Delte erfaringer om boligetablering i distriktet

Ordfører, rådmann og daglig leder i Dyrøyseminarsenteret deltok nylig på en konferanse i regi av Husbanken og Distriktssenteret der målet var å dele erfaringer om boligetablering i distriktet. De arrangerte en lignende konferanse i november 2012, i forbindelse med at tolv kommuner ble valgt ut til ei spesiell satsing på boligetablering. Dyrøy søkte om å bli tatt med her, men nådde ikke opp. Målet er likevel at alle landets kommuner skal få ta del i de tolv kommunenes utvikling, og det fikk vi virkelig i Bodø!

Vi traff gamle kjente på erfaringskonferansen. Eva Grendahl som er rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune har besøkt Dyrøy for å lære mer om stedsuavhengige arbeidsplasser. Nå er hun engasjert i boligbygging i distriktet, akkurat som oss. Foto: Stina Sønvisen

Vi traff gamle kjente på erfaringskonferansen. Eva Grendahl som er rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune har besøkt Dyrøy for å lære mer om stedsuavhengige arbeidsplasser. Nå er hun engasjert i boligbygging i distriktet, akkurat som oss. Foto: Stina Sønvisen

Til stede var representanter fra kommuner rundt om i hele Norge, det viser bare at alle kommuner utenfor byområdene har akkurat de samme utfordringene som Dyrøy når det gjelder bolig. Og at vi kan ha mer å hente på å satse på boligbygging som et virkemiddel i distriktspolitikken, heller enn næring som har vært det tradisjonelle fokuset. Rambøll som evaluerer og følger satsinga oppsummerte utfordringene slik:

Utfordringene dreier seg om at kommunene har for få boliger på leiemarkedet, at boliger står tomme, tilgjengelige boliger er uegnet og det er risiko for fallende boligpriser. I mange kommuner ser man misforhold mellom antall arbeidsplasser og boligbehov. De aller fleste kommunene ønsker seg flere innbyggere, men har i mindre grad gjort strategiske vurderinger knyttet til boligmarkedet for å nå målet.

Statssekretær Anne Beathe Tvinnereim i KRD satte fingeren på nasjonale mediers manglende interesse for boligutfordringer i distriktet. – Denne debatten får lite omtale i forhold til debatten om pressproblematikk i storbyene, sa hun fra talerstolen.

Statsråd Liv Signe Navarsete var nylig også ute og avkreftet mytene om at det går en kø av flyttebiler til Osloregionen, flytting skjer ikke kun fra distrikt til by, den skjer like mye innad i regionene, og arbeidsinnvandring er viktig for å opprettholde folketall i mange deler av landet. Tvinnereim sa at det er god distriktspolitikk å sørge for at folk kan bo i hele landet og utnytte ressursene der de bor. Det er forventet at dette vil være et bærende element i den nye stortingsmeldinga om distrikts- og regionalpolitikk som lanseres 1. mars.

Så, hva hva lærte vi på konferansen?

  • Det bygges og bos i distriktskommunene som deltar i regjeringas satsing på boligetablering i distriktene. Flere av de tolv kommunene er allerede i gang med konkrete byggeprosjekter, og boligtiltakene kommunene jobber med er mer nytenkende.
  • Mange kommuner jobber mer med «utsida» enn med «innsida» når det gjelder å skaffe flere innbyggere, mente Trude Risnes fra Distriktssenteret. Aktivt omdømmearbeid er viktig å ha i bunnen, men kommunene må bruke flere ressurser på faktisk tilrettelegging; integreringstiltak for tilflyttede, vertskapsordninger og tilrettelagte boliger for tilflyttere. Dette er tyngre arbeid.
  • Arealplanlegging er svært viktig! Det samme er administrativ og politisk forankring av arbeidet med bolig i planverk, og et langt tidsperspektiv. God samordning av kommunens ressurser, gode samarbeidsrelasjoner og kompetanse i organisasjonen ble også trukket fram som suksessfaktorer.
  • Prosjektorganisering av arbeid med bolig kan være nyttig. – I en kommune som Granvin vil det alltid være bare en liten del av ei stilling som er satt av til å jobbe med boligpolitiske problemstillinger, sa Ebbe Dam Meinild fra Granvin kommune. Det regionale samarbeidet gir muligheter for å gjøre ting som Granvin aldri ville klart alene alene, for eksempel når det gjelder å skape problemforståelse, skaffe kunnskap og gjøre analyser. Men ikke minst bidrar daglig leder i «Flytt til Hardanger», som er ansatt i 100 prosent stilling, til å holde fokus på prosjektet gjennom å ta initiativ til møter og samarbeidskontakt i de sju deltakerkommunene.
  • Regionalt samarbeid er helt vesentlig skal man klare å skaffe hus til folk og folk til hus i Østerdalen. Det sa utviklingssjefen i Tolga kommune, som hadde kommet til en erkjennelse av at de måtte ha prosjekter gående på siden av vanlig drift for å løse utfordringer i kommunen sin. – Tolga er en prosjektkommune. Og det har mest positive, men også noen negative sider. Det er en dyd av nødvendighet, fordi Tolga er en fattig kommune i utgangspunktet, sa Knut Sagbakken. Utviklingssjefen trakk fram følgende momenter:
  1. Bedre politisk og administrativ forståelse for sammenheng mellom folketall og bomuligheter
  2. Boliger og bosted må selges!
  3. Forståelse for at vi bor i en region og er avhengig av hverandre.
  4. Kommunen må ha samarbeidspartnere; offentlige og private, lokale og regionale
  5. Viktig med samarbeid og dialog mellom kommune og bedrifter/organisasjoner
  6. Viktig med informasjon til innbyggerne

Hvor står Dyrøy?

Dyrøy kommune har tidligere invitert til åpent møte om boligpolitikk, med særlig fokus på unge etablerere. På dette møtet ble arbeidet til boligpolitisk utvalg lagt fram. Gode erfaringer fra formen på dette møtet gjør at vi vil ha flere kafédialoger om ulike tema. Dette ble fulgt opp av artikler i avisa og på nett, og radioinnslag der eiere av boliger til salgs/leie ble oppfordret til å melde fra om ledige hus. Dette har ført til at det akkurat nå jobbes fram bedre og mer oppdatert informasjon til kommunens nettside. Samtidig ser rådmannen på organiseringa internt for å finne gode løsninger på hvem som skal ivareta publikums behov for «Ei dør inn» når det gjelder boligspørsmål til kommunen. Et administrativt nedsatt utvalg jobber med å se på kommunens boliger og behov i framtida. Dette arbeidet kan resultere i anbefalinger om salg av flere kommunale boliger. Saken må uansett behandles politisk først. I løpet av april håper kommunen å kunne invitere til et åpent møte der Husbanken er til stede for å svare på spørsmål fra innbyggere, utbyggere og eventuelle investorer og entreprenører som ønsker å diskutere kommunale og private boligprosjekter.

Vi er ikke alene! "Hele" distrikts-Norge deler de samme utfordringene som Dyrøy.

Vi er ikke alene! «Hele» distrikts-Norge deler de samme utfordringene som Dyrøy.

Husbanken har laget ei samleside med informasjon om boligetablering i distriktene der du finner svært mye nyttig informasjon, les mer her!

Hvordan kartlegger vi ledige boliger?

Bolig til salgs på Dyrøya - denne ligger ute på Finn.no, men hvordan får man oversikt over de andre husene som er ledige?

Bolig til salgs på Dyrøya – denne ligger ute på Finn.no, men hvordan får man oversikt over de andre husene som er ledige?

I Dyrøy arbeides det aktivt med å utforme en bedre boligpolitikk, tilpasset de utfordringer vi står overfor akkurat nå. Særlig handler dette om tilrettelegging for unge etablerere.

Dette er problemstillinger vi deler med flere. Distriktssenteret har samlet mange gode eksempler på andre kommuners arbeid med boligutfordringer, vi har sett til både Hamarøy og Gildeskål.

Parallelt ser Dyrøy kommune på sin egen organisering av arbeidet med bolig; hvor skal man henvende seg med boligspørsmål, hvordan skaffer man seg oversikt over ledige boliger som ikke legges ut til salgs på det åpne markedet, som denne på FINN.no, men leies ut via bekjentskap, blir stående tomme eller selges privat. Finnes det eiere av småbruk som kunne tenke seg hjelp til å finne en som vil ta over? Og hvordan jobber vi bedre sammen; prosjektene, landbruksetaten, adminstrasjonen m.fl. – og hvordan får vi oversikt over næringslivets behov for boliger til sine ansatte?

Mens vi jobber med dette, vil vi gjerne høre fra deg om du har

  • Tips om ledige boliger – til salgs eller leie
  • Tips om småbruk der eierne kan/vil kontaktes for en uformell prat

Les også om folkemøtet om Boliger for unge etablerere, og erfaringene fra kafédialogen.

Erfaringer med kafédialog

Dyrøyseminarsenteret tilrettela nylig for kafédialog med kommunens innbyggerne der tema var «Boligpolitikk for unge i etableringsfasen». Det var forhåpentligvis det første åpne møtet i rekken av flere.

Har vi bedre ideer sammen, enn hver for oss? Kafédialog er et verktøy for å få til bedre innbyggerdialog. Denne gangen var temaet boligpolitikk. Bildet er lånt fra ddpavumba / FreeDigitalPhotos.net

Referater fra praten rundt bordene er skriftlig overlevert kommunens administrasjon og politikere, og offentliggjort på kommunens nettsider, slik «reglene» for en god kafédialog tilsier. Erfaringene så langt er gode, samtidig har vi stort forbedringspotensial. Hva har vi som tilretteleggere lært? At møteformen krever gode forberedelser av lokalet. At alle bord må ha gode tema/spørsmål å jobbe med. At vertene (kommunestyrepolitikere) må kjenne emnet, og kunne stille relevante spørsmål som får praten i gang. At markedsføringen må treffe i de prioriterte målgruppene. At referatene bør skrives både underveis og etterpå – alt som sies er kanskje ikke skrevet ned på arkene. Og der er sikkert mer. I regi av «Sammen om en bedre kommune» skal Dyrøyseminarsenteret ha ansvar for flere folkemøter i løpet av året som kommer. Har du innspill til gode tema?

Måten å jobbe på er sterkt inspirert av våre venner i Lysekil, en lærende kommune i Sverige, og flere i vår region stiftet et hyggelig bekjentskap med møteformen under Dyrøyseminaret 2012. Vi vil gjerne høre dine erfaringer som innbygger – hva kan vi gjøre annerledes?

Hva slags boligpolitikk vil vi ha i Dyrøy?

Er du på jakt etter bolig i Dyrøy eller har du tanker og ideer om framtidig boligpolitikk i Dyrøy? Vi trenger mer engasjement om boligpolitikk i Dyrøy kommune. Kommunestyret inviterer Dyrøys befolkning til «Åpent møte» i Nordavindshagen» onsdag 28. november.

Les mer

Stedsuavhengig arbeid – på små steder?

Deltagere på Dyrøyseminaret 2012 lærer metoden Kafedialog. Bilde: Distriktssenteret.

NRK Nyheter og «Norge i dag» kunne 5.11.2012 berette om familien som oppfylte sin drøm om å eie et småbruk på Vestlandet. Og som møtte på en stor utfordring.

Les mer

Internasjonal skole på plass

16 studenter fra International Baccalaureate Diploma Programme ved Senja videregående skole deltok på Dyrøyseminaret.

Nord-Norges eneste internasjonale videregående skole har hatt 16 elever på Dyrøyseminaret som en del av undervisningen.

− Vi gjør dette som en del av vårt kurs i kritisk tenkning, forteller avdelingsleder Vivian Jakobsen ved International Baccalaureate Diploma Programme.

Hun har studenter med seg fra Haiti, Thailand, Russland og Norge, og er begeistret for utbyttet undervegs, og ikke minst fordi Dyrøyseminaret kjørte et helt temaløp på engelsk.

Studenter ved universitetet i Southampton og elever ved den internasjonale videregående skolen i Nord-Norge i web-diskusjoner under Dyrøyseminaret.

All undervisning på skolen foregår på engelsk.

− Våre studenter har engelsk som arbeidsspråk. Vi har færre fag, men større fordypning i hvert fag, forklarer Johansen.

Hun vet at de videregående elevene gjennom deltagelse i seminaret får lære om gode eksempler i lokalsamfunnsutvikling som kan hjelpe dem til selv å jobbe i egne lokalsamfunn med inspirasjon og lærdom herfra.

− Vi har store kulturelle og ikke minst sosiale forskjeller i vår klasse. I store deler av Haiti bor folk fortsatt i teltleire og i store deler av verden er ennå tilgangen på strøm svært mangelfull. Det gir perspektiver når vi på den ene siden diskuterer sosiale medier og på den andre siden vet hvilke utfordringer flere av våre internasjonale elever skal tilbake til.

Les mer om den internasjonale videregående skolen på www.ibo.no

 

 

Hva får innflyttere til å bli?

Mai Camilla Munkejord har i sitt doktorgradsarbeid sett på hva som får folk til å bli i distriktene.

Forsker Mai Camilla Munkejord har funnet noen av årsakene til at folk blir i distriktene.

Hun gjorde sitt doktorgradsarbeid i Finnmark blant annet gjennom en dybdestudie i det vesle fiskeværet Havøysund, og i den mellomstore kommunen Vadsø som har mange offentlige høykompetansearbeidsplasser. Ut fra sine funn har hun dannet seg en formening om hva som skaper stedstilknytning i et lokalsamfunn for innflyttere.

Tre faktorer

− Kort oppsummert er det tre ting som knytter innflyttere sterkere til et sted: Det første er åpne og inkluderende stedsidentiteter. Tradisjonelt i distriktsforskningen har det vært fremholdt at det er vanskelig å komme inn i små bygdesamfunn. Og de som kom til finnmarkskysten måtte hele tiden svare på spørsmålet «Katti fær du?». Men når innflytterne kjøpte hus og sa at «Her blir vi», tok det bare et par år før de for eksempel fikk beskjeden «Du er en ekte havøysunding».

Det andre punktet av betydning for innflytterne var muligheter for mobile praksiser og flerstedstilknytning.

− Det å ha gode kommunikasjonsmuligheter slik at det er enkelt å reise for å møte familie eller for å dra på ferie, var en viktig årsak til at folk så de kunne slå rot. Muligheten til å være mobile, altså. Hun var også tydelig på at folk i dag har flere identiteter.

−Det går an å både være utlending og dyrøyværing, eller både nordlending og søring. Veldig mange av oss har i dag tilknytning til flere steder samtidig.

Avstandene

Den siste fordelen som får folk til å bli mener Mai Camilla Munkejord underkommuniseres kraftig fra distrikts-Norge, nemlig korte avstander.

− Mange tror at hvis de skal flytte til distriktet så må de mer eller mindre bo i bilen. Men faktum er at de fleste stedene – i alle fall i kyst-Norge – er svært kompakte. Det gir mulighet for det enkle og greie hverdagslivet. Å slippe å bruke timesvis på å hente og levere i barnehagen er av stor verdi for de aller fleste.

Men Munkejord advarer mot å tro at det er nok.

Videre horisonter

− Selve limet for å sørge for å skape attraktive lokalsamfunn hvor folk vil bli er å skape vide, kjønnede mulighetsrom i lokalsamfunnet, fastslo Munkejord med følgende utdyping:

− Hva forventes av kvinner og av menn i deres lokalsamfunn? Norge har et av Europas mest kjønnssegregerte utdannings- og arbeidsmarked. Fortsatt er det store yrkesgrupper som er svært kjønnsdominerte til den ene eller andre siden. Det å velge utradisjonelt må være en mulighet lokalt, uten å få merkelige kommentarer. Spesielt gutter opplever det om de velger utradisjonelt. Hvis det kun skal være mulig å gjøre utradisjonelle valg i Oslo så er man i utgangspunktet med på å begrense handlingsrommet for innbyggerne sine og derfor øke sjansen for at de drar, forklarte Munkejord og kom med følgende klare oppfordring:

− Det er et stort potensiale i å skape en mer likestilt kultur lokalt. Skaff et videre handlingsrom for gutter og jenter, kvinner og menn! Det bidrar til bolyst!

 

 

 

Unges medvirkning – men hvordan?

Dyrøyseminaret 2012 er viet temaet Unges makt og medvirkning. Men greier man i dag å involvere ungdommen? For dårlig, slår en rapport fra Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) fast. På oppdrag av Kompetansesenter for distriktsutvikling undersøkte NIBR hvilke muligheter ungdom har til å påvirke og engasjere seg i utvikling av sin region, og konkrete tiltak, prosjekter og ordninger som eksisterer.

Les mer

Jobbe internasjonalt fra distriktet?

I august skrev vi om Levi Jensen fra Dyrøy som valgte å kombinere ingeniørstudiet med utdanning innen språk og kultur. Levi jobber nå med internasjonalisering i familiebedriften Demas i Brøstadbotn i Dyrøy – og under årets Dyrøyseminar kan du få et innblikk i bedriften.

Les mer

Vil ikke «berge» hjembygda

Ragnhild Dalheim Eriksen er uendelig glad i hjembygda si. Men hun frykter at forventningene om at ungdommen skal «flytte hjem» skaper et press som er ødeleggende for identitetsfølelsen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Ragnhild Dalheim Eriksen mener det ikke bare er hjemstedet som skaper identiteten din, og at det er viktig å stimulere hele spekteret av identiteter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Jeg har lenge visst med meg selv at jeg sannsynligvis ikke kommer til å flytte hjem til Storfjord. Det har gitt meg et stikk av dårlig samvittighet, for jeg har hele tiden hatt ønske og behov for å bidra til lokalsamfunnet, forteller hun.

Konstruktivt
For hennes egen del har samvittigheten ført til et konstruktivt ønske om deltakelse. Derfor har hun tatt aktivt del i frivillighetsarbeid i hjemkommunen. Ikke minst gjelder dette arbeid med urfolksfestivalen Riddu Riddu, der hun i flere år har vært festivalleder og dermed har jobbet bevisst med identitet.
– Deltakelse er viktig, og det er berikende. Og min egen motivasjon for deltakelse finner jeg i kjærligheten til hjemplassen og ærbødighet til egen identitet, sier hun, men legger altså likevel ikke skjul på at dårlig samvittighet på ett tidspunkt også fungerte som drivkraft.
Men det er slett ikke gitt at dårlig samvittighet skal fungere konstruktivt. I verste fall kan forventningspress og samvittighet bidra til å øke avstandene.

Destruktivt
– Hvis vi etablerer en forventning om at ungdom etter endt utdannelse må flytte hjem for å «berge» hjembygda, tror jeg vi skaper et press som kan virke mot sin hensikt. Hvis unge jenter blir gitt direkte ansvar for forgubbing og bygdedød, så tror jeg absolutt ikke vi skaper noen positiv motivasjon, sier hun.
Identitet i seg selv, er derimot positivt, og identitet handler ikke bare om følelsen av tilhørighet til et bestemt hjemsted.
– Jeg har flere identiteter jeg ønsker å ta vare på. Jeg kommer fra Elvevoll i Storfjord. Jeg er jente. Jeg er sjøsame. Og – kanskje først og fremst – så er jeg nordlending. Jeg er oppvokst på bygda, og føler derfor sterk gjenkjennelse til andre nordnorske bygdesamfunn, sier hun.
I en globalisert tidsalder, der vi alle er gjort til verdensborgere, er det etter hennes mening viktig å stimulere alle disse identitetene.
Det viktig at vi gis mulighet til å vise at vi setter pris på de verdiene bygdesamfunnene representerer. Det er nemlig mange måter vi kan bidra på, også vi som ikke flytter hjem, sier Ragnhild som du kan høre mer fra på Dyrøyseminaret 18. september.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.