Innlegg

Festivaler = frivillig arbeid = et levende Norge!

Anderledes festivalkonsepter

God informasjon på  nettsidene til Nordgårdsfestivalen

God informasjon på nettsidene til Nordgårdsfestivalen

Hvordan blir framtidens festivaler? Flere plasser ser en eksempler på at arrangørstaben ikke bor på stedet. Sogar har de aldri bodd der, men kjenner likevel tilknytning til verdiene og opplevelsene knyttet til stedet. En spennende nyvinning ser dagens lys i sommer, Nordgårdfestivalen. Hva får fire ungdommer til å bruke enormt med tid for å lage en festival flere 100 km borte? På en plass de aldri har bodd? Har de en skjult agenda?

Men først; Norge flommes over av festivaler. Visit Norge har en stor samling av Konserter og festivaler i Norge og det er en egen nettside, Norske festivaler, som rommer nærmere 100 festivaler. Hva ville Norge vært uten festivaler? Fattigere! Kjedeligere! Mindre interessant! Ville noen sagt.

Steder blir kjent gjennom sine festivaler; Steinkjerfestivalen, Sommer-Melbu og Olsokdagene på Stiklestad har mange hørt om. Gode eksempler fra vår region er Millionfisken, Tour de Andørja og Fårikålfestivalen. Festivalbyen Risør er et annet eksempel på en liten by som kanskje nettopp er oppdaget på grunn av festivaler!

Identitet

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler. (Fårikålfestivalen i Dyrøy)

Festivaler berør svært mange mennesker – og det er kanskje ikke så rart at det da forskes på fenomenet, Festivalforskning. Niels Arvid Sletterød, forskningssjef i Trøndelag Forskning og Utvikling stiller følgende spørsmål i en kronikk ; Hva betyr frivillig delaktighet for boglede, identitet og stolthet? Svarene er mange, men de fleste vil være enige om at det betyr noe for et sted og gjør noe med menneskene knyttet til stedet. Delaktighet i arrangement av festivaler påvirker utvikling av skaperglede og skaperkraft hos disse menneskene og for vertstedene for festivalene, hevder Trøndelag Forskning og Utvikling.

Identitet og tilhørighet er viktig for mennesker som bor på en plass, men kan en kjenne på de samme viktige verdiene selv uten sterke røtter til stedet? Og er det slik at disse drivkreftene kan være med å åpne små samfunn og gi innblikk? Ved at kultur lettere flytere inn og ut av små og store samfunn, bidrar det til større inkludering og smelter ned både by- og kommunegrenser.

Avstandstilhørighet?

Fire venner fra Oslo, Porsgrunn og Tromsø ønsker å gjøre stas på nordnorsk gjestfrihet, natur, mat og kultur. 18.-21. juli i år ønsker de folk velkommen til den første Norgårdfestivalen i Dyrøy. Selv om noen av disse har røtter tilbake i tid til Dyrøy, har ingen bodd i kommunen, de har kun vært her på ferie. Disse fire kan stå som et eksempel på hvordan ungdoms mot og driv, omsettes i et stort engasjement og i en festival. Hvorfor?

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

– Vi ønsker å gjøre det vi synes er gøy, men har en skjult distriktspolitikk-agenda om å vise frem landsdelen og Dyrøya til folk som ellers ikke ville kommet hit, sier festivalsjef Karoline Fossland til avisen Troms Folkeblad. Fossland håper deltakerne vil bruke sommerferien på å utforske Nord-Norge.

Noen treffpunkt i planleggingsfasen har vært fysiske treff, men Skype har vært benyttet for å sy sammen festivalprogrammet. Moderne teknologi bidrar til at festivaler kan arrangeres på nye måter. Kanskje er det også en indikasjon på at det rurale og urbane smelter sammen – de fleste ønsker begge deler; byen har noen kvaliteter og bygda har andre. Komiteen for Nordgårdfestivalen drar med seg mange venner, både aktører og deltakere, fra byen til bygda. På Dyrøya, midt i juli, møter unge mennesker fra andre deler av Norge lokal ungdom. Det borger for artige dager.

Samarbeid eksterne kunnskap og lokal kunnskap

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

– Vi har møtt mye positivitet fra Dyrøyværingene, og har fikset avtaler på buss, stamp og leie av ungdomshus. Vi har også fått delfinansiering fra Troms fylkeskommune, og sammen med pengene fra Frifond og Dyrøy kommune har vi en grei totalsum å lage festival for sier Karoline Fossland. Et annet konkret samarbeid med lokalmiljøet er felles tur arrangert sammen med Dyrøy Turlag. En felles vandretur på en liten fjelltopp der alle får kaffeservering og trompetkonsert :).

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

I Lokalavisen Troms Folkeblad kan du idag, 18. mai, lese mer om bakgrunnen og programmet for Nordgårdfestivalen. Ellers er nettsida innholdsrik og godt oppdatert.

Norge kommer til å blomstre i sommer. Stort engasjement, mange festivaler og masse frivillig innsats vil gi meg og deg fine opplevelser i månedene som kommer. Enten du tar i et tak i gjennomføringa eller om du er festivaldeltaker, ønsker vi oss alle god festivalsommer!

 

Bo og besøke

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Et nytt inspirerende kunnskapshefte om lokalsamfunnsutvikling og reiseliv er kommet. Heftet vil være nyttig for alle som er opptatt av utvikling i lokalsamfunnet.

Kunnskapsheftet er laget av Telemarksforsking og Mimir på oppdrag fra Distriktssenteret. Det finnes etter hvert et solid kunnskapsgrunnlag både om lokalsamfunnsutvikling og om reiseliv, men lite kunnskap om dette i sammenheng. Hvordan man best skal kombinere en god reisemålsutvikling med en god lokalsamfunnsutvikling, krever kløkt og kunnskap. Dette kunnskaps- og inspirasjonsheftet er starten på et slikt arbeid.

– Hvor mye kløkt det representerer, tør vi ikke ha noen formening om. Men at heftet løfter fram i lyset en hel del relevant kunnskap om emnet, det er vi sikker på, sier de ansvarlige for heftet, Bård Jervan (Mimir) og Lars U. Kubro (prosjektleder fra Telemarksforskning).

Heftet er beregnet for personer som har oppgaver eller ansvar for arbeid i grenseflaten mellom lokalsamfunnsutvikling og reiseliv. Det er en grenseflate som trenger både kloke hoder og villige hender, og er derfor rettet inn mot en praktisk kunnskap.

Prosjektet Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling er satt i gang av Distriktssenteret. Dyrøyseminarsenteret har hatt en representant med i arbeidet. Telemarksforsking er prosjektleder for prosjektet og har knyttet til seg Mimir AS som faglig diskusjonspartner og underleverandør. Prosjektet studerer tilgjengelig litteratur på feltet og gjennomfører i egen regi et casestudie av 15 lokalsamfunn/reisemål. Dette heftet er et bidrag til første del av studien. Sluttrapporten fra Reiseliv og lokalsamfunn vil komme i løpet av mai 2013.

Heftet på 24 sider kan lastes ned her.

Små lokalsamfunn er i førersetet

Kronikk i Nordlys 23 01 2013

Kronikk i Nordlys 23. januar 2013.

Er det slik at geografien hindrer oss og holder oss tilbake i et nasjonalt og globalt arbeidsmarked? Eller kan den digitale motorveien plassere små lokalsamfunn i sentrum? I kronikken i Nordlys idag, 23. januar, gis stedsuavhengig tankegang plass på side 3. Stedsuavhengig arbeid er en mulig strategi for tilflytting og  utvikling av et mer variert arbeidsmarked i små samfunn.

Kontorhotell er et viktig svar

Bø i Nordland, Salangen og Dyrøy i Troms har etablert kontorhotell, og flere er i en utredningsfase med mål om å etablere egne. Slik imøtekommer de  behovet for fleksible, moderne kontorløsninger som gjør at flere kan tilbringe mer tid der de ønsker, og bruke sin kompetanse i lokalsamfunnet.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Les artikkelen i Nordys og bidra i debatten. At flere deltar er avgjørende for lokalsamfunnsutvikling.

Blir du med på skattejakt?

Anneli Drecker skal ha konsert på Berg 28. juli i år. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

I 2012 skal nasjonalskatten graves fram og deles; i regionen, i Troms, i hele landet -og også formidles på engelsk ut til et internasjonalt publikum. Det er jubileum!

28. juli i år ville Nord-Norges store dikter fylt 80 år. Samtidig er det 30 år  siden filmen «Søsken på Guds jord», basert på Hanssens roman, ble spilt inn  på gården Berg på Dyrøya med Drecker i hovedrollen.

– Jeg var 11-12 år den gangen og veldig opptatt av at Arvid Hanssen ble  fornøyd med min rolletolkning av Margit. Jeg hadde samtaler med han om det.  Samme ydmykhet føler jeg nå. Jeg har ført en slags indre dialog med  forfatteren i arbeidet med å lage nye melodier til diktene, sier Drecker (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Dristige grep gir ny oppmerksomhet

Mange kunstnere har vært lite påaktet i sin samtid. I alle fall er det ikke uvanlig at størrelse og dimensjon i kunsten, reoppdages og annerkjennes i ettertid. Arvid Hanssen har skapt tekster som er allmenngyldige og relevante i ei tid der egoet dyrkes og den svakes rett har dårlige kår. Forfatterens budskap er viktig i 2012.  Hans stemme vil høres ofte og sterkt i jubileumsåret. Nå også på nye språk og med nye toner, ikke bare i bygda, men også i byen. For forfatterskapet har noe vesentlig å formidle til alle.

Roy Frode Løvland fra Sørreisa har oversatt diktene til engelsk. Det er et dristig grep, og stiller store, faglige krav for å fange nord-norsk poesi i en engelsk, lyriske språkdrakt. Både Løvland og Drecker er forberedt på forskjellige typer reaksjoner.

– Men jeg tror ikke de vil bli så harde som noen av dem jeg fikk etter å ha  spilt Margit i «Søsken på Guds jord». Etter premieren i  Haugesund var det ei dame som kakket meg i hodet med paraplyen og kalte meg «djevelunge» – fordi det var så mye bannskap i filmen, sier Anneli (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Likevel – kanskje er dette et eksempel på en kulturinnovasjon som viser at en ekte kunstner ikke skal avgrenses bare til Nord-Norge og små forhold. En litterær kunstskatt av denne dimensjonen fortjener et enda større publikum både nasjonalt og internasjonalt.

Dette ville pappa ha likt

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret.

Arne Ivar Hanssen forvalter rettighetene til sin fars verker gjennom Arvid Hanssens minnestiftelse. Han synes det er helt strålende at diktene tas i bruk på nye måter og bringes ut til et nytt publikum.

Jubileumskomitè

Hovedkomitèen - Jubileumsåret 2012.

Dyrøy kommune ser sitt ansvar og har opprettet en hovekomite. Hovedkomiteen for jubileumsåret består av enhetsleder for kultur i Dyrøy Sissel S. Jørgensen, ordfører i Dyrøy Randi Lillegård, leder for Arvid Hanssens minnestiftelse Arne Ivar Hanssen, kulturhusprodusent i Lenvik, ansvarlig for Arvid Hanssen-festivalen Karin T. Olsen og eier av Berg, forfatter og musiker Roy-Frode Løvland.

 

Hva skjer i jubileumsåret?

Mye! – og du vil bli oppdatert i media. I tradisjonelle og sosiale medier vil forskjellige happeninger formidles, samtidig som viktige debatter vil foregå. Dagens kommentar i Nordlys, 25 04 2012, understøtter et slik syn.  – Det er på høy tid å gi ut Arvid Hanssens samlede verker, mener journalist Vigdis Bendiktsen.

Jubileumskoserten på Berg 28. juli er hovedmarkeringa!

Spekteret av tiltak er mange – og i forskjellige formater. Konserter, salmebok og kokebok er tre eksempler.

festspillene i Harstad settes Trollmøte opp. På konserten med Lise og Roy-Frode Løvland får du Arvid Hanssens tekster til cubansk-inspirerte rytmer. «Noen salmer fra nord» er en ny salmebok  der du finner både «Kom sommarvijnn», «Grønt lauv i snyen», «Drømmen kan du alltid eie» og «Blå kveill». «Mat fra Senja» er en praktutgave i storformat, med bilder, tekst og matoppskrifter fra Norges nest største øy. Kokk Roger Kristiansen og fotograf Eirik Nilssen er utgivere, og her inngår flere av Arvid Hanssens dikt i den kulinariske innpakningen.

«Et hotell utenom det vanlige har nå åpnet»

TV-innslag ved åpningen av kontorhotellet

Overskrifta er lånt hos journalist Arild Moe.

– Jeg tror kundene vil være en blanding av lokale næringsaktører, studenter, gründere og hyttefolk. Vi ligger i periferien når man ser på kartet, men digitalt plasserer vi oss selv i sentrum, sier prosjektleder Marit Alvig Espenes til NRK.

Bolystsatsingen gir resultater

23. februar ble en merkedag i Dyrøy. Åpningen av Læringshagen i Dyrøy og lanseringa av det nasjonale kompetansesenteret for stedsavhengig arbeid ble svært vellykket. Dette er to store synlige resultat av BOLYST-satsinga.

80 personer deltok på åpningen

80 personer deltok på åpningen, NRK var til stede, lokale medier, – nettavis og Troms Folkeblad. I tillegg er det gjennomført aktive strategier i sosiale medier, slik at nyhetene har nådd svært mange. Her er samlet noen linker.

Mediekommunikasjon

Her kan du se NRK innslag på TV, distriktssending og lese artikkel på NRK
Se bilder fra åpningen av Læringshagen.

Les på Dyrøy kommunes nettsider.

Les på Distriktssenteret sine nettsider.

Les artikler fra Troms Folkeblad

Les i lokalavisen iDyroy.

Les på  bloggen til Dyrøyseminarsenteret.

Ordfører Randi Lillegård har visjoner for framtida i Dyrøy

Igangsetting av forskning

Bolyst-satsingen i Dyrøy «stedsuavhengig arbeid», bidrar til ny kunnskap og forskning.

Dyrøyseminarsenteret  samhandler med

to mastergrader (en ved Universitetet i Tromsø, og en ved Studiesenteret Finnsnes)

– en potensiell mastergrad (Universitetet i Southampton)

– en doktorgrad  «Utdanningsbaserte næringen» (Universitetet i Tromsø)

– I tillegg samarbeider vi tett med Distriktssenteret for å igangsette et større forskningsprosjekt «Utredning – Stedsuavhengige arbeidsplasser i et kompetanseperspektiv»

 

 

Klar for ny jobb?

En spennende jobb er et viktig valg

Klar for å ta nye steg? I Dyrøy er flere lederstillinger ledige.

Ønsker du topplederjobb? Vår flotte rådmann velger å trappe ned, dermed blir rådmannsstillingen ledig. Ønsker du lederjobb i helse? Jobben som fagleder i PLO er ledig, samt en stilling som sykepleier i hjemmetjenesten.

Ønsker du å være daglig leder og jobbe med lokalsamfunnsutvikling? Da bør du lese videre!

Stilling som daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF er ledig fra 1. mars.

Vi garanterer at du får være med på ei spennende utvikling der ditt driv og engasjement er avgjørende. Blant oppgavene er – daglig drift – prosjektledelse, utvikling og søknader – planlegging og gjennomføring av Dyrøyseminaret 2012 og 2014.

Her finner du hele utlysningsteksten. Har du lyst til å høre mer om utfordringene du kan få være med på å løse, ta kontakt med Styreleder Randi Lillegård eller Daglig leder Ragnvald Storvoll

Søk elektronisk her.

Alternativt kan skriftlig søknad med CV sendes: Rådmannen i Dyrøy, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn.

Søknadsfrist 25. januar 2012.

Svaret på det store spørsmålet om attraktivitet

Er vår kommune attraktiv som bosted? Er det ikke det spørsmålet alle som driver kommunalt utviklingsarbeid strever med? Og hvordan måler vi egentlig vår egen attraktivitet? Knut Vareide og Telemarksforskning har sin attraktivitetspyramide. Det finnes andre målestokker. I dag er vi i det muntre hjørnet og forholder oss til at det ligger flere boliger ute til salgs i Dyrøy – og at det er interesse for å bo i dem. Én som har valgt å kjøpe hus og bruke kompetansen sin i Dyrøy, er Italo Profeti, vår nye prosjektleder i Dyrøyseminarsenteret.

Italo Profeti kompletterer kompetansen i Dyrøyseminarsenteret.

Italo har spennende og relevant fagutdanning innen både IT, design og psykologi. Hos oss skal han jobbe i skjæringspunktet mellom IT, kommunikasjon og helse. Det innebærer blant annet tett samarbeid med ansatte på omsorgssenteret, i barnehage, skole, IKT-avdelingen og – ikke minst – ungdomsarbeideren vår. Samtidig ønsker vi hans bedre halvdel, Greta Brancaleoni, velkommen som ny fastlege i Dyrøy. At det italienske paret som har to barn (og ei på vei) har kommet hit, er et direkte resultat av FOX, «Bygda på tur», som vi arrangerte i Tromsø i mars. Benvenuti!

Tre B’er

Nei, det er ikke Brøstadbotn Barokk Band, men tre måter et sted kan være attraktivt på; attraktivt for å Bo, for Besøk eller for Bedrifter. Hva satser din kommune på, én eller alle?

Knut Vareide, Telemarksforsning. Bildet er lånt fra telemarksforskning.no.

Knut Vareide fra Telemarksforskning presenterte attraktivitetspyramiden på den åpne konferansen Vekstkraft og attraktivitet i småbyer med tilhørende omland på Finnsnes i går. Dette var sluttkonferanse for prosjektet Nettverkssamarbeid i Nord, og Utviklingssenteret AS hadde regien.

Pyramiden er en videreutvikling av attraktivitetsbarometeret som kun målte attraktivitet for bosetting. Den nye modellen synliggjør at et område som er veldig attraktivt for bosetting, godt kan ha få arbeidsplasser. Eksempler på det er områder i bynære strøk som tiltrekker seg mange pendlere. Eller omvendt – en kommune med mange arbeidsplasser, der det er attraktivt å etablere bedrifter, kan ha lite bosetting. Området er attraktivt fordi det er gunstig å produsere noe der som kan eksporteres til andre steder. Eksempler på det er områder med mye industri, eksempelvis innen olje og havbruk. Områder som er attraktive for besøk, for eksempel typiske turistdestinasjoner som fjellandsbyer og hytteområder, kan samtidig ha liten bosetting. De besøkende skaper mange arbeidsplasser i service- og handelsnæringen. Dette viser – om ikke annet – at forsøk på å måle attraktivitet er komplisert, og alle steder kan være attraktive for noen. I Dyrøy tar vi med oss budskapet om at du bare trenger råstoff (les: folk/hoder) for å etablere tjenesteytende teknologibaserte arbeidsplasser.

De fleste lokalsamfunn ønsker vekst i bosetting, er det mulig å tenke annerledes?

Image: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Utfordringen til norske kommuner og lokalsamfunn er å finne ut hvem man først og fremst vil være attraktive for. Rådene fra Vareide kan oppsummeres slik: Sats på sosiale møteplasser og sentra, fokuser på tilbud til egne innbyggere og bli attraktiv for de som har kompetanse.

Knut Vareides presentasjon fra konferansen.