Innlegg

Video fra Dyrøyseminaret 2012

Det har vært laget mange videoinnslag fra Dyrøyseminaret 2012. Her er litt av fangsten:

Engelske studenter inntar Dyrøy

 

Åpnet det åttende Dyrøyseminaret

 

Navarsete møtte trollunger

Navarsete på Dyrøy omsorgssenter

Ungdommer om seminaret


Deltagere om seminaret

Demas satser på ungdom


Intervju med frivillige fra NMK Dyrøy

Intervju med lederne for seminaret

Ordføreren stolt over Dyrøyseminaret

Intervju med Roger Ingebrigtsen

Se opptak fra Dyrøyseminaret

Lyst til å lære mer? Dyrøyseminaret har som målsetning å dele kunnskap og erfaringer gjennom hele året. Vi har nå lagt ut både opptak av foredrag og kulturinnslag begge dager produsert av Aktiv Media, og streamen fra det spennende verkstedet «Web Futures» i kontorhotellet. Vi beklager starten begynnelsen av dette opptaket ikke er med. På denne sida finner dere små videosnutter produsert av Salangen Nyheter for Dyrøyseminaret 2012.

To strømmer fra Dyrøyseminaret onsdag

Det åttende Dyrøyseminaret kan som alltid følges fra din PC, i år er det enda bedre tilrettelagt også for nettbrett og mobil. I ettertid blir opptakene liggende tilgjengelig som arkiv. En viktig del av seminaret er nemlig erfaringsdeling og idéutveksling, derfor ønsker vi at du også skal kunne se det du vil om igjen – og om igjen.

Streaming er en selvfølgelig del av Dyrøyseminaret.

Nettstrømmen på onsdag fra Nordavindshagen følger du her (verkstedet «Lærende kommuner») og fra Læringshagen/kontorhotellet (verkstedet «Web futures») følger du her.

Våre samarbeidspartnere på Web-TV er Aktiv Media og Salangen Nyheter

English Day at School

Students at the school in Dyrøy experienced an exciting training day in English along with twelve students and four teachers from the University of Southampton. View the great report from Salangen News. This is good learning – both ways!

Today’s program on Elvetun school consisted of two workshops:
1. To explore digital literacy and critical thinking – how do young people evaluate information that they find on-line? What information is regarded as trustworthy/untrustworthy? What factors influence these judgements (e.g. formal education, peers, parents)? Does it depend on the type of information that they are seeking? What tools might be developed to support critical thinking

2. To explore the place of the web in youth participation – how/do young people use the web for participation in civil society? Are new forms of organization and activism emerging? What forms of participation are meaningful and interesting to young people? How might this be supported e.g. in education, through community and voluntary organizations etc

Serving lunch were students from restaurant and food processing at Senja high school (Department Sørreisa), and the menu was of course «Fish’n’Chips» …

Earlier we posted this article about the UK visit. Now we look forward to hear more from the British on web-student workshop «Web futures» in the business hotel (Læringshagen) on Wednesday 19.9. You can also follow online TV from Læringshagen via this link .

Thank you Google Translate for all your help…

Følg Dyrøyseminaret fra der du er

Det åttende Dyrøyseminaret kan som alltid følges fra din PC, i år er det enda bedre tilrettelagt også for nettbrett og mobil. I ettertid blir opptakene liggende tilgjengelig som arkiv. En viktig del av seminaret er nemlig erfaringsdeling og idéutveksling, derfor ønsker vi at du også skal kunne se det du vil om igjen – og om igjen.

Streaming er en selvfølgelig del av Dyrøyseminaret.


Nettstrømmen på tirsdag fra Nordavindshagen følger du her og onsdag, fra verkstedet «Web futures» i Læringshagen, følger du her

Våre samarbeidspartnere på Web-TV er Aktiv Media og Salangen Nyheter.

Are Apeland og Jon Henrik Larsen fra Salangen Nyheter lager både reportasjestoff og Web-Tv fra Dyrøyseminaret 2012.

Velg ditt verksted på Dyrøyseminaret

Programmet inneholder fire ulike spor på dag 2, har du gjort ditt valg?

Stor oppslutning om verkstedet «Sosiale medier» under Dyrøyseminaret 2010. I år fylles denne salen av unge på regional ungdomssamling.

Spor 1: Ung medvirkning
Regional ungdomssamling. Blant de medvirkende er Teaterensemblet Rimfrost, Viljar Hanssen (Tromsø AUF), Joachim Karlsen (Carry Swan UB), Ungdomsrådene i Midt-Troms m.fl. Ungdomsråd i Midt-Troms er spesielt inviterte, voksne ledsagere som følger ungdom til denne samlingen, må melde seg selv på spor ny 2.
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Kultursalen, Elvetun skole

Spor 2: Hvordan dyrke fram de unge ressursene i lokal samfunnsutvikling
Kafédialog: Verktøy for mobilisering, involvering og medvirkning. Ungdom stiller spørsmål ved ting og kommer med nye, verdifulle innfallsvinkler. Distriktssenteret (KDU) inviterer prosjektledere, kommunalt ansatte og fylkeskommunalt ansatte som ønsker å involvere ungdom i lokalt utviklingsarbeid til et arbeidsverksted. Metoden «Kafédialog» er tema, og vi setter fokus på hvordan man kan dyrke frem de unge ressursene i et lokalsamfunn. Med bl.a. Silja Karlsen, prosjektleder Omdømmeprosjektet i Nord-Troms og Helge Evensen Bjørkum, Kulturbasert entreprenørskap, Lærdal.
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Klasserom, Elvetun skole

Spor 3: Web futures
Digitale ferdigheter og ung medvirkning. Hvordan bruke IKT for å engasjere ungdom? Engelskspråklig spor som arrangeres sammen med masterstudenter i faget Web Science ved Universitetet i Southampton. FULLTEGNET!
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Læringshagen / kontorhotellet

Spor 4: Lær av oss!
«Lærende kommuner» med fokus på erfaringsdeling. Blant de medvirkende er representanter fra de lærende kommunene Harstad, Rennesøy og Lysekil (Sverige). Møt blant annet Andreas Våge, kommunepsykolog i Rennesøy med fokus på «tidlig intervensjon» og elev og lærer fra Stangnes 8-13, en helt spesiell skole i Harstad med målsetting om å redusere frafall av elever i skolen. Fra Lysekil får vi høre om en ungdomspolitisk handlingsplan og sammenhengen mellom folkehelse og unges medvirkning. To kommunestyrerepresentanter tenker høgt om eldre og nye former for demokrati, og vi får høre om en idéinkubator – fortalt av ildsjelen og driveren bak.
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Nordavindshagen

Alle som har meldt seg på digitalt, har valgt et spor. Trenger du hjelp til den digitale registreringen, eller lurer på om du er påmeldt, ta kontakt!

Demokrati på skolen

Forrige uke besøkte vår internship Liss Mirjam Stray Rambo elevene på Elvetun ungdomsskole for å snakke om tema demokrati og hvordan de unge kan få mest mulig ut av det som skjer under Dyrøyseminaret.

Liss Mirjam skal blant annet gjennomføre en undersøkelse blant ungdom i Dyrøy, der intensjonen er å utvikle kunnskap om hvordan ungdom opplever og tenker rundt sin tilhørighet, deltagelse og innflytelse i lokalsamfunnet.
• Hvordan opplever unge selv sin innflytelse og mulighet til innflytelse?
• Hva er ungdom opptatt av?
• Hva slags innflytelse/medvirkning får man gjennom elevrådet og ungdomsrådet? Andre deltagelseskanaler.

Demokratiundervisning på ungdomstrinnet på Elvetun skole med Marit A. Espenes (t.v.), lærer Wenche M. Hermansen og Liss Mirjam Stray Rambo. Foto: Turid Andreassen.

Påvirkningskraft
Vi snakket om temaer for undersøkelsen og om demokrati generelt. Hva slags kanaler finnes for deltakelse og hva er egentlig skolens rolle i den «politiske oppdragelsen»? Demokratiet forutsetter et opplyst folk – der alle har like muligheter for å tilegne seg politiske kunnskaper og ferdigheter, og til å utvikle politisk dømmekraft. Vi vet at skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere, men man vet lite om hvordan denne oppgaven faktisk løses i praksis. Diskusjonen gikk rundt elevråd og ungdomsråd, og hva man faktisk kan være med på å påvirke gjennom å engasjere seg. Elevene stilte spørsmål om man hadde reell påvirkningskraft?

Nye måter å delta på?
Å være en medborger er ikke noe som starter når man når en viss alder, unge medborgere i et lokalsamfunn skal også høres, fra sitt perspektiv. Ungdom deltar aktivt i politikk og samfunnsliv, men ofte på måter de kanskje ikke selv opplever som «politiske». Det digitale medborgerskapet, altså de sosiale mediene, beskrives som en ny måte for deltakelse og mobilisering som gir unge mer mulighet til makt. Ungdom er kanskje flinkere til å utnytte mulighetene sosiale medier gir, i større grad enn den voksne befolkningen. Det at så mange unge er på internett og forskjellige sosiale medier betyr at de raskt kan mobiliseres, og at de raskt kan mobilisere andre. Et par positive trekk ved sosiale medier er at deltakelsen ikke er stedbundet, alle kan delta uavhengig av hvor de bor.

Innflytelse
De sosiale mediene er også demokratiserende. Man behøver ikke være flink til å snakke for seg, eller kunne alle formelle møteregler og prosedyrer for å delta. Samtidig er hva slags innflytelse det digitale medborgerskapet gir ungdom, fortsatt et åpent spørsmål. De sosiale mediene er også viktige for mobilisering til demonstrasjoner og aksjoner i den fysiske verden. Det er også et viktig poeng at engasjement gjennom aksjoner og andre uformelle former for deltakelse – ikke kan erstatte deltakelsen i tradisjonell politikk, dersom folkestyret skal opprettholdes. Det kan se ut til at denne formen for deltakelse kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, tradisjonell politisk deltakelse.

Mer om hvordan ungdom deltar i samfunnsdebatten og hva som påvirker deltakelsen får du på Dyrøyseminaret – programmet finner du her!

Jobbe internasjonalt fra distriktet?

I august skrev vi om Levi Jensen fra Dyrøy som valgte å kombinere ingeniørstudiet med utdanning innen språk og kultur. Levi jobber nå med internasjonalisering i familiebedriften Demas i Brøstadbotn i Dyrøy – og under årets Dyrøyseminar kan du få et innblikk i bedriften.

Les mer

Erobrer verden fra Dyrøy

Levi Jensen har vendt hjem til familiebedriften DEMAS, en hjørnestein i Dyrøy. Med sin internasjonale utdannelse jobber han på det internasjonale markedet – fra hovedkontoret i Brøstadbotn.

Tekst: Astri Edvardsen

En el-sykkel med kinesiske tegn står parkert utenfor kontor- og fabrikklokalet i Brøstadbotn. Sykkelen er et unikum i mils omkrets. Eieren Levi Jensen, som sitter inne på sitt kontor, utmerker seg også. Han er oppvokst her på stedet, men har som voksen reist utover landegrensene – og til originale destinasjoner. Det er bare få måneder siden han kom hjem fra studieeventyr på den andre siden av jordkloden. Nærmere bestemt i Beijing. Og derfra fulgte sykkelen med som funksjonell «suvenir».

Elkraftingeniør Levi Jensen er tilbake i Dyrøy og på DEMAS’ hovedkontor etter å ha vært i det store utlandet – hvor han har tatt master og lært seg russisk og mandarin. Som tenåring skrudde han på elektrotavler her i produksjonslokalet. Nå jobber han på fulltid med internasjonalisering. Foto: Marius Fiskum

«Strateg»
Som tenåring går Jensen allmennfag på Sjøvegan videregående skole. Etter påfølgende år i militæret, tar han fatt på elkraftingeniør-studiet ved Høgskolen i Narvik (HiN) – med tanke på en mulig framtid i foreldrenes elektrotavlebedrift DEMAS. Valget er i større grad basert på «strategi» enn på interesse. I Narvik blir han kompis med en medstudent på utveksling fra Arkhangelsk. Det er mange russiske studenter som kommer til den norske byen, men få andre veien. Levi velger å gå mot strømmen. Han vil lære seg russisk. I et halvt år studerer han ved samarbeidsskolen Arkhangelsk state technical university. I dag er russisken noe rusten, men han forstår språket. Det gjør at han nå jobber med å få DEMAS inn på det russiske markedet sammen med kompisen fra HiN, som nå er ansatt ved bedriftens kontor i St. Petersburg.
– Jeg hjelper ham herfra, blant annet med å gå gjennom kontrakter – og reiser dit av og til. DEMAS har lukta på dette markedet i to-tre år. I St. Petersburg alene bygges det like mange boliger årlig som det gjøres i hele Norge. Vi skal selge byggesystem for elektriske tavler. Snart er papirarbeidet unnagjort, og vi blir registrert som et selskap på lik linje med andre i landet. Det kan også åpne seg nye dører for oss, sier Jensen fra bordenden på DEMAS’ store møterom.

Ville skape seg fortrinn
Etter studieoppholdet i Arkhangelsk og fullført bachelor, er Jensen kun hjemom en «snartur» før han reiser til Beijing. Da for å besøke ei venninne han ble kjent med på HiN. Han bestemmer seg for å lære seg mandarin, og ordner seg studieplass. Istedenfor å ta ordinært løp med ettårig språkinnføring, hyrer han en medstudent som privatlærer. Over to og et halvt år tar han privattimer, for så å gå i gang med mastergraden.

Jeg tenkte at jeg ville få bruk for denne type språkkompetanse i DEMAS, men skaffa meg den mest fordi jeg ville stille sterkere på arbeidsmarkedet og ha mulighet til å starte noe selv

Han fungerer også som DEMAS’ mann i Kina – og jobber med å inngå kontrakter med kinesiske fabrikker for bedriftens selvdesignede komponenter. Han blir godt etablert i millionbyen, og knytter spesielt sterke bånd til utenlandske medstudenter. For selv om han føler at han til en viss grad blir en del av kulturen, merker han skillet mellom «oss» og «dem». Sensommeren 2011 gjør han seg ferdig med masteren. Og i november vender han tilbake til Dyrøy etter vel fem år i Kina.
– Hvorfor har du valgt å ta utdanning på russisk og mandarin?
– Allmennfag og ingeniørstudiet ble kanskje kjedelig – jeg fikk en trang til å gjøre noe annerledes. Utlandet appellerte til meg, og jeg anså det å ta internasjonal utdannelse som et smart grep. Når jeg først skulle ta en utdannelse, kunne jeg lære meg nye språk og bli kjent med nye kulturer, sier Jensen og fortsetter resonnementet:
– Kina er verdens største marked og produsent på mange områder. Noe som gjør at mandarin er et gunstig språk å kunne – det åpner mange dører for deg. Det er også få nordmenn som velger å studere det.

Dyrøy uproblematisk
Status i dag er at 28-åringen jobber på fulltid i DEMAS med internasjonal lisensiering og mot utenlandske produsenter – fra hovedkontoret i Brøstadbotn. Bedriften har over 100 egenutviklede produkter, og har levert til land som Spania, Argentina og Chile. Byggesystemet til Demas’ hovedprodukt, elektriske tavler, importeres fra Finland. Bedriften får også laget ulike komponenter i andre land – som Kina, Tsjekkia og Polen.
– Er det en ulempe eller en fordel å holde til i Dyrøy?
– Både og! Vi ligger avsides til, men har etablert kontor på Eggemoen ved Hønefoss, noe som bringer oss nærmere markedet i Sør-Norge. Det er ikke like lett å få rekruttert ingeniører til Brøstadbotn som til større byer. Men til gjengjeld har vi en stor stabilitet i arbeidsstokken, påpeker han. Om han selv blir værende, er et åpent spørsmål. Hans faglige utdanning, språkkompetanse og arbeidserfaring gjør han til en naturlig arvtaker av bedriften. Enn så lenge er han i tenkeboksen.
– Jeg må se det an. Hvis jeg gjør det, og det kan godt hende, så må jeg lære mer. Rett og slett komme meg mer inn i virksomheta. Og det er greit å gjøre før jeg blir for gammel, og før mutteren og fatteren blir det, smiler Jensen.
– Og hvis jeg skal ta i bruk utdanninga mi i et større selskap og få en bedre betalt jobb, må jeg gjøre det nå mens jeg er «fresh».
En forutsetning for å overta DEMAS er at lederjobben vil ha en sterk internasjonal dimensjon. For han anser ikke seg selv som godt material for fabrikksjef-stillinga.
– Jeg vil ikke bli en fabrikksjef som fatteren – jeg er ikke en praktikertype, som man helst må være for å ha en slik stilling. Jeg kunne heller tenkt meg å være litt her og litt der. Å jobbe med internasjonalisering er drømmeposisjonen, sier Levi – og du kan få høre mer på Dyrøyseminaret i høst!

Fakta om DEMAS AS

  • DEMAS AS konstruerer, bygger og dokumenterer alt fra enkle elektrotavler til fullautomatiserte systemer opp til 5000A.
  • Bedriften ble etablert i Dyrøy i 1989 av Levi Jensens foreldre; Per Jensen (daglig leder) og Ann-Brith Jensen (administrasjonsleder)
  • Bedriften har hovedkontor og fabrikk i Brøstadbotn – og avdelingskontorer i Harstad, på Eggemoen ved Hønefoss og i St. Petersburg.

Vil ikke «berge» hjembygda

Ragnhild Dalheim Eriksen er uendelig glad i hjembygda si. Men hun frykter at forventningene om at ungdommen skal «flytte hjem» skaper et press som er ødeleggende for identitetsfølelsen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Ragnhild Dalheim Eriksen mener det ikke bare er hjemstedet som skaper identiteten din, og at det er viktig å stimulere hele spekteret av identiteter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Jeg har lenge visst med meg selv at jeg sannsynligvis ikke kommer til å flytte hjem til Storfjord. Det har gitt meg et stikk av dårlig samvittighet, for jeg har hele tiden hatt ønske og behov for å bidra til lokalsamfunnet, forteller hun.

Konstruktivt
For hennes egen del har samvittigheten ført til et konstruktivt ønske om deltakelse. Derfor har hun tatt aktivt del i frivillighetsarbeid i hjemkommunen. Ikke minst gjelder dette arbeid med urfolksfestivalen Riddu Riddu, der hun i flere år har vært festivalleder og dermed har jobbet bevisst med identitet.
– Deltakelse er viktig, og det er berikende. Og min egen motivasjon for deltakelse finner jeg i kjærligheten til hjemplassen og ærbødighet til egen identitet, sier hun, men legger altså likevel ikke skjul på at dårlig samvittighet på ett tidspunkt også fungerte som drivkraft.
Men det er slett ikke gitt at dårlig samvittighet skal fungere konstruktivt. I verste fall kan forventningspress og samvittighet bidra til å øke avstandene.

Destruktivt
– Hvis vi etablerer en forventning om at ungdom etter endt utdannelse må flytte hjem for å «berge» hjembygda, tror jeg vi skaper et press som kan virke mot sin hensikt. Hvis unge jenter blir gitt direkte ansvar for forgubbing og bygdedød, så tror jeg absolutt ikke vi skaper noen positiv motivasjon, sier hun.
Identitet i seg selv, er derimot positivt, og identitet handler ikke bare om følelsen av tilhørighet til et bestemt hjemsted.
– Jeg har flere identiteter jeg ønsker å ta vare på. Jeg kommer fra Elvevoll i Storfjord. Jeg er jente. Jeg er sjøsame. Og – kanskje først og fremst – så er jeg nordlending. Jeg er oppvokst på bygda, og føler derfor sterk gjenkjennelse til andre nordnorske bygdesamfunn, sier hun.
I en globalisert tidsalder, der vi alle er gjort til verdensborgere, er det etter hennes mening viktig å stimulere alle disse identitetene.
Det viktig at vi gis mulighet til å vise at vi setter pris på de verdiene bygdesamfunnene representerer. Det er nemlig mange måter vi kan bidra på, også vi som ikke flytter hjem, sier Ragnhild som du kan høre mer fra på Dyrøyseminaret 18. september.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.