Kokkelever tilbereder sushi

 

file_1351163017_maxDet er med stor glede at vi også under årets Dyrøyseminar er så heldige å kunne samarbeide med Senja videregående skole, studieretning restaurant- og matfag. Kokkeskoleelvene skal i samarbeid med Dyrøymat tilberede sushi, som er en del av lunsjmenyen på årets seminaret. Sushi er Japans nasjonalrett og består av ris blandet med eddik, sammen med diverse toppinger (for eksempel fisk eller skalldyr).

 

Skolestedets historie

Restaurant og matfag er lokalisert ved skolens avdeling i Sørreisa. Avdelingen så dagens lys høsten 1969 da Troms fylkeskommune leide lokaler ved Sørreisa Sentralskole til husmorskolen. Det var bare jenter i klassen og Troms fylkes Fagskole i husstell (senere Breivang videregående skole) var moderskole i filialen. Fra skoleåret 1984/85 startet opplæring  på videregående kurs for institusjonskokk, det første i sitt slag i Nord-Norge. I 1995 flyttet de inn i bygget de er i dag.

Restaurant og matfag, yrkesfaglig utdanning

5_20050620-08-07-41-P6206956_JPGUtdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig. Det er rundt 40 elever fordelt på  Vg1 Restaurant og matfag, Vg2 Kokk- og servitørfag og Vg2 Matfag som fører til fagbrev innen kokkfag, servitørfag, kjøttfag, baker og konditor, fiskeindustri og industriell matvareproduksjon.

På alle Dyrøyseminar har Ungdomsmedvirkning vært viktig.  Vi gleder oss til å oppleve kokkelevenes kokkekunster!

 

 

 

Staduavhengig tankegang som strategi for lokalsamfunnsutvikling

Lars Utstøl til nettIfylgje Lars Utstøl i Studiesenteret.no vil utdanning bli mykje mindre stadavhengig i framtida. Bruk av digitale verkty vil gi oss tilgang til dei aller beste ressursane, uavhengig av kvar ein oppheld seg.

Lars Utstøl er dagleg leiar av Studiesenteret.no som er eit landsomfattande nettverk av studiesenter. Han er også sentral i U Nordic sitt Innovation Team – eit nytt nordisk utdanningsnettverk. Utstøl er fødd i Tromsø, men har budd både i Salangen, på Senja, i Gratangen, Stockholm, Oslo, Drammen, Ski og i New York. I dag pendlar han mellom Stockholm og Salangen.

Utstøl kjem til Dyrøyseminaret 2014 for å snakke om MOOC og staduavhengige studiar via digitale verktøy.

Les intervju med Lars Utstøl i Folkebladet.no –Tenk nytt og ikke vern om det gamle.

 

 

Deltidsstillinger i helsesektoren – et stort nasjonalt problem

bilde 3

Turnusgruppa – fra venstre Bente Storvoll, Ninni Gabrielsen og Ellen Johnsen.

I Norge er det kun tre av ti ansatte i helsesektoren som arbeider full stilling. Over halvparten i norsk kommunesektor jobber deltid og 70 % av disse i pleie- og omsorgssektoren. Tall fra Kommunens arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon, KS, viser imidlertid store variasjoner mellom kommunene (nrk.no).

Unge vil ikke ha deltidsjobber!

I følge gjeldende Nasjonal helse- og omsorgsplan, ser tilgangen på utdannede helsefagarbeidere ut til å kunne bli mangelfull på grunn av svak rekruttering og frafall i utdanningen. De største utfordringene vil i hovedsak komme fra år 2020, og vil kunne føre til ytterligere økt etterspørsel etter personell med høyere utdanning.

Uønsket deltid, relativt høyt sykefravær og lav pensjoneringsalder er utbredt i helse- og omsorgssektoren. En reduksjon i bruk av antall deltidsstillinger vil være en viktig forebyggende faktor. Stor deltidsbruk kan medføre problemer i rekrutteringsarbeidet av ungdom til omsorgstjenesten – i og med at de etter endt skolegang vil ha et ønske om fast fulltidsstilling.

Brukerne av omsorgstjenesten har behov for kontinuitet i tjenesten og et lavt antall omsorgsyterer å forholde seg til, og større stillinger er derfor en viktig forutsetning for å bedre kvaliteten på omsorgstjenesten. En høy andel deltidsansatte på en arbeidsplass kan virke negativt inn på arbeidsmiljøet og bidra til økt sykefravær. Det er viktig å være klar over at deltidsstillinger kan medføre utilsiktede kostnader – både økonomiske og menneskelige kostnader.

Les også: Må over fra deltid til heltid

3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken. Telemarksforskning konkluderte i 2013 i en evaluering av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i Dyrøy kommune (Thorstensen og Groven 2013), at turnus og reduserte stillingshjemler (ufrivillig deltid) var en av årsakene til sykehjemmets utfordringer. Ufrivillig deltid er også i fokus i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», som Dyrøy kommune ble med i fra år 2011.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP, til HMS-prosjektet; «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av enhetsleder, fagledere fra PLO og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret.

Dyrøy omsorgssenter skal nå prøve ut 3+3 turnus ved to avdelinger. Turnusen vil resultere i økte stillingsprosenter til flere ansatte, og vi vil få dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell, forklarer enhetsleder ved pleie og omsorg (PLO), Tove Utmo. Målet er færre deltidsstillinger, nedgang i sykefraværet og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Det vil gi økt trivsel for begge parter, sier Utmo. Den nye turnusen vil ha en oppstart i september måned.

Fysioterapistudenter bidrar til utvikling av kommunale tjenester

Fysioterapistudenter fra Tromsø bruker kontorhotellet

Fysioterapistudenter fra Tromsø bruker kontorhotellet

I et lite lokalsamfunn er det spennende med ny kunnskap og nye bekjentskaper. I ca. to måneder er fysioterapistudentene Ida og Nikolai, fra UiT i praksis i Dyrøy.  Studentene er knyttet til fysioterapeut og folkehelsekoordinator, Ellen Mikalsen Hals. Det er ei kjensgjerning at det er viktig med «fersk» kunnskap. Når du er midt i et studieløp, leser du alltid den siste teorien og oppdateres på aktuell praksis på fagfeltet. Denne kunnskapen får lokalsamfunn del i når de tar imot studenter.

– Det er kjempeflott å ha disponible kontor når det passer oss, kommenterer Ida. Som studenter er de i felten i deler av uka, men det er også avsatt tid for å fordype seg i fagteori. Da brukes kontorhotellet. – Jeg har ikke nett der jeg nå bor, så det betyr mye å kunne booke seg inn når det passer meg, både dagtid og kveldstid, sier Nikolai. Dermed utvides fagmiljøet i kontorhotellet de neste ukene med to interessante kunnskapspersoner.

Travle studenter forbereder seg til praksis i barnehagen. Heldig er de ungene som får møte Ida og Nikolai, –  ivrige og engasjerte fysioterapistudenter.  Forhåpentligvis oppleves det som et gjensidig læringsutbytte for de voksne; ansatte i barnehagen får innspill og spørsmål om fysisk fostring og studentene får erfaringskunnskap fra mange dyktige ansatte.

Lykke til! Dette bidrar til kvalitet i kommunale tjenester!

.

 

Neste stopp: drømmen!

tre sirklerKRDs nasjonale program “Sammen om en bedre kommune” (SO1BK) har nå nådd 110 deltakerkommuner med de 60 nye kommuner i pulje nr. 2 som begynte høsten 2012.

Dyrøy kommune var blant de første deltakere allerede høsten 2011, og har nå kommet til tredje trinn i prosessen om forbedring av arbeidsmiljøet som kjøres i den kommunale enheten for pleie og omsorg (PLO). Prosessen utfolder to arbeidsfilosofier, AI (appreciative inquiry) og Helsefremmende Lederskap.

Vi er fortsatt i undersøkelse-fasen, som er fundamentet i denne prosess, der man er ute etter det som gir liv til institusjonen.
Vi skaper positivt fokus i organisasjonen, vi samler data, vi lager mao. et bilde av dagens situasjon slik som oppfattes og oppleves av personalet.

Svarene som kom inn under de to siste kafédialoger lager et flott bilde.

Klare vinnere blant svarene var

  • fast personale
  • positive og blide kollegaer
  • anerkjennelse og yrkesstolthet

(Både svar og kategorisering av dem finner du her.)

Anerkjennelse og mestring er nøkkelord for å trives, og derfor inntar sentrale plasser i våre to arbeidsfilosofier. Medarbeiderskap oppnår ved at hele personalet har mulighet til å delta og bli hørt.

Les enhetslederens uttalelse om dette.

Medlemmene i arbeidsgruppen kommer om ikke så lenge til å kjøre en til en-intervjuer med kollegaer og medarbeidere. Alle blir etterhvert spurt om å intervjue andre slik at vi går fortere frem.

Denne gangen er vi ikke ute etter stikkordsvar, men etter narrativer: lange svar som utdyper og konkretiserer meninger, opplevelser, erfaringer og fortolkninger.
Vi spør etter utdypede, konkrete meninger om alt som svarene fra kafédialog har fortalt om, og alt annet som ikke skulle ha kommet i fokus ennå, og vi oppfordrer samtidig til å tøye forventningene, til å forestille seg hvordan det gode kan bli enda bedre.
Vi leder på denne måten oss inn i drømme-fasen, der man starter en dialog om institusjonens framtid.

Det gjør programmet først ved å ta tak i punktet om fast personale.

Fast personale og behov for å oppfylle deltidsstillinger er tilsynelatende i kontrast til hverandre.
Under allmøte i forrige uke ble det klart at det var delte meninger blant selve personalet om dette.

Programmet SO1BK går da videre med en gang ved å spørre direkte de interesserte, hele personalet, om mulige løsninger.

Samtidig, ber vi også andre kommuner i programmets nettverk Deltid/Heltid om å dele med oss erfaring om turnusendring. Kunnskapsformidling og -overføring er et ufravikelig vilkår for å være med på KRDs program som er «opptatt av at erfaringene som kommunene høster fra prosjektarbeidet også skal kunne komme andre kommuner til nytte».

Følg med!

Hele landet som jobbmarked – og vel så det!

Nina Bolle er utdannet førskolelærer fra Dyrøy. Kommunen er liten, og tanken på å pendle på jobb var fjern lenge. Men når behovet for endringer på jobbfronten melder seg, og en liten kommunes arbeidsmarked er begrenset – hva gjør man da?

– Jeg måtte på et tidspunkt gjøre noe med min jobb- og dermed livssituasjon. Jeg var tillitsvalgt for Utdanningsforbundet (UDF), og da jeg fikk tilbud om å jobbe på heltid for UDF Troms, fikk jeg også ordnet en avtale som gjør at jeg kan jobbe annenhver uke i Dyrøy og annenhver uke i Tromsø, forteller Nina. Hun prøvde hjemmekontor først, men flyttet til kontorhotellet når det åpnet sine dører i 2012. Nå er hun en av de faste leietakerne, og altså en del av lunsjgjengen annenhver uke.

Kontorhotell med digitalt studio
Les mer

Nytter tilflyttingsarbeid?

Norge vokser, men mest i byene. Distriktskommuner og regioner over hele Norge jobber for å beholde og tiltrekke seg innbyggere. Det er mange tilflyttingsprosjekt med mange ulike innfallsvinkler, og nå har Ideas2evidence, Norut og Møreforsking gjort en studie av tilflyttingsarbeidet i norske distriktskommuner, på oppdrag fra Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU), også kalt Distriktssenteret.

Arbeidet er todelt: Det er laget en katalog av alle tilflyttingsprosjekter rundt om i distriktene, i tillegg er fem prosjekt evaluert nærmere. En av dem er tilflyttingsteamet i Dyrøy kommune.

– Vi er veldig glade for at en del av vårt arbeid nå er evaluert. Dette har man etterlyst i lengre tid, og det gir viktig innspill ikke minst til arbeidet vårt fremover, sier Ragnvald Storvoll i Dyrøyseminarsenteret, som har stått for koordineringen av tilflyttingsteam gjennom flere år. Dyrøy har lenge hatt strategier rundt tilflytting, blant annet gjennom prosjektet Dyrøy 2017. Tilflyttingsteamet var en del av dette, og er nå innarbeidet i den daglige kommunale drifta.

Et funn i studien er at flyttelyst i utgangspunktet er til stedet for potensielle nye innbyggere på et sted, uavhengig av tilflyttingsprosjekt. Prosjektene har likevel effekter, som kan variere mellom å være avgjørende/utløsende for flytting til et bestemt sted (fåtallet), være et ekstra lodd i en skål som allerede bikket mot innflytting, bety framskyndelse av en allerede planlagt flytting eller det kan forhindre at en ønsket flytting ikke strander på grunn av praktiske hindringer. Forskerne har identifisert 5 hovedstrategier som kan virke for økt tilflytting, dersom disse tilpasses lokale forhold. Et av disse er formidling og personlig kontakt med tilflyttere, der tilpasset informasjon og omvisning i kommunen er mulige veier å gå. Å sette tilflyttere i kontakt med ulike nettverk i lokalsamfunnet kan være avgjørende, spesielt på steder der arbeids- eller boligmarked ikke fungerer tilfredstillende. Les mer om studien og mulige strategier her.

Bygdas egne damer tar videreutdanning

Trivsel i kontorhotellet. Foto: Nina J. Nikolaisen/ Dyrøyseminarsenteret

Trivsel i kontorhotellet. Foto: Nina J. Nikolaisen/ Dyrøyseminarsenteret

Vibeke Almenningen, Stine Cruickshank og Ellen Haug er blant flere studenter som benytter seg av tilbudet om gratis leie av arbeidsstasjon i kontorhotellet i Dyrøy. De står alle i «innspurten» av en bachelor eller med holder på med tentamen. Les mer

Ny daglig leder

 

Et tett samarbeid mellom gammel og ny leder i overgangsfasen er viktig

Et tett samarbeid mellom gammel og ny leder i overgangsfasen er viktig

Kjell-Sverre Myrvoll startet denne uka i vikariatet som daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF. Marit Alvig Espenes går ut i svangerskapspermisjon.

Vi ønsker vår nye daglige leder velkommen. Nye briller, ny kunnskap og nye nettverk kommer inn med Myrvoll. Han har brei erfaring fra tidligere, til tross for sin unge alder.

Kjell-Sverre Myrvoll startet i vikariatet som daglig leder 22 04 2013

Kjell-Sverre Myrvoll startet i vikariatet som daglig leder 22 04 2013

Hvem er Kjell-Sverre?

– Jeg er 32 år og kommer opprinnelig fra Aursfjord i Balsfjord kommune. Der vokste jeg opp på gård, som jeg senere har drevet med småfe.  Nå bor jeg på Dyrøya sammen med kona, Ellen Mikalsen Hals, og to barn på snart fire og ett år.

– Siden jeg var 16 år har jeg vært politisk aktiv og har vært kommunepolitiker i Balsfjord fra 1999 – som varaordfører fra i 2007 og frem til jul i 2012. Jeg har vært fast fylkestingsrepresentant i perioden 2003 – 2011 og er fortsatt 2. vara til fylkestinget for Senterpartiet.

– Jeg har alltid vært opptatt av frivillighet, organisasjonsarbeid og samfunnsutvikling og har derfor hele mitt voksne liv vært aktiv i lag og foreninger samt at jeg har viet mye av livet til å delta i den offentlige debatten, både i og utenfor den politiske arenaen.

Har du noen erfaringer som du vil trekke fram?

– Jeg har en allsidig bakgrunn, der jeg blant annet har jobbet i forsvaret som instruktør på teknisk materiellforsyning. Videre har jeg erfaring som fylkessekretær i Senterpartiet og Senterungdommen, med arbeidsområde Troms. Der hadde jeg ansvaret for daglig ledelse av fylkespartiet samt politisk og organisatorisk rådgivning til alle deler av organisasjonen.

– De siste årene har jeg drevet mitt eget lille maskinfirma der vi pr i dag er tre ansatte.  Hovedvekten er på veivedlikehold i Indre-Troms, men fra i vinter har vi en liten kontrakt for Mesta her i Dyrøy som skal gå frem til 2017.

 – Jeg er en samfunnsengasjert person og har hatt en rekke verv både i og utfor politikken. Kan blant annet nevne at jeg har sittet i Sentralstyret i Senterungdommen, vært hovedstyremedlem i ASVL (Arbeidsgiverorganisasjonen til vekstbedriftene), samt en rekke verv innenfor frivillige lag og foreninger lokalt i Balsfjord og regionalt. I dag er jeg styreleder i Sandbukt AS og Dyrøy Vekst AS.

– Som aktiv politiker i mange år har jeg fått god innsikt i politiske prosesser og skaffet meg god kjennskap til offentlig forvaltning.

Mange har kanskje lest om en varaordfører som giftet seg med en annen varaordfører???

– Jeg og kona Ellen Mikalsen Hals traff hverandre gjennom politikken og vi giftet oss 29. desember i fjor etter fem års samboerskap.

– Det som var spesielt den siste tiden var at vi var varaordførere det siste halvannet året i to forskjellige kommuner, og det ble vel fleipet litt med en gryende kommunesammenslåing.

Men nå er det bare en varaordfører i familien?

– Jeg valgte, etter en lengre prosess med meg selv og i familien, å søke fritak fra mine politiske verv i Balsfjord fra årsskiftet siden jeg flyttet hit til Dyrøy, så nå er det Ellen som er varaordføreren i familien.

Hva ønsker du å bidra med i din nye jobb?

– Jeg mener at min allsidige bakgrunn og det nettverket som jeg har oppnådd gjennom arbeidslivet og politikken de siste årene, gir meg en ballast som jeg vil ta med meg inn her i Dyrøyseminarsenteret. Jeg vil være med på å bidra til å videreutvikle Dyrøyseminarsenteret videre fremover sammen med de flotte medarbeiderne som er her.

Er det noe som du vil savne fra Balsfjord?

– Jeg vil nok savne den spennende og hektiske politiske hverdagen der og ikke minst de nære medarbeiderne som jeg har hatt der.

Et steg nærmere flere boliger i Dyrøy

Lokalsamfunnsutvikling er avhengig av boliger til folk. Dyrøy kommune følger opp boligsatsningen med nye tiltak. Denne gangen er målgruppa de som har konkrete planer om å bygge i Dyrøy og de som har behov for avklaringer overfor kommunen eller husbanken. Det legges til rette for en dialog mellom kommunen, Husbanken, innbyggere og næringsliv.  Les mer