Innlegg

Musikalsk og «internasjonal» feiring av Arvid Hanssen

28. juli markeres Arvid Hanssens 80-årsdag med konsert på Berg, Dyrøya – stedet som for 30 år siden var location for filminnspillinga av «Søsken på Guds jord». Da skal Anneli Drecker – «Margit» i filmen – urframføre engelske sanger basert på Hanssens dikt.

Tekst: Astri Edvardsen

Anneli Drecker skal tilbake til Berg for å framføre Arvid Hanssens dikt til egne toner. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Dikteren fra Dyrøy både hylles og aktualiseres i sitt jubileumsår. Roy-Frode Løvland har oversatt flere av Hanssens dikt til engelsk, og Anneli Drecker har satt melodi til disse. Dette blir det konsert av – og etter hvert kommer også plate og bok. Den gamle kystbygda Berg på Dyrøya er det fysiske knutepunktet i prosjektet. Her ligger gården som var sentral under filminnspillinga sommeren 1982.

Den fraflytta gården Berg på Dyrøya var location for filminnspillinga av «Søsken på Guds jord» for 30 år siden – og får nå sin renessanse som kultursted. (Foto: Privat)

Gården ble kjøpt av Roy-Frode og Lise Løvland fra Sørreisa i 2008. De er nå på god vei i arbeidet med å bygge opp stedet for kultur- og friluftsliv. Begge er musikere, og han er også forfatter. Løvland har jobba med Arvid Hanssens skrifter i mange år, både sammen med kona og på egen hånd. I mars lanserte de familie-CD-en «Trollmøte» – basert på Hanssens diktsamling med samme tittel. Nå er han aktuell med nytt Hanssen-materiale i internasjonal drakt – alene og sammen med Drecker.

Uttrykk for respekt
Løvland har gjengitt rundt 20 av Arvid Hanssens dikt på engelsk.
– Jeg var nysgjerrig på om det ville være mulig å oversette tekstene, og bruke de samme bildene uten å miste poesien og det musikalske i hans diktning, forteller han.

«For noen vil det kanskje fremstå som dristig å gi seg i kast med en engelsk gjendiktning av så sentrale tekster. Men for meg er det et uttrykk for den største respekt for det Arvid Hanssen sto for og ga oss»
Roy-Frode Løvland

Arbeidet har foregått i samarbeid med en konsulent i England, Jon Hare. Løvland trengte å få respons på flyt og struktur i språket. Og han var spent på hvordan poesien ville fungere i Hares øyne.
– Det viste seg at han likte diktene svært godt, ikke minst med tanke på bildene og språket. Han beskrev tekstene som «moderne på en gammeldags måte», sier Løvland og fortsetter:
– Hanssens poesi vil for alltid være en del av vår litterære kanon – og har fra første stund vært gjenstand for tonesetting, filmatisering og diskusjon. For noen vil det kanskje fremstå som dristig å gi seg i kast med en engelsk gjendiktning, men for meg er det et uttrykk for den største respekt for det Arvid Hanssen sto for og ga oss.

Full klaff
Den gamle fjøsmuren på Berg har til nå vært scene for tre familiekonserter i regi av ekteparet Løvland.

Den gamle fjøsmuren på gården Berg har fått «et nytt liv» som scene. Her har familien Løvland arrangert familiekonserter de tre siste somrene. Foto: Privat.

Denne sommeren føltes det naturlig for dem å arrangere en jubileumskonsert på Hanssens fødselsdag – og invitere Anneli Drecker til å bidra. Roy-Frode og Anneli møttes på kafé i Tromsø i fjor. Han la fram de oversatte diktene – med spørsmål om dette var noe hun ville lage musikk av. Hun tente umiddelbart på ideen.
– Jeg lager melodier hele tida! Da jeg så leste diktet «Alone» (Aleina), fant jeg omsider teksten til en melodi jeg lagde for fire år siden. Alt falt på plass, sier Drecker.
Etter møtet dro hun rett hjem og satte seg ved pianoet. Toner til dikt etter dikt ble komponert forløpende de neste ukene. Drecker beskriver prosjektet – med arbeidstittel «Rocks and Straws» (Stein og strå) – som en fantastisk reise, og omtaler Løvland som en stor ordkunstner. Hun mener han har gjort et fabelaktig arbeid med oversettelsen. At tekstene er på engelsk er viktig for henne. En norsk språkdrakt ville vært for tett opp mot visesangsjangeren, som hun ikke føler seg komfortabel med.
– Det er en fryd å synge om havet og måsan og de nære ting – på engelsk. Naturmystikken er veldig sterk til stede i disse diktene. Mennesket i naturen. Mennesket og naturen.

Personlig
Drecker ble kjent gjennom nettopp Arvid Hanssen i hovedrollen som «Margit» i filmen «Søsken på Guds jord». Hun var 13 år – og elska boka og skuespillerjobben. Mot slutten av innspillinga fikk også Drecker møte dikteren. Dette minnes hun godt.

Arvid Hanssen ble født 28. juli 1932 og døde 31. juli 1998. Han brant sterkt for å bedre kårene til de svakeste i samfunnet, særlig de psykisk utviklingshemmede.

– Regissør Laila Mikkelsen og jeg dro hjem til Arvid Hanssen. Jeg fikk smake pultost eller gammelost for første gang. Han var kjempesnill og imøtekommende. Det var vegger med bøker i huset hans, og man kunne se havet fra kjøkkenvinduet. Han ga meg også alle bøkene han hadde skrevet.
I dagens arbeid med Hanssens stoff har musikeren ført en slags indre dialog med ham.
– Jeg har hatt mange samtaler i hodet mitt med Hanssen fra pianokrakken, kan man si. Litt sånn som da jeg spilte inn filmen, faktisk. Da – som nå – har jeg vært svært opptatt av å være tro mot det han prøver å formidle. Jeg kjenner han som et jordnært, nøkternt og religiøst menneske. Og noen av diktene kan oppfattes som bønner, sier Drecker og holder fram:
– Ordene har kommet først. Samtidig har jeg en Wagner i magen, så innimellom blir det noe storslått med strykere og en horisont i det fjerne! Musikken har definitivt store kontraster fra det helt nære til det store og panoramiske – som naturen.

Allmenn – og i tida
Det er spesielt at Drecker med sitt internasjonale uttrykk skal formidle noe erke-nordnorsk. Selv mener hun at Arvid Hanssen er så lokal at han også er universell.
– Jeg har hele tida opplevd Hanssens dikt som universelle, nettopp fordi de handler om naturen og hverdagsliv. Bare diktet om det lille treet som står i skogen og venter på våren, er noe alle kan kjenne seg selv igjen i. Eller «Aleina», som jeg mener er et av hans mesterverk, påpeker hun.
Drecker anser også Hanssen for å være aktuell i samtida.
– Dette fikk jeg smertelig erfare i fjor da jeg jobba med «Veinte på en båt», «Waiting for a boat». Jeg starta med dette diktet før vi dro på ferie. Så skjedde det grusomme og utenkelige på Utøya, og jeg satte meg ned og komponerte resten av sangen. Ordene «waiting for a boat» fikk ei helt ny mening…
Låtene har blitt ferdig utforma og spilt inn på Kysten studio i Tromsø. Og da sammen med musikervennene Eivind Aarset (gitar), Rune Arnesen (trommer) og Ole-Vegard Skauge (bass). Sindre Hotvedt har laga strykearr. Dreckers samboer og musikkprodusent Jon Marius Aareskjold skal stå for miksing.

Plate og bok
Plata skal etter planen slippes i 2013 – 30 år etter premieren på «Søsken På Guds Jord». Roy-Frode Løvland skal også gi ut diktene i bokformat under tittelen «Rocks and Straws».
– Vi jobber for tida med å få til en utgivelse i regi av Arvid Hanssens Minnestiftelse. Boka vil inneholde rundt 40 norske og engelske dikt, forteller han.
Drecker synes det er artig at de begge «kjører på».
– Arvid Hanssen ord fortjener å bli kjent også utover landegrensene. Jeg opplever at han har en stor plass i det nordnorske hjertet. Og jeg tror absolutt at folk er klare for å høre sanger som handler om den nordnorske naturen – og ikke bare om menneskelige relasjoner i tettbebygde strøk. Så får vi bare se hvor langt måsan hans flyr og hvor langt båtan når. Om de når over havet til Europa og USA…

Jubileumskonserten 28. juli
Gården Berg er åpen for grilling og kos fra klokka 16.00, «Sommarsang på Berg» (familiekonsert) starter 17.00. Konserten med Anneli Drecker går av stabelen klokka 20.00. Publikum er også velkommen til å nyte sommernatta på Berg. Gåturen fra Vinje til Berg tar rundt 25 minutter.

Blir du med på skattejakt?

Anneli Drecker skal ha konsert på Berg 28. juli i år. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

I 2012 skal nasjonalskatten graves fram og deles; i regionen, i Troms, i hele landet -og også formidles på engelsk ut til et internasjonalt publikum. Det er jubileum!

28. juli i år ville Nord-Norges store dikter fylt 80 år. Samtidig er det 30 år  siden filmen «Søsken på Guds jord», basert på Hanssens roman, ble spilt inn  på gården Berg på Dyrøya med Drecker i hovedrollen.

– Jeg var 11-12 år den gangen og veldig opptatt av at Arvid Hanssen ble  fornøyd med min rolletolkning av Margit. Jeg hadde samtaler med han om det.  Samme ydmykhet føler jeg nå. Jeg har ført en slags indre dialog med  forfatteren i arbeidet med å lage nye melodier til diktene, sier Drecker (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Dristige grep gir ny oppmerksomhet

Mange kunstnere har vært lite påaktet i sin samtid. I alle fall er det ikke uvanlig at størrelse og dimensjon i kunsten, reoppdages og annerkjennes i ettertid. Arvid Hanssen har skapt tekster som er allmenngyldige og relevante i ei tid der egoet dyrkes og den svakes rett har dårlige kår. Forfatterens budskap er viktig i 2012.  Hans stemme vil høres ofte og sterkt i jubileumsåret. Nå også på nye språk og med nye toner, ikke bare i bygda, men også i byen. For forfatterskapet har noe vesentlig å formidle til alle.

Roy Frode Løvland fra Sørreisa har oversatt diktene til engelsk. Det er et dristig grep, og stiller store, faglige krav for å fange nord-norsk poesi i en engelsk, lyriske språkdrakt. Både Løvland og Drecker er forberedt på forskjellige typer reaksjoner.

– Men jeg tror ikke de vil bli så harde som noen av dem jeg fikk etter å ha  spilt Margit i «Søsken på Guds jord». Etter premieren i  Haugesund var det ei dame som kakket meg i hodet med paraplyen og kalte meg «djevelunge» – fordi det var så mye bannskap i filmen, sier Anneli (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Likevel – kanskje er dette et eksempel på en kulturinnovasjon som viser at en ekte kunstner ikke skal avgrenses bare til Nord-Norge og små forhold. En litterær kunstskatt av denne dimensjonen fortjener et enda større publikum både nasjonalt og internasjonalt.

Dette ville pappa ha likt

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret.

Arne Ivar Hanssen forvalter rettighetene til sin fars verker gjennom Arvid Hanssens minnestiftelse. Han synes det er helt strålende at diktene tas i bruk på nye måter og bringes ut til et nytt publikum.

Jubileumskomitè

Hovedkomitèen - Jubileumsåret 2012.

Dyrøy kommune ser sitt ansvar og har opprettet en hovekomite. Hovedkomiteen for jubileumsåret består av enhetsleder for kultur i Dyrøy Sissel S. Jørgensen, ordfører i Dyrøy Randi Lillegård, leder for Arvid Hanssens minnestiftelse Arne Ivar Hanssen, kulturhusprodusent i Lenvik, ansvarlig for Arvid Hanssen-festivalen Karin T. Olsen og eier av Berg, forfatter og musiker Roy-Frode Løvland.

 

Hva skjer i jubileumsåret?

Mye! – og du vil bli oppdatert i media. I tradisjonelle og sosiale medier vil forskjellige happeninger formidles, samtidig som viktige debatter vil foregå. Dagens kommentar i Nordlys, 25 04 2012, understøtter et slik syn.  – Det er på høy tid å gi ut Arvid Hanssens samlede verker, mener journalist Vigdis Bendiktsen.

Jubileumskoserten på Berg 28. juli er hovedmarkeringa!

Spekteret av tiltak er mange – og i forskjellige formater. Konserter, salmebok og kokebok er tre eksempler.

festspillene i Harstad settes Trollmøte opp. På konserten med Lise og Roy-Frode Løvland får du Arvid Hanssens tekster til cubansk-inspirerte rytmer. «Noen salmer fra nord» er en ny salmebok  der du finner både «Kom sommarvijnn», «Grønt lauv i snyen», «Drømmen kan du alltid eie» og «Blå kveill». «Mat fra Senja» er en praktutgave i storformat, med bilder, tekst og matoppskrifter fra Norges nest største øy. Kokk Roger Kristiansen og fotograf Eirik Nilssen er utgivere, og her inngår flere av Arvid Hanssens dikt i den kulinariske innpakningen.

Lyrikk med spennvidde

Arvid Hanssens tekster brukes stadig i nye utgivelser.

At Arvid Hanssens lyrikk appellerer til mange, er det liten tvil om. Nå i høst er det kommet tre så forskjellige utgivelser som en veiveiser til opplevelser i Vesterålen, en bok om mat fra Senja, og en nordnorsk salmebok – hvor Arvid Hanssens tekster er representert.

Mat fra Senja fortjener plass under mange juletrær i år.

Vesterålen turlag har gitt ut en praktfull guide for Vesterålen, krydret med vakre naturbilder, lokalhistorisk materiale og kart. På baksiden av boken står Arvid Hanssens dikt «Te øya mi» som motto for gode turopplevelser, både på sommer- og vintertid.

Kirkemusikksenter Nord og Kirkelig utdanningssenter i Nord har i samarbeid med Orkana forlag utgitt «Noen salmer fra nord», en utgivelse med 91 salmer som på ulike måter har tilknytning til Nord-Norge. Det er stor bredde i både tekstene og melodiene som presenteres. Her er tekster av Petter Dass, Elias Blix – og Arvid Hanssen, og du finner både «Kom sommarvijnn», «Grønt lauv i snyen», «Drømmen kan du alltid eie» og «Blå kveill».

«Mat fra Senja» er en praktutgave i storformat, med bilder, tekst og matoppskrifter fra Norges nest største øy. Kokk Roger Kristiansen og fotograf Eirik Nilssen er utgivere, og her inngår flere av Arvid Hanssens dikt i den kulinariske innpakningen.

Tekst: Arne I. Hanssen

Har kunstnere større makt fra Oslo?

Ellisiv Lindkvist, oppvokst i Dyrøy, kan du møte live. Foto: Nina Ruud

Er det slik at kunst som stemples med «OSLO» har større makt? Lytter vi mer til kulturstemmene fra hovedstaden? Der skapes det «ordentlige», det som har verdi og utvikler landet. Eller?

 
Mange viktige bidragsytere i norsk kulturliv har hatt år i hovedstaden. Så også Ellisiv Lindkvist. Med en sterk feminisistisk og politisk uredd stemme, eksponerer ho sine kloke refleksjoner i mange medier. Forfatter. Dramatiker. Skribent. Morgenkåsør i P2. Baksidespaltist i Klassekampen. Tidligere kulturredaktør i Fett. Og svært aktiv i sosiale medier. Blogger ofte, hardtslående og tydelig. Holder ikke igjen synspunkter på twitter. Bidrar. Kritisk. Med faglig pondus og stor klokskap. Tar avstand fra det ho mener er urett.

Å stille gode spørsmål er ofte viktigere enn å gi «riktige» svar. Ord språksetter tanker og synspunkter. Når kunstnere gjør dette, har det makt og påvirker mange av oss. Til nye refleksjoner. Til å utvikle ny forståelse og kritisk sans. Forfatteren Ellisiv Lindkvist, født i Dyrøy, utfordrer debatten i kulturnorge om by og distrikt. Her får du to eksempler fra hennes spalte på baksiden av  Klassekampen. Små steder i distriktsnorge får tildelt ladede begreper. Les innlegget fra 26. august  der et «lite idiotisk knøsted» blir omtalt ( Knønes er plassen en av hovedpersonene i boka Tørst kommer fra! ) – og innlegget fra 29. juni der Lindkvist bruker begrepet «kulturell utkant». Ellisiv Lindkvist har viktige budskap og ønsker debatt.

Romanen Tørst er nylig utkommet

Denne stemmen kan høres live på et lite bibliotek i distriktsnorge. Lindkvist hentes nord til  Arvid Hanssen-festivalen 2011. På sin heimplass vil forfatteren ha høytlesning og fortelle om sin nylig utgitte roman Tørst. Musikalsk innramming blir ved samboer og pianist Jan Fredrik Heyerdahl. Tørst er en bred og ambisiøs roman om en ny generasjon kvinneskjebner. Og hva mer? Lindkvist svarer deg her. 28 spørsmål og 28 svar. Alle er Ja-svar. Interessant. Du får lyst å lese boka. Djupe refleksjoner vitner om at forfatteren vil mer. Ho er kritisk til samfunnsstrukturer, ho refser det og de som bekrefter myter og tabubelegger. Dagbladet og bloggere som har lest Tørst gir sine synspunkter.

Ta turen til biblioteket i Nordavindshagen lørdag 12. november kl. 14.00. Da kan du selv ta praten med forfatteren etter at ho har lest og fortalt! Jeg garanterer at du ikke vil være uberørt av denne timen. Fordi jeg kjenner Lindkvist. I alle fall litt.

 

Arvid Hanssen som særemne?

Arvid Hanssen

Går du på videregående og skal velge særemne i norsk denne høsten? Kanskje kan Arvid Hanssens forfatterskap være noe for deg? Arvid Hanssen dokumentasjonssenterbidrar med veiledning og tilrettelegging for elever og studenter, og her er det mange emner å ta av, enten du er i grunnskole eller på videregående.

Med sin omfangsrike produksjon er Arvid Hanssen en av etterkrigstidens mest markante nordnorske forfattere. Hans produksjon på mer enn 50 utgivelser fordeler seg på 10 lokalhistoriske bøker og skrifter; 14 barne- og ungdomsbøker; 10 diktsamlinger; 11 romaner og 7 manus for scene og film. Bøkene hans er oversatt til svensk, dansk, tysk, samisk og lulesamisk. Tekstene hans appellerer til både unge og eldre lesere, og har blitt lest og fortolket av både teologer, psykoanalytikere og historikere.

Diktsamlingene på 70-tallet og samarbeidet med musikeren Tone K. Knutsen og Hålogaland Teater var en viktig del av den nordnorske visebølgen, og som lyriker og visedikter var Hanssen identitetsbærer for mange nordlendinger. Han var rotfestet i det Nord-Norge han nesten alltid skildret, men for han selv hadde tekstens indre rom ingen geografiske grenser. Han satte sin ære i å gjenskape vakre stemningsbilder fra nordnorsk natur, samtidig som han kunne fremkalle de uhyggeligste sidene ved vinterstormen og mørketiden. Hans sympati for de svakeste i samfunnet vises gjennomgående i hans verk. Sentralt i flere av tekstene er skildringen av sterke kvinneskikkelser. Han hadde inngående kjennskap til den nordnorske fiskerbonden, og ikke minst det slit og de kvaler hun hadde i de lange vintermånedene mens mannen var borte på fiske. Med bakgrunn i egen oppvekst skildret Arvid Hanssen også mye av diskrimineringen den samiske befolkningen ble utsatt for.

En yngre utgave av forfatteren Arvid Hanssen.

Hanssens mest kjente roman, Søsken på Guds jord, ble filmet i 1982, og vakte oppsikt med sine sterke skildringer av fattigdom og de handikappedes kår på den nordnorske landsbyga. Som forfatter vektla han også de mørke sidene ved nordnorsk historie, og i 1990 ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for romanen Fader Armod.

Med oppvekst på 30-tallet var Arvid Hanssen et unikt tidsvitne for sine skildringer av både fattigdom, sviktende omsorg og ikke minst et dårlig fungerende helsevesen. Samtidig arbeidet han som prosaist hardt med å skildre overlevelsesevne og menneskelig godhet i disse små samfunnene. Oppveksten ga han en dobbelthet som la grunnlaget for alt han uttrykte i sine tekster. Som forfatter var han i en særskilt posisjon til å kunne skildre hva han selv hadde sett med egne øyne.

Oversikt over Arvid Hanssens forfatterskap får du på nettsiden, og her finner du også kontaktinformasjon til oss. Studenter på universitetsnivå som vil bruke arkivert materiale, er også hjertelig velkomne til å ta kontakt.

Den store båra på tysk

Den store båra på tysk.

Arvid Hanssens roman «Den store båra» fra 1980 ble i vinter utgitt på tysk med tittelen «Die Grosse Welle». Oversettelsen er gjort i tilknytning til prosjekt Ekko, et treårig kulturprosjekt som skal bidra til videre utvikling av dokumentasjonssenteret. Romanen er trykket som paperback-utgave og kan kjøpes gjennom henvendelse til dokumentasjonssenteret på mail eller telefon.

Nylig ble boka presentert i den største bokhandelen i Franken (Tyskland) av Marion Böhm (47), som nylig var på besøk i Dyrøy sammen med datteren Sina. Marion kommer fra Neustadt og har planer om å flytte til Midt-Troms med sin familie og sin bedrift. Da hun besøkte oss i april ble hun kjent med forfatterskapet til Arvid Hanssen, og slik ble det til at hun hadde høytlesning fra «Die Grosse Welle» i Tyskland.

Den tyske avisa Fränkische Landeszeitung har trykket en artikkel som vi her gir et lite utdrag fra: «I 20 år har landet med fjord og troll vært familien Böhms eneste reisemål. Likevel ønsket forretningskvinnen – i familiebedriften arbeider 15 personer – mer. Naturen, menneskene, havet og kulturen verdsetter hun mer og mer for hvert år. […] Hun liker levemåten i Norge. «Der blir ikke alt gjort til et problem», mener hun. Hobbyene sine, matlaging og fisking, vil hun også dyrke i Norge. Familien søker en langvarig tilværelse i yndlingslandet sitt. […] Men først lærer mor og datter norsk. Dessuten dukker hun ned i den norske litteraturen. Slik har hun blitt kjent med sønnen til en norsk forfatter, og en av hans bøker har hun presentert i en bokhandel i Neustadt.»

På universitetet i Tromsø

Onsdag 2. mars gjennomførte vi to spennende planlagte møter ved universitetet i Tromsø, og ett veldig spennende uplanlagt møte… Der skjer alltid noe uventet når vi er ute og møter folk, har vi funnet ut. Prosjektleder Arne Ivar Hanssen i EKKO-prosjektet var blant annet ute etter et tettere samarbeid med litteraturviterne ved UiT for å løfte fram Arvid Hanssens diktning. Arvid Hanssen ville blitt 80 år i 2012, og det er samtidig 30 år siden filmen «Søsken på Guds jord» ble spilt inn på Berg på Dyrøya. Det skal markeres ekstra i jubileumsåret! Ragnvald Storvoll og Marit Alvig Espenes var også i dialog med professor Tom Tiller for å meisle ut et nytt prosjekt som fokuserer på ungdom. Se fram til flere nyheter!

Tusen takk til den dyktige fotografen Yngve Olsen Sæbbe som tok dette bildet av oss i kaffebaren på Uit. F.v. Marit Alvig Espenes, Arne Ivar Hanssen og Ragnvald Storvoll.

Yngve Olsen Sæbbe tok reklamebilder for Samskipnaden denne dagen, og her er vi jammen fanget av linsa igjen! Se fotoserien.

Nye nettverk

Jobb i Nord AS la sitt styremøte til Dyrøy i februar. Her er styremedlemmer og partnere samlet i Langhamn hos Jenny og Simon Hoff som har kjøpt, og skal restaurere, det gamle handelsstedet. Bak f.v.: Tom Erik Forså, Simon Hoff, Knut Westergård, Kurt Knudtsen. Foran f.v.: Marit Alvig Espenes, Jenny Hoff, Grete Wilsgaard, Eva Knudtsen. Foto: lokal helt.

Dyrøyseminarsenteret var nylig vertskap for en nettverkssamling. Tromsøbedriften Jobb i Nord AS la sitt styremøte i februar til Dyrøy. Det var et lurt valg, synes vi! Vår jobb var blant annet å tilrettelegge møtelokaler og bidra med bestilling av flere måltider hos Dyrøymat. Etter et varmt måltid for de langveisfarende fikk de fredag ettermiddag en omvisning i Nordavindshagen og en presentasjon av Arvid Hanssens forfatterskap ved Arne Ivar Hanssen. Dyrøyseminarsenteret holdt et lite foredrag om aktiviteten i foretaket og vi hadde en god dialog om temaet stedsuavhengige arbeidsplasser inne i den digitale storsalen. Bedriften Demas AS åpnet dørene for en omvisning på kveldstid som gjorde solid inntrykk på forsamlingen. Lørdag formiddag var det unge og idérike paret Simon og Jenny Hoff i Langhamn vertskap for en lunsj i det fri. De fortalte besøket om sine planer om å skape egne arbeidsplasser på det gamle ærverdige handelsstedet. Vårt digitale studio ble brukt som møterom på lørdag ettermiddag. Vi håper alle gjester hadde en fin helg i Dyrøy og ønsker velkommen igjen!

Interessert i å leie møtelokaler i Dyrøy? Ta kontakt!