Demas velger verden

Når Demas as i Dyrøy skal hente konkurransefortrinn mot konkurrenter i Norge, velger de å ta hele verden i bruk.

Levi Jensen i Demas as viser fram hvordan bedriften selv designer og utvikler komponenter som de får produsert i Kina, på bedrifter han personlig har besøkt og inngått kontrakter med.

– Ta gjerne utdanning i utlandet, det er så mye mer spennende, sier Levi Jensen som er ansatt og medeier i bedriften.

Levi er fra Brødstadbotn og han brukte Dyrøyseminaret til to ting: å fortelle hvor viktig det er å hente inspirasjon utenfra, og til å minne om at du kan ha en fantastisk engasjerende og spennende jobb hjemme i Brødstadbotn.

Historien om Levi og historien om Demas hører sammen. Bedriften er gründet av foreldrene hans, men det var likevel ikke gitt at han skulle ende opp der.

Likevel førte veien han først til ingeniørutdanning, men det er ikke bare det som ble avgjørende for han og bedriften. Undervegs i utdanningen ble han inspirert til å søke etter noe mer, etter noe som kunne gi livet enda flere opplevelser. Russiske studievenner lokket han til Russland. Etter å ha studert der fikk Levi ideen om Kina. Landet som i 2016 vil ha verdens største økonomi.

– Etter hvert er det en god del som har kunnskap i russisk her i Nord-Norge, og det bor mange russere her som er gode i norsk. Ikke fullt så mange behersker kinesisk, og det er heller ikke så mange kinesere her som kan norsk, forklarer Levi.

Ergo satte han seg på den transsibirske jernbanen til Bejing og studerte kinesisk (mandarin) i to og et halvt år før han var klar for å avslutte utdannelsen sin i Kina. Etter ni år som student satt Levi med en svært mangfoldig utdannelse, ved siden av å snakke flytende kinesisk. Det har nå gitt bedriften hans et enormt konkurransefortrinn i og med at den er i stand til å designe, utvikle egne komponenter som de kan produsere rimelig i Kina.

Tirsdag inviterte Levi alle de unge på Dyrøyseminaret og selvsagt alle andre interesserte til bedriftebesøk på Demas. Her fortalte han hvilke utfordringer det er mulig å skaffe seg i den annerledestenkende industribedriften som årlig investerer rundt tre millioner kroner i forskning og utvikling.

– Jeg er veldig opptatt av å oppfordre de unge til å tenke på ingeniørfag. Vi trenger ikke bare de som er gode på teori, vi trenger også de som er smarte i fingrene. De som ikke er så god i matte og andre realfag kan likevel bli glimrende ingeniører, fortalte han og ba alle unge i Dyrøy bruke linken

http://www.demas.no/no/jobb-og-utdanning/utdanning/

når de funderer over hva de skal bli. Her har han forklart hvilken studievei som gir store muligheter både innen Demas selvsagt men også innen oljeindustrien i nord.

Historien om Demas er en gründerfortelling av de sjeldne. Selskapet har gjennom å utvikle egne produkter og egen software skaffet seg et hestehodes forsprang på samtlige konkurrenter. Nå har ABB har nylig begynt å selge Demas sine produkter, og ved hjelp av den utviklingen som har foregått og kontinuerlig foregår i det enorme industribygget i Brøstadbotn, er Demas nå alene om å kunne spare installatører for enormt med tid og dokumentasjonsarbeid ved å tilrettelegge hele jobben for dem på internett. Takket være dette fortsatte de å vokse også under finanskrisen i 2008, og akkurat nå er det mildt sagt strålende butikk.

For å visualisere noe av teknologien de utvikler på Demas forklarte Levi Jensen hvordan han i praksis kan styre en rekke funksjoner hjemme på bedriften fra uansett hvor han er i verden. Det er lov å la seg fascinere. Både for gammel og ung.

Per Jensen og Ann-Brith Jensen (i rødt) viste fram de 4000 kvadratmeter store produksjonslokalene i Brøstadbotn. Bedriften har avdelingskontorer i Harstad, St. Petersburg og på Eggemoen ved Hønefoss.

«Vær forandring»

Selv små ting kan utgjøre en enorm forskjell. Anders Waage Nilsen oppfordrer ungdom til å være kreative og spille ut ideer for framtida.

Verden kan forandres til det bedre av små ting som vi alle – og spesielt ungdom – kan få til, påpeker Anders Waage Nilsen på Dyrøyseminaret.

 

– Med dette foredraget vil jeg forandre verden. Det er det jeg driver med i mitt liv. Det er det de fleste driver med, enten de vil det eller ikke, sier Waage Nilsen, innehaver i Dreis AS og samfunnsengasjert blogger. Han har gjennom dette selskap vært med å starte Fri Flyt AS og Fjellfilmfestivalen. På Dyrøyseminaret sørger han for friskt oppspark til debatt mellom ungdomspolitikere.

– Hovedpoenget er å slutte å snakke om hva NOEN ville gjort. Det finnes altfor mange eksempler på hva noen burde gjort, som noen ikke gjør, påpeker Waage Nilsen. Han fortsetter:

– Utnytt «kaoset»

– Fra 1900-tallet har det vært et enormt sprang i måten vi forstår virkeligheten på. Vi lever i en tid der det helt nye skjer – med informasjonsteknologisk revolusjon og store utfordringer knytta til ressurser og klimaendringer. Det er et kaos. Energien i dette kaoset er noe vi må ta tak i og benytte oss av på lokalt og regionalt plan. Vi kan få til små ting – og disse kan få store effekter. Absolutt alt kan skje!

Stimulering av unges ressurser

Waage Nilsen tror ungdom er viktige i forhold til skaping og realisering av nye ideer. Og da ideer som kan bidra til positiv forandring i verden. Han stiller blant annet dette åpne spørsmålet: Hvordan gir vi unge den selvtilliten og motet de trenger til å aktivt skape den framtida vi trenger? Selv mener han at dagens politiske system er for statisk og ønsker seg mer dynamikk – noe som åpner opp for innovative mennesker.

– Vi må utnytte ressursene våre til det beste for samfunnet og oss selv, understreker han og avrunder med filosofen Arne Næss’ lykkeformel til ettertanke:

– Lykke er lik glede delt på lidelse.

Slipp ungdom til!

Det unge engasjementet er der – det må bare ønskes velkommen og tas på alvor av den voksne generasjonen, mener nordnorske ungdomspolitikere.

 

Ungdomsråd og ungdomsrepresentanter i kommunestyrer er viktige tiltak for å styrke ungdoms reelle medvirkning, mener debattpanelet med ungdomspolitikere på Dyrøyseminaret; Sandra K. Nygård Borch (leder av Senterungdommen), Johannes Utvåg (Troms Unge Høyre), Viljar Hanssen (Tromsø AUF) og Kristian Eilertsen (FpU).

 

Sandra K. Nygård Borch (Senterungdommen), Viljar Hanssen (Tromsø AUF), Johannes Utvåg (Troms Unge Høyre) og Kristian Eilertsen (FpU) er alle eksempler på at ungdom er engasjerte og vil medvirke. På Dyrøyseminaret møttes de til debatt ledet av Nordlys-journalist Øystein Barth-Heyerdal.

Ikke bare framtida, men også nåtida

De unge og lovende politikerne mener det er genuint engasjement hos dagens unge. Og de vektlegger betydninga av at ungdom får sjansen til å medvirke – – og i samspill med voksne.

– Min appell til politikere er at dere må slippe ungdom til! Ikke se på oss som en trussel mot det etablerte, men gi oss ansvar og posisjoner. Samtidig er balanse mellom voksne og unge er viktig, sier Eilertsen fra Harstad.

– Ungdom må brukes nå – vi har en spesiell evne til å se framover. Vi ber om sjansen til å opparbeide oss tillit. Det må bli lettere for oss å komme til, sier Utvåg, også fra Harstad.

Tilhengere av ungdomsråd

At ungdomsråd er et viktig tiltak for å øke unges reelle medvirkning, enes de alle om. Borch mener det er direkte flaut at 20 prosent av norske kommuner ikke har ungdomsråd. Hun påpeker også at mange ungdomsråd ikke får tilstrekkelig oppfølging, og går inn for at retten til ungdomsråd skal lovfestes.

– Jeg tror at ungdomsråd er nøkkelen til å utløse engasjement – det knytter deg ikke til et bestemt parti. Min hjertesak er også å etablere et eget kommunestyre for ungdom som forvalter egne midler. Dette har jeg prøvd å få til i min hjemkommune Lavangen, sier lederen for Senterungdommen.

– Ungdomsråd er nøkkelen til å skape og kanalisere engasjement. Men det trengs økonomisk og praktisk tilrettelegging. Jeg mener også at det bør være ungdomsrepresentanter i kommunestyrer. Vi utgjør en fjerdedel av Norges befolkning. Derfor er det naturlig å ta oss med i beslutningsprosesser. Unge vil ikke være en byrde, men gi ekstra bredde i et kommunestyre, sier Hanssen.

− Se det beste i ungdommen!

− Jeg kan ikke stresse godt nok hvor viktig det er å bruke ulike kampanjer for å nå ulike grupper ungdom. Ungdom er ikke en felles gruppe. De må engasjeres på ulike nivå og på ulike måter, understreker Merima Maja Brkic.

Merima Maja Brkic holdt foredrag i Dyrøy fra sitt kontor i London.

Direkte overført fra sitt kontor i London, holdt den norskbosniske forfatteren, rådgiveren og adferdspsykologen Brkic et grundig foredrag for Dyrøyseminaret fra sine studier og erfaringer tilknyttet ulike ungdomsgrupper.

Blant annet har hun jobbet for statsminister David Cameron med å involvere ungdom i lokalsamfunnsutvikling i Storbritannia.

− I Storbritannia er det mye fokus på prosjekter for problemgrupper, ungdom som av ulike grunner har havnet utenfor.

Det hun har blitt slått av i sitt arbeid med ungdom gjennom de siste 10 årene er de enorme ressursene hun eksponeres for.

− Ungdoms lokale engasjement er sterkt. Man skal anerkjenne alle typer engasjement og ikke undervurdere noen.

Men for å nå fram til dem må mange ulike arenaer og metoder tas i bruk.

− Vi må engasjere ungdom, ikke bare snakke med dem. De reagerer ulikt når de er alene og i grupper. Samtidig er de lett påvirkelige, og gruppedynamikken må ikke undervurderes.

Hun trakk for eksempel fram avgangselevene, russen, som en ressurs langt mer enn et dårlig rykte.

− Russen får så mye negativ omtale. Men faktum er at norske russ samler inn flere millioner til veldedighet hvert år. Her blant russen finner dere det gode engasjementet, og det kan brukes. Russen burde heller vært hentet fram som eksempel som gode ungdomsrelasjoner, sa Brkic.

 

 

Blir du med på skattejakt?

Anneli Drecker skal ha konsert på Berg 28. juli i år. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

I 2012 skal nasjonalskatten graves fram og deles; i regionen, i Troms, i hele landet -og også formidles på engelsk ut til et internasjonalt publikum. Det er jubileum!

28. juli i år ville Nord-Norges store dikter fylt 80 år. Samtidig er det 30 år  siden filmen «Søsken på Guds jord», basert på Hanssens roman, ble spilt inn  på gården Berg på Dyrøya med Drecker i hovedrollen.

– Jeg var 11-12 år den gangen og veldig opptatt av at Arvid Hanssen ble  fornøyd med min rolletolkning av Margit. Jeg hadde samtaler med han om det.  Samme ydmykhet føler jeg nå. Jeg har ført en slags indre dialog med  forfatteren i arbeidet med å lage nye melodier til diktene, sier Drecker (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Dristige grep gir ny oppmerksomhet

Mange kunstnere har vært lite påaktet i sin samtid. I alle fall er det ikke uvanlig at størrelse og dimensjon i kunsten, reoppdages og annerkjennes i ettertid. Arvid Hanssen har skapt tekster som er allmenngyldige og relevante i ei tid der egoet dyrkes og den svakes rett har dårlige kår. Forfatterens budskap er viktig i 2012.  Hans stemme vil høres ofte og sterkt i jubileumsåret. Nå også på nye språk og med nye toner, ikke bare i bygda, men også i byen. For forfatterskapet har noe vesentlig å formidle til alle.

Roy Frode Løvland fra Sørreisa har oversatt diktene til engelsk. Det er et dristig grep, og stiller store, faglige krav for å fange nord-norsk poesi i en engelsk, lyriske språkdrakt. Både Løvland og Drecker er forberedt på forskjellige typer reaksjoner.

– Men jeg tror ikke de vil bli så harde som noen av dem jeg fikk etter å ha  spilt Margit i «Søsken på Guds jord». Etter premieren i  Haugesund var det ei dame som kakket meg i hodet med paraplyen og kalte meg «djevelunge» – fordi det var så mye bannskap i filmen, sier Anneli (Sitat; nordlys 20 04 2012).

Likevel – kanskje er dette et eksempel på en kulturinnovasjon som viser at en ekte kunstner ikke skal avgrenses bare til Nord-Norge og små forhold. En litterær kunstskatt av denne dimensjonen fortjener et enda større publikum både nasjonalt og internasjonalt.

Dette ville pappa ha likt

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret

Arne Ivar Hanssen er glad for det som skjer i jubileumsåret.

Arne Ivar Hanssen forvalter rettighetene til sin fars verker gjennom Arvid Hanssens minnestiftelse. Han synes det er helt strålende at diktene tas i bruk på nye måter og bringes ut til et nytt publikum.

Jubileumskomitè

Hovedkomitèen - Jubileumsåret 2012.

Dyrøy kommune ser sitt ansvar og har opprettet en hovekomite. Hovedkomiteen for jubileumsåret består av enhetsleder for kultur i Dyrøy Sissel S. Jørgensen, ordfører i Dyrøy Randi Lillegård, leder for Arvid Hanssens minnestiftelse Arne Ivar Hanssen, kulturhusprodusent i Lenvik, ansvarlig for Arvid Hanssen-festivalen Karin T. Olsen og eier av Berg, forfatter og musiker Roy-Frode Løvland.

 

Hva skjer i jubileumsåret?

Mye! – og du vil bli oppdatert i media. I tradisjonelle og sosiale medier vil forskjellige happeninger formidles, samtidig som viktige debatter vil foregå. Dagens kommentar i Nordlys, 25 04 2012, understøtter et slik syn.  – Det er på høy tid å gi ut Arvid Hanssens samlede verker, mener journalist Vigdis Bendiktsen.

Jubileumskoserten på Berg 28. juli er hovedmarkeringa!

Spekteret av tiltak er mange – og i forskjellige formater. Konserter, salmebok og kokebok er tre eksempler.

festspillene i Harstad settes Trollmøte opp. På konserten med Lise og Roy-Frode Løvland får du Arvid Hanssens tekster til cubansk-inspirerte rytmer. «Noen salmer fra nord» er en ny salmebok  der du finner både «Kom sommarvijnn», «Grønt lauv i snyen», «Drømmen kan du alltid eie» og «Blå kveill». «Mat fra Senja» er en praktutgave i storformat, med bilder, tekst og matoppskrifter fra Norges nest største øy. Kokk Roger Kristiansen og fotograf Eirik Nilssen er utgivere, og her inngår flere av Arvid Hanssens dikt i den kulinariske innpakningen.

«Et hotell utenom det vanlige har nå åpnet»

TV-innslag ved åpningen av kontorhotellet

Overskrifta er lånt hos journalist Arild Moe.

– Jeg tror kundene vil være en blanding av lokale næringsaktører, studenter, gründere og hyttefolk. Vi ligger i periferien når man ser på kartet, men digitalt plasserer vi oss selv i sentrum, sier prosjektleder Marit Alvig Espenes til NRK.

Bolystsatsingen gir resultater

23. februar ble en merkedag i Dyrøy. Åpningen av Læringshagen i Dyrøy og lanseringa av det nasjonale kompetansesenteret for stedsavhengig arbeid ble svært vellykket. Dette er to store synlige resultat av BOLYST-satsinga.

80 personer deltok på åpningen

80 personer deltok på åpningen, NRK var til stede, lokale medier, – nettavis og Troms Folkeblad. I tillegg er det gjennomført aktive strategier i sosiale medier, slik at nyhetene har nådd svært mange. Her er samlet noen linker.

Mediekommunikasjon

Her kan du se NRK innslag på TV, distriktssending og lese artikkel på NRK
Se bilder fra åpningen av Læringshagen.

Les på Dyrøy kommunes nettsider.

Les på Distriktssenteret sine nettsider.

Les artikler fra Troms Folkeblad

Les i lokalavisen iDyroy.

Les på  bloggen til Dyrøyseminarsenteret.

Ordfører Randi Lillegård har visjoner for framtida i Dyrøy

Igangsetting av forskning

Bolyst-satsingen i Dyrøy «stedsuavhengig arbeid», bidrar til ny kunnskap og forskning.

Dyrøyseminarsenteret  samhandler med

to mastergrader (en ved Universitetet i Tromsø, og en ved Studiesenteret Finnsnes)

– en potensiell mastergrad (Universitetet i Southampton)

– en doktorgrad  «Utdanningsbaserte næringen» (Universitetet i Tromsø)

– I tillegg samarbeider vi tett med Distriktssenteret for å igangsette et større forskningsprosjekt «Utredning – Stedsuavhengige arbeidsplasser i et kompetanseperspektiv»

 

 

www.stedsuavhengig.no

Åpning av nasjonalt kompetansesenter

www.stedsuavhengig.no

Nasjonal nettressurs

Torsdag skjer ei nasjonal begivenhet i en liten kommune i nord; «Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid» åpner i Dyrøy. www.stedsuavhengig.no gir faglig hjelp til både arbeidstakere og arbeidsgivere som ønsker å jobbe stedsuavhengig.

Alle er velkommen til åpningen

Velkommen til åpningen

Kontorhotellet i «Læringshagen» har offisiell åpning torsdag 23. februar, klokka 12.00. Alle innbyggere i Dyrøy er hjertelig velkomne til åpningen.

– Vi må tilpasse oss det moderne arbeidslivet, sier ordfører Randi Lillegård (Ap). Nå får hytteeiere, studenter, prosjektansatte og gründere mulighet til å leie kontorplass i et arbeidsmiljø sammen med andre. – Alle som bruker et par ekstra dager i Dyrøy, er verdifulle for kommunen, sier ordføreren.

Booking på nett

Om du ønsker å leie kontorplass eller digitalt møterom, kan du gjøre bookingen på nett. Her finner du leiepriser, bilder og den informasjonen du trenger.

Fakta om kontorhotellet i Dyrøy

  • Ligger i Brøstadbotn sentrum (Tverrveien 14).
  • Tilbyr kort- og langtidsleie av kontor/arbeidsstasjon i bemannet lokale med høyhastighets fiber og hyggelige lunsjkamerater.
  • Tilbudet er rettet mot pendlere, fritidsboligeiere, studenter, prosjektansatte, stedsuavhengige arbeidere, gründere m.fl.
  • Lokalet er bemannet, med fellesfunksjoner som kjøkken, printer, låsbare skap, garderobe, samt møterom med videokonferanse.
  • Digital booking via www.stedsuavhengig.no

De digitale barna

Barn behersker digitale verktøy bedre enn oss voksne. Pedagogiske veiledere i skole og barnehage må ta et viktig valg; skal vi veilede barna også i den digitale verdenen?

Tør vi veilede ungene også i det digitale "verdensrommet"?

Dyrøyseminarsenteret samlet i går pedagogiske ledere fra barnehagen og småskolen i kommunen vår til drøfting av temaet «IKT og barn». For oss var det starten på en spennende reise inn i den digitale verdenen.

Kompetanseheving

Dyrøy ble nylig tatt opp i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», et utviklingsprogram i regi av KRD, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Programmet tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren – sykefravær, kompetanse/rekruttering, heltid/deltid og omdømme. For oss betyr dette at vi får muligheten til å jobbe med å være mer attraktiv for de som bor her, og for de som skal flytte hit, ved å tilby gode løsninger for både dagens og morgendagens liv. Det betyr å være fremtidsrettet, ha fremtidstro, og stor glede og omsorg for innbyggerne. Blant tiltak som inngår i dette programmet, er digital kompetanseheving hos alle medarbeidere.

Forventninger

Det var morsomt og lærerikt å høre forventningene fra de fremmøtte, de var slett ikke alene med sine tanker. Nasjonale undersøkelser viser nemlig at samme problemsstilling gjelder i hele Norge. Dette har vi sett på en tidslinje om hva regjeringen via Kunnskapsdepartementet har gjort i dette feltet fra 1995, fram til nest siste rammeplan, hoveddokumentet for de som jobber med våre yngste kjære. Vi så deretter på hvilket potensial som ligger i IKT, og at dette er, som alltid, helt avhengig av det menneskelige potensial som ligger hos hver enkelt av oss.

Ressurser: Barn og digitale medier 2010

Ressurser: Rammeplan for barnehagen

Ressurser: Temahefte om IKT i barnehagen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi er ikke alene! Vi har inspirasjonskilder og reisekamerater i denne uendelige sti (se eksempler her, her og her), og det lover veldig bra!

Dette kom vi frem til:
• Et ønske om kartlegging av behov hos de to institusjoner og hos de enkelte
• Et tilbud om støtte for det tekniske og opplæring/veiledning. stedsuavhengig.
• Et regelmessig treffpunkt, en gang hver 6. uke?
• Betrakt dette som åpningstida i en butikk: har du lyst på noe, stikk innom…

Det er fire punkter som jeg som prosjektleder har lyst til å understreke:

1. Det tekniske
Det tekniske skal være til stede, og skal fungere i takt med dagens forventninger. Man har ingen sjanse til å gå i gang med en større innsats på IKT med maskiner som trenger 20 minutter til å slå seg på: da har halvparten av tida og tre fjerdedeler av motivasjonen forsvunnet.

Man skal forsyne lærere med opplæring: ingen har lyst til å sette seg inn i en ny programvare med en på egen hånd-læringskurve på 3 uker (med mindre man er selv datanerd), og det er heller ikke noe vits, når «guided» opplæring skjer på mye kortere tid, og virker mye mykere på kroppen og sjelen. Lærerne har også rett til riktig pedagogisk opplegg!

2. Det etiske (aka. personvern, el. skepsis, el. aksept)
Det jeg har lyst til å sende ut som budskap her, er at det, det kan diskuteres i det uendelige. Og det har blitt diskutert veldig lenge allerede. Virkeligheten er imidlertid at et «digitalt» samfunn er ikke vårt samfunn, i den forstand: «samfunnet vi har vokst opp i». Det er barna våre sitt samfunn. Og vi er ikke utstyrt godt nok til å ha siste ordet. Det er vårt ansvar å beskytte dem til de er myndige selv; grenser skal imidlertid være sunn fornuft, ledet av sterk selvkritisk analyse. At vi er ubekvemme, er ikke en god unnskyldning.

3. Tid
For noen går tiden, og de har aldri nok av den; for andre kommer tiden, og de har alltid god tid til alt. For noen teller minutter som dager, for andre teller dager som minutter. Alle opplever i hvert fall en del av alt dette en gang i blant. Tid er imidlertid ikke bare relativ. Tid er også veldig relativ til den oppfattelse – les fortolkning – av virkeligheten vi opplever i den tiden, som gjør at vi betrakter den som viktig investering eller bortkastet. Så argumentet om tid, har jeg ikke lyst til å bruke mye mer tid på, enn å si at: når man får med seg at dette er ønsket av departementet, fordi dette er betraktet som avgjørende for vår og våre barns fremtid, da er den tida man bruker til dette veldig, veldig godt brukt.

4. Vi står til disposisjon! Vi gleder oss til det!

🙂
Italo

Sosiale medier = åpenhet og dialog!

En aktiv samfunnsdebattant, Alt Tore Meling

Det er få offentlige organisasjoner som ikke ønsker åpenhet og dialog. Gjennom sosiale medier er innbyggernes kommunikasjonsvaner endret. I følge bloggen I all offentlighet av Alf Tore Meling gir dette nye muligheter for åpenhet og dialog og vil bidra til å endre vårt tradisjonelle konkurransedemokrati i retning deltakerdemokrati.

Kommuner og fylkeskommuner i sosiale medier
Bruk av sosiale medier i kommuner og fylkeskommuner har endret seg enormt de siste årene. 162 av våre 430 kommuner har etablert offisiell facebookside. Da er det viktig å si at noen kommuner i tillegg har facebooksider som ikke er offisielle. Kun 11 av 18 fylkeskommuner har offisiell facebookside, mens 15 av 18 er på Twitter (Oslo er ikke regnet inn her).
Hvor er gevinstene størst?
Det er åpenbart mange felt der sosiale medier fungerer godt, men et viktig område er i krisesituasjoner. Via sosiale medier kan en nå innbyggere mye raskere med informasjon enn via tradisjonelle medier. I visse situasjoner vil det være avgjørende å få rask og god spredning av informasjon.
For alle som er opptatt av kriseinformasjon via sosiale medier er Levanger kommune et godt eksempel, i følge Alf Tore Meling. Her kan du se hvordan de i kriseøvelse bruker både Facebook og Twitter.
Det er skrevet mye om bruk av sosiale medier etter landets aller sørgeligste helg, 22. juli 2011. I all offentlig gir honnør til 76 kommuner som alle tok i bruk sin offisielle facebookside til å informere om krisen i løpet av den vanskelige helgen. I disse kommunene ble borgerne nådd utenom arbeidstid med offisiell informasjon som berørte de direkte.

Har kunstnere større makt fra Oslo?

Ellisiv Lindkvist, oppvokst i Dyrøy, kan du møte live. Foto: Nina Ruud

Er det slik at kunst som stemples med «OSLO» har større makt? Lytter vi mer til kulturstemmene fra hovedstaden? Der skapes det «ordentlige», det som har verdi og utvikler landet. Eller?

 
Mange viktige bidragsytere i norsk kulturliv har hatt år i hovedstaden. Så også Ellisiv Lindkvist. Med en sterk feminisistisk og politisk uredd stemme, eksponerer ho sine kloke refleksjoner i mange medier. Forfatter. Dramatiker. Skribent. Morgenkåsør i P2. Baksidespaltist i Klassekampen. Tidligere kulturredaktør i Fett. Og svært aktiv i sosiale medier. Blogger ofte, hardtslående og tydelig. Holder ikke igjen synspunkter på twitter. Bidrar. Kritisk. Med faglig pondus og stor klokskap. Tar avstand fra det ho mener er urett.

Å stille gode spørsmål er ofte viktigere enn å gi «riktige» svar. Ord språksetter tanker og synspunkter. Når kunstnere gjør dette, har det makt og påvirker mange av oss. Til nye refleksjoner. Til å utvikle ny forståelse og kritisk sans. Forfatteren Ellisiv Lindkvist, født i Dyrøy, utfordrer debatten i kulturnorge om by og distrikt. Her får du to eksempler fra hennes spalte på baksiden av  Klassekampen. Små steder i distriktsnorge får tildelt ladede begreper. Les innlegget fra 26. august  der et «lite idiotisk knøsted» blir omtalt ( Knønes er plassen en av hovedpersonene i boka Tørst kommer fra! ) – og innlegget fra 29. juni der Lindkvist bruker begrepet «kulturell utkant». Ellisiv Lindkvist har viktige budskap og ønsker debatt.

Romanen Tørst er nylig utkommet

Denne stemmen kan høres live på et lite bibliotek i distriktsnorge. Lindkvist hentes nord til  Arvid Hanssen-festivalen 2011. På sin heimplass vil forfatteren ha høytlesning og fortelle om sin nylig utgitte roman Tørst. Musikalsk innramming blir ved samboer og pianist Jan Fredrik Heyerdahl. Tørst er en bred og ambisiøs roman om en ny generasjon kvinneskjebner. Og hva mer? Lindkvist svarer deg her. 28 spørsmål og 28 svar. Alle er Ja-svar. Interessant. Du får lyst å lese boka. Djupe refleksjoner vitner om at forfatteren vil mer. Ho er kritisk til samfunnsstrukturer, ho refser det og de som bekrefter myter og tabubelegger. Dagbladet og bloggere som har lest Tørst gir sine synspunkter.

Ta turen til biblioteket i Nordavindshagen lørdag 12. november kl. 14.00. Da kan du selv ta praten med forfatteren etter at ho har lest og fortalt! Jeg garanterer at du ikke vil være uberørt av denne timen. Fordi jeg kjenner Lindkvist. I alle fall litt.