Innlegg

Ubekvem med forventningene

Viljar Hanssen (18) erkjenner at det stilles høye forventninger til 22. juligenerasjonen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Professor Kjell Arne Røvik ved Universitetet i Tromsø nøler ikke med å omtale dagens ungdom som 22. juligenerasjonen, som han mener representerer noe helt nytt – og som allerede blir møtt med enorme forventninger fra det øvrige samfunnet. Viljar Hanssen som du kan møte på Dyrøyseminaret, er ikke helt bekvem er alle forventningene som stilles.
– Jeg opplever at ungdom blir tatt på alvor, og at mange i eldre generasjoner har fått øynene opp for at det finnes fantastisk mye flott ungdom. Det er utrolig bra! Men som ungdomspolitiker føler jeg samtidig at det politiske forsvinner i det emosjonelle rundt alt det som skjedde på Utøya 22. juli. Dét er ikke like bra. Jeg er utålmodig. Jeg vil videre nå, sier han i et intervju i magasinet FLYT.

Viljar Hanssen vil videre, og er lei av å bli omtalt som «offer». Du kan møte Viljar på Dyrøyseminaret i høst. Foto: privat

Lei av offerrollen
Han ble selv skutt ikke mindre enn fem ganger på Utøya 22. juli. Han svevde lenge mellom liv og død, og går fortsatt langs en lang vei for å komme tilbake til en normal hverdag.
Men Utøya-offeret Viljar er lei av å bli omtalt som «Utøya-offeret Viljar».
– Jeg tror ingen av oss ønsker å bli sett på som ofre lenger. Vi vil bidra, slår han fast.
– 22. juligenerasjonen er etablert som begrep, og den første ungdomsgenerasjonen siden krigen som omtales positivt?
– Ja, det er jo utrolig artig, men jeg tror vi skal være varsom med å sette en hel generasjon i samme bås. Selv vi som var på Utøya sammen, er tross alt veldig forskjellige. Noen av oss var der som dedikerte og ambisiøse ungdomspolitikere, mens mange tross alt først og fremst var der for å ha det gøy, påpeker han.
– Men hvordan opplever du selv at det stilles så store forventninger til generasjonen din?
– Dét er et godt spørsmål. Hvis vi begrenser oss til den politiske innsatsen, så synes jeg for egen del at det er helt i orden at forventningene er høye. Jeg liker at det stilles krav til meg og den jobben jeg skal gjøre, og jeg trives under en slik form for press. Men jeg har større problemer med å forholde meg til at det stilles forventninger til hvordan vi skal opptre som mennesker, at vi skal være sterke og spesielt gode som mennesker. Det er jo ingen av oss som har bedt om å bli tildelt en slik rolle, påpeker han.

Jeg tror vi skal være varsom med å sette en hel generasjon i samme bås. Selv vi som var på Utøya sammen, er tross alt veldig forskjellige

Først og fremst politisk
Med tanke på det som skjedde i fjor sommer, synes han ikke det er kontroversielt å betegne 22. juligenerasjonen som en politisk generasjon, og mener det heller ikke burde være vanskelig å begrense vurderingene av ham og alle de andre på Utøya til det politiske.
– Det er jo ungdomspolitikere vi er! Og angrepet 22. juli var et politisk motivert angrep på Norge – på demokratiet og på en politisk organisasjon. Jeg tror ikke vi skal glemme akkurat dette, mener han.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.

Musikalsk og «internasjonal» feiring av Arvid Hanssen

28. juli markeres Arvid Hanssens 80-årsdag med konsert på Berg, Dyrøya – stedet som for 30 år siden var location for filminnspillinga av «Søsken på Guds jord». Da skal Anneli Drecker – «Margit» i filmen – urframføre engelske sanger basert på Hanssens dikt.

Tekst: Astri Edvardsen

Anneli Drecker skal tilbake til Berg for å framføre Arvid Hanssens dikt til egne toner. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Dikteren fra Dyrøy både hylles og aktualiseres i sitt jubileumsår. Roy-Frode Løvland har oversatt flere av Hanssens dikt til engelsk, og Anneli Drecker har satt melodi til disse. Dette blir det konsert av – og etter hvert kommer også plate og bok. Den gamle kystbygda Berg på Dyrøya er det fysiske knutepunktet i prosjektet. Her ligger gården som var sentral under filminnspillinga sommeren 1982.

Den fraflytta gården Berg på Dyrøya var location for filminnspillinga av «Søsken på Guds jord» for 30 år siden – og får nå sin renessanse som kultursted. (Foto: Privat)

Gården ble kjøpt av Roy-Frode og Lise Løvland fra Sørreisa i 2008. De er nå på god vei i arbeidet med å bygge opp stedet for kultur- og friluftsliv. Begge er musikere, og han er også forfatter. Løvland har jobba med Arvid Hanssens skrifter i mange år, både sammen med kona og på egen hånd. I mars lanserte de familie-CD-en «Trollmøte» – basert på Hanssens diktsamling med samme tittel. Nå er han aktuell med nytt Hanssen-materiale i internasjonal drakt – alene og sammen med Drecker.

Uttrykk for respekt
Løvland har gjengitt rundt 20 av Arvid Hanssens dikt på engelsk.
– Jeg var nysgjerrig på om det ville være mulig å oversette tekstene, og bruke de samme bildene uten å miste poesien og det musikalske i hans diktning, forteller han.

«For noen vil det kanskje fremstå som dristig å gi seg i kast med en engelsk gjendiktning av så sentrale tekster. Men for meg er det et uttrykk for den største respekt for det Arvid Hanssen sto for og ga oss»
Roy-Frode Løvland

Arbeidet har foregått i samarbeid med en konsulent i England, Jon Hare. Løvland trengte å få respons på flyt og struktur i språket. Og han var spent på hvordan poesien ville fungere i Hares øyne.
– Det viste seg at han likte diktene svært godt, ikke minst med tanke på bildene og språket. Han beskrev tekstene som «moderne på en gammeldags måte», sier Løvland og fortsetter:
– Hanssens poesi vil for alltid være en del av vår litterære kanon – og har fra første stund vært gjenstand for tonesetting, filmatisering og diskusjon. For noen vil det kanskje fremstå som dristig å gi seg i kast med en engelsk gjendiktning, men for meg er det et uttrykk for den største respekt for det Arvid Hanssen sto for og ga oss.

Full klaff
Den gamle fjøsmuren på Berg har til nå vært scene for tre familiekonserter i regi av ekteparet Løvland.

Den gamle fjøsmuren på gården Berg har fått «et nytt liv» som scene. Her har familien Løvland arrangert familiekonserter de tre siste somrene. Foto: Privat.

Denne sommeren føltes det naturlig for dem å arrangere en jubileumskonsert på Hanssens fødselsdag – og invitere Anneli Drecker til å bidra. Roy-Frode og Anneli møttes på kafé i Tromsø i fjor. Han la fram de oversatte diktene – med spørsmål om dette var noe hun ville lage musikk av. Hun tente umiddelbart på ideen.
– Jeg lager melodier hele tida! Da jeg så leste diktet «Alone» (Aleina), fant jeg omsider teksten til en melodi jeg lagde for fire år siden. Alt falt på plass, sier Drecker.
Etter møtet dro hun rett hjem og satte seg ved pianoet. Toner til dikt etter dikt ble komponert forløpende de neste ukene. Drecker beskriver prosjektet – med arbeidstittel «Rocks and Straws» (Stein og strå) – som en fantastisk reise, og omtaler Løvland som en stor ordkunstner. Hun mener han har gjort et fabelaktig arbeid med oversettelsen. At tekstene er på engelsk er viktig for henne. En norsk språkdrakt ville vært for tett opp mot visesangsjangeren, som hun ikke føler seg komfortabel med.
– Det er en fryd å synge om havet og måsan og de nære ting – på engelsk. Naturmystikken er veldig sterk til stede i disse diktene. Mennesket i naturen. Mennesket og naturen.

Personlig
Drecker ble kjent gjennom nettopp Arvid Hanssen i hovedrollen som «Margit» i filmen «Søsken på Guds jord». Hun var 13 år – og elska boka og skuespillerjobben. Mot slutten av innspillinga fikk også Drecker møte dikteren. Dette minnes hun godt.

Arvid Hanssen ble født 28. juli 1932 og døde 31. juli 1998. Han brant sterkt for å bedre kårene til de svakeste i samfunnet, særlig de psykisk utviklingshemmede.

– Regissør Laila Mikkelsen og jeg dro hjem til Arvid Hanssen. Jeg fikk smake pultost eller gammelost for første gang. Han var kjempesnill og imøtekommende. Det var vegger med bøker i huset hans, og man kunne se havet fra kjøkkenvinduet. Han ga meg også alle bøkene han hadde skrevet.
I dagens arbeid med Hanssens stoff har musikeren ført en slags indre dialog med ham.
– Jeg har hatt mange samtaler i hodet mitt med Hanssen fra pianokrakken, kan man si. Litt sånn som da jeg spilte inn filmen, faktisk. Da – som nå – har jeg vært svært opptatt av å være tro mot det han prøver å formidle. Jeg kjenner han som et jordnært, nøkternt og religiøst menneske. Og noen av diktene kan oppfattes som bønner, sier Drecker og holder fram:
– Ordene har kommet først. Samtidig har jeg en Wagner i magen, så innimellom blir det noe storslått med strykere og en horisont i det fjerne! Musikken har definitivt store kontraster fra det helt nære til det store og panoramiske – som naturen.

Allmenn – og i tida
Det er spesielt at Drecker med sitt internasjonale uttrykk skal formidle noe erke-nordnorsk. Selv mener hun at Arvid Hanssen er så lokal at han også er universell.
– Jeg har hele tida opplevd Hanssens dikt som universelle, nettopp fordi de handler om naturen og hverdagsliv. Bare diktet om det lille treet som står i skogen og venter på våren, er noe alle kan kjenne seg selv igjen i. Eller «Aleina», som jeg mener er et av hans mesterverk, påpeker hun.
Drecker anser også Hanssen for å være aktuell i samtida.
– Dette fikk jeg smertelig erfare i fjor da jeg jobba med «Veinte på en båt», «Waiting for a boat». Jeg starta med dette diktet før vi dro på ferie. Så skjedde det grusomme og utenkelige på Utøya, og jeg satte meg ned og komponerte resten av sangen. Ordene «waiting for a boat» fikk ei helt ny mening…
Låtene har blitt ferdig utforma og spilt inn på Kysten studio i Tromsø. Og da sammen med musikervennene Eivind Aarset (gitar), Rune Arnesen (trommer) og Ole-Vegard Skauge (bass). Sindre Hotvedt har laga strykearr. Dreckers samboer og musikkprodusent Jon Marius Aareskjold skal stå for miksing.

Plate og bok
Plata skal etter planen slippes i 2013 – 30 år etter premieren på «Søsken På Guds Jord». Roy-Frode Løvland skal også gi ut diktene i bokformat under tittelen «Rocks and Straws».
– Vi jobber for tida med å få til en utgivelse i regi av Arvid Hanssens Minnestiftelse. Boka vil inneholde rundt 40 norske og engelske dikt, forteller han.
Drecker synes det er artig at de begge «kjører på».
– Arvid Hanssen ord fortjener å bli kjent også utover landegrensene. Jeg opplever at han har en stor plass i det nordnorske hjertet. Og jeg tror absolutt at folk er klare for å høre sanger som handler om den nordnorske naturen – og ikke bare om menneskelige relasjoner i tettbebygde strøk. Så får vi bare se hvor langt måsan hans flyr og hvor langt båtan når. Om de når over havet til Europa og USA…

Jubileumskonserten 28. juli
Gården Berg er åpen for grilling og kos fra klokka 16.00, «Sommarsang på Berg» (familiekonsert) starter 17.00. Konserten med Anneli Drecker går av stabelen klokka 20.00. Publikum er også velkommen til å nyte sommernatta på Berg. Gåturen fra Vinje til Berg tar rundt 25 minutter.

Digitalt fortalt

På Torgdagen i Dyrøy 23. juni hadde barnehagen egen stand der de blant annet viste fram sine digitale ferdigheter.

Både små og store lekte med de fire iPad’ene som barnehagen har skaffet seg i forbindelse med programmet Sammen om en bedre kommune (SO1BK).

Andre så på de fire lysbildefremvisningene som kjørte kontinuerlig på de bærbare PC’ene – til tross for det flotte, sterke sollyset – en for hver avdeling,

En digital fortelling fra barnehagen sin stand på Torgdagen i Dyrøy.


Barnehagen skal satse mye på digitale ferdigheter fra nå av, som svar til et krav som ligger i loven og rammeplanen. Ferdigheter innen det digitale skal betraktes på lik linje med alle de andre syv områder:

  • Kommunikasjon, språk og tekst
  • Kropp, bevegelse og helse
  • Kunst, kultur og kreativitet
  • Natur, miljø og teknikk
  • Etikk, religion og filosofi
  • Nærmiljø og samfunn
  • Antall, rom og form

Nå synliggjøres dette gjennom et nytt rammeverk fra Utdanningsdirektoratet.
«De grunnleggende ferdighetene har til nå ikke blitt tilstrekkelig ivaretatt i læreplanene», hevder Senter for IKT i utdanning.

Mange innenfor barnehagebransjen gruer seg til å ta i bruk det digitale i mer enn det som er strengt nødvendig til å lage dokumentasjon. IKT er dessuten betraktet som en av de store «tidstyver», grunnet trege maskiner og lite brukervennlig programvare.

Én løsning som mange adopterer og som programmet SO1BK tok inn i barnehagen vår, er iPad lesebrett. Dette er lynraskt, alltid tilgjengelig, lett bærbart – også på tur, og meget brukervennlig. Her kan du se resultat av noen kjappe forsøk kjørt mens Torgdagen foregikk.

Tekst, foto og film: Italo Profeti

Internship hos Dyrøyseminarsenteret

Vil du jobbe sammen med oss for å arrangere Dyrøyseminaret 2012? Stilling ledig for student, søknadsfrist 3. juni, nærmere beskrivelse finner du på Idéportalen til Universitetet i Tromsø. Vi venter på å høre fra deg!

Profeti i egen bygd

Bli kjent med prosjektleder Italo Profeti som jobber i Dyrøy kommune. Nordlys’ reporter Guttorm Pedersen har laget et hjertevarmt portrett av den italienske familien som valgte seg et hus på Dyrøya og et liv i ei lita bygd i Midt-Troms. Det kunne like godt vært Firenze, det kunne like godt vært byen Tromsø, hva får en familie til å ta et annerledes valg? Det begynte med et møte på FOX…

Bli med Gorm på tur til den italienske familien i Dyrøy.

Til Lysekil for å lære

Lærende kommuner møtes i Lysekil 9.-10. mai. Og her skal ingen sitte passiv i salen! På podiet står nemlig seminardeltakerne selv, med sine egne erfaringer og kunnskap om tema som kommunikasjon, aksjonslæring, ungdomsforskning og mer.

Lysekil er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän (Wikipedia).

De lærende kommunene Lysekil, Harstad, Rennesøy og Dyrøy møtes denne gang på svenskenes hjemmebane, neste treffpunkt er Dyrøyseminaret 2012 i september. Marit Alvig Espenes og Ragnvald Storvoll skal ta for seg Dyrøy kommunes «stedsuavhengige» strategi for lokalsamfunnsutvikling, samtidig som vi deler vårt kompetanse på digitale verktøy og bruk av sosiale medier. Vi gleder oss!

Ordets makt

Hva signaliserer vi til verden når vi snakker om desentralisert utdanning? Eller fjernarbeid?

Uten å blunke plasserer vi oss selv i periferien. Stedsuavhengig-prosjektet er inne i et nytt prosjektår og en ny fase der vi stadig oftere reflekterer over begreper og teorier – eller mangelen på teorier – som kan beskrive det vi jobber med. Et søk i Google Insights på ordet stedsuavhengig viser at det ikke er ofte i bruk, selv om det stadig blir mer brukt. Ord som vi kunne sammenligne oss med, men som egentlig ikke beskriver det samme, som hjemmekontor og fjernarbeid, er heller ikke ord som det ofte søkes etter.

Sentrum eller periferi? Vi kan bidra til å plassere oss selv sentralt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon: Renjith Krishnan

I teoriene rundt oppbygging av nettsider og synlighet på søkemotorer, framheves det hvor viktig det er å bruke de ordene som brukeren (kunden) søker etter. Er du sulten, søker du etter «mat», ikke «sulten». Den samme runden har vi gått i arbeidet med å bygge opp et nettsted for «Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid», som lanseres i februar. Er «stedsuavhengig» det riktige ordet for oss? Undersøkelsene hittil har vist at vi har en unik mulighet til å fylle begrepet med innhold. Ingen har gjort det før oss.

Da vi begynte i 2009, snakket vi om stedsuavhengig arbeid. Siden har vi snakket oftere om stedsuavhengig tankegang. I det ligger både næring, læring og kultur. Å jobbe flere steder, studere mer enn ett sted og bo i to hus, er ikke uvanlig. Men vi vet ikke hvordan vi skal snakke om det. Dyrøyseminarsenteret har skrevet flere artikler om deltidsinnbyggerne, de som bor og deltar i vårt lokalsamfunn, uten at de har folkeregistrert adresse her. Hvordan ser vi på dem, og hvordan inkluderer vi dem gjennom atferd og språk?

Språket vårt er fullt av mening og verdier som vi kanskje ikke tenker over i det daglige. I kunnskapsbasert arbeid er det viktig å reflektere over ordenes makt. Vi er med på å befeste et tankesett gjennom å reprodusere ord som har vært brukt i lang tid. Distriktssenteret bruker ordene «desentralisert», «samlingsbasert», «nettbasert» (om studier) i denne artikkelen, skrevet av Distriktssenteret selv. «Stedsuavhengig» dukker også opp flere ganger. Mon tro om det er bevisste valg, eller tilfeldige?

Susan Halford, University of Southampton

Professor Susan Halford ved University of Southampton hjalp oss å reflektere rundt teoriene vi har, og teoriene vi mangler, da vi sist møttes. Hun beskrev flere utfordringer vi skal jobbe videre med. Mye handler om hvordan vi er med på å skape vårt lokalsamfunn, gjennom måten vi agerer på:

The (re)framing of Place:
– How to enable new understandings of place?
– Representation and documentation = the cultural making of place.

o Social media in the representation and documentation of place
o Making place visible
o Making place in place (in Dyrøy) and in networks that stretch across space (anywhere).
– Place made at the point of intersection between global, national and local processes

2. A critique of globalisation – technologies that enable global communication do not make place irrelevant as some ‘hyperglobalist’ theorists have suggested. The making of place on Dyrøy shows the continued importance of the local in a global context.

3. How do digital technologies used in this way change the meaning of core and periphery?

Vi er utrolig stolte over at professor Halford vil jobbe med oss, og vi ser fram til å holde et foredrag (web-seminar) for studentene hennes i faget Web science om en liten stund. Noen av masterstudentene skal også bruke Dyrøy som case i sine oppgaver.

Doktor, doktor!

Vi er så stolte over at to Dyrøyværinger er tatt opp som doktorgradsstipendiater ved Studiesenteret Finnsnes!

Nå blir det stedsuavhengig forskning på Ragnvald de neste tre årene.

Totalt tre doktorgradsarbeider skal produseres i løpet av de neste tre årene, innen natur-, kultur- og kunnskapsbasert næringsutvikling i nord. Den første av Carina Olufsen, de to sistnevnte av far og datter, Ragnvald og Ingvild Storvoll. At de to nå skal bli forskerkolleger ser de ikke som et problem.
– Det er vel ikke så mange plasser i Norge hvor far og datter har gått i gang med en doktorgrad samtidig. Selv om vi skal jobbe med helt forskjellige prosjekter, har de noe med hverandre å gjøre. Vi kommer til å ha et faglig samarbeid, og det er jo spennende, sier Ragnvald Storvoll i et intervju med Troms Folkeblad.
Ingvild Storvoll mener det vil være fordelaktig at man kjenner noen som vil følge det samme opplegget og slite med de samme utfordringene.
– Samtidig så tror jeg ikke vi vil oppleve i så stor grad at vi er far og datter, spesielt siden vi kommer til å jobbe med forskjellige ting. Det åpner for noen muligheter, som at man kan jobbe i lag, mener Ingvild.

Forskermiljø i Midt-Troms
Begge er positive til å etablere et forskningsmiljø på Finnsnes.
– Det er på høy tid. Det er fullt mulig å tenke også en distribuert tanke der det også er et FoU-miljø knyttet til Midt-Troms, mener Ragnvald.
– Absolutt. Det kan bidra til flere kunnskapsarbeidsplasser i Midt-Troms, som igjen vil ha andre positive ringvirkninger som rekruttering av nye innbyggere og for å få kvalifisert arbeidskraft til vår region, sier Ingvild til folkebladet.
Studiesenteret Finnsnes har utlyst stipendene i samarbeid med Universitetet i Tromsø, etter at Sparebank1 Nord-Norge ga 5,7 millioner kroner fra sitt gavefond. Ved Studiesenteret er de svært glade for å ha forskningstrioen på plass.
– Det er utrolig viktig at senteret får markert seg og får være med i kunnskapsutviklingen i nord. Dette synliggjør at du faktisk
kan nå helt til topps ved å studere på Finnsnes, sier daglig leder Mariann Hansen Sundstrøm. Ei prosjektgruppe skal assistere studentene gjennom tre år. Gruppen består av Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik og Svein Jentoft. Alle tre er professorer ved Universitetet i Tromsø.

Ragnvald Storvoll skal i denne perioden ha 60 prosent permisjon fra sin stilling som daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF.

Valgfag via video

Elevene i 8. klasse ved Elvetun skole har spansk valgfag to ganger i uka. Da treffer de læreren i Lavangen og elever fra Gratangen, Trondjord og Karlsøy, via videoskjermen i Nordavindshagen. Tilbudet er nytt av året. Noen tekniske utfordringer møtte de på de første gangene, men nå har elevene og læreren som følger dem, lært seg alt om hvordan videoløsningen fungerer.

Elvetun skole tilbyr spanskundervisning til elevene via videokonferanse.

Oops, flytt deg lærer...!

Allerede snakker de spansk og allerede har de oppdaget at de burde hatt et eget videorom på Elvetun skole! Fredag 23. september inviterer Dyrøyseminarsenteret til inspirasjonsdag i Nordavindshagen for ansatte i skolen, barnehagen og innen helse, fra kommunens administrasjon, representanter fra fagforeninger og næringsliv, politikere og flere. Målet er å informere og inspirere til bruk av tovegs lyd/bilde i hverdagen. Bredbåndsfylket Troms AS og Avikom AS stiller opp med gode eksempler på bruk av teknologien som gir Dyrøysamfunnet mulighet til å høste gevinster av den digitale motorveien. Velkommen!

Pressekonferanse i Nordavindshagen

Hege Solbakken (Sp), statssekretær i KRD.

Statssekretær Hege Solbakken (Sp) med følge besøker Dyrøy mandag 5. september. I den forbindelse avholdes en pressekonferanse i Nordavindshagen klokken 12.30.

Sist Solbakken var i Midt-Troms måtte hun svare på kritiske spørsmål om regjeringens distriktspolitikk. Solbakken holdt innlegg under småbykonferansen på Finnsnes i mai. Holdning til kommunesammenslåing, midler til kommunale næringsfond og bredbåndsutbygging var blant temaene tilhørerne var opptatt av. Vi håper Solbakken har med seg gode nyheter fra departementet og ønsker alle som har lyst, velkomne til oss i morgen. Vi serverer kulturinnslag og enkel bespisning. Media bes ta kontakt direkte med Marit eller Ragnvald for spørsmål om pressemeldingen eller bakgrunnsinformasjon.

Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret i prat med statssekretær Hege Solbakken på Finnsnes i mai.

Statssekretær Hege Solbakkens presentasjon fra konferansen.