Fysioterapistudenter bidrar til utvikling av kommunale tjenester

Fysioterapistudenter fra Tromsø bruker kontorhotellet

Fysioterapistudenter fra Tromsø bruker kontorhotellet

I et lite lokalsamfunn er det spennende med ny kunnskap og nye bekjentskaper. I ca. to måneder er fysioterapistudentene Ida og Nikolai, fra UiT i praksis i Dyrøy.  Studentene er knyttet til fysioterapeut og folkehelsekoordinator, Ellen Mikalsen Hals. Det er ei kjensgjerning at det er viktig med «fersk» kunnskap. Når du er midt i et studieløp, leser du alltid den siste teorien og oppdateres på aktuell praksis på fagfeltet. Denne kunnskapen får lokalsamfunn del i når de tar imot studenter.

– Det er kjempeflott å ha disponible kontor når det passer oss, kommenterer Ida. Som studenter er de i felten i deler av uka, men det er også avsatt tid for å fordype seg i fagteori. Da brukes kontorhotellet. – Jeg har ikke nett der jeg nå bor, så det betyr mye å kunne booke seg inn når det passer meg, både dagtid og kveldstid, sier Nikolai. Dermed utvides fagmiljøet i kontorhotellet de neste ukene med to interessante kunnskapspersoner.

Travle studenter forbereder seg til praksis i barnehagen. Heldig er de ungene som får møte Ida og Nikolai, –  ivrige og engasjerte fysioterapistudenter.  Forhåpentligvis oppleves det som et gjensidig læringsutbytte for de voksne; ansatte i barnehagen får innspill og spørsmål om fysisk fostring og studentene får erfaringskunnskap fra mange dyktige ansatte.

Lykke til! Dette bidrar til kvalitet i kommunale tjenester!

.

 

Læring i lag

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

En viktig kunnskap og erkjennelse, både for ansatte og studenter, er at det er avgjørende å tilhøre et arbeids- og læringsmiljø. De aller fleste setter pris på å spise matpakken sammen med noen – og dermed samtidig slå av en prat. Forskning har vist at det for mange er krevende å jobbe alene fra kontorpulten hjemme under trappa. Prosjektet stedsuavhengig arbeid konkluderer også at det er en av de største barrierene for å jobbe stedsuavhengig.

Skap felles læringsmiljø!

I dag studerer mange stedsuavhengig; samlingsbasert, desentralisert, på distanse – ordbruken er forskjellig. En stor utfordring vil for mange studenter være et manglende studiemiljø. Flytter en til studiestedet, vil campus være en naturlig felles læringsarena. Selv om mange studier bygger opp en eCampus, dvs. en felles samhandling via internett, er det likevel avgjørende for lokalsamfunn å etablere studiemiljø i kontorhotell, i kunnskapsparker eller andre felles arenaer. Gevinstene er åpenbare for studentene, men også for lokalsamfunn vil økt tilstedeværelse, ny kompetanse og inspirasjon kunne ha stor betydning for stedets utvikling. Mange, både små og store steder, har lite bevissthet om dette, og legger derfor dårlig til rette for en slik form for kunnskapsbygging.

Benedicte Jensen har startet på bachelorutdanning i barnevern. Studiet er samlingsbasert, dvs teorisamlinger er i Tromsø, mens studentene ellers er spredt i mange deler av landsdelen. Selv om barnevernpedagogutdanningen legger opp til lokale basisgrupper, vil mye av studiet være sjølvstendig.

Hvorfor jobber du på kontorhotellet, Benedicte?

– Fordi jeg trenger struktur og en plass som sier meg at «nå er du på skolen». Å sitte hjemme med faglig arbeid har jeg gjort før, og av erfaring har jeg sett at det er lett å la seg distrahere av huslige plikter man kanskje skulle gjort, og kanskje sniker jeg meg bort til sofaen å slår på Tv’en også. På kontorhotellet blir jeg automatisk student straks jeg kommer inn døren, og ukens mål er lettere gjennomførbare her, føler jeg.

Er det viktig for deg å ha et faglig fellesskap?

– Ja, det er veldig viktig. Å kunne diskutere faglige tema på tvers av studier er spennende og lærerikt i seg selv. Noen vet noe nyttig jeg kan lære av, og kanskje føler man at man kan bidra litt selv også? Jeg tar barnevernpedagog desentralisert og mister da automatisk det fellesskapet jeg ville fått sammen med en klasse på fulltid. Diskusjoner og samtaler med medstudenter i samme studie forsvinner litt når vi ikke møtes ofte. Derfor er det gull verdt å dele kunnskap med andre studenter her på kontorhotellet.

Hva tenker du om en slik faglig lunsj?

– Noen har allerede vært student i noen år og vet noe om å være usikker og ny i emnet. Ved selv å ha erfart kan man dele videre nyttig informasjon. Jeg føler meg blank på mye,- for å si det sånn, så da hjelper det å tenke sammen. Vi er heldigvis flere som er usikker og ny, da er det ikke så farlig når vi kan være usikker sammen og lære sammen. Topp med faglig lunsj, og veldig nyttig!

Et eksempel på læring i lag

Felles kompetansebygging

Faglunsj og felles kompetansebygging

I kontorhotellet i Dyrøy arrangeres felles «faglunsj» en gang i måneden for alle studenter. Et tema, ønsket av studentene, tas opp hver gang med noe teori og tid til samtale og spørsmål. Sist møtte 9 studenter å fikk innspill på oppgaveskriving og referanser. Neste faglunsj vil ta for seg akademisk skriving. Målet er å etablere et godt læringsmiljø der studenter hjelper og motiverer hverandre. En har mange likhetstrekk som student selv om en tar helt forskjellige studier. Av 9 studenter på møtet i kontorhotellet i Dyrøy, var ingen i samme studieløp. Her var studier for sykepleier, vernepleier, pedagogikk, barnevernspedagog, teknologi, økonomi og enkeltfag fra videregående opplæring.

Vi ønsker velkommen til ny faglunsj for både «gamle» og nye studenter om kort tid.

 

 

Nye kompetanselandskap i nord

Mange voksne ønsker å ta utdanning. Avstand, reise og økonomi er hindringer. Ved å bygge formell kompetanse i større grad fra der du bor, blir drømmen lettere å realisere for flere. Kompetanse regnes som en av de viktigste innsatsfaktorene for økonomisk vekst. Ved å bygge denne med utgangspunkt i det lokalsamfunnet der du bor, åpnes nye muligheter.

Formell kunnskap bygges på nye måter. Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Formell kunnskap bygges på nye måter.
Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Det er lenge siden formell læring og kunnskapsbygging bare skjedde innenfor «skolebygg». Strukturelle og fysiske endringer er av betydning. Vekst kommer ikke av seg selv. I nord har vi mange lokale studiesentra, vi har kunnskapsparker og næringshager og nå er en ny «plante» kommet med i den nordnorske kompetansefloraen; kontorhotell.

Stedsuavhengig læring fra kontorhotell

Det er åpnet 6 nye kontorhotell i løpet av vel et år. Dyrøy, som det første, åpnet i februar i 2012, og høsten 2013 representerer en ny milepæl. Fra nå av kan en ta alle basisfag, videregående opplæring, via digitale forelesninger. De voksne studentene trenger ikke å bruke lang reisetid til nærmeste videregående skole, men kan følge undervisningen fra lokalt studio i kontorhotellet i Dyrøy. Nesten hver kveld i ukedagene holdes digitale forelesninger inn i kontorhotellet. Læreren er en helt annen plass og voksne elever sitter i forskjellige studio rundt om i Troms. De kobles sammen og drøfter felles faglige utfordringer gjennom skjermen.

I forhold til videregående opplæring er dette en nyvinning i Troms. Tradisjonelt er denne formen for undervisning kun tilbudt i tilknytning til de videregående skolene. Nå åpnes det for at også mindre steder kan tilrettelegge for slik læring.

En viktig erfaringskunnskap i forhold til prosjektet stedsuavhengig arbeid så langt er at læring og næring er nært knyttet til hverandre. Når både studenter, gründere og næringsaktører har kontorfellesskap, skjer viktige utvekslinger og koblinger. Studenter blir bevisste på valg og muligheter i lokalsamfunnet /regionen, og næringsaktører kan rekruttere aktuelle framtidige arbeidere. Nye verdier skapes i arbeidsfellesskap der en setter sammen forskjellige grupper. Prosjektet stedsuavhengig arbeid ønsker å ha sterkere fokus på nettopp denne kunnskapen i tida framover.

 

Teknologien endrer samfunnet

Nylig ble Norges første MOOC åpna. MOOC – Massive Online Open Courses, det er bare å lære seg det ordet også. Dette er kurs som kan følges av hvem som helst, hvor som helst, og det er gratis når ikke studiepoeng skal tas. Prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret deltar i studiet som er distribuert blant annet av Studiesenteret AS.

Amerikanske universiteter har ledet an i arbeidet med utvikling av MOOC, i Norge er det NTNU som er først ut med et kurs som ikke overraskende handler om hvordan teknologien endrer samfunnet. Gode digitale løsninger gjør det mulig å lage og gjennomføre den type undervisning, og ifølge Arne Krokan, professor ved NTNU og maker av MOOCen, er det en aldri så liten revolusjon på gang. MOOC brer om seg som en helt ny måte å lære på, der vanlige forelesninger er erstattet av små porsjoner viten, pakket inn som tekst, video eller i diskusjonsform. Tilgjengelig for alle, tids- og stedsuavhengig.

Hvor går Nord-Norge_Med jobben på flyttelasset

Hvor går Nord-Norge? Teknologien endrer samfunnet også i denne landsdelen. Et kapittel i boka omhandler nye måter å jobbe på. Skrevet av Marit Alvig Espenes og Ragnvald Storvoll som begge jobber i Dyrøyseminarsenteret.

Den digitale infrastrukturen som muliggjør dette, er den samme som er grunnlaget for den stedsuavhengige tankegangen – å jobbe, lære og oppleve kultur fra der du er, ved hjelp av toveis lyd-bilde og ulike nettverkstjenester. Flere lokalsamfunn prøver nå ut modellen kontorhotell, som et sted der de stedsuavhengige kan møtes fysisk på tvers av bransjer, status og utdanningsinstitusjoner. Kjent fra større byer som coworking. Interessante ting skjer når studenter, arbeidstakere og gründere møtes på en felles arena, for nye veier for kunnskapsdeling og innovasjon. Dette er også tema når tredje bind av trilogien «Hvor går Nord-Norge» lanseres senere denne uka under Forskningsdagene 2013 i kunnskapsparken på Finnsnes.

Neste stopp: drømmen!

tre sirklerKRDs nasjonale program “Sammen om en bedre kommune” (SO1BK) har nå nådd 110 deltakerkommuner med de 60 nye kommuner i pulje nr. 2 som begynte høsten 2012.

Dyrøy kommune var blant de første deltakere allerede høsten 2011, og har nå kommet til tredje trinn i prosessen om forbedring av arbeidsmiljøet som kjøres i den kommunale enheten for pleie og omsorg (PLO). Prosessen utfolder to arbeidsfilosofier, AI (appreciative inquiry) og Helsefremmende Lederskap.

Vi er fortsatt i undersøkelse-fasen, som er fundamentet i denne prosess, der man er ute etter det som gir liv til institusjonen.
Vi skaper positivt fokus i organisasjonen, vi samler data, vi lager mao. et bilde av dagens situasjon slik som oppfattes og oppleves av personalet.

Svarene som kom inn under de to siste kafédialoger lager et flott bilde.

Klare vinnere blant svarene var

  • fast personale
  • positive og blide kollegaer
  • anerkjennelse og yrkesstolthet

(Både svar og kategorisering av dem finner du her.)

Anerkjennelse og mestring er nøkkelord for å trives, og derfor inntar sentrale plasser i våre to arbeidsfilosofier. Medarbeiderskap oppnår ved at hele personalet har mulighet til å delta og bli hørt.

Les enhetslederens uttalelse om dette.

Medlemmene i arbeidsgruppen kommer om ikke så lenge til å kjøre en til en-intervjuer med kollegaer og medarbeidere. Alle blir etterhvert spurt om å intervjue andre slik at vi går fortere frem.

Denne gangen er vi ikke ute etter stikkordsvar, men etter narrativer: lange svar som utdyper og konkretiserer meninger, opplevelser, erfaringer og fortolkninger.
Vi spør etter utdypede, konkrete meninger om alt som svarene fra kafédialog har fortalt om, og alt annet som ikke skulle ha kommet i fokus ennå, og vi oppfordrer samtidig til å tøye forventningene, til å forestille seg hvordan det gode kan bli enda bedre.
Vi leder på denne måten oss inn i drømme-fasen, der man starter en dialog om institusjonens framtid.

Det gjør programmet først ved å ta tak i punktet om fast personale.

Fast personale og behov for å oppfylle deltidsstillinger er tilsynelatende i kontrast til hverandre.
Under allmøte i forrige uke ble det klart at det var delte meninger blant selve personalet om dette.

Programmet SO1BK går da videre med en gang ved å spørre direkte de interesserte, hele personalet, om mulige løsninger.

Samtidig, ber vi også andre kommuner i programmets nettverk Deltid/Heltid om å dele med oss erfaring om turnusendring. Kunnskapsformidling og -overføring er et ufravikelig vilkår for å være med på KRDs program som er «opptatt av at erfaringene som kommunene høster fra prosjektarbeidet også skal kunne komme andre kommuner til nytte».

Følg med!

Hele landet som jobbmarked – og vel så det!

Nina Bolle er utdannet førskolelærer fra Dyrøy. Kommunen er liten, og tanken på å pendle på jobb var fjern lenge. Men når behovet for endringer på jobbfronten melder seg, og en liten kommunes arbeidsmarked er begrenset – hva gjør man da?

– Jeg måtte på et tidspunkt gjøre noe med min jobb- og dermed livssituasjon. Jeg var tillitsvalgt for Utdanningsforbundet (UDF), og da jeg fikk tilbud om å jobbe på heltid for UDF Troms, fikk jeg også ordnet en avtale som gjør at jeg kan jobbe annenhver uke i Dyrøy og annenhver uke i Tromsø, forteller Nina. Hun prøvde hjemmekontor først, men flyttet til kontorhotellet når det åpnet sine dører i 2012. Nå er hun en av de faste leietakerne, og altså en del av lunsjgjengen annenhver uke.

Kontorhotell med digitalt studio
Les mer

Utviklingsarbeid i PLO

kafedialog 25.06 13
I forbindelse med programmet “Sammen om en bedre kommune” har den kommunale enheten for pleie og omsorg (PLO) i Dyrøy kommune nå kjørt to tirsdager med kafédialog for å definere sammen et felles verdigrunnlag, samt skape en felles bevissthet om det som er bra, om hva folk opplever som høydepunkter, om når man briljerer mest. Sagt med andre ord fokuserer man på det som man vil ha mer av.
Det skal fortsette med flere runder med individuelle intervju, en til en, eller en til flere.

Ansatte ble delt ved flere bord, rundt hvert bord var det 6-8 personer og en vert. På bordet, en til to spørsmål.
Spørsmålene var følgende:

Hvilke faktorer gir energi til denne avdeling når den er på sitt beste?

Fortell meg om et høydepunkt – en situasjon der du opplevde at du kunne bidra til å skape maksimum verdi for virksomheten, og som gjorde deg stolt over å være en del av denne organisasjonen (sykehjemmet/hjemmetjeneste).

Hva ville det med ideelle forutsetninger være største potensiale og muligheter til denne virksomhet (sykehjemmet/hjemmetjeneste)?

Hva er det du setter mest pris på ved arbeidet ditt og denne virksomhet (sykehjemmet/hjemmetjeneste) og deg selv som kollega?

Hva er de viktigste livgivende faktorene ved denne virksomhet (sykehjemmet/hjemmetjeneste), de som – hvis de ikke var der – ville fått virksomheten til å være helt annerledes?

De(n) minste ting du kunne gjøre som ville skape den største positive forskjell?

Referat med stikkordsvar skal dukke opp på slutten av dette innlegg på en senere dato, med en gang svarene blir kategorisert.

Kafédialog er ett av måtene personalet utfolder arbeidsmiljøfilosofien som står bak dette: Appreciative Inquiry.
Det blir oversatt til norsk riktig nok som «verdsettende samtale» eller «verdiskapende / verdiøkende intervju», for det handler nemlig om å spørre andre og seg selv om verdiene som ligger til grunn for det man gjør i sin arbeids hverdag, og om  å fokusere på alt det gode, positive og glimrende som oftest går usett av de aller fleste enn de noen få enkelt som har direkte opplevd det.
 Man kommer på en slik måte frem sammen til et helhetlig bilde som er positivt, hyggelig, og anerkjennende. Langt mer enn sporadisk eller til og meg systematisk ros.

Deretter fyrer man løs med drømmer om utvikling og potensiale.

Til sist setter man i gang resultat av prosessen som nå skal ha forankret seg godt hos de aller fleste som har deltatt i det.

Under programmet SO1BK utfoldes AI sammen med en annen utviklingsfilosofi som henger veldig godt i hop med det: Helsefremmende Lederskap.

Helsefremmende lederskap flytter tilbake fokuset fra virksomhetens drift til det enkelte individet, i sin helhet. Dette betyr at både emosjoner og forholdene, både egne og til andre, blir gitt stor verdi til. Mestring, anerkjennelse, og medarbeiderskap er nøkkelord.

Mestring fordi det er nødvendig for å føle seg trygg.
 Utrygghet fører til sykdom.

Anerkjennelse fordi den muligens største driv hos menneskene er et behov for å være viktig for noen annen, og anerkjennelse er en tilbakemelding om at man er viktig, både for brukere, medarbeidere, ledere, og virksomhet generelt.

Medarbeiderskap er den holdning der alle er gledefullt bevisst på at egen innsats er avgjørende for felleskapet, både for trivsel og kvalitet.

Dialog er også i denne filosofien hovedverktøy.
Den skal være tydelig, uttrykke ekte omtenksomhet mot hele individet, altså ikke bare til individet i sin rolle som medarbeider, og den skal være preget av positiv holdning.

Helsefremmende lederskap kjennetegnes av 5 prinsipper:

trappeprosess

1. Det er en trappevask-prosess: Den starter øverst, det er et eier- og lederansvar, og den må foregå kontinuerlig.

ordentlighetsholdning

2. Det skal selvsagt være samsvar mellom holdning og handling.

handling konsekvent med holdning

3. Det skal siktes mot en ordentlighetskultur som understøtter «den gode vilje».

 

 

 

 

 

 

 

 

 

mestring

4. Mestring er nødvendig for trivsel og yrkesstolthet. Ledelsen skal legge til rette for mestring.

ansvarliggjørendedialog

5. Dialogen mellom ledelsen og ansatte skal ansvarliggjøre partene, der ledelsen legger til rette for trygghet, noe som i sin tur gir frihet og glede til å ta ansvar.

 

 













Oppdatering:
svarene og kategoriseringen finner du her.

En aktiv landbruksproduksjon er viktig for lokalsamfunnet!

Beitedyr er et trivelig og viktig innslag i distriktene. Store utmarksbeiteressurser utnyttes, dyra holder kulturlandskapet vedlike og sauedrift skaper aktivitet og mulighet for tilknyttet næringsvirksomhet på bygda.

I Dyrøy kommune har sauebønder organisert seg i Dyrøy beitelag. Her samarbeider de systematisk for en god og effektiv drift på de flotte utmarksbeitene på Dyrøya og kommunens fastland gjennom flere prosjekter. I år som i fjor skal sauene gå slipskledd i fjellet.  Les mer

Nye, fleksible arbeidsplasser vekker interesse

Salangen kommune har lagt forholdene godt til rette i kontorhotellet for å jobbe stedsuavhengig

Salangen kommune har lagt forholdene godt til rette i kontorhotellet for å jobbe stedsuavhengig

I Norge har vi nærmere 30 kontorhotell. I Nord-Norge vokser det nå fram nye løsninger som i stor grad er tilpasset lokale forhold.  Større steder som Tromsø og mindre steder som Salangen, , Sortland og Dyrøy, utvikler fleksible, moderne kontorløsninger som gjør at flere kan tilbringe mer tid der de ønsker, og bruke sin kompetanse i lokalsamfunnet.

Og nettopp fleksibiliten er avgjørende i lokalsamfunnutvikling. Tidligere var det å lage bygg der arbeidere kunne ha sine fysiske kontorer i fokus. Verdier blir ikke lengre skapt i tradisjonelle kontor. Verdiskaping skjer på ulike steder, til ulike tider, i skiftende samarbeidskonstellasjoner og uten faste ansettelser. Denne nye måten å jobbe på krever nye fysiske og virtuelle steder. Det trengs fleksible, tilgjengelige arbeidsrom med god digital infrastruktur som fungerer som inkubator for nettverksbygging, innovasjon og produksjon.

 
Nytt kontorhotell i Salangen

 

Ordfører Ivar B. Prestbakmo er stolt over åpningen av nytt kontorhotell i Salangen

Ordfører Ivar B. Prestbakmo er stolt over åpningen av nytt kontorhotell i Salangen

I «Huset mot Havet» i Sjøvegan sentrum (Salangen kommune) finner du kontorhotellet som åpnet sine dører 22. april 2013. 11 flunkende nye kontorplasser og 4 studieplasser står til disposisjon og kan leies til meget fleksible betingelser. I samme korridor finner du Studiesenteret AS som tilbyr stedsuavhengig studier innen mange fag, og Nasa Salangen, et næringsutviklingsselskap som blant annet ivaretar Salangen kommunes førstelinjetjeneste ovenfor etablerere og eksisterende næringsliv i Salangen. Dessuten finner du flere aktører, både private næringsdrivende og offentlige aktører, NAV er en av disse. I tillegg er det lunsjrom og kjøkken, digitalt studio og møterom – kort sagt alt man trenger for å jobbe effektivt.

Stor mediainteresse

Nrk radio, avisene Fremover og Troms Folkeblad og Salangen-Nyheter har laget reportasjer om åpningen av kontorhotellet i Salangen. Den nasjonale nettstedet www.stedsuavhengig.no har også  tekst og bilder fra enda et nytt kontorhotell som ser dagens lys. Det er åpenbart at mange miljø er på leting etter gode løsninger for framtidas fleksible arbeidsliv.

 

Kafédialog for ungdom!

jente-blikk-diatm2

RUS – angår det meg? Deg?
Statistikken viser at ungdom eksperimenterer med flere typer rusmidler nå enn før, og Dyrøy er intet unntak. Det er lett å få tak i rusmidler, og fortsatt troner alkohol på toppen. Hvorfor prøver noen ungdommer rusmidler og andre ikke, og hvordan kan vi sammen bidra til at man ikke «tester ut»?

Mandag 29. april kl. 17.30 arrangeres det kafédialog for ungdommen, i Kultursalen på Elvetun skole, med temaet: «Forebygging av kriminalitet blant barn og unge».

Rusmiddelbruk mer utbredt
Rusmiddelmisbruk blant ungdom er blitt mer utbredt de senere år. Alkohol er fortsatt det vanligste rusmiddel, og fører til flest skader, ulykker og vold – både hjemme og ute. Alle tilgjengelige undersøkelser peker i retning av at vi er inne i en periode der en større andel unge enn tidligere oppgir at de har brukt ulike narkotiske stoffer, og at dette gjelder hele landet. Terskelen for bruk av rusmidler er blitt lavere og forskjellen mellom by og bygd er blitt mindre.

Jobbe sammen
Å forhindre rusmiddelmisbruk blant unge er viktig for å sikre et godt ungdomsmiljø lokalt. Her må vi alle jobbe sammen: Voksne og foreldre må gå foran med godt eksempel, og vise større tydelighet i holdninger til rus i alle former. Informasjon om rusens menneskelige og samfunnsøkonomiske skadevirkninger må ut til både skoleungdom og foreldre. Foreldre, frivillige organisasjoner, skole og ungdomsklubber er av særlig betydning for å forhindre en negativ utvikling. Vi håper at åpenhet om rusproblematikken kan hjelpe ungdommen til å ta standpunkt og si «NEI til RUS».

Fokus på flere områder!
Gjennom kafédialogen vil arrangørene sammen med ungdommen også sette fokus på konfliktløsninger og venneforhold i skole- og fritidssituasjoner. Arrangør av kafédialogmøtet er et samarbeid mellom ungdomsleder/SLT-koordinator – Turid Andreassen, Rus-konsulent Tove Markussen, ungdom i Dyrøy og Dyrøyseminarsenteret. SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Politifolk fra vårt politidistrikt informerer og deltar på møtet.

Velkommen til kafédialog for ungdom fra 7. klasse og oppover, i Dyrøy!