Innlegg

Pasta, Reggio Emilia, iPad og basta

Torsdag kom Reggio Emilia til Dyrøy barnehage. For de som ikke vet det, er Reggio Emilia en pedagogisk tankegang som har flere trekk til felles med Rammeplanen. Den kanskje mest berømte uttalelse er at «barn har 100 språk», og man bør sørge for å utvikle hvert og ett av dem.

Her ser du Loris Malaguzzi, «skaperen» av denne synsmåte.

 

 

 

 

 

Reggio Emilia sier også at miljøet er «den tredje pedagog», og gjør tilhengere av denne tankegangen bevisst på at hvordan man møblerer et rom er avgjørende for hvordan barna (og voksne) (ut)nyt(t)er det.

Det som var mest typisk av Reggio Emilia virksomhet var at foreldre eller bekjente som besatt en kompetanse som var gangbar for barnehagebarn, kom på besøk regelmessig og tilbrakte tid i barnehagen. I sin egen krok, eller «atelier». Derfra ideen om små aktivitetsrom som man går til, for deretter komme seg tilbake til den trygge «basen», som preger basebarnehager idag. Grunnleggende utviklingspsykologi. Intuitivt iverksatt, ofte iakttatt og kopiert. Hovedpoenget er at den som gjennomfører en aktivitet ikke bare kan den aktivitet teoretisk eller ut av praksis. Poenget er at vedkommende skal elske den aktivitet: Det er lidenskap som gjør budskapet attraktivt!

Idag hadde Dyrøy barnehage besøk av en italiensk mormor som laget pasta for hånd, fra skrætsj, altså fra mel og egg. For hånd. 1 egg og ca. 100 g mel er råingrediensene.
Mye omtanke og glede til både sine kjære og livet er avgjørende ingredienser i all matlaging. Når man lager mat, gir man bokstavelig næring til livet til de som spiser den maten: Det er et fantastisk tilbud og et vidunderlig budskap.

Barna kunne i dag se hvordan mel og egg, blandet sammen, gir livet til deigen, som i sin tur, kjevlet ut av kyndige hender, blir om til et stooort, laaangt flak. Nå man deretter lager en pølse av flaket, og skjærer pølsen i små skiver, kommer det strimler som man kaller tagliatelle, og der kommer «ÅÅÅ» fra barnas munn.

Lidenskapen var der. Magien ble skapt.

pasta, Reggio Emilia, iPad, og basta. from italo profeti on Vimeo.

Digitalt fortalt

På Torgdagen i Dyrøy 23. juni hadde barnehagen egen stand der de blant annet viste fram sine digitale ferdigheter.

Både små og store lekte med de fire iPad’ene som barnehagen har skaffet seg i forbindelse med programmet Sammen om en bedre kommune (SO1BK).

Andre så på de fire lysbildefremvisningene som kjørte kontinuerlig på de bærbare PC’ene – til tross for det flotte, sterke sollyset – en for hver avdeling,

En digital fortelling fra barnehagen sin stand på Torgdagen i Dyrøy.


Barnehagen skal satse mye på digitale ferdigheter fra nå av, som svar til et krav som ligger i loven og rammeplanen. Ferdigheter innen det digitale skal betraktes på lik linje med alle de andre syv områder:

  • Kommunikasjon, språk og tekst
  • Kropp, bevegelse og helse
  • Kunst, kultur og kreativitet
  • Natur, miljø og teknikk
  • Etikk, religion og filosofi
  • Nærmiljø og samfunn
  • Antall, rom og form

Nå synliggjøres dette gjennom et nytt rammeverk fra Utdanningsdirektoratet.
«De grunnleggende ferdighetene har til nå ikke blitt tilstrekkelig ivaretatt i læreplanene», hevder Senter for IKT i utdanning.

Mange innenfor barnehagebransjen gruer seg til å ta i bruk det digitale i mer enn det som er strengt nødvendig til å lage dokumentasjon. IKT er dessuten betraktet som en av de store «tidstyver», grunnet trege maskiner og lite brukervennlig programvare.

Én løsning som mange adopterer og som programmet SO1BK tok inn i barnehagen vår, er iPad lesebrett. Dette er lynraskt, alltid tilgjengelig, lett bærbart – også på tur, og meget brukervennlig. Her kan du se resultat av noen kjappe forsøk kjørt mens Torgdagen foregikk.

Tekst, foto og film: Italo Profeti

De digitale barna

Barn behersker digitale verktøy bedre enn oss voksne. Pedagogiske veiledere i skole og barnehage må ta et viktig valg; skal vi veilede barna også i den digitale verdenen?

Tør vi veilede ungene også i det digitale "verdensrommet"?

Dyrøyseminarsenteret samlet i går pedagogiske ledere fra barnehagen og småskolen i kommunen vår til drøfting av temaet «IKT og barn». For oss var det starten på en spennende reise inn i den digitale verdenen.

Kompetanseheving

Dyrøy ble nylig tatt opp i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», et utviklingsprogram i regi av KRD, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Programmet tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren – sykefravær, kompetanse/rekruttering, heltid/deltid og omdømme. For oss betyr dette at vi får muligheten til å jobbe med å være mer attraktiv for de som bor her, og for de som skal flytte hit, ved å tilby gode løsninger for både dagens og morgendagens liv. Det betyr å være fremtidsrettet, ha fremtidstro, og stor glede og omsorg for innbyggerne. Blant tiltak som inngår i dette programmet, er digital kompetanseheving hos alle medarbeidere.

Forventninger

Det var morsomt og lærerikt å høre forventningene fra de fremmøtte, de var slett ikke alene med sine tanker. Nasjonale undersøkelser viser nemlig at samme problemsstilling gjelder i hele Norge. Dette har vi sett på en tidslinje om hva regjeringen via Kunnskapsdepartementet har gjort i dette feltet fra 1995, fram til nest siste rammeplan, hoveddokumentet for de som jobber med våre yngste kjære. Vi så deretter på hvilket potensial som ligger i IKT, og at dette er, som alltid, helt avhengig av det menneskelige potensial som ligger hos hver enkelt av oss.

Ressurser: Barn og digitale medier 2010

Ressurser: Rammeplan for barnehagen

Ressurser: Temahefte om IKT i barnehagen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi er ikke alene! Vi har inspirasjonskilder og reisekamerater i denne uendelige sti (se eksempler her, her og her), og det lover veldig bra!

Dette kom vi frem til:
• Et ønske om kartlegging av behov hos de to institusjoner og hos de enkelte
• Et tilbud om støtte for det tekniske og opplæring/veiledning. stedsuavhengig.
• Et regelmessig treffpunkt, en gang hver 6. uke?
• Betrakt dette som åpningstida i en butikk: har du lyst på noe, stikk innom…

Det er fire punkter som jeg som prosjektleder har lyst til å understreke:

1. Det tekniske
Det tekniske skal være til stede, og skal fungere i takt med dagens forventninger. Man har ingen sjanse til å gå i gang med en større innsats på IKT med maskiner som trenger 20 minutter til å slå seg på: da har halvparten av tida og tre fjerdedeler av motivasjonen forsvunnet.

Man skal forsyne lærere med opplæring: ingen har lyst til å sette seg inn i en ny programvare med en på egen hånd-læringskurve på 3 uker (med mindre man er selv datanerd), og det er heller ikke noe vits, når «guided» opplæring skjer på mye kortere tid, og virker mye mykere på kroppen og sjelen. Lærerne har også rett til riktig pedagogisk opplegg!

2. Det etiske (aka. personvern, el. skepsis, el. aksept)
Det jeg har lyst til å sende ut som budskap her, er at det, det kan diskuteres i det uendelige. Og det har blitt diskutert veldig lenge allerede. Virkeligheten er imidlertid at et «digitalt» samfunn er ikke vårt samfunn, i den forstand: «samfunnet vi har vokst opp i». Det er barna våre sitt samfunn. Og vi er ikke utstyrt godt nok til å ha siste ordet. Det er vårt ansvar å beskytte dem til de er myndige selv; grenser skal imidlertid være sunn fornuft, ledet av sterk selvkritisk analyse. At vi er ubekvemme, er ikke en god unnskyldning.

3. Tid
For noen går tiden, og de har aldri nok av den; for andre kommer tiden, og de har alltid god tid til alt. For noen teller minutter som dager, for andre teller dager som minutter. Alle opplever i hvert fall en del av alt dette en gang i blant. Tid er imidlertid ikke bare relativ. Tid er også veldig relativ til den oppfattelse – les fortolkning – av virkeligheten vi opplever i den tiden, som gjør at vi betrakter den som viktig investering eller bortkastet. Så argumentet om tid, har jeg ikke lyst til å bruke mye mer tid på, enn å si at: når man får med seg at dette er ønsket av departementet, fordi dette er betraktet som avgjørende for vår og våre barns fremtid, da er den tida man bruker til dette veldig, veldig godt brukt.

4. Vi står til disposisjon! Vi gleder oss til det!

🙂
Italo

En reisende Mac i barnehagen

Det var en gang at en rar, men pen greie, dukket opp på øverste hylle i «Slottets» garderobe i Dyrøy barnehage. En halv kule med en hals av stål, og et kjempebredt hode. Mørkt hode, hvit kropp. På tirsdag kom en tralle plutselig haltende og rullende inn, med en enda større edderkopp av stål på. (Vel, alle vet at edderkopper har åtte bein, men dette udyret hadde jo bare fire…). Når udyret og «tingen» ble gjenforent – som beauty and the beast – viste det seg at de til sammen utgjorde et nytt leketøy for både barn og voksne. Mac hadde kommet til «Slottet».

Pedagogisk leder Åshild har fått en Mac inn på avdeling "Slottet". Mon tro hva de skal bruke den til?


Her kan prinsesser og riddere vises frem til kongeriket, mens de kjemper mot flammespyttende drager eller arrangerer en gallamiddag, mens de spiser sine festlige måltider eller slapper av fra de tunge og ansvarsfulle kongelige ærender. Det er ikke utenkelig heller at vi, deres takknemlige borgere, i ny og ne får innblikk i hemmelige og viktige beslutningsprosesser, avgjørende for kongerikets frremtid, blomstring og hell.

Tenk om å kunne se våre elskede regjerende, live, og høre deres kongelige stemme som kan skape så stor glede hos oss. Tenk at vi nå endelig får høre det gullkornet som vi hittil bare har kunnet lese om i hoffsjefens rapport.

Lenge leve prinsesser og prinser! Velkommen til Mac i avdelingen!

Våre hjerteligste takk til hoffsjefen Åshild, og hele hoffet, som så de mange og mangfoldige muligheter det nye leketøyet kan by på!

Italo