Besøk «Dyrøy og Midt-Troms» på Arbeidslivsdagen i Tromsø

Fotomontasje Midt-Troms Regionråd, Arbeidslivsdagen 2014For niende år på rad arrangeres Arbeidslivsdagen ved UiT Norges arktiske universitet. Arrangementet går av stabelen torsdag 11 september og hensikten er at studentene skal få anledning til å bli kjent med arbeidsgivere og fremtidige karrieremuligheter i regionen.

Dyrøy kommune deltar på stand i Teorifagbygget sammen med Midt-Troms regionråd.

Kvelden før ønskes studenter fra Midt-Troms velkommen til gratis pizza klokken 20:00 på Peppes Pizza. Der møter du ordførere, næringslivsledere og flere andre fra regionen.

Velkommen!

Deltidsstillinger i helsesektoren – et stort nasjonalt problem

bilde 3

Turnusgruppa – fra venstre Bente Storvoll, Ninni Gabrielsen og Ellen Johnsen.

I Norge er det kun tre av ti ansatte i helsesektoren som arbeider full stilling. Over halvparten i norsk kommunesektor jobber deltid og 70 % av disse i pleie- og omsorgssektoren. Tall fra Kommunens arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon, KS, viser imidlertid store variasjoner mellom kommunene (nrk.no).

Unge vil ikke ha deltidsjobber!

I følge gjeldende Nasjonal helse- og omsorgsplan, ser tilgangen på utdannede helsefagarbeidere ut til å kunne bli mangelfull på grunn av svak rekruttering og frafall i utdanningen. De største utfordringene vil i hovedsak komme fra år 2020, og vil kunne føre til ytterligere økt etterspørsel etter personell med høyere utdanning.

Uønsket deltid, relativt høyt sykefravær og lav pensjoneringsalder er utbredt i helse- og omsorgssektoren. En reduksjon i bruk av antall deltidsstillinger vil være en viktig forebyggende faktor. Stor deltidsbruk kan medføre problemer i rekrutteringsarbeidet av ungdom til omsorgstjenesten – i og med at de etter endt skolegang vil ha et ønske om fast fulltidsstilling.

Brukerne av omsorgstjenesten har behov for kontinuitet i tjenesten og et lavt antall omsorgsyterer å forholde seg til, og større stillinger er derfor en viktig forutsetning for å bedre kvaliteten på omsorgstjenesten. En høy andel deltidsansatte på en arbeidsplass kan virke negativt inn på arbeidsmiljøet og bidra til økt sykefravær. Det er viktig å være klar over at deltidsstillinger kan medføre utilsiktede kostnader – både økonomiske og menneskelige kostnader.

Les også: Må over fra deltid til heltid

3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken. Telemarksforskning konkluderte i 2013 i en evaluering av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i Dyrøy kommune (Thorstensen og Groven 2013), at turnus og reduserte stillingshjemler (ufrivillig deltid) var en av årsakene til sykehjemmets utfordringer. Ufrivillig deltid er også i fokus i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», som Dyrøy kommune ble med i fra år 2011.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP, til HMS-prosjektet; «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av enhetsleder, fagledere fra PLO og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret.

Dyrøy omsorgssenter skal nå prøve ut 3+3 turnus ved to avdelinger. Turnusen vil resultere i økte stillingsprosenter til flere ansatte, og vi vil få dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell, forklarer enhetsleder ved pleie og omsorg (PLO), Tove Utmo. Målet er færre deltidsstillinger, nedgang i sykefraværet og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Det vil gi økt trivsel for begge parter, sier Utmo. Den nye turnusen vil ha en oppstart i september måned.

Stor interesse for stedsuavhengig utdanning

Mange møtte til infokveld om stedsuavhengige studer januar 2014 i Nordavindshagen

Mange møtte til infokveld om stedsuavhengige studer januar 2014 i Nordavindshagen. Foto: Ragnvald Storvoll.

Nærmere 30 møtte da Dyrøyseminarsenteret arrangerte en informasjonskveld for de som går «med en student i magen». Studiesenteret AS, Salangen, Studiesenteret på Finnsnes og Folkeuniversitetet presenterte seg selv og studieløp for de som ønsker å ta stedsuavhengig utdanning.  Les mer

Teknologien endrer samfunnet

Nylig ble Norges første MOOC åpna. MOOC – Massive Online Open Courses, det er bare å lære seg det ordet også. Dette er kurs som kan følges av hvem som helst, hvor som helst, og det er gratis når ikke studiepoeng skal tas. Prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret deltar i studiet som er distribuert blant annet av Studiesenteret AS.

Amerikanske universiteter har ledet an i arbeidet med utvikling av MOOC, i Norge er det NTNU som er først ut med et kurs som ikke overraskende handler om hvordan teknologien endrer samfunnet. Gode digitale løsninger gjør det mulig å lage og gjennomføre den type undervisning, og ifølge Arne Krokan, professor ved NTNU og maker av MOOCen, er det en aldri så liten revolusjon på gang. MOOC brer om seg som en helt ny måte å lære på, der vanlige forelesninger er erstattet av små porsjoner viten, pakket inn som tekst, video eller i diskusjonsform. Tilgjengelig for alle, tids- og stedsuavhengig.

Hvor går Nord-Norge_Med jobben på flyttelasset

Hvor går Nord-Norge? Teknologien endrer samfunnet også i denne landsdelen. Et kapittel i boka omhandler nye måter å jobbe på. Skrevet av Marit Alvig Espenes og Ragnvald Storvoll som begge jobber i Dyrøyseminarsenteret.

Den digitale infrastrukturen som muliggjør dette, er den samme som er grunnlaget for den stedsuavhengige tankegangen – å jobbe, lære og oppleve kultur fra der du er, ved hjelp av toveis lyd-bilde og ulike nettverkstjenester. Flere lokalsamfunn prøver nå ut modellen kontorhotell, som et sted der de stedsuavhengige kan møtes fysisk på tvers av bransjer, status og utdanningsinstitusjoner. Kjent fra større byer som coworking. Interessante ting skjer når studenter, arbeidstakere og gründere møtes på en felles arena, for nye veier for kunnskapsdeling og innovasjon. Dette er også tema når tredje bind av trilogien «Hvor går Nord-Norge» lanseres senere denne uka under Forskningsdagene 2013 i kunnskapsparken på Finnsnes.

Hele landet som jobbmarked – og vel så det!

Nina Bolle er utdannet førskolelærer fra Dyrøy. Kommunen er liten, og tanken på å pendle på jobb var fjern lenge. Men når behovet for endringer på jobbfronten melder seg, og en liten kommunes arbeidsmarked er begrenset – hva gjør man da?

– Jeg måtte på et tidspunkt gjøre noe med min jobb- og dermed livssituasjon. Jeg var tillitsvalgt for Utdanningsforbundet (UDF), og da jeg fikk tilbud om å jobbe på heltid for UDF Troms, fikk jeg også ordnet en avtale som gjør at jeg kan jobbe annenhver uke i Dyrøy og annenhver uke i Tromsø, forteller Nina. Hun prøvde hjemmekontor først, men flyttet til kontorhotellet når det åpnet sine dører i 2012. Nå er hun en av de faste leietakerne, og altså en del av lunsjgjengen annenhver uke.

Kontorhotell med digitalt studio
Les mer

Festivaler = frivillig arbeid = et levende Norge!

Anderledes festivalkonsepter

God informasjon på  nettsidene til Nordgårdsfestivalen

God informasjon på nettsidene til Nordgårdsfestivalen

Hvordan blir framtidens festivaler? Flere plasser ser en eksempler på at arrangørstaben ikke bor på stedet. Sogar har de aldri bodd der, men kjenner likevel tilknytning til verdiene og opplevelsene knyttet til stedet. En spennende nyvinning ser dagens lys i sommer, Nordgårdfestivalen. Hva får fire ungdommer til å bruke enormt med tid for å lage en festival flere 100 km borte? På en plass de aldri har bodd? Har de en skjult agenda?

Men først; Norge flommes over av festivaler. Visit Norge har en stor samling av Konserter og festivaler i Norge og det er en egen nettside, Norske festivaler, som rommer nærmere 100 festivaler. Hva ville Norge vært uten festivaler? Fattigere! Kjedeligere! Mindre interessant! Ville noen sagt.

Steder blir kjent gjennom sine festivaler; Steinkjerfestivalen, Sommer-Melbu og Olsokdagene på Stiklestad har mange hørt om. Gode eksempler fra vår region er Millionfisken, Tour de Andørja og Fårikålfestivalen. Festivalbyen Risør er et annet eksempel på en liten by som kanskje nettopp er oppdaget på grunn av festivaler!

Identitet

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler

Lokal mat og lokal kultur er sentralt i mange festivaler. (Fårikålfestivalen i Dyrøy)

Festivaler berør svært mange mennesker – og det er kanskje ikke så rart at det da forskes på fenomenet, Festivalforskning. Niels Arvid Sletterød, forskningssjef i Trøndelag Forskning og Utvikling stiller følgende spørsmål i en kronikk ; Hva betyr frivillig delaktighet for boglede, identitet og stolthet? Svarene er mange, men de fleste vil være enige om at det betyr noe for et sted og gjør noe med menneskene knyttet til stedet. Delaktighet i arrangement av festivaler påvirker utvikling av skaperglede og skaperkraft hos disse menneskene og for vertstedene for festivalene, hevder Trøndelag Forskning og Utvikling.

Identitet og tilhørighet er viktig for mennesker som bor på en plass, men kan en kjenne på de samme viktige verdiene selv uten sterke røtter til stedet? Og er det slik at disse drivkreftene kan være med å åpne små samfunn og gi innblikk? Ved at kultur lettere flytere inn og ut av små og store samfunn, bidrar det til større inkludering og smelter ned både by- og kommunegrenser.

Avstandstilhørighet?

Fire venner fra Oslo, Porsgrunn og Tromsø ønsker å gjøre stas på nordnorsk gjestfrihet, natur, mat og kultur. 18.-21. juli i år ønsker de folk velkommen til den første Norgårdfestivalen i Dyrøy. Selv om noen av disse har røtter tilbake i tid til Dyrøy, har ingen bodd i kommunen, de har kun vært her på ferie. Disse fire kan stå som et eksempel på hvordan ungdoms mot og driv, omsettes i et stort engasjement og i en festival. Hvorfor?

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

Digital planlegging av Nordgårdfestivalen

– Vi ønsker å gjøre det vi synes er gøy, men har en skjult distriktspolitikk-agenda om å vise frem landsdelen og Dyrøya til folk som ellers ikke ville kommet hit, sier festivalsjef Karoline Fossland til avisen Troms Folkeblad. Fossland håper deltakerne vil bruke sommerferien på å utforske Nord-Norge.

Noen treffpunkt i planleggingsfasen har vært fysiske treff, men Skype har vært benyttet for å sy sammen festivalprogrammet. Moderne teknologi bidrar til at festivaler kan arrangeres på nye måter. Kanskje er det også en indikasjon på at det rurale og urbane smelter sammen – de fleste ønsker begge deler; byen har noen kvaliteter og bygda har andre. Komiteen for Nordgårdfestivalen drar med seg mange venner, både aktører og deltakere, fra byen til bygda. På Dyrøya, midt i juli, møter unge mennesker fra andre deler av Norge lokal ungdom. Det borger for artige dager.

Samarbeid eksterne kunnskap og lokal kunnskap

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

Theme songs spilles på fjellet av trompetist Anders Sørheim

– Vi har møtt mye positivitet fra Dyrøyværingene, og har fikset avtaler på buss, stamp og leie av ungdomshus. Vi har også fått delfinansiering fra Troms fylkeskommune, og sammen med pengene fra Frifond og Dyrøy kommune har vi en grei totalsum å lage festival for sier Karoline Fossland. Et annet konkret samarbeid med lokalmiljøet er felles tur arrangert sammen med Dyrøy Turlag. En felles vandretur på en liten fjelltopp der alle får kaffeservering og trompetkonsert :).

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

Reportasje i Troms Folkeblad 18 05 2013

I Lokalavisen Troms Folkeblad kan du idag, 18. mai, lese mer om bakgrunnen og programmet for Nordgårdfestivalen. Ellers er nettsida innholdsrik og godt oppdatert.

Norge kommer til å blomstre i sommer. Stort engasjement, mange festivaler og masse frivillig innsats vil gi meg og deg fine opplevelser i månedene som kommer. Enten du tar i et tak i gjennomføringa eller om du er festivaldeltaker, ønsker vi oss alle god festivalsommer!

 

Hva betyr utmarka for lokalsamfunnet?

Nord-Norge byr på store utmarksressurser, og beite i utmark er en viktig innsatsfaktor for landbruket i landsdelen. En næring som bidrar med en betydelig sysselsetting i tillegg til å utføre en av verdens viktigste oppgaver: Å produsere mat! I tillegg til å produsere mat er landbruket på flere vis en viktig aktør innen lokalsamfunnsutviklingen. Les mer

Et flott farvel

Ungdommen selv fikk sette punktum for Dyrøyseminarets åttende suksess. Med dramatiserte fremføringer av å ikke bli hørt, finne ut hva de mener og det å kreve medbestemmelse.

Elever fra 10. klasse ved Elvetun skole og medlemmer fra diverse ungdomsråd i ulike kommuner avsluttet Dyrøyseminaret med fremføring av egenkomponert tekst og teater.

 

 

Elever fra 10. klasse ved Elvetun skole hadde sammen med teatergruppa Rimfrost laget et drama rundt det å ikke bli hørt.

Med kraften fra ungdommen i ryggen takket Dyrøyseminarets Ragnvald Storvoll og Marit Alvig Espenes de frammøtte for at de hadde deltatt, og ikke minst fikk de to som ledet konferansen, Lone Danielsen og Joakim Hellemo, velfortjent heder for innsatsen.

Web-forskere fra Southampton

11 studenter og fire professorer fra University of Southampton har brukt tre dager i Dyrøy for å forske på Dyrøy-samfunnets bruk av internett, og for å lære litt fra seg av det de kan.

Studenter og professorer fra universitetet i Southampton, sammen med den bereiste «The Lambassador» Ullrik for anledningen.

I foredrag har de redegjort for hvordan internettet har utviklet seg og hvordan det påvirker hverdagen vår.

− Vi trenger å forstå internett, både sosialt og rent teknisk, og vi trenger å forstå hvordan den digitale utviklingen har endret oss og vil fortsette å endre oss og samfunnet vårt, forklarer professor Catherine Pope.

Mangfoldig

Hun har studenter som ser på alt fra lovligheten rundt kommunikasjonen på nettet til hvilke identiteter du opererer der med, hvordan dette påvirker deg og ikke minst hvordan andre oppfatter det du foretar deg på nett.

− Vi ser også på neste steg, om hvordan internett og fildeling vil utvikle seg framover. Vi snakker om web 3.0, og hvilken innflytelse den teknologien vil ha både på bruken og arenaene dette skaper.

− For oss er det svært verdifullt å studere andre lands bruk av internett og ikke minst hvordan mennesker i små samfunn som dette forholder seg til sosiale medier og makersføring via internett.

Lærte av de unge

Studentene har sammen med 8.-10. klassingene ved Elvetun skole i Brøstadbotn dykket inn i hvordan ungdommer bruker nettet, og i tillegg var Southampton-besøket drivere i det engelskspråklige temaløpet på Dyrøyseminaret som ble kalt «Web futures». Dette temaløpet hadde forøvrig ekstremt stor pågang av deltakere.

− Vi har brukt tre dager på Telemedisinsenteret i Tromsø og tre dager her. Årsaken til at vi har valgt Nord-Norge er at jeg og en annen professor har kontakter ved Universitetet i Tromsø. I tillegg har en av våre professorer besøkt Dyrøyseminaret tidligere og visste hvilke muligheter vi hadde her.

− Hva har gjort størst inntrykk?

− Vi har blitt så godt tatt vare på hele veien, fra vi kom av båten og fikk hjemmeproduserte ullsokker i gave. Men det som sitter igjen er at statsråden og de voksne politikerne som var her var så opptatt av å involvere de unge. At statsråden sa hun satte pris på ungdommelig pågangsmot. Ingen britiske politikere ville noen gang sagt noe slikt, sier Pope.

Studentene innen «Webscience»-faget i Southampton er vant til å reise. De drar til Kina, Korea og Brasil. Men professoren tror dette besøket er noe av det som gjør sterkest inntrykk.

− Vi har bodd i et 150 år gammelt hus her, og det alene har vært en inngang til refleksjon over hvordan livet har vært her og samfunnet utvikler seg. Vi kommer gjerne igjen!

Vil legge til rette for unge medspillere

Verktøykassa til folk som vil dyrke fram unge ressurser i lokalsamfunnsutvikling fylles opp gjennom kafédialog på Dyrøyseminaret. På verkstedet deles erfaringer og skapes nye ideer.

På arbeidsverksted i regi av Distriktssenteret jobber deltakerne med temaet unge medspillere i lokal samfunnsutvikling.

 

Tema er unge medspillere i utviklinga av attraktive lokalsamfunn. Inndelt i grupper ved «kafébord» og utstyrt med gråpapir og tusj, skal deltakerne – prosjektledere, kommunalt ansatte og fylkeskommunalt ansatte – skrive ned ideer og lære av hverandre. Regien har Ingvill Dahl, avdelingsleder ved Distriktssenterets avdeling på Alstahaug. Målet med arbeidsverkstedet er at flere kommuner skal ta med ungdom i utviklinga av eget lokalsamfunn på en god måte. Her skal deltakerne få verktøy for mobilisering, involvering og medvirkning.

– Vær bevisst på nivåforskjellene – det er et stykke fra mobiliseringsjobben til reell medvirkning, påpeker Dahl.

Hun trekker også fram to stikkord til forsamlingen:

– Det er to ting som er overmåte viktig: ildsjeler og utviklingskultur. Når du både har ildsjeler og en utviklingskultur som gir dem handlingsrom og mulighet til å blomstre – da lykkes du!

Ble sett og tok tak for kommunen

Deltaker Gunnar Sæbø, daglig leder i entreprenørselskap i Salangen, ble inspirert av 18-årige Helge Evensen Bjørkum og hans historie om ungdomsprosjektet Kulturbasert entreprenørskap i Lærdal.

 

Som en del av metoden kafédialog holder tre inspiratorer innlegg før gruppearbeidet starter. En av dem er 18-årige Helge Evensen Bjørkum, prosjektleder for Kulturbasert entreprenørskap i Lærdal. Han forteller om prosjektet som er for og av ungdom. I 2011 skapte nedleggelser av Opplysningen 1881 og sykehuset i Lærdal stor negativitet – noe som fikk ungdommen til å mobilisere.

– Vi føler at vi blir sett og involvert – og er glade i kommunen. For å gjøre noe med ståa arrangerte vi i ungdomsrådet seminarer hvor vi kom fram til en rekke tiltak. Disse ble bakt sammen i ett prosjekt – Kulturbasert entreprenørskap – og inndelt i tre: arbeid, arrangement og aktiviteter. Vi søkte om bolystmidler på 500.000 kroner fra KRD, men hadde ikke tilsvarende beløp å stille med selv. Løsninga ble at vi jobber 2500 timer gratis, sier Bjørkum.

En fun fact er at ungdommene som jobber med prosjektet har en snittalder på 17 år.

Inspirert

Denne historia ble deltaker Gunnar Sæbø svært inspirert av. Han er daglig leder i NASA – et entreprenørselskap i Salangen.

– Jeg er her for å hente erfaringer fra andre steder, og se om de kan brukes for å involvere ungdom i Salangen. Innledningen til Bjørkum innfridde mine forventinger i massevis! sier Sæbø.

Han tror at han på verkstedet både kan få konkrete tips til hvordan få ungdom til å medvirke, og knytte kontakter med folk som jobber med dette for dialog i ettertid.

Meddeltaker Sissel Stokland Jørgensen, kulturleder i Dyrøy kommune, er opptatt av bevisstgjøring knytta til hvordan legge til rette for ungt engasjement.

 – Gårdagens seminardag var en fin oppkjøring til dette verkstedet, og jeg tror dette kan bli nyttig. Her sitter vi i store grupper, og får eksempler på og ideer til hvordan ungdom kan tas med i utviklinga i kommunen. Dette skaper bevisstgjøring rundt at unge kan involveres innenfor ulike områder i kommunen. For eksempel kan vi ta med ungdom i arbeidet med sentrumsplanen som skal utarbeides her i kommunen.

Kulturleder Sissel Stokland Jørgensen synes der nyttig med tips til hvordan kommunen ta med unge i utviklinga av lokalsamfunnet på flere områder.