Godt samarbeid med KLP

Digitalt møte. Fra KLP: Ingrid Eriksen, Vibeke Os Bratlie, Anne Holm. Fra Dyrøy: Prosjektleder Nina Nikolaisen og Enhetsleder PLO Tove Utmo.

Digitalt møte. Fra KLP: Ingrid Eriksen, Vibeke Os Bratlie, Anne Holm. Fra Dyrøy: Prosjektleder Nina Nikolaisen og Enhetsleder PLO Tove Utmo.

KLP har innvilget søknaden om videreføring av HMS-prosjektet «På bedringens vei» til Pleie og omsorgsavdelingen i Dyrøy kommune. Mandag var Enhetsleder PLO, Tove Utmo og Prosjektleder Dyrøyseminarsenteret KF Nina Nikolaisen, i digitalt møte med KLP.

 3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP til HMS-prosjektet: «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble satt ned en prosjektgruppe bestående av enhetsleder og fagledere fra PLO, og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret KF.

Dyrøy omsorgssenter startet 3. november i 3+3 turnus ved to av omsorgssenterets avdelinger. Målet med den nye turnusen var å få færre deltidsstillinger og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Turnusen har resultert i at ingen ansatte ved disse to avdelingene har stillingsprosenter under 65 %.  Ved å gjøre disse endringene har man fått dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell. Det har vært et ønske fra de ansatte selv om å prøve ut denne turnusen og vi håper at de ansattes medvirkning i prosessen vil resultere i økt trivsel, sier Utmo.

Høsten 2014 søkte Dyrøy kommune nye HMS-midler for videreføring av «På bedringens vei» og også denne søknaden er innvilget. Målet er å fortsette arbeidet med gjennomføring og oppfølging av 3+3 turnusen, samt å imøtekomme ansatte med ønske om å utvikle en langtidsturnus ved to av avdelingene på omsorgssenteret. Enhetsleder ser viktigheten i å høre på de ansatte og fortsette det gode arbeidet som nå er i gang.

 

Dyrøy kommune er takknemlig for godt samarbeid med KLP og ser frem til fortsettelsen.

 

 

HelseNord viser veg

 

Vi er alle opptatte av informasjonen som omhandler oss. Dette gjelder også det som skrives om oss som pasienter. Vi ønsker kvalitet, vi ønsker å bli behandlet best mulig og vi vil selvsagt ikke at informasjonen skal komme på avveier.

 

Ved helseforetakene jobbes det intenst med å opprette felles løsninger for sykehusene, slik at nødvendig informasjon for behandling av pasienter kan bli tilgjengelig for helsepersonell i sykehusene. I HelseNord har prosjektet fått navnet FIKS, visjonen er «En journal i nord uansett hvor du bor».

På sikt vil forhåpentligvis dette ringvirkninger til kommunene også. En kan tenke seg at fastlegen hurtigere får tilgang til nødvendige opplysninger for å diagnostisere eller iverksette en behandling. Videre kan en tenke seg at pasienter i sykehjem og hjemmetjeneste får økt kvalitet på behandling gjennom at kommunehelsetjenesten får tilgang til nødvendige deler av sykehusets journal.

 Nett

Ny lov om pasientjournal åpner for bedre journalløsninger

Pasientjournalloven åpner for at to eller flere virksomheter kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre, under forutsetning av at det foreligger en skriftlig avtale mellom partene. Dette åpner for nye og spennende samarbeidsformer.

Bruk av elektronisk pasientjournal i helsevesenet er nå utbredt. Den siste satsingen har vært informasjonsutveksling ved hjelp av elektroniske meldinger mellom helseforetak og kommunene. Det Nordnorske prosjektet FUNNKe, har vært en motor i Nord. Dette prosjektet kommer til å vare ut 2014.  Utveksling av informasjon mellom helseforetak og kommunene skjer nå via en type kryptert e-post som følger nasjonale standarder for innhold og sikkerhet.

Jobben fremover vil være preget av nytenking innenfor journalsystemløsninger, kvalitetsutvikling og sikkerhetsløsninger.

Dikemark_sykehus


Hvordan vi i kommunene skal agere i forhold til dette er ikke gitt, særlig med tanke på kommunereformen som ligger foran oss. En nøkkel til dette kan være interkommunalt samarbeid med øye for det som skjer i helseforetakene slik at vi ikke blir hengende etter.

 

 

 

Digital økonomi

Hvilke gevinster kan små samfunn høste gjennom å ta i bruk nye, digitale løsninger? Dyrøy er en av kommunene i Norge som selv tok ansvar for utbygging av et bredbåndstamnett for noen år siden. Sammen med Austevoll, Fitjar, Numedal, Forradal og Bykle ble satsningen i Dyrøy evaluert på oppdrag av Distriktssenteret. Konklusjonen den gangen var klar: Bredbånd redder distriktene.

Men løser bredbåndstilgang økonomiske og sosiale utfordringer, slik mange har forventninger om? I Storbritannia har man et politisk mål om at alle skal ha mulighet til bredbåndstilknytning innen 2015, også i avsidesliggende bygder som kan være minst like vanskelig tilgjengelig som det vi i Norge vanligvis forbinder med utkantstrøk.

Forskere ved blant annet Universitetet i Aberdeen jobber i et tverrfaglig team med flere spørsmål rundt bredbånd i distrikts-UK, under paraplyen «Digital economic research». Målet er å forstå og utvikle nye digitale løsninger ved å se på hvordan de påvirker samfunn, kultur og økonomi på små steder.

Virtuelt møte med Aberdeen

På virtuelt besøk i Aberdeen – webinar med Claire Wallace og hennes team. Bilde Ragnvald Storvoll

Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid har nylig – på virtuelt vis – vært på webinar med forskerne i Aberdeen for å lære mer om deres prosjekter og presentere satsningen på stedsuavhengig arbeid. Claire Wallace er professor ved Universitetet med fagfelt livskvalitet og digital økonomi. Sammen med sitt team på 6 ledet hun webinaret. Blant annet fikk vi innblikk i disse prosjektene:

  • SIRA – Satellite Internet for Rural Access: I dette prosjektet ønsker man å forstå mulighetene som ligger i tilgang på høyhastighetsbredbånd, bade på det sosiale, økonomiske og teknologiske plan. Man ønsker også å se på om bredbånd via satellitt kan være løsningen for å få hele Storbritannia på nett. Fem pilotsteder er plukket ut, felles for disse er at alle er små, relativt isolerte steder. Ikke alle har tilknytning til vei en gang.
  • CURIOS – Folk i små lokalsamfunn har ofte en sterk stedtilhørighet. Denne er knyttet til kulturelle og sosiale normer, historie, lokalkunnskap og praksis som til sammen utgjør en unik stedsidentitet. Historiefortelling, musikk, teater, poesi og litteratur er måter for både å minne og utvikle. Kultur og tradisjoner har gjerne stor betydning for blant annet turisme. CURIOS-prosjektet skal utvikle digitale verktøy for å kunne fortelle historiene digitalt slik at de blir bevart og funnet av andre gjennom sammenknytning av ulike databaser.

På kompetansesenteret for digital økonomi, dot.rural, (UK Forskningsråd) er disse og flere prosjekter beskrevet.

Uten tilgang på bredbånd hadde det for Dyrøy sin del sannsynligvis ikke blitt møte med dette forskermiljøet og prosjektene deres. Vi kunne kjenne igjen mange av problemstillingene de skisserte, og formidlet våre funn og erfaringer fra prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser, som heller ikke hadde blitt realisert uten bredbåndsutbygging og et langt og systematisk arbeid rundt lokalsamfunnsutvikling og innovasjon, i regi av kommunen.

Også i Norge er man opptatt av den samfunnsøkonomiske nytten av høyhastighetsbredbånd, og i 2012 kom denne evalueringen, gjort av Vista Analyse AS på oppdrag av KRD.  Norge har en dekning på ca. «95 % for bredbåndshastigheter som anses som tilstrekkelig for de fleste daglige nettbaserte gjøremål». Konklusjonen er at «undersøkelser, blant annet basert på den lave andelen som faktisk utnytter eksisterende 
kapasiteter, tyder på at økte hastigheter i dag vil utløse begrensede ekstra nytteeffekter. Utbyggingskostnadene som faller til betaling i dag er store, særlig knyttet til fiberløsninger. Videre er det stor usikkerhet om fremtidige gevinster og om kostnader forbundet med å utløse disse, særlig for fremtidens e-tjenester, for eksempel innen helse- og omsorgssektoren. På bakgrunn av dette synes det ikke som en storstilt offentlig satsing på utbygging av høyhastighetsbredbånd i distriktene kan begrunnes ut ifra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Imidlertid, er det rundt 5-6 prosent av befolkningen som fortsatt kun har tilgang til lavere hastigheter, og for denne gruppen som typisk er lokalisert i distriktene, kan en moderat økning potensielt gi stor ekstra nytte.»

Ikke alle er enig i det, blant annet IKT-næringens interesseorganisasjon som mener at økt hastighet vil gi milliardgevinst.

Remoteness lecture

Dyrøyseminarsenteret fortsetter sitt gode samarbeid med Universitetet i Southampton og professor Susan Halford. I morgen holder vi på ny en «remoteness lecture» til masterstudenter i faget Web Science. For britene er Norge – og Dyrøy – et godt eksempel på hvordan man kan forholde seg til, og overkomme, avstand ved hjelp av moderne teknologi. Særlig med tanke på helse og velferdsteknologi, men også stedsuavhengig arbeid og læring generelt. Dette er et nytt kull med studenter, sist gang vi holdt et slikt digitalt foredrag var for ett år siden – det var til samme gjeng som besøkte oss og bidro så sterkt under Dyrøyseminaret i høst. Se innslag på web-TV her.

Studenter og professorer fra Universitetet i Southampton, for anledningen sammen med den bereiste "The Lambassador" Ullrik. Bildet ble tatt under Dyrøyseminaret 2012.

Studenter og professorer fra Universitetet i Southampton, for anledningen sammen med den bereiste «The Lambassador» Ullrik. Bildet ble tatt under Dyrøyseminaret 2012.

Flere artikler om vårt samarbeid med Southampton finner du ved å skrive «Southampton» i søkefeltet på forsida.

Litt egotrip og Dyrøysk stolthet

Dyrøy var i forrige uke på Gardermoen og deltok i en nettverksamling i forbindelse med programmet «Sammen om en bedre kommune». KS og KRD har regi i disse samlingene.

Der møter vi med andre medlemmer av nettverket «kompetanse nord», dannet av Vesterålen regionråd, Saltdal, Brønnøy og Dyrøy. Vi holder oss bestandig oppdatert om de store linjer, men det er ved samlingene at detaljene kommer ut. Det er dermed spennende å delta, og heller ikke denne gangen ble vi skuffet.

Vi lærte om et verktøy for å sjekke raskt om et prosjekt har reelle sjanser til å lykkes.
Vi hørte om E-læring, dagens største satsing på kunnskapsformidling, som gjør det mulig for alle oss å lære i eget tempo og helt stedsuavhengig.

Mye større kommuner har akkurat samme utfordringer – kun i større skala: Ufrivillig deltid, sykefravær, kompetansebehov. Brønnøy kunne for eksempel vise hvordan en veldig nøye kartleggingsarbeid danner grunnlag for en rekke presise og effektive tiltak. Vesterålen regionråd – hele sju kommuner til sammen – fortalte om motivasjonsløft, gjennomført ved å ta en skikkelig runde med informasjon om verdi og gevinster involvert i programmet SO1BK.
Gjett hva: Det er det vi gjør her, i vårt lille Dyrøy! 🙂

Jeg fortalte om vårt sykehjem og de diverse tiltak som vi enten har på plass eller har tenkt, som «barnebarnet på fanget» – der beboerne får mulighet til å kjøre videokonferanse fra en iPad mot sine kjære, «ut i bygda» og «inn hos oss» – der beboerne får mulighet til å følge «live» det som skjer i kommune (17. mai-tog, Dyrøyseminaret, kommunestyret osv), eller innenfor de fire vegger (quiz, info, klenodier).
Jeg fortalte også om det digitale i barnehagen: en iPad på hver avdeling, printer, applikasjoner, digitale fortellinger, filming til å brukes i HMS-sammenheng, webside, digitale månedsplaner m.m.

Folk ble imponert over de små, men veldig effektive skritt! Flere spurte om detaljer etterpå.

Det ble et skikkelig løft for både min motivasjon og stolthet i å være der fra – og for – Dyrøy:
Jeg skulle ønske hele Dyrøy kunne ha vært med for å ta i mot en anerkjennelse som alle involvert i dette fortjener.

Det er mer.

Vi i Dyrøy har bestemt for å ta programmet et skritt videre mot dets virkelige hensikt, nemlig å forbedre arbeidsmiljø ved hjelp av trepartssamarbeid. Jeg sa at vi har begynt å jobbe med kartlegging av arbeidsflyten av en vanlig arbeidshverdag, og at alle ansatte ble involvert og bedt om å komme med eget bidrag om hva som funker og hva som ikke funker.
I barnehage sånn som på sykehjem, og fra januar av på skolen også.

Da ble interessen enda større også fra KRD/KS, som ønsket å komme på besøk. Det sa jeg vi selvsagt var veldig glad for.
Enda en gang ble Dyrøy satt på kartet over samfunnsutvikling og trivsel.

Valgfag via video

Elevene i 8. klasse ved Elvetun skole har spansk valgfag to ganger i uka. Da treffer de læreren i Lavangen og elever fra Gratangen, Trondjord og Karlsøy, via videoskjermen i Nordavindshagen. Tilbudet er nytt av året. Noen tekniske utfordringer møtte de på de første gangene, men nå har elevene og læreren som følger dem, lært seg alt om hvordan videoløsningen fungerer.

Elvetun skole tilbyr spanskundervisning til elevene via videokonferanse.

Oops, flytt deg lærer...!

Allerede snakker de spansk og allerede har de oppdaget at de burde hatt et eget videorom på Elvetun skole! Fredag 23. september inviterer Dyrøyseminarsenteret til inspirasjonsdag i Nordavindshagen for ansatte i skolen, barnehagen og innen helse, fra kommunens administrasjon, representanter fra fagforeninger og næringsliv, politikere og flere. Målet er å informere og inspirere til bruk av tovegs lyd/bilde i hverdagen. Bredbåndsfylket Troms AS og Avikom AS stiller opp med gode eksempler på bruk av teknologien som gir Dyrøysamfunnet mulighet til å høste gevinster av den digitale motorveien. Velkommen!

Dyrøy vises tillit

Troms fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet vil satse på Dyrøyseminarsenteret. Grunnlaget for et nasjonalt senter for stedsuavhengige arbeidsplasser er lagt.

Statssekretær Hege Solbakken (KRD) og prosjektleder Marit Alvig Espenes balanserer i gardintrappene og klargjør skiltet til den nye Læringshagen.

– Utvikling kommer ikke bare rekende av seg sjøl på ei fjøl, sier May-Britt Paulsen, salgssjef hos XXLofoten, i en kommentar til Dyrøyseminarsenteret. Det er et langsiktig og systematisk arbeid som ligger bak tildelingen i dag.

Dyrøyseminarsenteret har fått full tilslutning på å bygge opp et nasjonalt senter for stedsuavhengige arbeidsplasser. Forprosjektet og første fase av hovedprosjektet er gjennomført, nå gjenstår 3 år av hovedprosjektet. 6 millioner er totalrammen, 3 millioner gjennom KRD (Bolyst II) og halvparten så mye i tildeling fra Troms fylkeskommune, altså 1,5 millioner. De resterende 1,5 millioner kommer fra eksterne parter samt Dyrøy kommune.  Bolyst-programmet er Regjeringens satsningsområde for å skape levende og attraktive lokalsamfunn og slik bidra til at kommunens rolle som samfunnsutvikler styrkes.
– Me er særleg ute etter prosjekt som har nasjonal overføringsverdi. Søknadsbunken vitnar om eit stort engasjement i heile landet, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Pressekonferanse i Nordavindshagen

Hege Solbakken formidler gode nyheter

– En grundig og kvalitetspreget søknad, fremhevet Solbakken.
– Her er tiltakene konkrete og dette miljøet er dyktige på publisering og mediahåndtering. Dyrøy kommune har gjennom flere år vært en foregangskommune når det gjelder utviklingsarbeid. De har tatt på seg en lederrolle både i fylket og nasjonalt, blant annet gjennom Dyrøyseminaret.

Politikere, administrative ledere og ansatte i Dyrøy kommune, prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret og media var vitne til gode ord på dagens pressekonferanse.

I 2 år har prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser synliggjort mulighetene ny teknologi og høyhastighets bredbånd skaper i arbeidslivet. Kompetansen kan flyte og i framtida vil mange flere ta jobben med seg på flyttelasset.

I hovedprosjektet ser vi allerede nå konkrete resultater. Ett av disse er et nasjonalt nettsted;  www.stedsuavhengig.no. Her vil du finne nyheter, fagartikler, forum, tips og råd til de som jobber stedsuavhengig. Nettstedet lanseres samtidig som Læringshagen åpner senere i høst.

Læringshagen med kontorhotell åpner i Dyrøy senere i høst. Tilbudet retter seg mot pendlere, stedsuavhengige ansatte eller personer som jobber på hjemmekontor. I målgruppen er elever, studenter, forskere, prosjektansatte, fritidsboligeiere og andre som har behov for et sted å arbeide fra.

– Det var fullt i kontordelen av Nordavindshagen, snart måtte vi ha begynt å stable i høyden, sier prosjektleder for stedsuavhengige arbeidsplasser, Marit Alvig Espenes. Hun skal bl.a. bidra til at kontorlokalene fylles med folk og aktivitet.
– Flere sier de vil forlenge helgene i Dyrøy nå som dette tilbudet er på plass. Det vil næringslivet vårt tjene på, sier Alvig Espenes.

Her er pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet.  Nyheten formidles i mange medier, blant annet i Troms folkeblad, på kommunens nettsider og i nettavisen idyrøy.

 

 

 

 

Hvem er vi…?

Og hvor går vi…? Store spørsmål, men veldig interessant å bli utfordret på. Vi fikk brynt hodene våre skikkelig i går da vi hadde besøk av Susan Halford fra universitetet i Southampton. Med bakgrunn som geograf, er hun særlig opptatt av hvordan steder skapes – og skapes igjen. Hvor er Dyrøy om ti år, spurte hun? Vi må antakeligvis fordøye spørsmålene før vi er i stand til å gi svarene. Sammen med forskerkollega Aud Obstfelder fra Universitetet i Tromsø arbeider Susan i det spennende feltet mellom sosiologi, helse og IKT. Noen av våre nye prosjekter ligger akkurat i dette skjæringsfeltet, og vi håper å få både forskere og studenter fra Tromsø og Southampton med på laget videre. Og kanskje får vi om litt holde en forelesning for studenter i Southampton i faget «web science«. Det blir utrolig spennende! Da bruker vi selvsagt videokonferanse.

F.v.: Bente Norbye (førstelektor ved desentralisert sykepleierutdanning, UiT), Aud Obstfelder (førsteamanuensis Helse- og omsorgsfag, UiT) og Susan Halford (Professor, School of Social Sciences, University of Southampton).

Påskenøtter

Vi legger bak oss en strålende påske og konstaterer at sola fortsatt skinner utenfor kontorvinduet. Påskens store nøtt har vært å knekke strategien for bruk av sosiale medier. Det har resultert i et strategidokument som skal diskuteres denne uka. Så var det iverksettingen. Veien fra teori til praksis er tøff, særlig er det utfordrende å få et system på overvåking, måling og analyse av de aktivitetene vi setter i gang. Vi tester nå Sprout Social etter tips fra Yako.no, for å se om dette er verktøyet vi har savnet. Kombinert med Google Alerts og Google Analytics burde vi være godt skodd. Har dere andre tips?

Nå har vi beskrivelsen, så var det utførelsen...

Image: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Denne uka får vi også besøk fra University of Southampton. Dyrøys langvarige og nytenkende utviklingsarbeid skal under lupen. Også våre nye prosjekter innenfor velferdsteknologi og helse vekker oppsikt. Ellers er vi veldig fornøyd med at vårt digitale studio skal brukes til veiledning av sykepleiestudenter, det er både effektivt og framtidsrettet.

Case Dyrøy

Susan Halford, University of Southampton

Vi er litt stolte over at vår tankegang og våre arbeidsmetoder vekker interesse hos andre, til og med utenfor landegrensene. I dag gjennomførte vi et videomøte med professor Susan Halford fra Universitetet i Southampton. Vi ble introdusert for henne via førsteamanuensis Aud Obstfelder fra UiT som også er blitt en samarbeidspartner i ett av våre prosjekter. Disse to har det til felles at de forsker på bruken av ny teknologi i helse- og omsorgsfeltet. Hva skjer i organisasjonene når man introduserer nye arbeidsverktøy, hvordan påvirker det kommunikasjonen, hvordan endres arbeidsmetodene og hvilke prosjekter lykkes? Vi håper å få Susan Halford med på laget når vi skal jobbe med innovasjoner i Dyrøysamfunnet og har allerede avtalt et nytt, fysisk møte i april.