Hvem er vi…?

Og hvor går vi…? Store spørsmål, men veldig interessant å bli utfordret på. Vi fikk brynt hodene våre skikkelig i går da vi hadde besøk av Susan Halford fra universitetet i Southampton. Med bakgrunn som geograf, er hun særlig opptatt av hvordan steder skapes – og skapes igjen. Hvor er Dyrøy om ti år, spurte hun? Vi må antakeligvis fordøye spørsmålene før vi er i stand til å gi svarene. Sammen med forskerkollega Aud Obstfelder fra Universitetet i Tromsø arbeider Susan i det spennende feltet mellom sosiologi, helse og IKT. Noen av våre nye prosjekter ligger akkurat i dette skjæringsfeltet, og vi håper å få både forskere og studenter fra Tromsø og Southampton med på laget videre. Og kanskje får vi om litt holde en forelesning for studenter i Southampton i faget «web science«. Det blir utrolig spennende! Da bruker vi selvsagt videokonferanse.

F.v.: Bente Norbye (førstelektor ved desentralisert sykepleierutdanning, UiT), Aud Obstfelder (førsteamanuensis Helse- og omsorgsfag, UiT) og Susan Halford (Professor, School of Social Sciences, University of Southampton).

Stedsuavhengig tenkning er framtida

På side 3 i dagens Nordlys står følgende å lese: «I Dyrøy har det vorte satsa mykje på å utvikle kompetansearbeidsplasser basert på moderne teknologi. I følge ei fersk offentlig utgreiing er det nettopp slikt som vil bli etterspurt i framtida!» Nord-Norges største avis knytter satsinga i Dyrøy til en fersk utgreiing; «Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet» (NOU 2011:3) Vi er beæret! Det handler om vår framtid og framtida i hele Norge!