Innlegg

Bo og besøke

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Et nytt inspirerende kunnskapshefte om lokalsamfunnsutvikling og reiseliv er kommet. Heftet vil være nyttig for alle som er opptatt av utvikling i lokalsamfunnet.

Kunnskapsheftet er laget av Telemarksforsking og Mimir på oppdrag fra Distriktssenteret. Det finnes etter hvert et solid kunnskapsgrunnlag både om lokalsamfunnsutvikling og om reiseliv, men lite kunnskap om dette i sammenheng. Hvordan man best skal kombinere en god reisemålsutvikling med en god lokalsamfunnsutvikling, krever kløkt og kunnskap. Dette kunnskaps- og inspirasjonsheftet er starten på et slikt arbeid.

– Hvor mye kløkt det representerer, tør vi ikke ha noen formening om. Men at heftet løfter fram i lyset en hel del relevant kunnskap om emnet, det er vi sikker på, sier de ansvarlige for heftet, Bård Jervan (Mimir) og Lars U. Kubro (prosjektleder fra Telemarksforskning).

Heftet er beregnet for personer som har oppgaver eller ansvar for arbeid i grenseflaten mellom lokalsamfunnsutvikling og reiseliv. Det er en grenseflate som trenger både kloke hoder og villige hender, og er derfor rettet inn mot en praktisk kunnskap.

Prosjektet Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling er satt i gang av Distriktssenteret. Dyrøyseminarsenteret har hatt en representant med i arbeidet. Telemarksforsking er prosjektleder for prosjektet og har knyttet til seg Mimir AS som faglig diskusjonspartner og underleverandør. Prosjektet studerer tilgjengelig litteratur på feltet og gjennomfører i egen regi et casestudie av 15 lokalsamfunn/reisemål. Dette heftet er et bidrag til første del av studien. Sluttrapporten fra Reiseliv og lokalsamfunn vil komme i løpet av mai 2013.

Heftet på 24 sider kan lastes ned her.

Delte erfaringer om boligetablering i distriktet

Ordfører, rådmann og daglig leder i Dyrøyseminarsenteret deltok nylig på en konferanse i regi av Husbanken og Distriktssenteret der målet var å dele erfaringer om boligetablering i distriktet. De arrangerte en lignende konferanse i november 2012, i forbindelse med at tolv kommuner ble valgt ut til ei spesiell satsing på boligetablering. Dyrøy søkte om å bli tatt med her, men nådde ikke opp. Målet er likevel at alle landets kommuner skal få ta del i de tolv kommunenes utvikling, og det fikk vi virkelig i Bodø!

Vi traff gamle kjente på erfaringskonferansen. Eva Grendahl som er rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune har besøkt Dyrøy for å lære mer om stedsuavhengige arbeidsplasser. Nå er hun engasjert i boligbygging i distriktet, akkurat som oss. Foto: Stina Sønvisen

Vi traff gamle kjente på erfaringskonferansen. Eva Grendahl som er rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune har besøkt Dyrøy for å lære mer om stedsuavhengige arbeidsplasser. Nå er hun engasjert i boligbygging i distriktet, akkurat som oss. Foto: Stina Sønvisen

Til stede var representanter fra kommuner rundt om i hele Norge, det viser bare at alle kommuner utenfor byområdene har akkurat de samme utfordringene som Dyrøy når det gjelder bolig. Og at vi kan ha mer å hente på å satse på boligbygging som et virkemiddel i distriktspolitikken, heller enn næring som har vært det tradisjonelle fokuset. Rambøll som evaluerer og følger satsinga oppsummerte utfordringene slik:

Utfordringene dreier seg om at kommunene har for få boliger på leiemarkedet, at boliger står tomme, tilgjengelige boliger er uegnet og det er risiko for fallende boligpriser. I mange kommuner ser man misforhold mellom antall arbeidsplasser og boligbehov. De aller fleste kommunene ønsker seg flere innbyggere, men har i mindre grad gjort strategiske vurderinger knyttet til boligmarkedet for å nå målet.

Statssekretær Anne Beathe Tvinnereim i KRD satte fingeren på nasjonale mediers manglende interesse for boligutfordringer i distriktet. – Denne debatten får lite omtale i forhold til debatten om pressproblematikk i storbyene, sa hun fra talerstolen.

Statsråd Liv Signe Navarsete var nylig også ute og avkreftet mytene om at det går en kø av flyttebiler til Osloregionen, flytting skjer ikke kun fra distrikt til by, den skjer like mye innad i regionene, og arbeidsinnvandring er viktig for å opprettholde folketall i mange deler av landet. Tvinnereim sa at det er god distriktspolitikk å sørge for at folk kan bo i hele landet og utnytte ressursene der de bor. Det er forventet at dette vil være et bærende element i den nye stortingsmeldinga om distrikts- og regionalpolitikk som lanseres 1. mars.

Så, hva hva lærte vi på konferansen?

  • Det bygges og bos i distriktskommunene som deltar i regjeringas satsing på boligetablering i distriktene. Flere av de tolv kommunene er allerede i gang med konkrete byggeprosjekter, og boligtiltakene kommunene jobber med er mer nytenkende.
  • Mange kommuner jobber mer med «utsida» enn med «innsida» når det gjelder å skaffe flere innbyggere, mente Trude Risnes fra Distriktssenteret. Aktivt omdømmearbeid er viktig å ha i bunnen, men kommunene må bruke flere ressurser på faktisk tilrettelegging; integreringstiltak for tilflyttede, vertskapsordninger og tilrettelagte boliger for tilflyttere. Dette er tyngre arbeid.
  • Arealplanlegging er svært viktig! Det samme er administrativ og politisk forankring av arbeidet med bolig i planverk, og et langt tidsperspektiv. God samordning av kommunens ressurser, gode samarbeidsrelasjoner og kompetanse i organisasjonen ble også trukket fram som suksessfaktorer.
  • Prosjektorganisering av arbeid med bolig kan være nyttig. – I en kommune som Granvin vil det alltid være bare en liten del av ei stilling som er satt av til å jobbe med boligpolitiske problemstillinger, sa Ebbe Dam Meinild fra Granvin kommune. Det regionale samarbeidet gir muligheter for å gjøre ting som Granvin aldri ville klart alene alene, for eksempel når det gjelder å skape problemforståelse, skaffe kunnskap og gjøre analyser. Men ikke minst bidrar daglig leder i «Flytt til Hardanger», som er ansatt i 100 prosent stilling, til å holde fokus på prosjektet gjennom å ta initiativ til møter og samarbeidskontakt i de sju deltakerkommunene.
  • Regionalt samarbeid er helt vesentlig skal man klare å skaffe hus til folk og folk til hus i Østerdalen. Det sa utviklingssjefen i Tolga kommune, som hadde kommet til en erkjennelse av at de måtte ha prosjekter gående på siden av vanlig drift for å løse utfordringer i kommunen sin. – Tolga er en prosjektkommune. Og det har mest positive, men også noen negative sider. Det er en dyd av nødvendighet, fordi Tolga er en fattig kommune i utgangspunktet, sa Knut Sagbakken. Utviklingssjefen trakk fram følgende momenter:
  1. Bedre politisk og administrativ forståelse for sammenheng mellom folketall og bomuligheter
  2. Boliger og bosted må selges!
  3. Forståelse for at vi bor i en region og er avhengig av hverandre.
  4. Kommunen må ha samarbeidspartnere; offentlige og private, lokale og regionale
  5. Viktig med samarbeid og dialog mellom kommune og bedrifter/organisasjoner
  6. Viktig med informasjon til innbyggerne

Hvor står Dyrøy?

Dyrøy kommune har tidligere invitert til åpent møte om boligpolitikk, med særlig fokus på unge etablerere. På dette møtet ble arbeidet til boligpolitisk utvalg lagt fram. Gode erfaringer fra formen på dette møtet gjør at vi vil ha flere kafédialoger om ulike tema. Dette ble fulgt opp av artikler i avisa og på nett, og radioinnslag der eiere av boliger til salgs/leie ble oppfordret til å melde fra om ledige hus. Dette har ført til at det akkurat nå jobbes fram bedre og mer oppdatert informasjon til kommunens nettside. Samtidig ser rådmannen på organiseringa internt for å finne gode løsninger på hvem som skal ivareta publikums behov for «Ei dør inn» når det gjelder boligspørsmål til kommunen. Et administrativt nedsatt utvalg jobber med å se på kommunens boliger og behov i framtida. Dette arbeidet kan resultere i anbefalinger om salg av flere kommunale boliger. Saken må uansett behandles politisk først. I løpet av april håper kommunen å kunne invitere til et åpent møte der Husbanken er til stede for å svare på spørsmål fra innbyggere, utbyggere og eventuelle investorer og entreprenører som ønsker å diskutere kommunale og private boligprosjekter.

Vi er ikke alene! "Hele" distrikts-Norge deler de samme utfordringene som Dyrøy.

Vi er ikke alene! «Hele» distrikts-Norge deler de samme utfordringene som Dyrøy.

Husbanken har laget ei samleside med informasjon om boligetablering i distriktene der du finner svært mye nyttig informasjon, les mer her!

Velg ditt verksted på Dyrøyseminaret

Programmet inneholder fire ulike spor på dag 2, har du gjort ditt valg?

Stor oppslutning om verkstedet «Sosiale medier» under Dyrøyseminaret 2010. I år fylles denne salen av unge på regional ungdomssamling.

Spor 1: Ung medvirkning
Regional ungdomssamling. Blant de medvirkende er Teaterensemblet Rimfrost, Viljar Hanssen (Tromsø AUF), Joachim Karlsen (Carry Swan UB), Ungdomsrådene i Midt-Troms m.fl. Ungdomsråd i Midt-Troms er spesielt inviterte, voksne ledsagere som følger ungdom til denne samlingen, må melde seg selv på spor ny 2.
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Kultursalen, Elvetun skole

Spor 2: Hvordan dyrke fram de unge ressursene i lokal samfunnsutvikling
Kafédialog: Verktøy for mobilisering, involvering og medvirkning. Ungdom stiller spørsmål ved ting og kommer med nye, verdifulle innfallsvinkler. Distriktssenteret (KDU) inviterer prosjektledere, kommunalt ansatte og fylkeskommunalt ansatte som ønsker å involvere ungdom i lokalt utviklingsarbeid til et arbeidsverksted. Metoden «Kafédialog» er tema, og vi setter fokus på hvordan man kan dyrke frem de unge ressursene i et lokalsamfunn. Med bl.a. Silja Karlsen, prosjektleder Omdømmeprosjektet i Nord-Troms og Helge Evensen Bjørkum, Kulturbasert entreprenørskap, Lærdal.
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Klasserom, Elvetun skole

Spor 3: Web futures
Digitale ferdigheter og ung medvirkning. Hvordan bruke IKT for å engasjere ungdom? Engelskspråklig spor som arrangeres sammen med masterstudenter i faget Web Science ved Universitetet i Southampton. FULLTEGNET!
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Læringshagen / kontorhotellet

Spor 4: Lær av oss!
«Lærende kommuner» med fokus på erfaringsdeling. Blant de medvirkende er representanter fra de lærende kommunene Harstad, Rennesøy og Lysekil (Sverige). Møt blant annet Andreas Våge, kommunepsykolog i Rennesøy med fokus på «tidlig intervensjon» og elev og lærer fra Stangnes 8-13, en helt spesiell skole i Harstad med målsetting om å redusere frafall av elever i skolen. Fra Lysekil får vi høre om en ungdomspolitisk handlingsplan og sammenhengen mellom folkehelse og unges medvirkning. To kommunestyrerepresentanter tenker høgt om eldre og nye former for demokrati, og vi får høre om en idéinkubator – fortalt av ildsjelen og driveren bak.
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Nordavindshagen

Alle som har meldt seg på digitalt, har valgt et spor. Trenger du hjelp til den digitale registreringen, eller lurer på om du er påmeldt, ta kontakt!

Ordets makt

Hva signaliserer vi til verden når vi snakker om desentralisert utdanning? Eller fjernarbeid?

Uten å blunke plasserer vi oss selv i periferien. Stedsuavhengig-prosjektet er inne i et nytt prosjektår og en ny fase der vi stadig oftere reflekterer over begreper og teorier – eller mangelen på teorier – som kan beskrive det vi jobber med. Et søk i Google Insights på ordet stedsuavhengig viser at det ikke er ofte i bruk, selv om det stadig blir mer brukt. Ord som vi kunne sammenligne oss med, men som egentlig ikke beskriver det samme, som hjemmekontor og fjernarbeid, er heller ikke ord som det ofte søkes etter.

Sentrum eller periferi? Vi kan bidra til å plassere oss selv sentralt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon: Renjith Krishnan

I teoriene rundt oppbygging av nettsider og synlighet på søkemotorer, framheves det hvor viktig det er å bruke de ordene som brukeren (kunden) søker etter. Er du sulten, søker du etter «mat», ikke «sulten». Den samme runden har vi gått i arbeidet med å bygge opp et nettsted for «Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid», som lanseres i februar. Er «stedsuavhengig» det riktige ordet for oss? Undersøkelsene hittil har vist at vi har en unik mulighet til å fylle begrepet med innhold. Ingen har gjort det før oss.

Da vi begynte i 2009, snakket vi om stedsuavhengig arbeid. Siden har vi snakket oftere om stedsuavhengig tankegang. I det ligger både næring, læring og kultur. Å jobbe flere steder, studere mer enn ett sted og bo i to hus, er ikke uvanlig. Men vi vet ikke hvordan vi skal snakke om det. Dyrøyseminarsenteret har skrevet flere artikler om deltidsinnbyggerne, de som bor og deltar i vårt lokalsamfunn, uten at de har folkeregistrert adresse her. Hvordan ser vi på dem, og hvordan inkluderer vi dem gjennom atferd og språk?

Språket vårt er fullt av mening og verdier som vi kanskje ikke tenker over i det daglige. I kunnskapsbasert arbeid er det viktig å reflektere over ordenes makt. Vi er med på å befeste et tankesett gjennom å reprodusere ord som har vært brukt i lang tid. Distriktssenteret bruker ordene «desentralisert», «samlingsbasert», «nettbasert» (om studier) i denne artikkelen, skrevet av Distriktssenteret selv. «Stedsuavhengig» dukker også opp flere ganger. Mon tro om det er bevisste valg, eller tilfeldige?

Susan Halford, University of Southampton

Professor Susan Halford ved University of Southampton hjalp oss å reflektere rundt teoriene vi har, og teoriene vi mangler, da vi sist møttes. Hun beskrev flere utfordringer vi skal jobbe videre med. Mye handler om hvordan vi er med på å skape vårt lokalsamfunn, gjennom måten vi agerer på:

The (re)framing of Place:
– How to enable new understandings of place?
– Representation and documentation = the cultural making of place.

o Social media in the representation and documentation of place
o Making place visible
o Making place in place (in Dyrøy) and in networks that stretch across space (anywhere).
– Place made at the point of intersection between global, national and local processes

2. A critique of globalisation – technologies that enable global communication do not make place irrelevant as some ‘hyperglobalist’ theorists have suggested. The making of place on Dyrøy shows the continued importance of the local in a global context.

3. How do digital technologies used in this way change the meaning of core and periphery?

Vi er utrolig stolte over at professor Halford vil jobbe med oss, og vi ser fram til å holde et foredrag (web-seminar) for studentene hennes i faget Web science om en liten stund. Noen av masterstudentene skal også bruke Dyrøy som case i sine oppgaver.

Ny regional- og distriktspolitikk?

Ansatte i Distriktssenteret (rad 2 og 3) og Fagrådet (rad 1) i Sogndal

Mens fotballaget til Sogndal tok turen til Trondheim for å hamle opp med RBK, inntok Fagrådet og alle ansatte i Distriktssenteret Fosshaugane Campus.

Politikk formes. Mange har innflytelse – også når nye stortingsmeldinger skrives. I 2012 kommer det en ny distrikts- og regionalmelding. I dag har Fagrådet til Distriktssenteret sammen med ansatte jobbet med innspill til den nye stortingsmeldingen.

Distriktssenteret er blitt utfordra på å komme med innspill til den nye distrikts- og regionalmeldingen som skal komme fra Kommunal- og regionaldepartementet til våren. Alle tilsatte fra de tre avdelingene til Distriktssenteret har vært samla i Sogndal for å utarbeide innspill til arbeidet. Fagrådet er satt sammen av personer med faglig tyngde, frå heile landet, der fellesnemneren at de er engasjerte i utviklingen av små samfunn.

Ser en nye trender i norsk distriktspolitikk?  Påvirkes disse av faktorer også utenfra Norges grenser? Hvilke faktorer skaper bolyst og attraktive lokalsamfunn i distriktskommuner? Store og viktige spørsmål ble drøftet utfra et faglig solid forberedelsesarbeid utført av rådgivere i Distriktssenteret. Når en ser på de 44 prosjektene som i år har fått midler i BOLYST-programmet, ser en kanskje også viktige satsingsfelt i norsk distriktspolitikk. Dyrøyseminarsenteret er sentral her med prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser.