Det store steget

Hvor vi skal bo og arbeide er blant de store valgene i livet. Hva påvirker slike valg?

Er du klar til å slippe taket... og prøve noe nytt?

«For min del, så tror jeg aldri at jeg hadde gått så tidlig ut og starta min egen bedrift dersom jeg hadde bodd i Oslo. Hadde ikke turt. For det er så mye lettere å bli synlig her. Det er mye lettere å få oppdrag (..) I Oslo skal det mye til for å skille seg ut. (…) I denne forbindelsen slo det meg: Hvorfor være ordinær i Oslo når du kan være stjerne i Finnmark?» (Birgitta)

«Birgitta» er en av de intervjuede i Mai Camilla Munkejords doktorgrad «Hjemme i nord», som studerer innflyttere i Vadsø og Havøysund i Finnmark. De som velger å flytte mot strømmen får lite oppmerksomhet i forskning og media, ifølge Munkejord som har sett nærmere på de som velger å flytte til – ikke fra – et sted. Hennes forskning viser at kyststeder som f.eks. Vadsø er gjennomsiktige og kompakte, og det er derfor kort vei til makt og innflytelse. Mange innflytterkvinner opplever dermed at de har flere muligheter på arbeidsmarkedet, og også i lokalpolitikken og generelt i lokalsamfunnet. Du kan treffe Mai Camilla Munkejord på Dyrøyseminaret 2012 (18.-19. september).

Mai Camilla Munkejord har skrevet en doktorgrad som viser at mange kvinner opplever at de får flere muligheter når de flytter til Finnmark. Det kan vel gjelde Troms også? Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Her i Dyrøy (Troms) finnes det også mange muligheter for de som vil starte noe nytt. Akkurat nå er en godt etablert frisørsalong til salgs i Brøstadbotn sentrum, kanskje er det nettopp denne sjansen noen har ventet på? Hvis du er nysgjerrig på Dyrøy kan du lese mer her eller titte i dette fotoalbumet.

Hvorfor være ordinær i Oslo når du kan være stjerne i… Dyrøy?

Internship hos Dyrøyseminarsenteret

Vil du jobbe sammen med oss for å arrangere Dyrøyseminaret 2012? Stilling ledig for student, søknadsfrist 3. juni, nærmere beskrivelse finner du på Idéportalen til Universitetet i Tromsø. Vi venter på å høre fra deg!

Profeti i egen bygd

Bli kjent med prosjektleder Italo Profeti som jobber i Dyrøy kommune. Nordlys’ reporter Guttorm Pedersen har laget et hjertevarmt portrett av den italienske familien som valgte seg et hus på Dyrøya og et liv i ei lita bygd i Midt-Troms. Det kunne like godt vært Firenze, det kunne like godt vært byen Tromsø, hva får en familie til å ta et annerledes valg? Det begynte med et møte på FOX…

Bli med Gorm på tur til den italienske familien i Dyrøy.

Flytkommunen

I går så jeg et TV-program som i korte trekk handlet om å få eiendomsmeglere til å snakke mer sant. Prospekter er vanligvis fulle av ord som «interkommunikative forbindelser mellom gang og stue» (dør i veggen), «grønn flekk» (ingen hage, gresstust ved trappa) og «up and coming område» (ingen vil bo her foreløpig). Meglerne ble utfordret til å vise god kunnskap om boligen de skulle selge, og peke tydelig på både fordeler og ulemper ved området. En ærlig tilnærming til et vanskelig tema. Både kjøpere og selgere opplevde å få bedre service, og pris og omløpshastighet på boligene økte med den nye metoden.

Illustrasjon fra Anne Vikens artikkel i Syn og Segn.

Kan vi gjøre det samme i arbeidet med lokalsamfunnsutvikling? Hva skjer om vi forteller sannheten om hva det vil si å bo på bygda? Tar vi utgangspunkt i Anne Vikens artikkel Den store imagestrabasen som sto på trykk i Syn og Segn (2009), kan vi konstatere at ikke alle tror ærlighet varer lengst. De velger en annen strategi: «Når Sogn og Fjordane skal lokke unge til å flytte heim, veltar dei seg i klisjear om det moderne livet på bygda. Marknadsføringa av Sogn og Fjordane er i ferd med å gå frå politisk basert motkultur til kommersiell medkultur.» Viken peker på motsetningen mellom Omdømmeskolens budskap om å framstå som tydelig, relevant og attraktiv, og det å markedsføre fylket (Sogn og Fjordane) overfor tilflyttere som om de var turister. «Dette handlar med andre ord ikkje om å framstå som unik, men om å framstå som sexy for konsumenten, eller tilflyttaren», skriver Viken.

Magasinet FLYT setter fokus på lokalsamfunnsutvikling.

Videre problematiserer hun det hun kaller et kunstig skille mellom by og bygd. Dette er veldig interessant. For hvem tjener egentlig på en slik motsetning? I en stedsuavhengig tankegang er dette en kunstig dikotomi. I Dyrøyseminarsenteret har vi over lang tid jobbet med «flyt»-begrepet. FLYT gikk som en rød tråd gjennom Dyrøyseminaret 2010, og vil følge oss inn i seminarprogrammet for 2012. For oss betyr flyt at kompetanse kan flyte inn – og ut – av vår region. For eksempel at våre elever får undervisning via videokonferanse, fordi vi henter den lærerressursen vi mangler. Eller at vi holder et foredrag til studenter ved et utenlandsk universitet uten å reise en meter. Flyt i arbeidslivet betyr at stedsuavhengige ansatte jobber fra der de vil, og kommuniserer med oppdragsgiver via digitale verktøy. Flyt betyr at vi kan få en kulturopplevelse inn i stua, eller streame en konsert som foregår her, ut til verden. Hvis vi slutter å gjenfortelle historiene om byen vs. bygda, og tar inn over oss at vi lever i en digital verden, med et globalt arbeidsmarked, blir geografien mindre viktig. Dette ønsker vi å fortelle våre ungdommer før de reiser ut i verden. Med en slik forståelse kan de kanskje forbli gode Dyrøyambassadører, selv om de velger å bosette seg i New York.

Flyt er å følge opp regjeringens visjon om «reell valgfrihet til å bosette seg der man vil». Og det er ikke noe hokus pokus. Det er helt normalt.

Anne Viken etterlyser flere røster fra distrikter: «Eit forslag er å bruke bloggarar med tilknyting til distriktet og sette søkelys på det som verkelig er personlig, og som er reelt, som er blotta for lett gjennomskodelige kommersielle klisjear, og som i staden fortel dei personlige historiene, synspunkt og vinklingar frå faktiske menneske i eit faktisk lokalmiljø.»

Du skal få en historie av meg, Anne Viken: Jeg kom hjem til mi bygd etter 13 år med studier og arbeid i byen. Av enkelte ble jeg sett på som en fremmed tilflytter, noe jeg synes var rart, all den tid dette er stedet jeg har bodd på i 18 år. Men la gå. Her har jeg og familien min det godt. Vi har hus, fjøs, hage, hytte, besteforeldre i nabohuset, fin natur og alt det som hører med i klisjeen om det gode liv på landet. Men arbeidsmarkedet er vanskelig. Min samboer har hittil jobbet i Harstad, på Finnsnes og i Tromsø mens vi har bodd her. Gå inn på et kart og se hvor langt unna det er. Vi aksepterer pendling. Men vi forventer at hurtigbåten går, og at veiene holder en viss standard. Det er dessverre ingen selvfølge. Jeg har en godt synlig jobb og møter Bygdedyret ofte. Men tilfredsstillelsen ved å få jobbe med lokalsamfunnsutvikling på et sted jeg elsker, veier opp for det negative. Jeg hører til her. Og jeg hører til andre steder. Min identitet og mitt liv er ikke knyttet til ett sted. Jeg tror flytforståelsen i dagliglivet og i arbeidslivet kan berike debatten om byen vs. bygda. Det er ikke enten-eller, det er både-og.

Akkurat nå leter Dyrøy kommune etter en ny rådmann. Jeg er stolt over at stillingsannonsen ikke bare forteller om «vakker natur «, men også om «greie veiforbindelser». Ærlighet varer lengst. Annonsen sier også noe om verdier vi ønsker skal ligge til grunn hos den som søker stillingen. Den som kjenner seg igjen, kan søke. Resten kan la være.

Klar for ny jobb?

En spennende jobb er et viktig valg

Klar for å ta nye steg? I Dyrøy er flere lederstillinger ledige.

Ønsker du topplederjobb? Vår flotte rådmann velger å trappe ned, dermed blir rådmannsstillingen ledig. Ønsker du lederjobb i helse? Jobben som fagleder i PLO er ledig, samt en stilling som sykepleier i hjemmetjenesten.

Ønsker du å være daglig leder og jobbe med lokalsamfunnsutvikling? Da bør du lese videre!

Stilling som daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF er ledig fra 1. mars.

Vi garanterer at du får være med på ei spennende utvikling der ditt driv og engasjement er avgjørende. Blant oppgavene er – daglig drift – prosjektledelse, utvikling og søknader – planlegging og gjennomføring av Dyrøyseminaret 2012 og 2014.

Her finner du hele utlysningsteksten. Har du lyst til å høre mer om utfordringene du kan få være med på å løse, ta kontakt med Styreleder Randi Lillegård eller Daglig leder Ragnvald Storvoll

Søk elektronisk her.

Alternativt kan skriftlig søknad med CV sendes: Rådmannen i Dyrøy, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn.

Søknadsfrist 25. januar 2012.

Deltidsinnbyggerne

Nordmenn bruker mer tid på bygdene enn noen gang, til tross for at stadig flere flytter til urbane strøk.

Utsagnet stammer fra en kronikk av Winfried Ellingsen, seniorforsker, NTNU/Agderforskning og Johan Fredrik Rye, førsteamanuensis, NTNU/Norsk senter for bygdeforskning. De peker på et enormt potensial i hyttelivet, økonomisk, sosialt og kulturelt. Er vi klare over det?

Vi utfordres på vår tradisjonelle forståelse av hyttelivet.


Illustrasjon: Image: Michal Marcol / FreeDigitalPhotos.net

Mange i distriktet
– Over halvparten av den norske befolkningen har tilgang til en hytte eller fritidsbolig, og hyttene brukes året rundt. Det norske hyttefenomenet har en sterk distriktsprofil. Hyttetur betyr for svært mange en reise til bygda og det rurale. Det er nettopp slike folkevandringer – i den motsatte retningen av flyttestrømmene fra bygd til by – politikere fra alle partier har forsøkt å få til gjennom de siste tiårene. Gjennom et utall politiske virkemidler har man forsøkt å bremse sentraliseringstendensen. Det skal være folk over hele landet, og det skal være lys i vinduene i alle hus, skriver forskerne i kronikken.

Spørsmålet vi må stille oss, er om vi utnytter potensialet i hyttefolket? Og vet vi nok om dem? Agderforskning har gjort hyttestatistikk tilgjengelig for oss. Se oversikten over din kommune her. Vet å sette oss inn i hvem hytteeierne og hyttebrukerne er, kan vi bedre innrette gode tiltak.

Dyrøy 2017

Gjennom satsingen Dyrøy 2017 har Dyrøy i mange år sendt informasjon om aktiviteter og arrangementer, samt gode tilbud fra bedriftene, til hytteeiere i kommunen. Basert på tilbakemeldinger, har det vært vellykket. Å føle seg inkludert i lokalmiljøet, er avgjørende for trivsel på hytta. Og her er kanskje en sovende ressurs for mange bygder. Hyttebrukere som oppholder seg mer enn halve året i din kommune, ønsker kanskje en sterkere integrering i lag, foreninger og frivillig liv?

I framtida vil det normale være å høre til flere steder; bo flere steder og jobbe fra det stedet man oppholder seg på. Agderforskning skal se nærmere på den totale mobiliteten mellom by og land; ikke bare hvor folk står skrevet inn i de offentlige registrene (deres permanente, primære bosteder), men også hvor de rent faktisk oppholder seg og bruker tiden sin.

Er vi modne for begreper som «fulltidsinnbyggere» (helårsboere) og «deltidsinnbyggere» (hytteboere)? Disse nye formene for mobilitet må tas med når kommunene skal utforme sine planer.

Er vi bygd for framtida?

Hvilke historier ønsker vi å fortelle i magasiner som "Bygd for fremtiden"?

Nylig kom byrået Magnet Media ut med et bilag om norske bygder, steds- og distriktsutvikling, distribuert gjennom Dagens Næringsliv. Bilaget med tittelen «Bygd for fremtiden» hadde et stort trykt opplag, og ble også publisert via Magnet Medias Facebooksider. Magasinet kan du lese som e-magasin på Magnet Medias egne sider her eller på Issuu her.

At DN ble valgt som kanal, skyldes ifølge Magnet Media, god nasjonal dekning, og at DN er landets fremste mediekanal for økonomisk-politisk debatt. De viser også til at distriktspolitikk et blitt et hett tema på redaksjonell plass i avisa. Et par eksempler på det, er denne artikkelen som omtaler regjeringens Bolyst-satsing; «Slik pyntet Navarsete Dokka«, eller denne «slakter Navarsetes boprosjekt«.

Spørsmålet mitt – til oss selv – og andre som deltok med betalte annonser eller artikler her, er: Er det slik vi ønsker å fremstille norske bygder?

Noen eksempler fra tekstene i magasinet:

Ho hadde ikkje tenkt å koma tilbake til heimtraktene rett enno, men let seg overtala til å søkja jobb på eit kom heim treff i hovudstaden.

Nå skal det bli mer gøy å bo på landet i Telemark. En rekke kommuner har satt i gang prosjekter for å for å friste unge familier til å bosette seg.

I kommunen [Aurland] bur det nesten 1700 glade, entusiastiske og forventningsfulle personer.

Kommunen [Åmot] har en stor andel barn og unge som gir et levende samfunn sammen med grønne furuer og frisk luft.

Hvorfor setter vi passerspissen i Oslo når vi skal beskrive bygdene vi bor i? Hvorfor må man «fristes» og «lokkes» til bygda? Er det virkelig 1700 entusiastiske innbyggere i Aurland? Et fellestrekk ved mange av artiklene er at utgangspunktet er byen, det urbane – og et forsøk på å beskrive fordeler ved å velge det som er hakket dårligere; bygda, det rurale. Her går igjen ord som «små», «langt unna»,»nedgang», «i motsetning til», «i stedet for», «alternativ», «annerledes», «prøver på», «ønske om» osv. For ikke å snakke om alt maset om innbyggertall! Er det målestokken på et livskraftig samfunn?

Misforstå meg rett, det finnes eksempler på det motsatte også, men vi er med på å befeste bygdenes posisjon som annenrangs, når vi aksepterer denne skrive- og talemåten.

Selgeren, Magnet Media, beskrev selv oppdraget sitt slik i en e-post til oss:
«Det vi tek utgangspunkt i er at mangfaldig verdiskaping er avgjerande for framtidas Noreg, og distrikta spelar ei viktig rolle. Distriktspolitikk har historisk vore både kjelde til strid og ei fanesak for i norsk politikk. Utan at me redaksjonelt går for mykje inn i debatten om distriktspolitikk, ynskjer me å synleggjere ressursane som finst på den norske landsbygden og i distrikta våre. Fleire nøkkelomgrep er framtidsoptimisme og evne/vilje til nyskaping og verdiskaping.»

Så får vi gå i oss selv, både vi som skrev teksten vår selv, og de som valgte å bruke en tekstforfatter fra Magnet Media, og kjenne etter om vi er komfortable med beskrivelsen av lokalsamfunnet vårt.

Dyrøy vises tillit

Troms fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet vil satse på Dyrøyseminarsenteret. Grunnlaget for et nasjonalt senter for stedsuavhengige arbeidsplasser er lagt.

Statssekretær Hege Solbakken (KRD) og prosjektleder Marit Alvig Espenes balanserer i gardintrappene og klargjør skiltet til den nye Læringshagen.

– Utvikling kommer ikke bare rekende av seg sjøl på ei fjøl, sier May-Britt Paulsen, salgssjef hos XXLofoten, i en kommentar til Dyrøyseminarsenteret. Det er et langsiktig og systematisk arbeid som ligger bak tildelingen i dag.

Dyrøyseminarsenteret har fått full tilslutning på å bygge opp et nasjonalt senter for stedsuavhengige arbeidsplasser. Forprosjektet og første fase av hovedprosjektet er gjennomført, nå gjenstår 3 år av hovedprosjektet. 6 millioner er totalrammen, 3 millioner gjennom KRD (Bolyst II) og halvparten så mye i tildeling fra Troms fylkeskommune, altså 1,5 millioner. De resterende 1,5 millioner kommer fra eksterne parter samt Dyrøy kommune.  Bolyst-programmet er Regjeringens satsningsområde for å skape levende og attraktive lokalsamfunn og slik bidra til at kommunens rolle som samfunnsutvikler styrkes.
– Me er særleg ute etter prosjekt som har nasjonal overføringsverdi. Søknadsbunken vitnar om eit stort engasjement i heile landet, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Pressekonferanse i Nordavindshagen

Hege Solbakken formidler gode nyheter

– En grundig og kvalitetspreget søknad, fremhevet Solbakken.
– Her er tiltakene konkrete og dette miljøet er dyktige på publisering og mediahåndtering. Dyrøy kommune har gjennom flere år vært en foregangskommune når det gjelder utviklingsarbeid. De har tatt på seg en lederrolle både i fylket og nasjonalt, blant annet gjennom Dyrøyseminaret.

Politikere, administrative ledere og ansatte i Dyrøy kommune, prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret og media var vitne til gode ord på dagens pressekonferanse.

I 2 år har prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser synliggjort mulighetene ny teknologi og høyhastighets bredbånd skaper i arbeidslivet. Kompetansen kan flyte og i framtida vil mange flere ta jobben med seg på flyttelasset.

I hovedprosjektet ser vi allerede nå konkrete resultater. Ett av disse er et nasjonalt nettsted;  www.stedsuavhengig.no. Her vil du finne nyheter, fagartikler, forum, tips og råd til de som jobber stedsuavhengig. Nettstedet lanseres samtidig som Læringshagen åpner senere i høst.

Læringshagen med kontorhotell åpner i Dyrøy senere i høst. Tilbudet retter seg mot pendlere, stedsuavhengige ansatte eller personer som jobber på hjemmekontor. I målgruppen er elever, studenter, forskere, prosjektansatte, fritidsboligeiere og andre som har behov for et sted å arbeide fra.

– Det var fullt i kontordelen av Nordavindshagen, snart måtte vi ha begynt å stable i høyden, sier prosjektleder for stedsuavhengige arbeidsplasser, Marit Alvig Espenes. Hun skal bl.a. bidra til at kontorlokalene fylles med folk og aktivitet.
– Flere sier de vil forlenge helgene i Dyrøy nå som dette tilbudet er på plass. Det vil næringslivet vårt tjene på, sier Alvig Espenes.

Her er pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet.  Nyheten formidles i mange medier, blant annet i Troms folkeblad, på kommunens nettsider og i nettavisen idyrøy.

 

 

 

 

Kampen om kompetansen

«Like muligheter i hele landet» er det Sp-styrte Kommunal- og regionaldepartementet sin visjon. I mars la et utvalg oppnevnt av regjeringen fram utredningen NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet. Utvalget ledet av professor Karen Helene Ulltveit Moe slår fast at ”Hvis vi skal opprettholde den høye velferden vi har i Norge i dag, må vi utnytte ressursene våre effektivt og ta hele landet i bruk”. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Dyrøyseminarsenteret følger denne tematikken nøye. Vi vet at distriktskommuner og mindre lokalsamfunn kjenner på disse utfordringene hver dag. Hva skal til for at vi kan snakke om reell valgfrihet for bosetting?

Utvalget bak NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser - drivkraft for vekst i hele landet, etter presentasjonen onsdag. Fra venstre Seniorrådgiver Lillian Hatling, Kompetansesenter for distriktsutvikling, regionaldirektør Jan Per Styve, Hordaland fylkeskommune, direktør Roar Tobro, Møreforsking, utvalgesleder professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Universitetet i Oslo, forskningsdirektør Torbjørn Hægeland, Statistisk Sentralbyrå og professor Kjell Gunnar Salvanes, Norges Handelshøyskole. Foto: KRD.

Midt-Troms regionråd leverte sitt høringsnotat i juli. Som et tillegg kom en spesifikk uttalelse om stedsuavhengige arbeidsplasser, der regionrådet oppfordrer til at det prøves ut «individuelle ordninger mellom ansatte og arbeidsgiver […] det bør stimuleres til større grad av utprøving og tilrettelegging med passende virkemidler…».

Dyrøyseminarsenteret bidrar gjennom prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser til å produsere, dokumentere og publisere kunnskap om stedsuavhengig arbeid. I disse dager venter vi på tilbakemelding på vår søknad til Bolyst II om videreføring av dette viktige arbeidet.

Samarbeid Elvetun skole og Dyrøyseminarsenteret

Å arbeide sammen er suksess!

Mange vil hevde at den viktigste læringsarenaen er skolen. I dag starter et nytt skoleår på Elvetun for ansatte. Elevene har første skoledag mandag 22. august. Små og store skal bygge sammen. Dyrøyseminaret og Elvetun skole er i gang med et mer formalisert samarbeid for å bidra til god kvalitet i vår felles skole. En felles plan meisles ut der alle ansatte på skolen møter oss i Dyrøyseminarsentert i Nordavindshagen

Prosjektene Samsn@kk Dyrøy , Ungdomsforskere og Dyrøyseminaret 2012 er konkrete satsinger som bl.a. skal diskuteres og blir interessante å følge. Gir det ønskede resultateter – og bidrar det til en bedre skole?

I dag blir ansatte på skolen bedre kjent med flere nye tilsatte. Italo Profeti er nytilsatt prosjektleder i Dyrøyseminarsenteret og Ellen Hals Mikalsen er nytilsatt folkehelsekoordinator.

Det er  interessant å merke seg at kunnskapsdepartementet på nytt innfører valgfag i ungdomsskolen. Utdanningsdirektoratet får nå i oppdrag å utforme læreplanene for de åtte nye fagene. Valgfagene skal gradvis innføres fra skoleåret som starter høsten 2012. Forskning i praksis, Internasjonale kontakter og Teknologi i praksis er tre av valgfagene som glir direkte inn i samarbeidet vi har startet.

Vi ser fram til en spennende dag. Samtidig ønsker vi elever, foreldre og ansatte lykke til med et nytt skoleår.