Innlegg

Den store utfordringen i Midt-Troms

Et stort gap mellom tilgang på kompetanse og fremtidige behov i vekstnæringene. Det er hovedkonklusjon i samfunnsanalysen Dyrøyseminarsenteret har utarbeidet for byregionen Finnsnes.

Ragnvald Storvoll presenterer funn fra samfunnsanalysen i byregionen Finnsnes. Foto: Anne-May Johansen, Lenvik kommune.

Ragnvald Storvoll presenterer funn fra samfunnsanalysen i byregionen Finnsnes. Foto: Anne-May Johansen, Lenvik kommune.

Det var ny kunnskap om byregionen Finnsnes som i går ble presentert for ordførere og rådmenn i de åtte kommunene i Midt-Troms. Kunnskap som kan bety bedre samspill og mer vekstkraft. Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har initiert «Utviklingsprogrammet for byregioner», et program som skal øke kunnskap om byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial.

En måte å bedre rekrutteringen av arbeidskraft til virksomhetene på, og samtidig spre veksten i et større omland, er å koble sammen byene og områdene omkring. Samspill, tillit, kompetansebygging og inkludering er blant stikkordene i samfunnsanalysen som er blitt en rapport på 150 sider. Dyrøyseminarsenteret har bidratt med tre prosjektledere i arbeidet som har pågått fem måneder.

Lenvik kommune har lagt ut denne artikkelen om gårsdagens presentasjon.

En kortversjon finner du her. Hele rapporten får du ved henvendelse til Lenvik kommune.

Håper på aktivitetssenter i Dyrøy

Kan vi få til en ny møteplass for eldre i sentrum? Dyrøy kommune v/ Dyrøyseminarsenteret har søkt Helsedirektoratet om tilskudd for etablering av aktivitetssenter i Dyrøy.

Målet er å utvikle en møteplass med innhold av aktiviteter som en del av det forebyggende tjenestetilbudet. Planen er at aktivitetssenteret skal holde til i utleiebygg 2 (Revegården). Tilskuddet skal brukes til aktivitet og skape engasjement hos yngre seniorer/nye pensjonister og eksisterende tilbud i lokalsamfunnet. Det er også ønskelig å styrke samhandling med de frivillige organisasjoner.

«Målet med tilskuddsordningen er å skape aktivitet og sosialt fellesskap for seniorer og eldre for å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning. Dette skal skje gjennom å skape møteplasser som er åpne for alle seniorer og eldre, enten gjennom egne tilbud til gruppen eller ved å legge til rette for møteplasser på tvers av generasjonene. Tilbudene skal være helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud, og ikke ha krav om enkeltvedtak for deltakelse». http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/aktivitetssentra-for-seniorer-og-eldre-2014.aspx

Dyrøy kommune ser viktigheten av å skape en møteplass for eldre, der den eldre står i fokus og der de eldre har lyst til å bidra. Aktivitetssenteret skal være et lavterskeltilbud som ikke stiller krav til enkeltvedtak. Daglig leder ved Frivilligsentralen får hovedansvaret for aktivitetssenteret og skal koordinere aktivitetene og igangsette tiltak i samarbeid med lag og foreninger, samt offentlige tjenester.

Helsedirektoratet behandler i disse dager søknaden og det ventes en tilbakemelding innen utgangen av juli måned.

Daglig leder ved frivilligsentralen Hans Bakkejord, ser frem til å etablere en «ny møteplass» hvor det skapes nye aktiviteter.

Daglig leder Frivilligsentralen – Hans Bakkejord, ser frem til å etablere en «ny møteplass» hvor det skapes nye aktiviteter. Foto: Kjell-Jostein Lillegård

Leder LHL May Johnsen ser på dette som en stor mulighet til å skape en møteplass hvor lag og foreninger bidrar i fellesskap.

Leder LHL May Johnsen, også ny styreleder i Frivilligsentralen, ser på dette som en stor mulighet til å skape en møteplass hvor  lag og foreninger bidrar i fellesskap. Foto: Maria Holm Simonsen

 

 

Å være i dialog

Dyrøy kommune arrangerer 17. juni det andre av to arbeidsverksteder knyttet til samfunnsdelen av kommuneplanen. Det første møtet som ble avholdt 26. mai, resulterte i flere fullskrevne ark av gråpapir med mange gode innspill, kritikk, ideer og framtidsvisjoner. Dyrøyseminarsenteret er sammen med FAVEO ansvarlig for gjennomføring og prosess. Det varierer litt fra kommune til kommune hvilke metoder som velges for å komme i dialog med innbyggerne i slike viktige planprosesser; folkemøter, temamøter, skriftlige innspill eller kafedialog. Dyrøy har valgt denne formen. Åpenhet og innsyn er viktig for lokaldemokratiet, derfor kan alle som ikke var til stede for å gi sine bidrag se innspillene som er kommet inn. Du finner dem via denne artikkelen på Dyrøy kommunes nettside. Disse bearbeides og jobbes videre med i delmøte 2. Ser vi deg der?

Visjoner for framtida var tema for alle gruppene, selv om de nærmet seg problemstillingen ut fra sitt perspektiv.

Visjoner for framtida var tema for alle gruppene, selv om de nærmet seg problemstillingen ut fra sitt perspektiv.

grupper i arbeid

Rundt 30 stykker bidro i arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen i Dyrøy.

[paamelding]

Bygdas egne damer tar videreutdanning

Trivsel i kontorhotellet. Foto: Nina J. Nikolaisen/ Dyrøyseminarsenteret

Trivsel i kontorhotellet. Foto: Nina J. Nikolaisen/ Dyrøyseminarsenteret

Vibeke Almenningen, Stine Cruickshank og Ellen Haug er blant flere studenter som benytter seg av tilbudet om gratis leie av arbeidsstasjon i kontorhotellet i Dyrøy. De står alle i «innspurten» av en bachelor eller med holder på med tentamen. Les mer

Kafédialog for ungdom!

jente-blikk-diatm2

RUS – angår det meg? Deg?
Statistikken viser at ungdom eksperimenterer med flere typer rusmidler nå enn før, og Dyrøy er intet unntak. Det er lett å få tak i rusmidler, og fortsatt troner alkohol på toppen. Hvorfor prøver noen ungdommer rusmidler og andre ikke, og hvordan kan vi sammen bidra til at man ikke «tester ut»?

Mandag 29. april kl. 17.30 arrangeres det kafédialog for ungdommen, i Kultursalen på Elvetun skole, med temaet: «Forebygging av kriminalitet blant barn og unge».

Rusmiddelbruk mer utbredt
Rusmiddelmisbruk blant ungdom er blitt mer utbredt de senere år. Alkohol er fortsatt det vanligste rusmiddel, og fører til flest skader, ulykker og vold – både hjemme og ute. Alle tilgjengelige undersøkelser peker i retning av at vi er inne i en periode der en større andel unge enn tidligere oppgir at de har brukt ulike narkotiske stoffer, og at dette gjelder hele landet. Terskelen for bruk av rusmidler er blitt lavere og forskjellen mellom by og bygd er blitt mindre.

Jobbe sammen
Å forhindre rusmiddelmisbruk blant unge er viktig for å sikre et godt ungdomsmiljø lokalt. Her må vi alle jobbe sammen: Voksne og foreldre må gå foran med godt eksempel, og vise større tydelighet i holdninger til rus i alle former. Informasjon om rusens menneskelige og samfunnsøkonomiske skadevirkninger må ut til både skoleungdom og foreldre. Foreldre, frivillige organisasjoner, skole og ungdomsklubber er av særlig betydning for å forhindre en negativ utvikling. Vi håper at åpenhet om rusproblematikken kan hjelpe ungdommen til å ta standpunkt og si «NEI til RUS».

Fokus på flere områder!
Gjennom kafédialogen vil arrangørene sammen med ungdommen også sette fokus på konfliktløsninger og venneforhold i skole- og fritidssituasjoner. Arrangør av kafédialogmøtet er et samarbeid mellom ungdomsleder/SLT-koordinator – Turid Andreassen, Rus-konsulent Tove Markussen, ungdom i Dyrøy og Dyrøyseminarsenteret. SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Politifolk fra vårt politidistrikt informerer og deltar på møtet.

Velkommen til kafédialog for ungdom fra 7. klasse og oppover, i Dyrøy!

Delte erfaringer om boligetablering i distriktet

Ordfører, rådmann og daglig leder i Dyrøyseminarsenteret deltok nylig på en konferanse i regi av Husbanken og Distriktssenteret der målet var å dele erfaringer om boligetablering i distriktet. De arrangerte en lignende konferanse i november 2012, i forbindelse med at tolv kommuner ble valgt ut til ei spesiell satsing på boligetablering. Dyrøy søkte om å bli tatt med her, men nådde ikke opp. Målet er likevel at alle landets kommuner skal få ta del i de tolv kommunenes utvikling, og det fikk vi virkelig i Bodø!

Vi traff gamle kjente på erfaringskonferansen. Eva Grendahl som er rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune har besøkt Dyrøy for å lære mer om stedsuavhengige arbeidsplasser. Nå er hun engasjert i boligbygging i distriktet, akkurat som oss. Foto: Stina Sønvisen

Vi traff gamle kjente på erfaringskonferansen. Eva Grendahl som er rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune har besøkt Dyrøy for å lære mer om stedsuavhengige arbeidsplasser. Nå er hun engasjert i boligbygging i distriktet, akkurat som oss. Foto: Stina Sønvisen

Til stede var representanter fra kommuner rundt om i hele Norge, det viser bare at alle kommuner utenfor byområdene har akkurat de samme utfordringene som Dyrøy når det gjelder bolig. Og at vi kan ha mer å hente på å satse på boligbygging som et virkemiddel i distriktspolitikken, heller enn næring som har vært det tradisjonelle fokuset. Rambøll som evaluerer og følger satsinga oppsummerte utfordringene slik:

Utfordringene dreier seg om at kommunene har for få boliger på leiemarkedet, at boliger står tomme, tilgjengelige boliger er uegnet og det er risiko for fallende boligpriser. I mange kommuner ser man misforhold mellom antall arbeidsplasser og boligbehov. De aller fleste kommunene ønsker seg flere innbyggere, men har i mindre grad gjort strategiske vurderinger knyttet til boligmarkedet for å nå målet.

Statssekretær Anne Beathe Tvinnereim i KRD satte fingeren på nasjonale mediers manglende interesse for boligutfordringer i distriktet. – Denne debatten får lite omtale i forhold til debatten om pressproblematikk i storbyene, sa hun fra talerstolen.

Statsråd Liv Signe Navarsete var nylig også ute og avkreftet mytene om at det går en kø av flyttebiler til Osloregionen, flytting skjer ikke kun fra distrikt til by, den skjer like mye innad i regionene, og arbeidsinnvandring er viktig for å opprettholde folketall i mange deler av landet. Tvinnereim sa at det er god distriktspolitikk å sørge for at folk kan bo i hele landet og utnytte ressursene der de bor. Det er forventet at dette vil være et bærende element i den nye stortingsmeldinga om distrikts- og regionalpolitikk som lanseres 1. mars.

Så, hva hva lærte vi på konferansen?

  • Det bygges og bos i distriktskommunene som deltar i regjeringas satsing på boligetablering i distriktene. Flere av de tolv kommunene er allerede i gang med konkrete byggeprosjekter, og boligtiltakene kommunene jobber med er mer nytenkende.
  • Mange kommuner jobber mer med «utsida» enn med «innsida» når det gjelder å skaffe flere innbyggere, mente Trude Risnes fra Distriktssenteret. Aktivt omdømmearbeid er viktig å ha i bunnen, men kommunene må bruke flere ressurser på faktisk tilrettelegging; integreringstiltak for tilflyttede, vertskapsordninger og tilrettelagte boliger for tilflyttere. Dette er tyngre arbeid.
  • Arealplanlegging er svært viktig! Det samme er administrativ og politisk forankring av arbeidet med bolig i planverk, og et langt tidsperspektiv. God samordning av kommunens ressurser, gode samarbeidsrelasjoner og kompetanse i organisasjonen ble også trukket fram som suksessfaktorer.
  • Prosjektorganisering av arbeid med bolig kan være nyttig. – I en kommune som Granvin vil det alltid være bare en liten del av ei stilling som er satt av til å jobbe med boligpolitiske problemstillinger, sa Ebbe Dam Meinild fra Granvin kommune. Det regionale samarbeidet gir muligheter for å gjøre ting som Granvin aldri ville klart alene alene, for eksempel når det gjelder å skape problemforståelse, skaffe kunnskap og gjøre analyser. Men ikke minst bidrar daglig leder i «Flytt til Hardanger», som er ansatt i 100 prosent stilling, til å holde fokus på prosjektet gjennom å ta initiativ til møter og samarbeidskontakt i de sju deltakerkommunene.
  • Regionalt samarbeid er helt vesentlig skal man klare å skaffe hus til folk og folk til hus i Østerdalen. Det sa utviklingssjefen i Tolga kommune, som hadde kommet til en erkjennelse av at de måtte ha prosjekter gående på siden av vanlig drift for å løse utfordringer i kommunen sin. – Tolga er en prosjektkommune. Og det har mest positive, men også noen negative sider. Det er en dyd av nødvendighet, fordi Tolga er en fattig kommune i utgangspunktet, sa Knut Sagbakken. Utviklingssjefen trakk fram følgende momenter:
  1. Bedre politisk og administrativ forståelse for sammenheng mellom folketall og bomuligheter
  2. Boliger og bosted må selges!
  3. Forståelse for at vi bor i en region og er avhengig av hverandre.
  4. Kommunen må ha samarbeidspartnere; offentlige og private, lokale og regionale
  5. Viktig med samarbeid og dialog mellom kommune og bedrifter/organisasjoner
  6. Viktig med informasjon til innbyggerne

Hvor står Dyrøy?

Dyrøy kommune har tidligere invitert til åpent møte om boligpolitikk, med særlig fokus på unge etablerere. På dette møtet ble arbeidet til boligpolitisk utvalg lagt fram. Gode erfaringer fra formen på dette møtet gjør at vi vil ha flere kafédialoger om ulike tema. Dette ble fulgt opp av artikler i avisa og på nett, og radioinnslag der eiere av boliger til salgs/leie ble oppfordret til å melde fra om ledige hus. Dette har ført til at det akkurat nå jobbes fram bedre og mer oppdatert informasjon til kommunens nettside. Samtidig ser rådmannen på organiseringa internt for å finne gode løsninger på hvem som skal ivareta publikums behov for «Ei dør inn» når det gjelder boligspørsmål til kommunen. Et administrativt nedsatt utvalg jobber med å se på kommunens boliger og behov i framtida. Dette arbeidet kan resultere i anbefalinger om salg av flere kommunale boliger. Saken må uansett behandles politisk først. I løpet av april håper kommunen å kunne invitere til et åpent møte der Husbanken er til stede for å svare på spørsmål fra innbyggere, utbyggere og eventuelle investorer og entreprenører som ønsker å diskutere kommunale og private boligprosjekter.

Vi er ikke alene! "Hele" distrikts-Norge deler de samme utfordringene som Dyrøy.

Vi er ikke alene! «Hele» distrikts-Norge deler de samme utfordringene som Dyrøy.

Husbanken har laget ei samleside med informasjon om boligetablering i distriktene der du finner svært mye nyttig informasjon, les mer her!

Små lokalsamfunn er i førersetet

Kronikk i Nordlys 23 01 2013

Kronikk i Nordlys 23. januar 2013.

Er det slik at geografien hindrer oss og holder oss tilbake i et nasjonalt og globalt arbeidsmarked? Eller kan den digitale motorveien plassere små lokalsamfunn i sentrum? I kronikken i Nordlys idag, 23. januar, gis stedsuavhengig tankegang plass på side 3. Stedsuavhengig arbeid er en mulig strategi for tilflytting og  utvikling av et mer variert arbeidsmarked i små samfunn.

Kontorhotell er et viktig svar

Bø i Nordland, Salangen og Dyrøy i Troms har etablert kontorhotell, og flere er i en utredningsfase med mål om å etablere egne. Slik imøtekommer de  behovet for fleksible, moderne kontorløsninger som gjør at flere kan tilbringe mer tid der de ønsker, og bruke sin kompetanse i lokalsamfunnet.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Les artikkelen i Nordys og bidra i debatten. At flere deltar er avgjørende for lokalsamfunnsutvikling.

Pasta, Reggio Emilia, iPad og basta

Torsdag kom Reggio Emilia til Dyrøy barnehage. For de som ikke vet det, er Reggio Emilia en pedagogisk tankegang som har flere trekk til felles med Rammeplanen. Den kanskje mest berømte uttalelse er at «barn har 100 språk», og man bør sørge for å utvikle hvert og ett av dem.

Her ser du Loris Malaguzzi, «skaperen» av denne synsmåte.

 

 

 

 

 

Reggio Emilia sier også at miljøet er «den tredje pedagog», og gjør tilhengere av denne tankegangen bevisst på at hvordan man møblerer et rom er avgjørende for hvordan barna (og voksne) (ut)nyt(t)er det.

Det som var mest typisk av Reggio Emilia virksomhet var at foreldre eller bekjente som besatt en kompetanse som var gangbar for barnehagebarn, kom på besøk regelmessig og tilbrakte tid i barnehagen. I sin egen krok, eller «atelier». Derfra ideen om små aktivitetsrom som man går til, for deretter komme seg tilbake til den trygge «basen», som preger basebarnehager idag. Grunnleggende utviklingspsykologi. Intuitivt iverksatt, ofte iakttatt og kopiert. Hovedpoenget er at den som gjennomfører en aktivitet ikke bare kan den aktivitet teoretisk eller ut av praksis. Poenget er at vedkommende skal elske den aktivitet: Det er lidenskap som gjør budskapet attraktivt!

Idag hadde Dyrøy barnehage besøk av en italiensk mormor som laget pasta for hånd, fra skrætsj, altså fra mel og egg. For hånd. 1 egg og ca. 100 g mel er råingrediensene.
Mye omtanke og glede til både sine kjære og livet er avgjørende ingredienser i all matlaging. Når man lager mat, gir man bokstavelig næring til livet til de som spiser den maten: Det er et fantastisk tilbud og et vidunderlig budskap.

Barna kunne i dag se hvordan mel og egg, blandet sammen, gir livet til deigen, som i sin tur, kjevlet ut av kyndige hender, blir om til et stooort, laaangt flak. Nå man deretter lager en pølse av flaket, og skjærer pølsen i små skiver, kommer det strimler som man kaller tagliatelle, og der kommer «ÅÅÅ» fra barnas munn.

Lidenskapen var der. Magien ble skapt.

pasta, Reggio Emilia, iPad, og basta. from italo profeti on Vimeo.

Utvikling handler om å stikke fingeren i jorda!

Forrige uke var det duket for den femte Fårikålfestivalen i Dyrøy. En festival som handler om så mye mer enn Norges nasjonalrett. Festivalhelga var en møteplass for store og små, lokalbefolkning og besøkende, torghandlere og ikke minst verdens kanskje viktigste næring – landbruket. Rammene var mangfoldig med både restaurantaften og lam på menyen, fagseminar for landbruket, lokalmattorg og selvsagt den store fårikålettermiddagen der folk kunne kjøpe store porsjoner fårikål laget av lokalprodusert kjøtt og kål – fra Dyrøy. Les mer

Hvem kan avløse Oluf?

Oluf trenger en etterfølger

Hva tenker du på når du hører nordlending? Hvem forbinder du med nordlendingen? Selvfølgelig er du ledet inn på sporet av overskrifta, men kanskje hadde du sagt Oluf uansett?

Oluf trenger fri

Figuren Oluf ble skapt av Arthur Arntzen høsten 1958 på et ungdomslagmøte i Tromsdalen. På 1960-tallet ble Oluf rikskjendis etter at han ble oppdaget av NRKs Håkon Karlsen, som fikk Oluf ut til hele Norge via radioen. Gjennom andre medier har Oluf senere blitt sett og hørt. Oluf fra Rallkattlia var populær blant folk fordi han tok opp aktuelle tema i samtiden. ”Bak all god humor ligger det et alvor”, beskriver Arthur Arntzen karakteren.

Over mange ti-år har historien om Oluf blitt fortalt i flere bøker, sceniske forestillinger og revyer. Historien lever fortsatt. Finnes det noen som kan ta over for Oluf? Hvem er de nye formidlerne av nordlendingen? I min forskning ønsker jeg å finne ut om den nye generasjonen kunstnere fra nord kan fortsette fortellingen om nordlendingens særtrekk, verdier og humor slik nordlendingen framstår i dag.

Fastlåste bilder

I 1996 gikk Arthur Arntzen i gang for å granske mytene om nordlendingen med humor i Den fordømte nordlendingen, som ble til på Hålogaland Teater. Mens Oluf hadde vært kjeftausa til alle store og små begivenheter i by og bygd, ble denne nordlendingen et oppgjør med alle historiske myter om folk nordpå. I Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1818 het det:

“Nordlændingen er uden Sjæl, lætsindig, falsk og uredelig”

Nord-Norge og nordlendingen har lenge vært offer for kulturelle mytedannelser og folkloristiske stereotyper. Nordlendingen er blitt beskrevet som ulærd, umoralsk, lat, festglad, bondsk og barsk sier Didriksen og Moldenæs. Bildet er kontrastfylt av en tilbakeliggende, hjelpetrengende og umoderne ”feskarbonde”, men også lattervekkende og selvironisk karakter. Stemmer denne beskrivelsen? Jeg kjenner meg ikke helt igjen.

Motsvar

Anneli Drecker er et eksempel på den nye nordlendingen (Foto: Yngve Olsen Sæbbe)

Jeg søker å finne nye deler av historien og ønsker å få nye stemmer i tale. Noen som er med på å knuse myter og framstilling av stereotyper gjennom å formidle nye sider av nordnorsk kultur. Det kan skje på flere måter. Anneli Drecker og Roy – Frode Løvland henter fram diktning til Arvid Hanssen. En rekke av Arvid Hanssens mest kjente dikt er gjendiktet til engelsk av Løvland og overlatt til Anneli Drecker. Det er blitt konsert og nå blir det plate.

– Jeg synes Arvid Hanssen fortjener å bli brukt på nye måter av nye generasjoner. Ikke minst fortjener han å nå ut til et nytt publikum, kanskje også utenfor landets grenser. Jeg håper jeg kan bidra til det, sier Drecker (Nordlys 19 04 2012)

I vår landsdel har vi flere unge talenter som har turt å satse på kulturnæring. Pål Moddi Knutsen fra Torsken og teaterensemblet Rimfrost med base på Senja er andre eksempler på kulturnæringsaktører fra vår region. Gjennom næring basert på nordnorsk kultur kan kunstnere, med stolthet av sin tilhørighet, være med å løfte frem noen viktige verdier som beskriver hvem nordlendingen er – eller ønsker å være.

På leting etter den nye nordlendingen

Selvsagt er det ikke bare Arthur Arntzen som har fortalt nordlendingens historie. Også vitenskapelige øyne har sett på nordlendingen. Professor Turid Moldenes gjør det i boka ”I sitt bilde” og Mai Camilla Munkejord gjør det i sitt doktorgradsarbeid ”Hjemme i nord” . Karl Ove Knausgård skildrer naturen og folket i nord i romanen ”Min kamp 4”. Det har vært malt bilder av, sunget tekster om, dramatisert og filmatisert flere sider av nordlendingen. Nå er det tid for flere bidragsytere til historien om nåtidens nordlendinger.

I mitt doktorgradsprosjekt vil jeg se nærmere på hvem nordlendingen er og hvordan han formidler seg utad. Intensjonen er å presentere portretter som kanskje kan stå i motsetning, eller i tillegg til, mytene og de stereotype oppfatningene av nordlendingen, som langt på vei også lever i dag – ikke minst i mediebildet. Enhver nordlending er selv også med på å formidle både tragedien og komedien om vår landsdel og dens folk.

Oluf har gått ned fra scenen, men er på ingen måte glemt. Historien om nordlendingen gjennom Arthur Arntzens figur er heller ikke avleggs, den er bare karikert fra en tidligere tid. Nå har nye nordlendinger trått inn i manesjen klar til å formidle nye bilder på hvem nordlendingen er – i en moderne tid, men med stolthet over sin tradisjonelle kulturarv. Kulturnæring er en næring som utspiller seg i mange varianter og uttrykk. Med andre ord kan historien om ”de nye nordlendingene” bli formidlet gjennom flere sanser. La oss få høre, se og bli kjent med disse historiene – om de nye nordlendingene.

Tekst: Ingvild Storvoll

(Ingvild er én av tre doktorgradsstipendiater ved Studiesenteret Finnsnes/UiT som gjesteblogger hos oss. Tidligere innlegg kan du se her. Red.)