Staduavhengig tankegang som strategi for lokalsamfunnsutvikling

Lars Utstøl til nettIfylgje Lars Utstøl i Studiesenteret.no vil utdanning bli mykje mindre stadavhengig i framtida. Bruk av digitale verkty vil gi oss tilgang til dei aller beste ressursane, uavhengig av kvar ein oppheld seg.

Lars Utstøl er dagleg leiar av Studiesenteret.no som er eit landsomfattande nettverk av studiesenter. Han er også sentral i U Nordic sitt Innovation Team – eit nytt nordisk utdanningsnettverk. Utstøl er fødd i Tromsø, men har budd både i Salangen, på Senja, i Gratangen, Stockholm, Oslo, Drammen, Ski og i New York. I dag pendlar han mellom Stockholm og Salangen.

Utstøl kjem til Dyrøyseminaret 2014 for å snakke om MOOC og staduavhengige studiar via digitale verktøy.

Les intervju med Lars Utstøl i Folkebladet.no –Tenk nytt og ikke vern om det gamle.

 

 

Debatten er i gang – i NRK

I dag har Nrk to innslag på sin morrasending der tematikken på årets Dyrøyseminar vies god plass.

 

I det første innslaget er fokus på om en bør ta hensyn til folks tilhørighet og ønsker i arbeidet med ny kommunereform? Og hvordan skal det skje?

I det andre innslaget er opptakten til alle debattene som vil foregå på Dyrøyseminaret 23. og 24. september.

Svært mange i vårt land er opptatt av framtidige strukturer. Bli med i debatten – din stemme og ditt engasjement er viktig.

Meld deg på Dyrøysemiaret 2014!

 

Radioinnslag 19.08.14

Radioinnslag 19.08.14

Lofoten i front

Mange vil til nord

Mange vil til nord

Verdens øyne rettes mot Lofoten og Nord-Norge

Lofoten er en sterk merkevare. Ute i verden kjenner mange begrepet Lofoten. I turismesammenheng løfter Lonely planet fram øyriket og beskriver ekstraordinære opplevelser som hurtigruten, rorbuer og spekkhoggere. I National Geographic Traveler Magazine ble Lofoten for få år siden kåret til «Verdens tredje beste øyrike».

Kombinasjon av arbeid og ferie

I Europa og resten av verden ser en nå en voksende trend der arbeid og ferie kombineres, workation. Nå ønsker Lofoten, dvs. lokalisert i Lofoten folkehøgskole, å sette seg i front i Norge. De siste 10 årene har det vokst fram mange bedrifter ute i Europa på feltet, men i Norge er vi enda i startgropa. Potensialet er stort. Mange vil til nord. Hvor kan en kombinere ferie og spektakulære opplevelser, ha en grei plass å bo og samtidig utføre sine arbeidsoppgaver? Lofoten folkehøgskole er et godt svar! Fasilitetene er moderne i Kabelvåg – det eldste fiskeværet i Lofoten. Her ser en muligheter; workation kan kombineres med drift av folkehøgskolen der fokus er på friluftsliv og foto.

Lofoten folkehøgskole er framtidsrettet

Lofoten folkehøgskole er framtidsrettet

Med rektor Brynjar Tollefsen i spissen, er Lofoten også her tidlig ute. Tollefsen deltar på årets Dyrøyseminar der han deler ideer. Hvordan legger de til rette for innovasjon og nytenkning? Hvem ser de for seg som brukere? Hva slags forutsetninger har vi for å få til kombinasjon av arbeid og ferie i Lofoten/Nord-Norge? Du får høre hvor langt Lofoten er kommet og også hvilke hindinger/motforestillinger de har støtt på.

dag 2 på årets Dyrøyseminar vil det være dialoger om nye utviklingstrender. Er du opptatt av nærings- og lokalsamfunnsutvikling, gjerne knyttet opp mot turisme, bør du velge dette sporet. Mange land, bl.a. Spania, har i næringssammenheng satset på workation. Les mer her.

På spor to vil du i tillegg til den internasjonale trenden «Workation» (case Lofoten), høre om MOOC og stedsuavhengige studier via digitale verktøy v/Lars Utstøl fra Studiesenteret.no og om Vertskapsrollens betydning for varig inkludering v/Katja Wehner.

Meld deg på Dyrøyseminaret her.

 

 

 

 

 

 

 

 

Framtidas arbeidsform

I dag, 5. februar 2014, gir to personer sine rapporter; en på forsiden av VG og en i sosiale medier. De er et par, begge arbeider både i nord og i sør – og underveis. De reiser, de er på farten. Og jobben er med på mange av reisene.

Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen er ofte på farten

Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen er ofte på farten

Rapport 1 Fra NSB:

Hjemmekontor i damevesken

«Selv har jeg hjemmekontor i damevesken. Nå er damevesken og jeg hos NSB, så da har vi hjemmekontor på plass 219, vogn 2» skriver Tone Kolaas i sosiale medier i dag. Ho er rådgiver/redaktør Kulturnett Oppland, Oppland Fylkeskommune. Det er usikkert om Kolaas legger merke til toglydene. Akkurat nå publiseres nemlig en artikkel i vogn 2 på veg mot Oslo. – Jeg er avhengig av Telenor, men ikke kontor!

Rapport 2 I VG:

– Suveren måte å jobbe på

Les mer i dagens VG, 05 02 2014

Les mer i dagens VG, 05 02 2014

På en helt annen kant av landet jobber hennes kjæreste, Viggo Ditlevsen. Arkitekten tegner bygg; Kunnskapsparken på Finnsnes, Nordavindshagen, Lofoten kulturhus, Tømmervik kirke og andre spennende bygninger. (A3 Arkitektkontor mottok i 1993 Nord-norsk arkitekturpris for Tømmervik kirke og i 2011 for Lofoten kulturhus).

Arkitekt Ditlevsen jobber hjemmefra. Eller på reise. Eller i sitt andre hjem i sør. Fordelene er flere. – Bonusen er hjemmebakt brød hver dag, som jeg lager innimellom jobbingen, uttaler Ditlevsen i dagens VG.

Det hører med til disse to hverdagshistoriene at paret Kolaas og Ditlevsen møtes. De har to hjem, et i nord og et i sør. Og de jobber til en hver tid fra der de er.

Vi ønsker fleksibilitet

7 av 10 arbeidstakere vil si nei til en jobb som ikke er fleksibel, viser nye undersøkelser. En norsk undersøkelse viser at 35 prosent av dem som er i arbeid, jobber delvis hjemmefra i løpet av en måned. Nyere forskning synliggjør at vi ville blitt lengre i jobben om den hadde større grad av fleksibilitet. Ei avgjørende forutsetning for alle som jobber slik er at det er breiband. En må ha tilgang til en felles firmaserver – og der ligger det meste en trenger. Arkitekt Viggo Ditlevsen sier til VG at han er avhengig av «internett og bærbar PC og iPhone» for å kunne utføre jobben. Det har han mange plasser. Og derfor kan arkitekten jobbe fleksibelt og ta jobben med seg dit han reiser.

Savner arbeidsmiljøet

For mange er det å være i et fellesskap viktig. De fleste av oss har sosiale behov også i arbeidsrelasjonen. Noen ønsker å spise matpakken sammen med andre og slå av en prat. Andre har et behov for uformelt å lufte mer spesifikke problemstillinger knyttet til jobben, og da kan det å jobbe alene hjemmefra være et stort minus. For noen som er på reise, eller på hytta, kan kontorhotell være en arena hvor en kan utføre jobben. Her er et fellesskap, og her er tekniske fasiliteter tilrettelagt slik at det blir enklere å løyse arbeidsoppgavene.

Framtida

I dag vet vi at flere og flere vil løse arbeidsoppgaver stedsuavhengig, og stadig flere jobber kan utføres på avstand. – Dette er framtidas arbeidsform, hevder redaktøren i Kulturnett Oppland. Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen gjør gode valg både for seg selv, hverandre og for jobben. Å kombinere reise og jobb er effektivt. Å ivareta oppgaver på hjemmebane samtidig som en løyser jobbutfordringer, oppleves som en bonus.

Stor interesse for stedsuavhengig utdanning

Mange møtte til infokveld om stedsuavhengige studer januar 2014 i Nordavindshagen

Mange møtte til infokveld om stedsuavhengige studer januar 2014 i Nordavindshagen. Foto: Ragnvald Storvoll.

Nærmere 30 møtte da Dyrøyseminarsenteret arrangerte en informasjonskveld for de som går «med en student i magen». Studiesenteret AS, Salangen, Studiesenteret på Finnsnes og Folkeuniversitetet presenterte seg selv og studieløp for de som ønsker å ta stedsuavhengig utdanning.  Les mer

Konferanse ut – unconference inn!?

Det er viktig at folk møtes, og i jobbsammenheng er konferanse en vanlig måte å gjøre dette på. En ny vri er metoden «unconference», som gir deltagerne stor medvirkningsmuligheter. Les mer

Kontorhotell inspirerer

Oppslag i Troms Folkeblad 26 10 2013

Oppslag i Troms Folkeblad 26 10 2013

Lokalavisen Troms Folkeblad hadde et stort oppslag (26 10 2013) om resultater av kontorhotell. «Nyheten», og ikke minst fokus på resultat, fanget interessen hos NRK Troms og Finnmark. I magasinet onsdag 13. november ble følgende radioinnslag sendt. Fokus er på hvordan nye aktiviteter skapes på en slik arena.

Dialog mellom Stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova og ordfører Randi Lillegård

Dialog mellom stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova (H) og ordfører Randi Lillegård (AP)

Avisoppslaget og radioinnslaget har nådd stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova fra Bardu. Næringslivet i Bardu, (Bardu Utvikling AS)  har invitert prosjektledelsen til  www.stedsuavhengig.no på besøk i næringsforeninga. Høyres Stortingsrepresentant, som nettopp kommer fra denne innlandskommunen i Troms, liker dette.

Alexandrova er svært opptatt av stedsuavhengige arbeidsplasser koplet opp mot medflytterproblematikk i forsvaret og muligheter for høyere utdanning for unge mennesker fra distriktet. – Jeg har vært opptatt av dette svært lenge. Imidlertid var ikke teknologien på plass for vel 10 år siden, men det er den i dag, sier stortingsrepresentanten. I Veksthuset i Bardu er det ledige lokaler og det er digitalt studio.

I begynnelsen av desember vil dialogen om muligheten for et nytt kontorhotell i indre Troms fortsette i regi av Bardu Utvikling SA i Veksthuset på Setermoen.

Teknologien endrer samfunnet

Nylig ble Norges første MOOC åpna. MOOC – Massive Online Open Courses, det er bare å lære seg det ordet også. Dette er kurs som kan følges av hvem som helst, hvor som helst, og det er gratis når ikke studiepoeng skal tas. Prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret deltar i studiet som er distribuert blant annet av Studiesenteret AS.

Amerikanske universiteter har ledet an i arbeidet med utvikling av MOOC, i Norge er det NTNU som er først ut med et kurs som ikke overraskende handler om hvordan teknologien endrer samfunnet. Gode digitale løsninger gjør det mulig å lage og gjennomføre den type undervisning, og ifølge Arne Krokan, professor ved NTNU og maker av MOOCen, er det en aldri så liten revolusjon på gang. MOOC brer om seg som en helt ny måte å lære på, der vanlige forelesninger er erstattet av små porsjoner viten, pakket inn som tekst, video eller i diskusjonsform. Tilgjengelig for alle, tids- og stedsuavhengig.

Hvor går Nord-Norge_Med jobben på flyttelasset

Hvor går Nord-Norge? Teknologien endrer samfunnet også i denne landsdelen. Et kapittel i boka omhandler nye måter å jobbe på. Skrevet av Marit Alvig Espenes og Ragnvald Storvoll som begge jobber i Dyrøyseminarsenteret.

Den digitale infrastrukturen som muliggjør dette, er den samme som er grunnlaget for den stedsuavhengige tankegangen – å jobbe, lære og oppleve kultur fra der du er, ved hjelp av toveis lyd-bilde og ulike nettverkstjenester. Flere lokalsamfunn prøver nå ut modellen kontorhotell, som et sted der de stedsuavhengige kan møtes fysisk på tvers av bransjer, status og utdanningsinstitusjoner. Kjent fra større byer som coworking. Interessante ting skjer når studenter, arbeidstakere og gründere møtes på en felles arena, for nye veier for kunnskapsdeling og innovasjon. Dette er også tema når tredje bind av trilogien «Hvor går Nord-Norge» lanseres senere denne uka under Forskningsdagene 2013 i kunnskapsparken på Finnsnes.

Hele landet som jobbmarked – og vel så det!

Nina Bolle er utdannet førskolelærer fra Dyrøy. Kommunen er liten, og tanken på å pendle på jobb var fjern lenge. Men når behovet for endringer på jobbfronten melder seg, og en liten kommunes arbeidsmarked er begrenset – hva gjør man da?

– Jeg måtte på et tidspunkt gjøre noe med min jobb- og dermed livssituasjon. Jeg var tillitsvalgt for Utdanningsforbundet (UDF), og da jeg fikk tilbud om å jobbe på heltid for UDF Troms, fikk jeg også ordnet en avtale som gjør at jeg kan jobbe annenhver uke i Dyrøy og annenhver uke i Tromsø, forteller Nina. Hun prøvde hjemmekontor først, men flyttet til kontorhotellet når det åpnet sine dører i 2012. Nå er hun en av de faste leietakerne, og altså en del av lunsjgjengen annenhver uke.

Kontorhotell med digitalt studio
Les mer

Digital økonomi

Hvilke gevinster kan små samfunn høste gjennom å ta i bruk nye, digitale løsninger? Dyrøy er en av kommunene i Norge som selv tok ansvar for utbygging av et bredbåndstamnett for noen år siden. Sammen med Austevoll, Fitjar, Numedal, Forradal og Bykle ble satsningen i Dyrøy evaluert på oppdrag av Distriktssenteret. Konklusjonen den gangen var klar: Bredbånd redder distriktene.

Men løser bredbåndstilgang økonomiske og sosiale utfordringer, slik mange har forventninger om? I Storbritannia har man et politisk mål om at alle skal ha mulighet til bredbåndstilknytning innen 2015, også i avsidesliggende bygder som kan være minst like vanskelig tilgjengelig som det vi i Norge vanligvis forbinder med utkantstrøk.

Forskere ved blant annet Universitetet i Aberdeen jobber i et tverrfaglig team med flere spørsmål rundt bredbånd i distrikts-UK, under paraplyen «Digital economic research». Målet er å forstå og utvikle nye digitale løsninger ved å se på hvordan de påvirker samfunn, kultur og økonomi på små steder.

Virtuelt møte med Aberdeen

På virtuelt besøk i Aberdeen – webinar med Claire Wallace og hennes team. Bilde Ragnvald Storvoll

Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid har nylig – på virtuelt vis – vært på webinar med forskerne i Aberdeen for å lære mer om deres prosjekter og presentere satsningen på stedsuavhengig arbeid. Claire Wallace er professor ved Universitetet med fagfelt livskvalitet og digital økonomi. Sammen med sitt team på 6 ledet hun webinaret. Blant annet fikk vi innblikk i disse prosjektene:

  • SIRA – Satellite Internet for Rural Access: I dette prosjektet ønsker man å forstå mulighetene som ligger i tilgang på høyhastighetsbredbånd, bade på det sosiale, økonomiske og teknologiske plan. Man ønsker også å se på om bredbånd via satellitt kan være løsningen for å få hele Storbritannia på nett. Fem pilotsteder er plukket ut, felles for disse er at alle er små, relativt isolerte steder. Ikke alle har tilknytning til vei en gang.
  • CURIOS – Folk i små lokalsamfunn har ofte en sterk stedtilhørighet. Denne er knyttet til kulturelle og sosiale normer, historie, lokalkunnskap og praksis som til sammen utgjør en unik stedsidentitet. Historiefortelling, musikk, teater, poesi og litteratur er måter for både å minne og utvikle. Kultur og tradisjoner har gjerne stor betydning for blant annet turisme. CURIOS-prosjektet skal utvikle digitale verktøy for å kunne fortelle historiene digitalt slik at de blir bevart og funnet av andre gjennom sammenknytning av ulike databaser.

På kompetansesenteret for digital økonomi, dot.rural, (UK Forskningsråd) er disse og flere prosjekter beskrevet.

Uten tilgang på bredbånd hadde det for Dyrøy sin del sannsynligvis ikke blitt møte med dette forskermiljøet og prosjektene deres. Vi kunne kjenne igjen mange av problemstillingene de skisserte, og formidlet våre funn og erfaringer fra prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser, som heller ikke hadde blitt realisert uten bredbåndsutbygging og et langt og systematisk arbeid rundt lokalsamfunnsutvikling og innovasjon, i regi av kommunen.

Også i Norge er man opptatt av den samfunnsøkonomiske nytten av høyhastighetsbredbånd, og i 2012 kom denne evalueringen, gjort av Vista Analyse AS på oppdrag av KRD.  Norge har en dekning på ca. «95 % for bredbåndshastigheter som anses som tilstrekkelig for de fleste daglige nettbaserte gjøremål». Konklusjonen er at «undersøkelser, blant annet basert på den lave andelen som faktisk utnytter eksisterende 
kapasiteter, tyder på at økte hastigheter i dag vil utløse begrensede ekstra nytteeffekter. Utbyggingskostnadene som faller til betaling i dag er store, særlig knyttet til fiberløsninger. Videre er det stor usikkerhet om fremtidige gevinster og om kostnader forbundet med å utløse disse, særlig for fremtidens e-tjenester, for eksempel innen helse- og omsorgssektoren. På bakgrunn av dette synes det ikke som en storstilt offentlig satsing på utbygging av høyhastighetsbredbånd i distriktene kan begrunnes ut ifra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Imidlertid, er det rundt 5-6 prosent av befolkningen som fortsatt kun har tilgang til lavere hastigheter, og for denne gruppen som typisk er lokalisert i distriktene, kan en moderat økning potensielt gi stor ekstra nytte.»

Ikke alle er enig i det, blant annet IKT-næringens interesseorganisasjon som mener at økt hastighet vil gi milliardgevinst.