Hva gjør vi med ufrivillig deltid?

Mange jobber ufrivillig deltid, spesielt i helsesektoren. I Dyrøy kommune vil vi gjøre noe med det. I et samarbeid med tillitsvalgte og ledere i pleie- og omsorgstjenesten har vi fått en viss oversikt over ønsker og behov blant de ansatte, og utformet en søknad til NAV som utlyser midler for å begrense ufrivillig deltidsarbeid. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm uttaler at dette er et satsingsområde for regjeringen.

Dyrøy kommune vil ha mer omsorg på heltid.

En god kompetansekartlegging er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Her har LØKTA gjort en meget god jobb med å utarbeide en «Veileder for kommunal kompetansekartlegging i helse- og omsorgstjenestene». Utfordringen deretter består i å finne løsninger som svarer til både arbeidsgiver og arbeidstakernes behov. I vår søknad har vi skissert ulike tiltak som både enkeltvis og samlet kan gi rom for at flere får økt sine stillinger. Stikkord her er kompetanseheving, videre/etterutdanning, prosjektarbeid, bruk av digitale verktøy, økt grunnbemanning og bedre samarbeid på tvers av kommunale etater og budsjetter. Uansett hva svaret på søknaden skulle bli, har den gode tverrfaglige prosessen vi har vært igjennom gitt verdifull informasjon og inspirasjon til å jobbe videre med problematikken. Vi krysser fingrene!

Image: renjith krishnan / FreeDigitalPhotos.net

Svaret på det store spørsmålet om attraktivitet

Er vår kommune attraktiv som bosted? Er det ikke det spørsmålet alle som driver kommunalt utviklingsarbeid strever med? Og hvordan måler vi egentlig vår egen attraktivitet? Knut Vareide og Telemarksforskning har sin attraktivitetspyramide. Det finnes andre målestokker. I dag er vi i det muntre hjørnet og forholder oss til at det ligger flere boliger ute til salgs i Dyrøy – og at det er interesse for å bo i dem. Én som har valgt å kjøpe hus og bruke kompetansen sin i Dyrøy, er Italo Profeti, vår nye prosjektleder i Dyrøyseminarsenteret.

Italo Profeti kompletterer kompetansen i Dyrøyseminarsenteret.

Italo har spennende og relevant fagutdanning innen både IT, design og psykologi. Hos oss skal han jobbe i skjæringspunktet mellom IT, kommunikasjon og helse. Det innebærer blant annet tett samarbeid med ansatte på omsorgssenteret, i barnehage, skole, IKT-avdelingen og – ikke minst – ungdomsarbeideren vår. Samtidig ønsker vi hans bedre halvdel, Greta Brancaleoni, velkommen som ny fastlege i Dyrøy. At det italienske paret som har to barn (og ei på vei) har kommet hit, er et direkte resultat av FOX, «Bygda på tur», som vi arrangerte i Tromsø i mars. Benvenuti!

Små kommuner – god kvalitet!

Sammen for en bedre skole

Nylig lanserte Dagbladet en oversikt over hvor gode norske kommuner er på skole. Oversikten viser at kommuner med færre enn 2000 innbyggere er de som gjør det aller best! Artikkelen bidrar til en mer nyansert debatt om kvalitet i skolen mellom små og store kommuner. Kommunestørrelse trenger ikke å ha noe å si for kvalitet i skolen. Media har bidratt sterkt til å skape et bilde av at store skoler i store kommuner i store byer er de som innehar kvalitet. Slik er det nødvendigvis ikke!

I høst (NRK 20 10 2010 ) uttrykte utdanningsdirektør Petter Skarheim bekymring for at elever i små kommuner ikke lærer nok. For utdanningsdirektøren var dette et argument for kommunesammenslåing. – Vi ser at det er altfor mange små kommuner som ikke har den nødvendige kompetansen og den nødvendige kapasiteten til å drive skoler på en ordentlig måte, sier Skarheim.

Elvetun scorer bra

Nasjonale prøver og ressurser, resultater og mobbing er indikatorene som til sammen gir bildet over hvor gode norske kommuner er på skole. Det er mange og sammensatte indikatorer som åpenbart ikke gir et entydig resultat. Likevel bærer årets oversikt bud om mange positive resultatet for Elvetun skole. Samtidig er det utfordringer  som ansatte ønsker å ta tak i.

Samarbeid Elvetun skole og Dyrøyseminarsenteret

Vi har gått i gang med et mer formalisert samarbeid for å bidra til god kvalitet i vår felles skole. På siste kommunestyremøte ( juni 2011 ) var dette også et tema. Samsn@kk Dyrøy og Ungdomsforskere er to konkrete satsinger som blir interessante å følge. Gir det ønskede resultateter – og bidrar det til en bedre skole? Det er  interessant å merke seg at kunnskapsdepartementet på nytt innfører valgfag i ungdomsskolen. Utdanningsdirektoratet får nå i oppdrag å utforme læreplanene for de åtte nye fagene. Valgfagene skal gradvis innføres fra skoleåret som starter høsten 2012. Forskning i praksis, Internasjonale kontakter og Teknologi i praksis er tre av valgfagene som glir direkte inn i samarbeidet vi har startet.

Som en del av planleggingsdagene før skolestart i august, skal en felles plan mellom Dyrøyseminarsenteret og Elvetun skole meisles ut.

Grenseløs samling i vest

Lysekil kommune i Sverige er også en lærende kommune.

De lærende kommunene Rennesøy, Harstad, Lysekil (Sverige) og Dyrøy er samlet til nettverksbygging og erfaringsutveksling på de grønne øyene i vest. Dagen har vært spekket med lærdom; foredrag, dialog, spørsmål og svar. Vi er blitt mer sikre på at nettverk med andre lærende kommuner, små eller store, er riktig spor i framtida. Nå planlegger vi ei felles, stor satsing på tvers av kommune- og landegrenser. Stikkord er ungdom, forskning og læring. Se bilder fra Rennesøyturen på vår Flickr-konto.

SommerFLYT

Sommeren er kommet, og med den kom nyeste utgave av magasinet FLYT! Innbyggerne i Dyrøy, samt våre hyggelige naboer i Sørreisa, Salangen og Lavangen har akkurat fått den rykende ferske utgaven i postkassen.

I magasinet finner du en oversikt over sommeraktiviteter og sommeropplevelser i Dyrøy. Dessuten mange gode sommertilbud fra våre bedrifter. Magasinet som er produsert av Krysspress i samarbeid med Dyrøy 2017, har til hensikten å sette fokus på alt Dyrøy har å by på sommerstid. Dyrøyseminarsenteret bidrar også til at alle som har hytte eller fritidsbolig i Dyrøy får magasinet. Visste dere at vi har rundt 350 hytter i kommunen? Og noen bruker mye tid her selv om de ikke er innbyggere, opp til 1/3 av året. De er med på arrangementer, bidrar som frivillige og handler lokalt. Det er av stor verdi for kommunen.

Tre sommertips fra Dyrøyseminarsenteret

Ved Finnlandsnes småbåthavn ligger forholdene til rette for sommerkos i frisk sjøluft. Her er gjestehavn, sykkelutleie, søndagskafé og holme med friluftsfasiliteter. På bildet ser vi Edgar Øwre, styreleder i Dyrøy båtforening, i avslappet positur. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.


Dyrøy Båtforening sin hjemmeside.

Hver søndag i sommer kan unge og voksne prøve seg som racerkjørere på Nord-Norges største gokartbane eid av NMK Dyrøy! Klar - ferdig - gå! Foto: Rune Stoltz Bertinussen


NMK Dyrøy sin hjemmeside.

Opplev natur og kultur i skjønn forening på Berg. 31. juli inviterer Lise og Roy-Frode Løvland til familiekonsert og utehygge. Foto Rune Stoltz Bertinussen.


Lise Løvland sin hjemmeside.

Nyt SommerFLYT og oppsøk det beste Dyrøy har å by på. God sommer!

Forrige versjon av FLYT kom i forbindelse med Dyrøyseminaret og hadde tema stedsuavhengige arbeidsplasser. Magasinet er i høyeste grad lesbart og relevant fortsatt. God fornøyelse.

En ekstra verdi for deg?

Ole Magne Kolstad er konstituert direktør ved Nord-Norges Europakontor.

– Når vi selger inn våre budskap i Brüssel, må vi vise til «added value for Europe», sa Ole Magne Kolstad i sitt innlegg på småbykonferansen i går. Han er konstituert direktør ved Nord-Norges Europakontor. Dette var tydeligvis dyrekjøpt lærdom. Kolstad beskrev nemlig først et forsøk på å presentere regionen vår i Brüssel ved hjelp av følgende «poetiske» linjer:

Kaldt. Vått. Lange avstander. Dårlig infrastruktur. Markedet er langt unna. Lite folk. Lav kompetanse. Arbeidsledighet. Mangel på arbeidskraft. Vanskelig geografi. Mangel på kapital. Mørkt.

Nord-Norge er vel knapt den eneste regionen i Europa som kan beskrives slik, og det møtet var fort over, for å si det sånn. Nord-Norgeskontoret er samlokalisert med den nordsvenske og den nordfinske delegasjonen i Brüssel. De jobber sammen under paraplyen NSPA (Northern sparsely populated areas). Nettverkets målsetting er å synliggjøre og etablere forståelse i EU for utviklingsmuligheter og utfordringer karakteristisk for Europas nordligste regioner.

Hvordan selger vi våre ideer i Brüssel? Og hvordan selger vi dem hjemme?

Kolstad hadde innspill til salen på temaet attraktivitet og inkludering, basert på egne erfaringer når han flyttet til Brüssel.
– Hvorfor skulle noen bosette seg hos dere? Hvor enkelt er det? Hvor villige er førstelinjetjenesten i deres kommune til å snakke engelsk? Hvor villige er kommunen til å informere om rettigheter? Kan dere samarbeide med NAV og UDI for å ta bedre imot tilflyttere?
Kolstads budskap var å fokusere mer på hva mennesker kommer med, ikke hvor de kommer fra! Akkurat som han måtte gjøre i Brüssel. Til sist oppfordret han publikum til å feste et kamera på hodet og undersøke hvordan man faktisk blir møtt som ny i deres kommune. Kanskje oppdager vi at vårt lokalsamfunn har en added value for tilflyttere – eller kanskje ikke.

Ole M. Kolstads presentasjon fra konferansen.

Image: dan / FreeDigitalPhotos.net

Tre B’er

Nei, det er ikke Brøstadbotn Barokk Band, men tre måter et sted kan være attraktivt på; attraktivt for å Bo, for Besøk eller for Bedrifter. Hva satser din kommune på, én eller alle?

Knut Vareide, Telemarksforsning. Bildet er lånt fra telemarksforskning.no.

Knut Vareide fra Telemarksforskning presenterte attraktivitetspyramiden på den åpne konferansen Vekstkraft og attraktivitet i småbyer med tilhørende omland på Finnsnes i går. Dette var sluttkonferanse for prosjektet Nettverkssamarbeid i Nord, og Utviklingssenteret AS hadde regien.

Pyramiden er en videreutvikling av attraktivitetsbarometeret som kun målte attraktivitet for bosetting. Den nye modellen synliggjør at et område som er veldig attraktivt for bosetting, godt kan ha få arbeidsplasser. Eksempler på det er områder i bynære strøk som tiltrekker seg mange pendlere. Eller omvendt – en kommune med mange arbeidsplasser, der det er attraktivt å etablere bedrifter, kan ha lite bosetting. Området er attraktivt fordi det er gunstig å produsere noe der som kan eksporteres til andre steder. Eksempler på det er områder med mye industri, eksempelvis innen olje og havbruk. Områder som er attraktive for besøk, for eksempel typiske turistdestinasjoner som fjellandsbyer og hytteområder, kan samtidig ha liten bosetting. De besøkende skaper mange arbeidsplasser i service- og handelsnæringen. Dette viser – om ikke annet – at forsøk på å måle attraktivitet er komplisert, og alle steder kan være attraktive for noen. I Dyrøy tar vi med oss budskapet om at du bare trenger råstoff (les: folk/hoder) for å etablere tjenesteytende teknologibaserte arbeidsplasser.

De fleste lokalsamfunn ønsker vekst i bosetting, er det mulig å tenke annerledes?

Image: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Utfordringen til norske kommuner og lokalsamfunn er å finne ut hvem man først og fremst vil være attraktive for. Rådene fra Vareide kan oppsummeres slik: Sats på sosiale møteplasser og sentra, fokuser på tilbud til egne innbyggere og bli attraktiv for de som har kompetanse.

Knut Vareides presentasjon fra konferansen.

Serverer studenter til Midt-Troms

Trenger du hjelp til å løse spesifikke oppgaver i bedriften eller organisasjonen, kan internship være løsningen. Studiesenteret Finnsnes samarbeider med Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø om å finne flere bedrifter som kan tenke seg å ta imot en student. I dag hadde også Dyrøyseminarsenteret besøk fra Studiesenteret og Karrieresenteret. Gjennom vår satsing vil det i framtida være aktuelt å knytte oss enda sterkere opp mot studenter og forskning.

Andreas Willersrud, Tom Erik Forså og Lars Buseth.

En måte studentene kan bidra på, er at de er i bedriften i 3-12 måneder og bruker arbeidet som en del av sin grad. Vi hilser denne satsinga velkommen. Dyrøyseminarsenteret har hatt prosjektlederansvaret for et større forprosjekt kalt Studentprosjektet. Målet var også her å rekruttere studenter til arbeidslivet i Midt-Troms. Les mer om hvordan forprosjektet koblet spennende Midt-Troms bedrifter og studenter fra regionen som studerte i utlandet. Eventyr i nord ble satsinga knyttet til Forskningsdagene i 2007 kalt. Det vil være avgjørende for framtidig vekst og utvikling i vår region at vi samarbeider sterkt for å øke kompetansen og samtidig videreutvikle bedrifter.

Lure linker til FOX

Vi puster ut etter ei hektisk, men trivelig helg i Tromsø. Her finner du ei lenkesamling til medieoppslag fra FOX’11.

Rundt 150 dyrøyværinger tok turen til Tromsø og den årlige ”FOX – Bygda på tur”. Der møtte vi minst like mange; utflytta dyrøyværinger, hyttefolk, studenter og andre som har et hjerte for Dyrøy. Det er alltid spennende å se hvor mange vi kan nå, og på hvilken måte vi når dem. I forkant har vi hatt oppslag i lokalavisa, plakater i nærmiljøet, sendt brev til hytteeiere og utflytta dyrøyværinger som vi har adressen til, skrevet artikler på kommunens nettside og selvfølgelig informert muntlig i alle mulige fora. Vi har besøkt skolen og vært aktive i sosiale medier som Facebook og Twitter. Det viste seg i ettertid at noen kom kun fordi de hadde hørt et innslag på radio fredag morgen, mens andre kom fordi de hadde lest oppslagene på Tavla til Universitetet i Tromsø.

Morten Kræmer (NRK Troms) intervjuer oss i forkant av FOX

 

FOX ’11 nådde mange studenter

Masterstudent Ingvild Storvoll med Emil deltok på stand

Karrieresenteret er en viktig samarbeidspart for FOX ’11. På fredag 18. mars hadde Dyrøy stand på universitetet, både på helsefag og teorifagbygget. Universitetet formidlet informasjon ut til sine studenter .

Mange studenter var innom. I tillegg knyttet vi kontakter til lærere og forskere på Universitetet.  Foxkortet ble utdelt og studenter fra regionen ble invitert til Rica Ishavshotell på kaffe lørdag ettermiddag. Noen av disse dukket opp.

Tora Bergliot (1 år) var en aktiv ambassadør på stand.