Hva får innflyttere til å bli?

Mai Camilla Munkejord har i sitt doktorgradsarbeid sett på hva som får folk til å bli i distriktene.

Forsker Mai Camilla Munkejord har funnet noen av årsakene til at folk blir i distriktene.

Hun gjorde sitt doktorgradsarbeid i Finnmark blant annet gjennom en dybdestudie i det vesle fiskeværet Havøysund, og i den mellomstore kommunen Vadsø som har mange offentlige høykompetansearbeidsplasser. Ut fra sine funn har hun dannet seg en formening om hva som skaper stedstilknytning i et lokalsamfunn for innflyttere.

Tre faktorer

− Kort oppsummert er det tre ting som knytter innflyttere sterkere til et sted: Det første er åpne og inkluderende stedsidentiteter. Tradisjonelt i distriktsforskningen har det vært fremholdt at det er vanskelig å komme inn i små bygdesamfunn. Og de som kom til finnmarkskysten måtte hele tiden svare på spørsmålet «Katti fær du?». Men når innflytterne kjøpte hus og sa at «Her blir vi», tok det bare et par år før de for eksempel fikk beskjeden «Du er en ekte havøysunding».

Det andre punktet av betydning for innflytterne var muligheter for mobile praksiser og flerstedstilknytning.

− Det å ha gode kommunikasjonsmuligheter slik at det er enkelt å reise for å møte familie eller for å dra på ferie, var en viktig årsak til at folk så de kunne slå rot. Muligheten til å være mobile, altså. Hun var også tydelig på at folk i dag har flere identiteter.

−Det går an å både være utlending og dyrøyværing, eller både nordlending og søring. Veldig mange av oss har i dag tilknytning til flere steder samtidig.

Avstandene

Den siste fordelen som får folk til å bli mener Mai Camilla Munkejord underkommuniseres kraftig fra distrikts-Norge, nemlig korte avstander.

− Mange tror at hvis de skal flytte til distriktet så må de mer eller mindre bo i bilen. Men faktum er at de fleste stedene – i alle fall i kyst-Norge – er svært kompakte. Det gir mulighet for det enkle og greie hverdagslivet. Å slippe å bruke timesvis på å hente og levere i barnehagen er av stor verdi for de aller fleste.

Men Munkejord advarer mot å tro at det er nok.

Videre horisonter

− Selve limet for å sørge for å skape attraktive lokalsamfunn hvor folk vil bli er å skape vide, kjønnede mulighetsrom i lokalsamfunnet, fastslo Munkejord med følgende utdyping:

− Hva forventes av kvinner og av menn i deres lokalsamfunn? Norge har et av Europas mest kjønnssegregerte utdannings- og arbeidsmarked. Fortsatt er det store yrkesgrupper som er svært kjønnsdominerte til den ene eller andre siden. Det å velge utradisjonelt må være en mulighet lokalt, uten å få merkelige kommentarer. Spesielt gutter opplever det om de velger utradisjonelt. Hvis det kun skal være mulig å gjøre utradisjonelle valg i Oslo så er man i utgangspunktet med på å begrense handlingsrommet for innbyggerne sine og derfor øke sjansen for at de drar, forklarte Munkejord og kom med følgende klare oppfordring:

− Det er et stort potensiale i å skape en mer likestilt kultur lokalt. Skaff et videre handlingsrom for gutter og jenter, kvinner og menn! Det bidrar til bolyst!

 

 

 

Slipp ungdom til!

Det unge engasjementet er der – det må bare ønskes velkommen og tas på alvor av den voksne generasjonen, mener nordnorske ungdomspolitikere.

 

Ungdomsråd og ungdomsrepresentanter i kommunestyrer er viktige tiltak for å styrke ungdoms reelle medvirkning, mener debattpanelet med ungdomspolitikere på Dyrøyseminaret; Sandra K. Nygård Borch (leder av Senterungdommen), Johannes Utvåg (Troms Unge Høyre), Viljar Hanssen (Tromsø AUF) og Kristian Eilertsen (FpU).

 

Sandra K. Nygård Borch (Senterungdommen), Viljar Hanssen (Tromsø AUF), Johannes Utvåg (Troms Unge Høyre) og Kristian Eilertsen (FpU) er alle eksempler på at ungdom er engasjerte og vil medvirke. På Dyrøyseminaret møttes de til debatt ledet av Nordlys-journalist Øystein Barth-Heyerdal.

Ikke bare framtida, men også nåtida

De unge og lovende politikerne mener det er genuint engasjement hos dagens unge. Og de vektlegger betydninga av at ungdom får sjansen til å medvirke – – og i samspill med voksne.

– Min appell til politikere er at dere må slippe ungdom til! Ikke se på oss som en trussel mot det etablerte, men gi oss ansvar og posisjoner. Samtidig er balanse mellom voksne og unge er viktig, sier Eilertsen fra Harstad.

– Ungdom må brukes nå – vi har en spesiell evne til å se framover. Vi ber om sjansen til å opparbeide oss tillit. Det må bli lettere for oss å komme til, sier Utvåg, også fra Harstad.

Tilhengere av ungdomsråd

At ungdomsråd er et viktig tiltak for å øke unges reelle medvirkning, enes de alle om. Borch mener det er direkte flaut at 20 prosent av norske kommuner ikke har ungdomsråd. Hun påpeker også at mange ungdomsråd ikke får tilstrekkelig oppfølging, og går inn for at retten til ungdomsråd skal lovfestes.

– Jeg tror at ungdomsråd er nøkkelen til å utløse engasjement – det knytter deg ikke til et bestemt parti. Min hjertesak er også å etablere et eget kommunestyre for ungdom som forvalter egne midler. Dette har jeg prøvd å få til i min hjemkommune Lavangen, sier lederen for Senterungdommen.

– Ungdomsråd er nøkkelen til å skape og kanalisere engasjement. Men det trengs økonomisk og praktisk tilrettelegging. Jeg mener også at det bør være ungdomsrepresentanter i kommunestyrer. Vi utgjør en fjerdedel av Norges befolkning. Derfor er det naturlig å ta oss med i beslutningsprosesser. Unge vil ikke være en byrde, men gi ekstra bredde i et kommunestyre, sier Hanssen.

Lite kunnskap om hvor reell medvirkning de unge har

Inga Maria Skavhaug ved Kompetansesenteret for Distriktsutvikling har sett nærmere på hvordan ungdom involveres på fylkeskommunalt nivå.

Inga Marie Skavhaug har sett nærmere på hvordan fylkeskommunene slipper ungdommen til.

På mange måter er hun fortsatt i researchfasen og er en av de mange som gleder seg til dialogen og debattene som er en viktig del av Dyrøyseminaret. I dag delte hun noen av funnene som Norsk institutt for by- og regionforskning har gjort i rapporten «Ungdom og lokal samfunnsutvikling».

− Vi har en formening om at ungdom deltar i samfunnet på lokalt og regionalt nivå, men det finnes lite samlet kunnskap om hvordan ungdom medvirker og hvilke initiativ som faktisk eksisterer, sa Skavhaug.

Skavhaug og hennes kolleger har satt fokus på fylkeskommunene. Etter en undersøkelse av hele landet valgte de å se nærmere på hva som har vært gjort i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland.

− Alle disse fylkeskommunene har en fane for ungdomssatsingen sin allerede på forsiden av hjemmesiden.

Blant funnene som er gjort er at 12 av fylkene våre arrangerer en årlig storsamling, et «Ungdommens fylkesting»

Av hovedfunnene forskerne har gjort, kunne hun liste opp følgende:

Det er behov for kunnskapsdeling. Suksessen avhenger av hvilke aktører som bidrar. Involveringen bør skje på ungdommens premisser. De fire casefylkene hadde alle særskilte satsingsfelt som kultur, arbeid og entreprenørskap, transport, elev- og lærlingeombud.

Og ikke minst: Politikernes holdning og praksis er viktig.

− Møre og Romsdal hadde ved siden av Ungdommens fylkesting et Ungdomspanel. Dette var ni representanter valgt av Ungdommens fylkesting som blant annet hadde som oppgave å årlig dele ut 150.000 kroner til aktiviteter for unge i fylket, det vil si alternative prosjekter som ellers ikke ville fått støtte. Møre og Romsdal hadde også satset stort på en egen side for unge som var satt som åpningsside på elevnettet i fylket. En side hvor de unge selv hadde innflytelse på innhold, design og bruk.

− Trivsel på hjemstedet og medvirkning trekkes fram av unge når de selv skal definere hva som skal til for å bli værende. Og for å bli må de få mer informasjon om hvilke muligheter som faktisk finnes i hjemfylket, rapporterte Skavhaug.

Les mer mer i rapporten «Ungdom og lokal samfunnsutvikling» som ble publisert av NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) i august.  http://www.nibr.no/no/aktuelt/ungdom-og-lokal-samfunnsutvikling.aspx

 

 

Sang for ministeren

Årets Dyrøyseminar er blitt til med solid medvirkning fra barn og unge i kommunen. Statsråd Liv Signe Navarsete ble sendt avgårde til nye oppdrag med en sang.

– Åh, så flinke dere er! Lov meg en ting: Dere må aldri slutte å synge, strålte statsråden mens hun tok seg tid til en liten prat med de yngste stemmene på Dyrøyseminaret,  alle elever i 2. klasse ved skolen i Brøstadbotn.

Liv Signe Navarsete hilser på «Trollene i Senja».

Trollet i Senja er forøvrig heilt utroulig snilt, fremførte elevene fra Dyrøy.

 

Ungene ga et flott farvel til en minister som begynner å bli husvarm på Dyrøyseminaret.

 

Mange ungdomsråd med uklart mandat

Det er ikke gitt at barn og ungdom får den makt og medvirkning de fortjener. Snarere tvert imot.

Bjarne Dæhli har sittet i utvalget bak den offentlige utredningen «Ungdom, makt og medvirkning» som kom ut i fjor. Hans oppdrag har vært å finne ut hvordan norske kommuner, ja rett og slett det norske samfunnet, legger til rette for at ungdom medvirker og deltar i samfunnsutviklingen rundt seg. I dag deltok han på Dyrøyseminaret gjennom videokonferanse fra Oslo.

Tre hovedkanaler

− Det er ikke noe kontroversielt at barn og unge skal bidra til å forme sin egen hverdag. En rekke frivillige organisasjoner tilbyr en kanal, gjennom fritidsaktiviteter og politisk virksomhet. Så har vi skolen, ungdomsrådene og vi har valgkanalen. Men hvorvidt du har reell medvirkning handler om mulighetene du får, gjennom organisasjoner, ungdomsråd eller andre møteplasser, og det handler om hvilke holdninger du møter fra samfunnet rundt deg, forklarte Dæhlie.

Faktum er at rettighetsterrenget for de unge er så uoversiktlig at unge ofte ikke får deltatt på den måten de har krav på. Og at holdninger blant de som skal gi ungdom en arena ødelegger for ungdommens reelle medvirkning.

 

Bjarne Dæhli ga den reelle statusrapporten for ungdoms makt og medvirkning.

Kun en reell kanal

Dæhlie dro en evaluering av samtlige arenaer NOU’en drøfter:

− For eksempel har ungdom mulighet for å påvirke gjennom organisasjonene, korpset, idrettslaget eller gjennom andre medlemskap. Men mange organisasjoner har ikke spesielt fokus på at medlemmene skal påvirke og styre organisasjonen. De rekrutterer i tillegg veldig skjevt, gjerne kun fra det samme sosiale lag som dem selv, med det resultat at mange grupper ungdommer ikke er å finne i slike frivillige organisasjoner.

− På skolen er det mulig for ungdom å påvirke for de som aktivt velger å benytte seg av den muligheten. Men de fleste gjør ikke det. Skolens demokratioppdrag er drøftet i NOU’en, og den generelle konklusjonen blir at skolen er god på det teoretiske rundt medvirkning, på å forklare hvordan det skal fungere. Men de er ikke så flinke til å praktisere dette i praksis. De får ikke elevene til å bidra i opplæringen i skolemiljøet.

− Når det gjelder ungdomsrådet er svaret på om ungdom har medvirkning utvetydig ja. Her er det mulig å påvirke. Forutsatt at kommunen ønsker det. Men ofte er prosessene dårlig lagt opp og forankringen inn i resten av kommunen er dårlig. Kommunene bruker ikke ungdomsrådet som en premissleverandør inn i resten av organisasjonen. Kun 16 prosent av kommunene oppga at de dro med ungdommen aktivt. Bare 18 prosent mente ungdommen ble hørt, men paradoksalt nok mente 3 av 4 kommuner at ungdom hadde innflytelse i kommunale beslutningsprosesser fortalte Dæhli fra undersøkelsene i rapporten.

Dæhlie og NOU’en konkluderer med at det er et betydelig potensial å ta i bruk virkemidler for å få ungdom mer med. Dessuten er unge er engasjert om de får muligheten til å delta på en meningsfull måte.

− Et uklart mandat til ungdomsrådet er problematisk, da kommer det ikke klart nok fram hva ungdomsrådet er til for. Mange har ungdomsråd for ungdomsrådets skyld, og bruker det kun på enkelte saker. Sjelden bruker ungdomsrådet på foreksempel tema innen helse og skole.

− Man går dermed glipp av ungdomsrådet som kanal og bidrag til å utvikle stedet lokalt. Nå er tiden kommet til å si at alle kommuner fortjener et ungdomsråd for å skape en bedre kommune, sa Bjarne Dæhlie.

 

– Dyrk ungdommelig djervhet!

 Kommunal- og regionalminister Liv Signe Narvarsete åpner sin tale på Dyrøyseminaret med å rose Dyrøy kommune.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Narvarsete er glad for at årets Dyrøyseminar fokuserer på unges makt og medvirkning – et tema hun mener er svært viktig. Her takkes hun for sin tale av konferansier Lone Danielsen.

– Jeg er imponert over Dyrøy – dere får ting til! Kommunen kommer dårlig ut i NHOs kommunebarometer. Hva i helsike vet de som sitter i Oslo bak en pc og deler kommuner inn i kategorier? Folk skal trives – få ting til og føle en mening med det livet de lever. Dere er eksempelet på at det går an å tenke djervt og langsiktig. Dere kan være stolte!

Stort potensial for medvirkning

Narvarsete mener unges makt og medvirkning i lokalsamfunnsutvikling – tema for årets Dyrøyseminar – er viktig å få på dagsordenen.

– Skal vi utvikle lokalsamfunnet og demokratiet, må de unge være med på laget. Og det er et stort potensial i å øke ungdoms medvirkning, påpeker ministeren.

Hun legger særlig vekt på viktigheten av ungdomsorganer etableres og får faktisk innflytelse.

– Det er viktig at det finnes ungdomsorganer med reell påvirkningskraft i alle kommuner. De skal ikke bare være «pynt på kaka». Nå finnes slike organer i 80 prosent av kommunene – jeg er ikke fornøyd før det finnes i alle.

Ungdom må tas på alvor 

Hun vil ha ungdom med i videreutviklinga av dagens gode regionale balanse i «annleislandet» Norge. Mytene om at verdiskapninga skjer i sentrale strøk, og at byene støvsuger distriktene for folk avliver hun bestemt.

– Norge har lav arbeidsløshet og høy kjøpekraft. Flyttestrømmen går ikke bare i ei retning – fra nord til sør, fra periferien til byene – men begge veier. Samtidig kan vi ikke stikke sentraliseringa under en stol. Vi må ha en aktiv politikk for at folk bosetter seg over hele landet.

Se ungt mot

For å sikre den regionale balansen, veksten og mangfoldet, må ungdom involveres og tas på alvor, mener Narvarsete.  

– Vi må høre etter ungdommen. Lytte til deres drømmer, planer og ideer. Folk snakker om ungdommelig overmot. Vi skal ikke være redde for motet. Det å prøve og feile mange ganger er ungdommene gode på. Det er de som tør å satse – og som tør å følge drømmene sine – som får landet vårt framover, sier hun og tenker seg fram i tid:

– Om 10-20-50 år kan vi se oss tilbake og si at dette er det Norge vi kjenner. Dette er de verdiene vi har klart å videreutvikle etter at vi møttes på Dyrøyseminaret i 2012.

Lykke til!

English Day at School

Students at the school in Dyrøy experienced an exciting training day in English along with twelve students and four teachers from the University of Southampton. View the great report from Salangen News. This is good learning – both ways!

Today’s program on Elvetun school consisted of two workshops:
1. To explore digital literacy and critical thinking – how do young people evaluate information that they find on-line? What information is regarded as trustworthy/untrustworthy? What factors influence these judgements (e.g. formal education, peers, parents)? Does it depend on the type of information that they are seeking? What tools might be developed to support critical thinking

2. To explore the place of the web in youth participation – how/do young people use the web for participation in civil society? Are new forms of organization and activism emerging? What forms of participation are meaningful and interesting to young people? How might this be supported e.g. in education, through community and voluntary organizations etc

Serving lunch were students from restaurant and food processing at Senja high school (Department Sørreisa), and the menu was of course «Fish’n’Chips» …

Earlier we posted this article about the UK visit. Now we look forward to hear more from the British on web-student workshop «Web futures» in the business hotel (Læringshagen) on Wednesday 19.9. You can also follow online TV from Læringshagen via this link .

Thank you Google Translate for all your help…

Velg ditt verksted på Dyrøyseminaret

Programmet inneholder fire ulike spor på dag 2, har du gjort ditt valg?

Stor oppslutning om verkstedet «Sosiale medier» under Dyrøyseminaret 2010. I år fylles denne salen av unge på regional ungdomssamling.

Spor 1: Ung medvirkning
Regional ungdomssamling. Blant de medvirkende er Teaterensemblet Rimfrost, Viljar Hanssen (Tromsø AUF), Joachim Karlsen (Carry Swan UB), Ungdomsrådene i Midt-Troms m.fl. Ungdomsråd i Midt-Troms er spesielt inviterte, voksne ledsagere som følger ungdom til denne samlingen, må melde seg selv på spor ny 2.
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Kultursalen, Elvetun skole

Spor 2: Hvordan dyrke fram de unge ressursene i lokal samfunnsutvikling
Kafédialog: Verktøy for mobilisering, involvering og medvirkning. Ungdom stiller spørsmål ved ting og kommer med nye, verdifulle innfallsvinkler. Distriktssenteret (KDU) inviterer prosjektledere, kommunalt ansatte og fylkeskommunalt ansatte som ønsker å involvere ungdom i lokalt utviklingsarbeid til et arbeidsverksted. Metoden «Kafédialog» er tema, og vi setter fokus på hvordan man kan dyrke frem de unge ressursene i et lokalsamfunn. Med bl.a. Silja Karlsen, prosjektleder Omdømmeprosjektet i Nord-Troms og Helge Evensen Bjørkum, Kulturbasert entreprenørskap, Lærdal.
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Klasserom, Elvetun skole

Spor 3: Web futures
Digitale ferdigheter og ung medvirkning. Hvordan bruke IKT for å engasjere ungdom? Engelskspråklig spor som arrangeres sammen med masterstudenter i faget Web Science ved Universitetet i Southampton. FULLTEGNET!
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Læringshagen / kontorhotellet

Spor 4: Lær av oss!
«Lærende kommuner» med fokus på erfaringsdeling. Blant de medvirkende er representanter fra de lærende kommunene Harstad, Rennesøy og Lysekil (Sverige). Møt blant annet Andreas Våge, kommunepsykolog i Rennesøy med fokus på «tidlig intervensjon» og elev og lærer fra Stangnes 8-13, en helt spesiell skole i Harstad med målsetting om å redusere frafall av elever i skolen. Fra Lysekil får vi høre om en ungdomspolitisk handlingsplan og sammenhengen mellom folkehelse og unges medvirkning. To kommunestyrerepresentanter tenker høgt om eldre og nye former for demokrati, og vi får høre om en idéinkubator – fortalt av ildsjelen og driveren bak.
Start: 19.09.2012 09:00
Slutt: 19.09.2012 14:00
Sted: Nordavindshagen

Alle som har meldt seg på digitalt, har valgt et spor. Trenger du hjelp til den digitale registreringen, eller lurer på om du er påmeldt, ta kontakt!

Demokrati på skolen

Forrige uke besøkte vår internship Liss Mirjam Stray Rambo elevene på Elvetun ungdomsskole for å snakke om tema demokrati og hvordan de unge kan få mest mulig ut av det som skjer under Dyrøyseminaret.

Liss Mirjam skal blant annet gjennomføre en undersøkelse blant ungdom i Dyrøy, der intensjonen er å utvikle kunnskap om hvordan ungdom opplever og tenker rundt sin tilhørighet, deltagelse og innflytelse i lokalsamfunnet.
• Hvordan opplever unge selv sin innflytelse og mulighet til innflytelse?
• Hva er ungdom opptatt av?
• Hva slags innflytelse/medvirkning får man gjennom elevrådet og ungdomsrådet? Andre deltagelseskanaler.

Demokratiundervisning på ungdomstrinnet på Elvetun skole med Marit A. Espenes (t.v.), lærer Wenche M. Hermansen og Liss Mirjam Stray Rambo. Foto: Turid Andreassen.

Påvirkningskraft
Vi snakket om temaer for undersøkelsen og om demokrati generelt. Hva slags kanaler finnes for deltakelse og hva er egentlig skolens rolle i den «politiske oppdragelsen»? Demokratiet forutsetter et opplyst folk – der alle har like muligheter for å tilegne seg politiske kunnskaper og ferdigheter, og til å utvikle politisk dømmekraft. Vi vet at skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere, men man vet lite om hvordan denne oppgaven faktisk løses i praksis. Diskusjonen gikk rundt elevråd og ungdomsråd, og hva man faktisk kan være med på å påvirke gjennom å engasjere seg. Elevene stilte spørsmål om man hadde reell påvirkningskraft?

Nye måter å delta på?
Å være en medborger er ikke noe som starter når man når en viss alder, unge medborgere i et lokalsamfunn skal også høres, fra sitt perspektiv. Ungdom deltar aktivt i politikk og samfunnsliv, men ofte på måter de kanskje ikke selv opplever som «politiske». Det digitale medborgerskapet, altså de sosiale mediene, beskrives som en ny måte for deltakelse og mobilisering som gir unge mer mulighet til makt. Ungdom er kanskje flinkere til å utnytte mulighetene sosiale medier gir, i større grad enn den voksne befolkningen. Det at så mange unge er på internett og forskjellige sosiale medier betyr at de raskt kan mobiliseres, og at de raskt kan mobilisere andre. Et par positive trekk ved sosiale medier er at deltakelsen ikke er stedbundet, alle kan delta uavhengig av hvor de bor.

Innflytelse
De sosiale mediene er også demokratiserende. Man behøver ikke være flink til å snakke for seg, eller kunne alle formelle møteregler og prosedyrer for å delta. Samtidig er hva slags innflytelse det digitale medborgerskapet gir ungdom, fortsatt et åpent spørsmål. De sosiale mediene er også viktige for mobilisering til demonstrasjoner og aksjoner i den fysiske verden. Det er også et viktig poeng at engasjement gjennom aksjoner og andre uformelle former for deltakelse – ikke kan erstatte deltakelsen i tradisjonell politikk, dersom folkestyret skal opprettholdes. Det kan se ut til at denne formen for deltakelse kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, tradisjonell politisk deltakelse.

Mer om hvordan ungdom deltar i samfunnsdebatten og hva som påvirker deltakelsen får du på Dyrøyseminaret – programmet finner du her!

Unges medvirkning – men hvordan?

Dyrøyseminaret 2012 er viet temaet Unges makt og medvirkning. Men greier man i dag å involvere ungdommen? For dårlig, slår en rapport fra Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) fast. På oppdrag av Kompetansesenter for distriktsutvikling undersøkte NIBR hvilke muligheter ungdom har til å påvirke og engasjere seg i utvikling av sin region, og konkrete tiltak, prosjekter og ordninger som eksisterer.

Les mer