Et sentrum til begjær

En time i Drammen er bedre enn én dram i timen.

Bragernes bystrand i juli.

Med et glimt i øyet presenterte kultursjef Tone Ulltveit-Moe sentrumsforvandlingen i Drammen under småbykonferansen på Finnsnes.

Tone Ulltveit-Moe er kultursjef i Drammen kommune.

Elvebyen Drammens forvandling fra stygg andunge til vakker svane har blitt lagt merke til langt ut over landets grenser. Ulike delprosjekter har vunnet en rekke priser og Drammen er blitt selve kroneksemplet på god stedsutvikling og omdømmebygging. Det som likevel slo oss som satt og hørte på, var den sterke visjonen – og forpliktelsen til den – som politikerne i Drammen har klart å holde fast på gjennom flere tiår. Det har ikke alltid vært like populært å bevilge penger til sentrumsplanen, men de har stått støtt i stormen, gjennom flere skifter av kommunestyre, både rødt og blått. Utviklinga av Elvebyen Drammen har vært et forpliktende samarbeid mellom kommune, folk og næringsliv. Resultatet er soleklart, Drammen har økt sin attraktivitet for bosetting (jf. Vareide/Telemarksforskning).

Det er slik vi husker Drammen sentrum, endeløse køer...

Drammenserne har tatt elvebredden tilbake. Bragernes elvepromenade i julisol.

Nå som Dyrøy er i en prosess med utvikling av sentrumsplan tar vi med oss all inspirasjon fra Drammen, og legger særlig merke til den gode kommunikasjonshåndteringen og forankringen av tankegods blant befolkning, næringsliv og politikere. Vi tar også med oss spennende tanker fra tettstedsutviklinga i Gildeskål kommune, der senteret Inndyr med Klippfisktorget framstår som ny etter en spennende utviklingsprosess. Vårt sentrum vil forhåpentligvis også inneholde noe nytt fra høsten av: «Læringshagen» med kontorhotell og plass til enda flere som jobber stedsuavhengig!

Tone Ulltveit-Moes presentasjon fra konferansen.

Alle foto fra Drammen er tatt av Birgitte Simensen Berg.

Tre B’er

Nei, det er ikke Brøstadbotn Barokk Band, men tre måter et sted kan være attraktivt på; attraktivt for å Bo, for Besøk eller for Bedrifter. Hva satser din kommune på, én eller alle?

Knut Vareide, Telemarksforsning. Bildet er lånt fra telemarksforskning.no.

Knut Vareide fra Telemarksforskning presenterte attraktivitetspyramiden på den åpne konferansen Vekstkraft og attraktivitet i småbyer med tilhørende omland på Finnsnes i går. Dette var sluttkonferanse for prosjektet Nettverkssamarbeid i Nord, og Utviklingssenteret AS hadde regien.

Pyramiden er en videreutvikling av attraktivitetsbarometeret som kun målte attraktivitet for bosetting. Den nye modellen synliggjør at et område som er veldig attraktivt for bosetting, godt kan ha få arbeidsplasser. Eksempler på det er områder i bynære strøk som tiltrekker seg mange pendlere. Eller omvendt – en kommune med mange arbeidsplasser, der det er attraktivt å etablere bedrifter, kan ha lite bosetting. Området er attraktivt fordi det er gunstig å produsere noe der som kan eksporteres til andre steder. Eksempler på det er områder med mye industri, eksempelvis innen olje og havbruk. Områder som er attraktive for besøk, for eksempel typiske turistdestinasjoner som fjellandsbyer og hytteområder, kan samtidig ha liten bosetting. De besøkende skaper mange arbeidsplasser i service- og handelsnæringen. Dette viser – om ikke annet – at forsøk på å måle attraktivitet er komplisert, og alle steder kan være attraktive for noen. I Dyrøy tar vi med oss budskapet om at du bare trenger råstoff (les: folk/hoder) for å etablere tjenesteytende teknologibaserte arbeidsplasser.

De fleste lokalsamfunn ønsker vekst i bosetting, er det mulig å tenke annerledes?

Image: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Utfordringen til norske kommuner og lokalsamfunn er å finne ut hvem man først og fremst vil være attraktive for. Rådene fra Vareide kan oppsummeres slik: Sats på sosiale møteplasser og sentra, fokuser på tilbud til egne innbyggere og bli attraktiv for de som har kompetanse.

Knut Vareides presentasjon fra konferansen.

Fyller du skoene dine?

Er du en leder i din kommune? Hvem er du leder for? Din gruppe av ansatte, ditt “bygg” eller din avdeling? Eller er du som leder en representant for hele kommunen? Fyller du hele den rollen?

Helhetlig ledelse betyr å fylle hele skoen.

Tankevekkende spørsmål som ble diskutert på Harstad kommunes lederprogram i går, der helhetlig ledelse var tema. Med helhetlig ledelse menes blant annet fokus på både administrasjon, relasjon og innovasjon. Mange ledere vil si at det er det førstnevnte som sluker tida. Kari Anne Hoff fra KS Konsulent AS holdt innlegg med overskriften “Det læringsdrevene perspektivet i Stolt og Unik” (KS sin arbeidsgiverstrategi fram mot 2020), der hun blant annet pekte på dokumentasjon og kommunikasjon som viktige faktorer i lederskap. Programleder Tom Tiller skal nå guide lederne i Harstad inn i en avsluttende skrivefase. Erfaringene fra samme prosess i Lysekil (Sverige) er at lederne ikke visste hva de hadde lært, før de måtte sette ord på det! – Vi vet ikke at vi har svaret før vi har stilt spørsmålet, sa Tom Tiller.

For oss som deltar fra Dyrøy er tida vi får sammen med refleksjonsgruppene svært verdifull. Gruppene er satt sammen av mellomledere på tvers av profesjoner og fag. Her oppstår de virkelig gode diskusjonene, her stilles de interessante spørsmålene – og her oppnås selvinnsikt. Hvis noen føler at de ikke er kompetent til å fylle rollen som leder, er det i refleksjonsgruppene de kan bli komfortable og gjenfinne selvtilliten og tryggheten. Å utvikle nye løsninger sammen med andre ledere, eller sammen med brukere, innbyggere og partnere, er veien å gå. Det blir spennende å se om Harstad kommune klarer å videreføre refleksjonsgruppene etter at foredragsrekka er over. Det er nok der den virkelige gevinsten av lederprogrammet ligger.

Image: Arvind Balaraman / FreeDigitalPhotos.net

Stedsuavhengig tenkning er framtida

På side 3 i dagens Nordlys står følgende å lese: «I Dyrøy har det vorte satsa mykje på å utvikle kompetansearbeidsplasser basert på moderne teknologi. I følge ei fersk offentlig utgreiing er det nettopp slikt som vil bli etterspurt i framtida!» Nord-Norges største avis knytter satsinga i Dyrøy til en fersk utgreiing; «Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet» (NOU 2011:3) Vi er beæret! Det handler om vår framtid og framtida i hele Norge!

FOX ’11 nådde mange studenter

Masterstudent Ingvild Storvoll med Emil deltok på stand

Karrieresenteret er en viktig samarbeidspart for FOX ’11. På fredag 18. mars hadde Dyrøy stand på universitetet, både på helsefag og teorifagbygget. Universitetet formidlet informasjon ut til sine studenter .

Mange studenter var innom. I tillegg knyttet vi kontakter til lærere og forskere på Universitetet.  Foxkortet ble utdelt og studenter fra regionen ble invitert til Rica Ishavshotell på kaffe lørdag ettermiddag. Noen av disse dukket opp.

Tora Bergliot (1 år) var en aktiv ambassadør på stand.