Innlegg

Svaret på det store spørsmålet om attraktivitet

Er vår kommune attraktiv som bosted? Er det ikke det spørsmålet alle som driver kommunalt utviklingsarbeid strever med? Og hvordan måler vi egentlig vår egen attraktivitet? Knut Vareide og Telemarksforskning har sin attraktivitetspyramide. Det finnes andre målestokker. I dag er vi i det muntre hjørnet og forholder oss til at det ligger flere boliger ute til salgs i Dyrøy – og at det er interesse for å bo i dem. Én som har valgt å kjøpe hus og bruke kompetansen sin i Dyrøy, er Italo Profeti, vår nye prosjektleder i Dyrøyseminarsenteret.

Italo Profeti kompletterer kompetansen i Dyrøyseminarsenteret.

Italo har spennende og relevant fagutdanning innen både IT, design og psykologi. Hos oss skal han jobbe i skjæringspunktet mellom IT, kommunikasjon og helse. Det innebærer blant annet tett samarbeid med ansatte på omsorgssenteret, i barnehage, skole, IKT-avdelingen og – ikke minst – ungdomsarbeideren vår. Samtidig ønsker vi hans bedre halvdel, Greta Brancaleoni, velkommen som ny fastlege i Dyrøy. At det italienske paret som har to barn (og ei på vei) har kommet hit, er et direkte resultat av FOX, «Bygda på tur», som vi arrangerte i Tromsø i mars. Benvenuti!

Tre B’er

Nei, det er ikke Brøstadbotn Barokk Band, men tre måter et sted kan være attraktivt på; attraktivt for å Bo, for Besøk eller for Bedrifter. Hva satser din kommune på, én eller alle?

Knut Vareide, Telemarksforsning. Bildet er lånt fra telemarksforskning.no.

Knut Vareide fra Telemarksforskning presenterte attraktivitetspyramiden på den åpne konferansen Vekstkraft og attraktivitet i småbyer med tilhørende omland på Finnsnes i går. Dette var sluttkonferanse for prosjektet Nettverkssamarbeid i Nord, og Utviklingssenteret AS hadde regien.

Pyramiden er en videreutvikling av attraktivitetsbarometeret som kun målte attraktivitet for bosetting. Den nye modellen synliggjør at et område som er veldig attraktivt for bosetting, godt kan ha få arbeidsplasser. Eksempler på det er områder i bynære strøk som tiltrekker seg mange pendlere. Eller omvendt – en kommune med mange arbeidsplasser, der det er attraktivt å etablere bedrifter, kan ha lite bosetting. Området er attraktivt fordi det er gunstig å produsere noe der som kan eksporteres til andre steder. Eksempler på det er områder med mye industri, eksempelvis innen olje og havbruk. Områder som er attraktive for besøk, for eksempel typiske turistdestinasjoner som fjellandsbyer og hytteområder, kan samtidig ha liten bosetting. De besøkende skaper mange arbeidsplasser i service- og handelsnæringen. Dette viser – om ikke annet – at forsøk på å måle attraktivitet er komplisert, og alle steder kan være attraktive for noen. I Dyrøy tar vi med oss budskapet om at du bare trenger råstoff (les: folk/hoder) for å etablere tjenesteytende teknologibaserte arbeidsplasser.

De fleste lokalsamfunn ønsker vekst i bosetting, er det mulig å tenke annerledes?

Image: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Utfordringen til norske kommuner og lokalsamfunn er å finne ut hvem man først og fremst vil være attraktive for. Rådene fra Vareide kan oppsummeres slik: Sats på sosiale møteplasser og sentra, fokuser på tilbud til egne innbyggere og bli attraktiv for de som har kompetanse.

Knut Vareides presentasjon fra konferansen.