Lærer av hverandre

Kommunene Dyrøy, Rennesøy, Harstad og Lysekil lærer av hverandre på Dyrøyseminaret. Her er Andreas Våge fra Rennesøy i aksjon.

Kommunene Dyrøy, Rennesøy, Harstad og Lysekil (Sverige) lærer av hverandre. De brukte Dyrøyseminarets dag 2 til lytte til og drøfte hverandres gode erfaringer. Og omfavner dermed hele opprinnelsen bak seminaret.

− Å være lærende, det handler om kulturending. Å tørre å undre seg og å stille spørsmål ved det som skjer rundt deg, oppsummerte Tom Tiller bakgrunnen for at Dyrøy kommune allerede i 1997 vedtok å bli en «lærende kommune».

− Bare ved å stille spørsmål kommer du videre. Det gjør du ikke ved å godta ferdige svar eller å følge fastlagt oppskrift, manet professoren med hjemsted i Dyrøy.

− Takket være at det finnes dyktige folk i norske skoler med høy faglighet og god kritisk sans som oversetter instruksjonene og ideene som kommer, har vi et skolesystem som fungerer. Jo mer lydige vi blir, jo farligere blir den veien som økt målstyring leder til, sa Tiller.

Han trakk tråden helt til dagens utfordringer i politiet.

Professor Tom Tiller er opprinnelig fra Dyrøy, og hadde ideen bak «lærende kommuner».

− Vi trenger å styre etter verdier, ikke fastlagte mål, konkluderer Tiller før han gir ordet til representanter fra de fire kommunene som skal lytte og stille spørsmål til hverandre.

I front

Rolf Espenes følger for første gang Dyrøyseminaret som vanlig deltaker og ikke som ordfører. Han er glad for måten Dyrøyseminaret viderefører de ideene og den offensive holdningen kommunen turde å starte på i 1998, da seminaret ble etablert.

− Går du i andres sirkler kommer du bare sist, smiler han.

Espenes er ydmykt takknemlig over det han ser Dyrøyseminaret har vokst frem til. Det gjør inntrykk når University of Southampton har valgt å sende fire professorere og 11 studenter i webscience – i praksis 11 internettforskere − til seminaret for å lære av og forske på Dyrøy og dyrøyværingenes bruk av moderne kommunikasjonsteknologi.

− Jeg er glad for at vi legges merke til, og for at temaene vi belyser her har internasjonalt interessante dimensjoner, sier Espenes.

Dyrøy var tidlig ute med å bruke mulighetene teknologien ga.

− Vi hadde håp om at teknologi kunne bli en relativ fordel for oss, sier Espenes.

Allerede i 2007 besluttet for eksempel Dyrøy å bygge ut fiber til absolutt alle husstander i kommunen.

Rolf Espenes er tidligere ordfører i Dyrøy.

Og kommunen fortsetter å gå i front.

− Med moderne teknologi er det mulig å ha interessante jobber uavhengig av bosted. Flere og flere blir opptatt av stedsuavhengighet, og jeg tror vi her har startet på et viktig og riktig spor, som vil gi en ny dimensjon hva angår valg av bosted i framtida, sier Rolf Espenes.

 

Flytkommunen

I går så jeg et TV-program som i korte trekk handlet om å få eiendomsmeglere til å snakke mer sant. Prospekter er vanligvis fulle av ord som «interkommunikative forbindelser mellom gang og stue» (dør i veggen), «grønn flekk» (ingen hage, gresstust ved trappa) og «up and coming område» (ingen vil bo her foreløpig). Meglerne ble utfordret til å vise god kunnskap om boligen de skulle selge, og peke tydelig på både fordeler og ulemper ved området. En ærlig tilnærming til et vanskelig tema. Både kjøpere og selgere opplevde å få bedre service, og pris og omløpshastighet på boligene økte med den nye metoden.

Illustrasjon fra Anne Vikens artikkel i Syn og Segn.

Kan vi gjøre det samme i arbeidet med lokalsamfunnsutvikling? Hva skjer om vi forteller sannheten om hva det vil si å bo på bygda? Tar vi utgangspunkt i Anne Vikens artikkel Den store imagestrabasen som sto på trykk i Syn og Segn (2009), kan vi konstatere at ikke alle tror ærlighet varer lengst. De velger en annen strategi: «Når Sogn og Fjordane skal lokke unge til å flytte heim, veltar dei seg i klisjear om det moderne livet på bygda. Marknadsføringa av Sogn og Fjordane er i ferd med å gå frå politisk basert motkultur til kommersiell medkultur.» Viken peker på motsetningen mellom Omdømmeskolens budskap om å framstå som tydelig, relevant og attraktiv, og det å markedsføre fylket (Sogn og Fjordane) overfor tilflyttere som om de var turister. «Dette handlar med andre ord ikkje om å framstå som unik, men om å framstå som sexy for konsumenten, eller tilflyttaren», skriver Viken.

Magasinet FLYT setter fokus på lokalsamfunnsutvikling.

Videre problematiserer hun det hun kaller et kunstig skille mellom by og bygd. Dette er veldig interessant. For hvem tjener egentlig på en slik motsetning? I en stedsuavhengig tankegang er dette en kunstig dikotomi. I Dyrøyseminarsenteret har vi over lang tid jobbet med «flyt»-begrepet. FLYT gikk som en rød tråd gjennom Dyrøyseminaret 2010, og vil følge oss inn i seminarprogrammet for 2012. For oss betyr flyt at kompetanse kan flyte inn – og ut – av vår region. For eksempel at våre elever får undervisning via videokonferanse, fordi vi henter den lærerressursen vi mangler. Eller at vi holder et foredrag til studenter ved et utenlandsk universitet uten å reise en meter. Flyt i arbeidslivet betyr at stedsuavhengige ansatte jobber fra der de vil, og kommuniserer med oppdragsgiver via digitale verktøy. Flyt betyr at vi kan få en kulturopplevelse inn i stua, eller streame en konsert som foregår her, ut til verden. Hvis vi slutter å gjenfortelle historiene om byen vs. bygda, og tar inn over oss at vi lever i en digital verden, med et globalt arbeidsmarked, blir geografien mindre viktig. Dette ønsker vi å fortelle våre ungdommer før de reiser ut i verden. Med en slik forståelse kan de kanskje forbli gode Dyrøyambassadører, selv om de velger å bosette seg i New York.

Flyt er å følge opp regjeringens visjon om «reell valgfrihet til å bosette seg der man vil». Og det er ikke noe hokus pokus. Det er helt normalt.

Anne Viken etterlyser flere røster fra distrikter: «Eit forslag er å bruke bloggarar med tilknyting til distriktet og sette søkelys på det som verkelig er personlig, og som er reelt, som er blotta for lett gjennomskodelige kommersielle klisjear, og som i staden fortel dei personlige historiene, synspunkt og vinklingar frå faktiske menneske i eit faktisk lokalmiljø.»

Du skal få en historie av meg, Anne Viken: Jeg kom hjem til mi bygd etter 13 år med studier og arbeid i byen. Av enkelte ble jeg sett på som en fremmed tilflytter, noe jeg synes var rart, all den tid dette er stedet jeg har bodd på i 18 år. Men la gå. Her har jeg og familien min det godt. Vi har hus, fjøs, hage, hytte, besteforeldre i nabohuset, fin natur og alt det som hører med i klisjeen om det gode liv på landet. Men arbeidsmarkedet er vanskelig. Min samboer har hittil jobbet i Harstad, på Finnsnes og i Tromsø mens vi har bodd her. Gå inn på et kart og se hvor langt unna det er. Vi aksepterer pendling. Men vi forventer at hurtigbåten går, og at veiene holder en viss standard. Det er dessverre ingen selvfølge. Jeg har en godt synlig jobb og møter Bygdedyret ofte. Men tilfredsstillelsen ved å få jobbe med lokalsamfunnsutvikling på et sted jeg elsker, veier opp for det negative. Jeg hører til her. Og jeg hører til andre steder. Min identitet og mitt liv er ikke knyttet til ett sted. Jeg tror flytforståelsen i dagliglivet og i arbeidslivet kan berike debatten om byen vs. bygda. Det er ikke enten-eller, det er både-og.

Akkurat nå leter Dyrøy kommune etter en ny rådmann. Jeg er stolt over at stillingsannonsen ikke bare forteller om «vakker natur «, men også om «greie veiforbindelser». Ærlighet varer lengst. Annonsen sier også noe om verdier vi ønsker skal ligge til grunn hos den som søker stillingen. Den som kjenner seg igjen, kan søke. Resten kan la være.

Ordets makt

Hva signaliserer vi til verden når vi snakker om desentralisert utdanning? Eller fjernarbeid?

Uten å blunke plasserer vi oss selv i periferien. Stedsuavhengig-prosjektet er inne i et nytt prosjektår og en ny fase der vi stadig oftere reflekterer over begreper og teorier – eller mangelen på teorier – som kan beskrive det vi jobber med. Et søk i Google Insights på ordet stedsuavhengig viser at det ikke er ofte i bruk, selv om det stadig blir mer brukt. Ord som vi kunne sammenligne oss med, men som egentlig ikke beskriver det samme, som hjemmekontor og fjernarbeid, er heller ikke ord som det ofte søkes etter.

Sentrum eller periferi? Vi kan bidra til å plassere oss selv sentralt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon: Renjith Krishnan

I teoriene rundt oppbygging av nettsider og synlighet på søkemotorer, framheves det hvor viktig det er å bruke de ordene som brukeren (kunden) søker etter. Er du sulten, søker du etter «mat», ikke «sulten». Den samme runden har vi gått i arbeidet med å bygge opp et nettsted for «Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid», som lanseres i februar. Er «stedsuavhengig» det riktige ordet for oss? Undersøkelsene hittil har vist at vi har en unik mulighet til å fylle begrepet med innhold. Ingen har gjort det før oss.

Da vi begynte i 2009, snakket vi om stedsuavhengig arbeid. Siden har vi snakket oftere om stedsuavhengig tankegang. I det ligger både næring, læring og kultur. Å jobbe flere steder, studere mer enn ett sted og bo i to hus, er ikke uvanlig. Men vi vet ikke hvordan vi skal snakke om det. Dyrøyseminarsenteret har skrevet flere artikler om deltidsinnbyggerne, de som bor og deltar i vårt lokalsamfunn, uten at de har folkeregistrert adresse her. Hvordan ser vi på dem, og hvordan inkluderer vi dem gjennom atferd og språk?

Språket vårt er fullt av mening og verdier som vi kanskje ikke tenker over i det daglige. I kunnskapsbasert arbeid er det viktig å reflektere over ordenes makt. Vi er med på å befeste et tankesett gjennom å reprodusere ord som har vært brukt i lang tid. Distriktssenteret bruker ordene «desentralisert», «samlingsbasert», «nettbasert» (om studier) i denne artikkelen, skrevet av Distriktssenteret selv. «Stedsuavhengig» dukker også opp flere ganger. Mon tro om det er bevisste valg, eller tilfeldige?

Susan Halford, University of Southampton

Professor Susan Halford ved University of Southampton hjalp oss å reflektere rundt teoriene vi har, og teoriene vi mangler, da vi sist møttes. Hun beskrev flere utfordringer vi skal jobbe videre med. Mye handler om hvordan vi er med på å skape vårt lokalsamfunn, gjennom måten vi agerer på:

The (re)framing of Place:
– How to enable new understandings of place?
– Representation and documentation = the cultural making of place.

o Social media in the representation and documentation of place
o Making place visible
o Making place in place (in Dyrøy) and in networks that stretch across space (anywhere).
– Place made at the point of intersection between global, national and local processes

2. A critique of globalisation – technologies that enable global communication do not make place irrelevant as some ‘hyperglobalist’ theorists have suggested. The making of place on Dyrøy shows the continued importance of the local in a global context.

3. How do digital technologies used in this way change the meaning of core and periphery?

Vi er utrolig stolte over at professor Halford vil jobbe med oss, og vi ser fram til å holde et foredrag (web-seminar) for studentene hennes i faget Web science om en liten stund. Noen av masterstudentene skal også bruke Dyrøy som case i sine oppgaver.

Stedsuavhengig seminar

14.-15. november arrangerer vi et miniseminar om stedsuavhengig tankegangHva er stedsuavhengig tankegang og hvordan kan den brukes i næring, læring og kultur?

Allerede vet vi at det kommer en delegasjon fra BliLyst-prosjektet i Sør-Trøndelag, fra Storfjord i Nord-Troms, fra Laukvik i Lofoten og fra Senja Næringshage og Studiesenteret på Finnsnes. Under Vestlandsk Vidsyn på Voss traff vi flere som var interesserte i å lære mer om god tilrettelegging, og vi venter nå på tilbakemelding fra et innovativt miljø på Bømlo. Er dette noe for deg? Passer for arbeidstakere, arbeidsgivere, vertskommuner, prosjektledere m.fl.

Vi håper at Nærings- og utviklingssjef Magne Raknes i Bømlo kommune skal ta med seg en delegasjon og komme til Dyrøy 14.-15. november.

Vestlandsk Vidsyn skal bli en årlig konferanse.

Vårt konferansemagasin fra Dyrøseminaret ble delt ut på Voss - fortsatt like aktuelt.

Universitetssykehuset Nord-Norge går foran!

Ledelsen ved Dyrøyseminarsenteret i samtale med Tor Ingebrigtsen

Alle organisasjoner er avhenigig av langsiktighet i omstillingsarbeidet. Universitetssykehuset Nord-Norge er en av disse. Derfor har de startet et stort omstillingsarbeid.  Adm dir Tor Ingebrigtsen fortalte om arbeidet på ledersamlingen i Harstad i dag.

Ingebrigtsen tiltrådte stillingen som administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. august 2007 og kjenner således UNN og utfordringene i Nord-Norge godt. UNN står overfor store utfordringer både økonomisk og faglig de nærmeste årene, og gjennomfører nå Prosjekt LUO – Prosjekt langsiktig omstilling og utvikling i UNN.

» Strategien er en plan som beskriver hva som skal gjøres for å nå bestemte mål. En organisasjon uten strategi vil ikke klare å være tydelig i sin utviklingsretning. Mangel på tydelig retning og fokus fører til ineffektiv drift.» Poltikere og kommunale ledere lyttet til Ingebrigtsens budskap. Om du har lyst, les mer om overordnet strategi for Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Ingebrigtsens var opptatt av at kunnskap om ledelse og endring er avgjørende for å drive utviklingsarbeid, både for et sykhus og for en kommune. «Jeg påstår at mange ledere ikke har lest denne forskningen og enda færre politikere». Det var stille i salen. Man må tørre å ta risiko og å satse i et omstillingsprosjekt, men da må det være basert i kunnskapsforståelse. Slik kan en modernisere organsiasjonen. Avgjørende er det å bygge en prosjektorganisasjon der prosjektledelsen er intern.

Helsemagasinet Pingvinen ved Universitetsykehuset Nord-Norge inneholder aktuelt helsestoff, og henvender seg til en bred lesekrets. Pingvinen er et talerør for ledelsen, ansatte og pasienter, samt samarbeidsparter i primærhelsetjenesten. Denne er sentral i kommunikasjonen til brukere.

Nødvendig endring får man til når man har omforente holdninger. Ingebrigtsen mener han har støtte i forskning at endringene stopper opp ved konflikter og når det ikke er felles forståelse blant både ansatte og ledelsen.

 

Ny regional- og distriktspolitikk?

Ansatte i Distriktssenteret (rad 2 og 3) og Fagrådet (rad 1) i Sogndal

Mens fotballaget til Sogndal tok turen til Trondheim for å hamle opp med RBK, inntok Fagrådet og alle ansatte i Distriktssenteret Fosshaugane Campus.

Politikk formes. Mange har innflytelse – også når nye stortingsmeldinger skrives. I 2012 kommer det en ny distrikts- og regionalmelding. I dag har Fagrådet til Distriktssenteret sammen med ansatte jobbet med innspill til den nye stortingsmeldingen.

Distriktssenteret er blitt utfordra på å komme med innspill til den nye distrikts- og regionalmeldingen som skal komme fra Kommunal- og regionaldepartementet til våren. Alle tilsatte fra de tre avdelingene til Distriktssenteret har vært samla i Sogndal for å utarbeide innspill til arbeidet. Fagrådet er satt sammen av personer med faglig tyngde, frå heile landet, der fellesnemneren at de er engasjerte i utviklingen av små samfunn.

Ser en nye trender i norsk distriktspolitikk?  Påvirkes disse av faktorer også utenfra Norges grenser? Hvilke faktorer skaper bolyst og attraktive lokalsamfunn i distriktskommuner? Store og viktige spørsmål ble drøftet utfra et faglig solid forberedelsesarbeid utført av rådgivere i Distriktssenteret. Når en ser på de 44 prosjektene som i år har fått midler i BOLYST-programmet, ser en kanskje også viktige satsingsfelt i norsk distriktspolitikk. Dyrøyseminarsenteret er sentral her med prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser.

 

 

Dyrøy vises tillit

Troms fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet vil satse på Dyrøyseminarsenteret. Grunnlaget for et nasjonalt senter for stedsuavhengige arbeidsplasser er lagt.

Statssekretær Hege Solbakken (KRD) og prosjektleder Marit Alvig Espenes balanserer i gardintrappene og klargjør skiltet til den nye Læringshagen.

– Utvikling kommer ikke bare rekende av seg sjøl på ei fjøl, sier May-Britt Paulsen, salgssjef hos XXLofoten, i en kommentar til Dyrøyseminarsenteret. Det er et langsiktig og systematisk arbeid som ligger bak tildelingen i dag.

Dyrøyseminarsenteret har fått full tilslutning på å bygge opp et nasjonalt senter for stedsuavhengige arbeidsplasser. Forprosjektet og første fase av hovedprosjektet er gjennomført, nå gjenstår 3 år av hovedprosjektet. 6 millioner er totalrammen, 3 millioner gjennom KRD (Bolyst II) og halvparten så mye i tildeling fra Troms fylkeskommune, altså 1,5 millioner. De resterende 1,5 millioner kommer fra eksterne parter samt Dyrøy kommune.  Bolyst-programmet er Regjeringens satsningsområde for å skape levende og attraktive lokalsamfunn og slik bidra til at kommunens rolle som samfunnsutvikler styrkes.
– Me er særleg ute etter prosjekt som har nasjonal overføringsverdi. Søknadsbunken vitnar om eit stort engasjement i heile landet, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Pressekonferanse i Nordavindshagen

Hege Solbakken formidler gode nyheter

– En grundig og kvalitetspreget søknad, fremhevet Solbakken.
– Her er tiltakene konkrete og dette miljøet er dyktige på publisering og mediahåndtering. Dyrøy kommune har gjennom flere år vært en foregangskommune når det gjelder utviklingsarbeid. De har tatt på seg en lederrolle både i fylket og nasjonalt, blant annet gjennom Dyrøyseminaret.

Politikere, administrative ledere og ansatte i Dyrøy kommune, prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret og media var vitne til gode ord på dagens pressekonferanse.

I 2 år har prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser synliggjort mulighetene ny teknologi og høyhastighets bredbånd skaper i arbeidslivet. Kompetansen kan flyte og i framtida vil mange flere ta jobben med seg på flyttelasset.

I hovedprosjektet ser vi allerede nå konkrete resultater. Ett av disse er et nasjonalt nettsted;  www.stedsuavhengig.no. Her vil du finne nyheter, fagartikler, forum, tips og råd til de som jobber stedsuavhengig. Nettstedet lanseres samtidig som Læringshagen åpner senere i høst.

Læringshagen med kontorhotell åpner i Dyrøy senere i høst. Tilbudet retter seg mot pendlere, stedsuavhengige ansatte eller personer som jobber på hjemmekontor. I målgruppen er elever, studenter, forskere, prosjektansatte, fritidsboligeiere og andre som har behov for et sted å arbeide fra.

– Det var fullt i kontordelen av Nordavindshagen, snart måtte vi ha begynt å stable i høyden, sier prosjektleder for stedsuavhengige arbeidsplasser, Marit Alvig Espenes. Hun skal bl.a. bidra til at kontorlokalene fylles med folk og aktivitet.
– Flere sier de vil forlenge helgene i Dyrøy nå som dette tilbudet er på plass. Det vil næringslivet vårt tjene på, sier Alvig Espenes.

Her er pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet.  Nyheten formidles i mange medier, blant annet i Troms folkeblad, på kommunens nettsider og i nettavisen idyrøy.

 

 

 

 

Kampen om kompetansen

«Like muligheter i hele landet» er det Sp-styrte Kommunal- og regionaldepartementet sin visjon. I mars la et utvalg oppnevnt av regjeringen fram utredningen NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet. Utvalget ledet av professor Karen Helene Ulltveit Moe slår fast at ”Hvis vi skal opprettholde den høye velferden vi har i Norge i dag, må vi utnytte ressursene våre effektivt og ta hele landet i bruk”. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Dyrøyseminarsenteret følger denne tematikken nøye. Vi vet at distriktskommuner og mindre lokalsamfunn kjenner på disse utfordringene hver dag. Hva skal til for at vi kan snakke om reell valgfrihet for bosetting?

Utvalget bak NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser - drivkraft for vekst i hele landet, etter presentasjonen onsdag. Fra venstre Seniorrådgiver Lillian Hatling, Kompetansesenter for distriktsutvikling, regionaldirektør Jan Per Styve, Hordaland fylkeskommune, direktør Roar Tobro, Møreforsking, utvalgesleder professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Universitetet i Oslo, forskningsdirektør Torbjørn Hægeland, Statistisk Sentralbyrå og professor Kjell Gunnar Salvanes, Norges Handelshøyskole. Foto: KRD.

Midt-Troms regionråd leverte sitt høringsnotat i juli. Som et tillegg kom en spesifikk uttalelse om stedsuavhengige arbeidsplasser, der regionrådet oppfordrer til at det prøves ut «individuelle ordninger mellom ansatte og arbeidsgiver […] det bør stimuleres til større grad av utprøving og tilrettelegging med passende virkemidler…».

Dyrøyseminarsenteret bidrar gjennom prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser til å produsere, dokumentere og publisere kunnskap om stedsuavhengig arbeid. I disse dager venter vi på tilbakemelding på vår søknad til Bolyst II om videreføring av dette viktige arbeidet.

Åpner kontorhotell i Dyrøy

Vi har plassproblemer i Næringshagen vår! Det er en særdeles hyggelig utfordring.

Har du en mobil jobb? Lei kontorplass i Dyrøy av og til.

Politikerne våre har besluttet å etablere en Læringshage med kontorhotell i utleiebygget i Brøstadbotn sentrum. Læringshagen skal romme kontorer og arbeidsstasjoner for næringsdrivende, studenter, forskere, prosjektmedarbeidere og andre som trenger en tilrettelagt kontorplass, ofte eller sjelden. I Læringshagen tilbys – foruten om godt selskap – høyhastighets fiber, garderobe, låsbare skap, tekjøkken og møterom. Vi tror at miksen av næring og læring i samme rom kan skape spennende effekter. Kanskje er dette riktig sted å være for en gründer? Og du som har fritidsbolig i Dyrøy kan utvide helgeturen, og legge inn noen arbeidsdager foran, eller bak, helga. Det vil være mulig å leie både fullt møblerte kontorer og enklere arbeidsstasjoner. Planlagt åpning i høst.

Etableringen er et konkret resultat av prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser som drives av Dyrøyseminarsenteret. I prosjektet er det gjort kartlegginger av hva som skal til for at flere skal kunne jobbe stedsuavhengig. Bredbånd, kontorlokaler og sosialt felleskap framheves av informantene. Du kan snart følge framdriften på www.stedsuavhengig.no (under konstruksjon) eller på kontorhotellets side på Facebook. Meld din interesse nå!

165 nye søkere i bolystprogrammet

Vi er ikke alene, faktisk er det svært mange nye søkere som ønsker å ta del i den nasjonale bolystsatsinga. Kommunal- og regionaldepartementet offentliggjør først i august hvem som får midler. Dyrøy kommune har søkt videreføring av prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser. Les mer om regjeringens satsing på bolyst!

Liv Signe legger ned en gråstein på Dyrøyseminaret 2010