En aktiv landbruksproduksjon er viktig for lokalsamfunnet!

Beitedyr er et trivelig og viktig innslag i distriktene. Store utmarksbeiteressurser utnyttes, dyra holder kulturlandskapet vedlike og sauedrift skaper aktivitet og mulighet for tilknyttet næringsvirksomhet på bygda.

I Dyrøy kommune har sauebønder organisert seg i Dyrøy beitelag. Her samarbeider de systematisk for en god og effektiv drift på de flotte utmarksbeitene på Dyrøya og kommunens fastland gjennom flere prosjekter. I år som i fjor skal sauene gå slipskledd i fjellet.  Les mer

Nye, fleksible arbeidsplasser vekker interesse

Salangen kommune har lagt forholdene godt til rette i kontorhotellet for å jobbe stedsuavhengig

Salangen kommune har lagt forholdene godt til rette i kontorhotellet for å jobbe stedsuavhengig

I Norge har vi nærmere 30 kontorhotell. I Nord-Norge vokser det nå fram nye løsninger som i stor grad er tilpasset lokale forhold.  Større steder som Tromsø og mindre steder som Salangen, , Sortland og Dyrøy, utvikler fleksible, moderne kontorløsninger som gjør at flere kan tilbringe mer tid der de ønsker, og bruke sin kompetanse i lokalsamfunnet.

Og nettopp fleksibiliten er avgjørende i lokalsamfunnutvikling. Tidligere var det å lage bygg der arbeidere kunne ha sine fysiske kontorer i fokus. Verdier blir ikke lengre skapt i tradisjonelle kontor. Verdiskaping skjer på ulike steder, til ulike tider, i skiftende samarbeidskonstellasjoner og uten faste ansettelser. Denne nye måten å jobbe på krever nye fysiske og virtuelle steder. Det trengs fleksible, tilgjengelige arbeidsrom med god digital infrastruktur som fungerer som inkubator for nettverksbygging, innovasjon og produksjon.

 
Nytt kontorhotell i Salangen

 

Ordfører Ivar B. Prestbakmo er stolt over åpningen av nytt kontorhotell i Salangen

Ordfører Ivar B. Prestbakmo er stolt over åpningen av nytt kontorhotell i Salangen

I «Huset mot Havet» i Sjøvegan sentrum (Salangen kommune) finner du kontorhotellet som åpnet sine dører 22. april 2013. 11 flunkende nye kontorplasser og 4 studieplasser står til disposisjon og kan leies til meget fleksible betingelser. I samme korridor finner du Studiesenteret AS som tilbyr stedsuavhengig studier innen mange fag, og Nasa Salangen, et næringsutviklingsselskap som blant annet ivaretar Salangen kommunes førstelinjetjeneste ovenfor etablerere og eksisterende næringsliv i Salangen. Dessuten finner du flere aktører, både private næringsdrivende og offentlige aktører, NAV er en av disse. I tillegg er det lunsjrom og kjøkken, digitalt studio og møterom – kort sagt alt man trenger for å jobbe effektivt.

Stor mediainteresse

Nrk radio, avisene Fremover og Troms Folkeblad og Salangen-Nyheter har laget reportasjer om åpningen av kontorhotellet i Salangen. Den nasjonale nettstedet www.stedsuavhengig.no har også  tekst og bilder fra enda et nytt kontorhotell som ser dagens lys. Det er åpenbart at mange miljø er på leting etter gode løsninger for framtidas fleksible arbeidsliv.

 

Bo og besøke

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Et nytt inspirerende kunnskapshefte om lokalsamfunnsutvikling og reiseliv er kommet. Heftet vil være nyttig for alle som er opptatt av utvikling i lokalsamfunnet.

Kunnskapsheftet er laget av Telemarksforsking og Mimir på oppdrag fra Distriktssenteret. Det finnes etter hvert et solid kunnskapsgrunnlag både om lokalsamfunnsutvikling og om reiseliv, men lite kunnskap om dette i sammenheng. Hvordan man best skal kombinere en god reisemålsutvikling med en god lokalsamfunnsutvikling, krever kløkt og kunnskap. Dette kunnskaps- og inspirasjonsheftet er starten på et slikt arbeid.

– Hvor mye kløkt det representerer, tør vi ikke ha noen formening om. Men at heftet løfter fram i lyset en hel del relevant kunnskap om emnet, det er vi sikker på, sier de ansvarlige for heftet, Bård Jervan (Mimir) og Lars U. Kubro (prosjektleder fra Telemarksforskning).

Heftet er beregnet for personer som har oppgaver eller ansvar for arbeid i grenseflaten mellom lokalsamfunnsutvikling og reiseliv. Det er en grenseflate som trenger både kloke hoder og villige hender, og er derfor rettet inn mot en praktisk kunnskap.

Prosjektet Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling er satt i gang av Distriktssenteret. Dyrøyseminarsenteret har hatt en representant med i arbeidet. Telemarksforsking er prosjektleder for prosjektet og har knyttet til seg Mimir AS som faglig diskusjonspartner og underleverandør. Prosjektet studerer tilgjengelig litteratur på feltet og gjennomfører i egen regi et casestudie av 15 lokalsamfunn/reisemål. Dette heftet er et bidrag til første del av studien. Sluttrapporten fra Reiseliv og lokalsamfunn vil komme i løpet av mai 2013.

Heftet på 24 sider kan lastes ned her.

Delte erfaringer om boligetablering i distriktet

Ordfører, rådmann og daglig leder i Dyrøyseminarsenteret deltok nylig på en konferanse i regi av Husbanken og Distriktssenteret der målet var å dele erfaringer om boligetablering i distriktet. De arrangerte en lignende konferanse i november 2012, i forbindelse med at tolv kommuner ble valgt ut til ei spesiell satsing på boligetablering. Dyrøy søkte om å bli tatt med her, men nådde ikke opp. Målet er likevel at alle landets kommuner skal få ta del i de tolv kommunenes utvikling, og det fikk vi virkelig i Bodø!

Vi traff gamle kjente på erfaringskonferansen. Eva Grendahl som er rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune har besøkt Dyrøy for å lære mer om stedsuavhengige arbeidsplasser. Nå er hun engasjert i boligbygging i distriktet, akkurat som oss. Foto: Stina Sønvisen

Vi traff gamle kjente på erfaringskonferansen. Eva Grendahl som er rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune har besøkt Dyrøy for å lære mer om stedsuavhengige arbeidsplasser. Nå er hun engasjert i boligbygging i distriktet, akkurat som oss. Foto: Stina Sønvisen

Til stede var representanter fra kommuner rundt om i hele Norge, det viser bare at alle kommuner utenfor byområdene har akkurat de samme utfordringene som Dyrøy når det gjelder bolig. Og at vi kan ha mer å hente på å satse på boligbygging som et virkemiddel i distriktspolitikken, heller enn næring som har vært det tradisjonelle fokuset. Rambøll som evaluerer og følger satsinga oppsummerte utfordringene slik:

Utfordringene dreier seg om at kommunene har for få boliger på leiemarkedet, at boliger står tomme, tilgjengelige boliger er uegnet og det er risiko for fallende boligpriser. I mange kommuner ser man misforhold mellom antall arbeidsplasser og boligbehov. De aller fleste kommunene ønsker seg flere innbyggere, men har i mindre grad gjort strategiske vurderinger knyttet til boligmarkedet for å nå målet.

Statssekretær Anne Beathe Tvinnereim i KRD satte fingeren på nasjonale mediers manglende interesse for boligutfordringer i distriktet. – Denne debatten får lite omtale i forhold til debatten om pressproblematikk i storbyene, sa hun fra talerstolen.

Statsråd Liv Signe Navarsete var nylig også ute og avkreftet mytene om at det går en kø av flyttebiler til Osloregionen, flytting skjer ikke kun fra distrikt til by, den skjer like mye innad i regionene, og arbeidsinnvandring er viktig for å opprettholde folketall i mange deler av landet. Tvinnereim sa at det er god distriktspolitikk å sørge for at folk kan bo i hele landet og utnytte ressursene der de bor. Det er forventet at dette vil være et bærende element i den nye stortingsmeldinga om distrikts- og regionalpolitikk som lanseres 1. mars.

Så, hva hva lærte vi på konferansen?

  • Det bygges og bos i distriktskommunene som deltar i regjeringas satsing på boligetablering i distriktene. Flere av de tolv kommunene er allerede i gang med konkrete byggeprosjekter, og boligtiltakene kommunene jobber med er mer nytenkende.
  • Mange kommuner jobber mer med «utsida» enn med «innsida» når det gjelder å skaffe flere innbyggere, mente Trude Risnes fra Distriktssenteret. Aktivt omdømmearbeid er viktig å ha i bunnen, men kommunene må bruke flere ressurser på faktisk tilrettelegging; integreringstiltak for tilflyttede, vertskapsordninger og tilrettelagte boliger for tilflyttere. Dette er tyngre arbeid.
  • Arealplanlegging er svært viktig! Det samme er administrativ og politisk forankring av arbeidet med bolig i planverk, og et langt tidsperspektiv. God samordning av kommunens ressurser, gode samarbeidsrelasjoner og kompetanse i organisasjonen ble også trukket fram som suksessfaktorer.
  • Prosjektorganisering av arbeid med bolig kan være nyttig. – I en kommune som Granvin vil det alltid være bare en liten del av ei stilling som er satt av til å jobbe med boligpolitiske problemstillinger, sa Ebbe Dam Meinild fra Granvin kommune. Det regionale samarbeidet gir muligheter for å gjøre ting som Granvin aldri ville klart alene alene, for eksempel når det gjelder å skape problemforståelse, skaffe kunnskap og gjøre analyser. Men ikke minst bidrar daglig leder i «Flytt til Hardanger», som er ansatt i 100 prosent stilling, til å holde fokus på prosjektet gjennom å ta initiativ til møter og samarbeidskontakt i de sju deltakerkommunene.
  • Regionalt samarbeid er helt vesentlig skal man klare å skaffe hus til folk og folk til hus i Østerdalen. Det sa utviklingssjefen i Tolga kommune, som hadde kommet til en erkjennelse av at de måtte ha prosjekter gående på siden av vanlig drift for å løse utfordringer i kommunen sin. – Tolga er en prosjektkommune. Og det har mest positive, men også noen negative sider. Det er en dyd av nødvendighet, fordi Tolga er en fattig kommune i utgangspunktet, sa Knut Sagbakken. Utviklingssjefen trakk fram følgende momenter:
  1. Bedre politisk og administrativ forståelse for sammenheng mellom folketall og bomuligheter
  2. Boliger og bosted må selges!
  3. Forståelse for at vi bor i en region og er avhengig av hverandre.
  4. Kommunen må ha samarbeidspartnere; offentlige og private, lokale og regionale
  5. Viktig med samarbeid og dialog mellom kommune og bedrifter/organisasjoner
  6. Viktig med informasjon til innbyggerne

Hvor står Dyrøy?

Dyrøy kommune har tidligere invitert til åpent møte om boligpolitikk, med særlig fokus på unge etablerere. På dette møtet ble arbeidet til boligpolitisk utvalg lagt fram. Gode erfaringer fra formen på dette møtet gjør at vi vil ha flere kafédialoger om ulike tema. Dette ble fulgt opp av artikler i avisa og på nett, og radioinnslag der eiere av boliger til salgs/leie ble oppfordret til å melde fra om ledige hus. Dette har ført til at det akkurat nå jobbes fram bedre og mer oppdatert informasjon til kommunens nettside. Samtidig ser rådmannen på organiseringa internt for å finne gode løsninger på hvem som skal ivareta publikums behov for «Ei dør inn» når det gjelder boligspørsmål til kommunen. Et administrativt nedsatt utvalg jobber med å se på kommunens boliger og behov i framtida. Dette arbeidet kan resultere i anbefalinger om salg av flere kommunale boliger. Saken må uansett behandles politisk først. I løpet av april håper kommunen å kunne invitere til et åpent møte der Husbanken er til stede for å svare på spørsmål fra innbyggere, utbyggere og eventuelle investorer og entreprenører som ønsker å diskutere kommunale og private boligprosjekter.

Vi er ikke alene! "Hele" distrikts-Norge deler de samme utfordringene som Dyrøy.

Vi er ikke alene! «Hele» distrikts-Norge deler de samme utfordringene som Dyrøy.

Husbanken har laget ei samleside med informasjon om boligetablering i distriktene der du finner svært mye nyttig informasjon, les mer her!

Hva betyr utmarka for lokalsamfunnet?

Nord-Norge byr på store utmarksressurser, og beite i utmark er en viktig innsatsfaktor for landbruket i landsdelen. En næring som bidrar med en betydelig sysselsetting i tillegg til å utføre en av verdens viktigste oppgaver: Å produsere mat! I tillegg til å produsere mat er landbruket på flere vis en viktig aktør innen lokalsamfunnsutviklingen. Les mer

Små lokalsamfunn er i førersetet

Kronikk i Nordlys 23 01 2013

Kronikk i Nordlys 23. januar 2013.

Er det slik at geografien hindrer oss og holder oss tilbake i et nasjonalt og globalt arbeidsmarked? Eller kan den digitale motorveien plassere små lokalsamfunn i sentrum? I kronikken i Nordlys idag, 23. januar, gis stedsuavhengig tankegang plass på side 3. Stedsuavhengig arbeid er en mulig strategi for tilflytting og  utvikling av et mer variert arbeidsmarked i små samfunn.

Kontorhotell er et viktig svar

Bø i Nordland, Salangen og Dyrøy i Troms har etablert kontorhotell, og flere er i en utredningsfase med mål om å etablere egne. Slik imøtekommer de  behovet for fleksible, moderne kontorløsninger som gjør at flere kan tilbringe mer tid der de ønsker, og bruke sin kompetanse i lokalsamfunnet.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Les artikkelen i Nordys og bidra i debatten. At flere deltar er avgjørende for lokalsamfunnsutvikling.

Litt egotrip og Dyrøysk stolthet

Dyrøy var i forrige uke på Gardermoen og deltok i en nettverksamling i forbindelse med programmet «Sammen om en bedre kommune». KS og KRD har regi i disse samlingene.

Der møter vi med andre medlemmer av nettverket «kompetanse nord», dannet av Vesterålen regionråd, Saltdal, Brønnøy og Dyrøy. Vi holder oss bestandig oppdatert om de store linjer, men det er ved samlingene at detaljene kommer ut. Det er dermed spennende å delta, og heller ikke denne gangen ble vi skuffet.

Vi lærte om et verktøy for å sjekke raskt om et prosjekt har reelle sjanser til å lykkes.
Vi hørte om E-læring, dagens største satsing på kunnskapsformidling, som gjør det mulig for alle oss å lære i eget tempo og helt stedsuavhengig.

Mye større kommuner har akkurat samme utfordringer – kun i større skala: Ufrivillig deltid, sykefravær, kompetansebehov. Brønnøy kunne for eksempel vise hvordan en veldig nøye kartleggingsarbeid danner grunnlag for en rekke presise og effektive tiltak. Vesterålen regionråd – hele sju kommuner til sammen – fortalte om motivasjonsløft, gjennomført ved å ta en skikkelig runde med informasjon om verdi og gevinster involvert i programmet SO1BK.
Gjett hva: Det er det vi gjør her, i vårt lille Dyrøy! 🙂

Jeg fortalte om vårt sykehjem og de diverse tiltak som vi enten har på plass eller har tenkt, som «barnebarnet på fanget» – der beboerne får mulighet til å kjøre videokonferanse fra en iPad mot sine kjære, «ut i bygda» og «inn hos oss» – der beboerne får mulighet til å følge «live» det som skjer i kommune (17. mai-tog, Dyrøyseminaret, kommunestyret osv), eller innenfor de fire vegger (quiz, info, klenodier).
Jeg fortalte også om det digitale i barnehagen: en iPad på hver avdeling, printer, applikasjoner, digitale fortellinger, filming til å brukes i HMS-sammenheng, webside, digitale månedsplaner m.m.

Folk ble imponert over de små, men veldig effektive skritt! Flere spurte om detaljer etterpå.

Det ble et skikkelig løft for både min motivasjon og stolthet i å være der fra – og for – Dyrøy:
Jeg skulle ønske hele Dyrøy kunne ha vært med for å ta i mot en anerkjennelse som alle involvert i dette fortjener.

Det er mer.

Vi i Dyrøy har bestemt for å ta programmet et skritt videre mot dets virkelige hensikt, nemlig å forbedre arbeidsmiljø ved hjelp av trepartssamarbeid. Jeg sa at vi har begynt å jobbe med kartlegging av arbeidsflyten av en vanlig arbeidshverdag, og at alle ansatte ble involvert og bedt om å komme med eget bidrag om hva som funker og hva som ikke funker.
I barnehage sånn som på sykehjem, og fra januar av på skolen også.

Da ble interessen enda større også fra KRD/KS, som ønsket å komme på besøk. Det sa jeg vi selvsagt var veldig glad for.
Enda en gang ble Dyrøy satt på kartet over samfunnsutvikling og trivsel.

Tid og IKT: To språk av barnas Hundre

Torsdag var Dyrøy barnehage i Tromsø på besøk hos Barnehagen Hundre.

Programmet «Sammen om en bedre kommune» (SO1BK) tar et skritt videre i retning mot sitt reelle mandat, og begynner å jobbe med arbeidskultur. Planleggingsdagen ble brukt til observasjon av en barnehage som har løsrevet seg fra dagens rytme og tid. Dette gjør dem ganske unike, og vi ville lære om det.
Hvordan klarte de det? De har snudd hele konseptet på hodet, og satt barn i fokus. Å, kom igjen, er det ikke det alle barnehager gjør? Jo selvsagt, men… I praksis ikke. I praksis er personalet i en vanlig barnehage bundet av tid og rutiner: «Man kan ikke somle ved LEGO™-bordet nå, for alle skal ut kl. 11», sier man i en vanlig barnehage. Her ligger derimot frokostmaten klar på en benk, og barn henter den ved behov. Barna er kompetente, mener de. Noen henter lite, andre gjerne flere ganger i løpet av morgen. Det samme gjelder leker.


Og digitale utstyr. Dyrøy er meget opptatt av digital kompetanse om dagen, og i SO1BK jobber man aktivt med det. Dokumentasjon i en barnehage skal ikke være forbeholdt ubundet tid: Det er en del av å jobbe med barn.

Barn i barnehagen Hundre lager film selv. Barn dokumenterer turer selv. Barn får se filmer av foreldre som synger en sang, og kan le av det, eller får bli lei seg, for plutselig savner de mamma som er på skjermen. Film er også et verktøy til faglig refleksjon og utvikling, brukt i personalmøter, og til kommunikasjon under foreldresamtaler. Foreldre får oppgaver om hva de kan gjøre digitalt sammen med barna sine.

Dyrøy kommune har ved SO1BK nettopp startet å jobbe med LEAN-arbeidsfilosofi for å forbedre arbeidskultur. Filosofien går på å snu på hodet holdninger, og sette tjenestemottakerne i fokus, og lete etter det som skaper verdi for dem. Det som ikke skaper verdi, blir slettet, erstattet eller forbedret.
Resultatet er en slank (lean) arbeidsdag, stor grad av bevissthet og yrkesstolthet hos ansatte som ser helheten og sammenheng i det de gjør, blir anerkjent, og trenger mye mindre innsats for mer oppnåelse; man får dermed mer tilfredsstillelse hos personalet, mottakerne av tjenesten, og kanskje vises det økonomisk også.

I Barnehagen Hundre ser det ut som om de har implementert det for lenge siden, og høster fruktene nå, de nyter godt av tidligere (og kontinuerlig) innsats. Vi lærer av dem. De har forpliktet seg til å se på hvert barn som enkelt individ. Dette setter stor krav på alle ansatte. Krav om kontinuerlig engasjement, tilstedeværelse, både mentalt og emosjonelt. Til gjengjeld, får ansatte «tre inn i barnets verden». Dette fører med krav om bevissthet også, ikke minst bevissthet på muligheter voksne har til å misbruke definisjonsmakten som ligger hos dem, når de trer inn i barnas verden: Det å avbryte et barn(s lek) er som å definere det barnet «lekeferdig». Ingen i en likeverdig relasjon ville godta det fra en annen person. De ble nødt til å bli enig om en visjon, en generell holdning tvers gjennom hele staben. Visjonen går på at barna er kompetente, har iboende vitebegjær og samarbeidsvilje, og vi vil ha en så ekte som mulig relasjon med dem, som styres av det som er verdifullt for dem.

SO1BK utnytter flere av LEAN-metodikk sine verktøy. Et av dem heter «de 5 spørsmål».

I Barnehagen Hundre sitt perspektiv, ville det lyde sånn (husker dere somlingen ved LEGO™-bordet? Det er i en vanlig barnehage ikke mulig):

«Hvorfor kan vi ikke somle litt ved LEGO™?» (1)
«For alle skal ut»
«Hvorfor skal alle ut?» (2)
«For tidligvakta skal ta pause på det tidspunktet»
«Har dette noe verdi for barna?» (3)
«Nei»
«Da får tidligvakta lov til å bli sammen med det barnet litt lenger enn kl. 11 om så de ønsker, og ikke måtte avbryte da en verdifull aktivitet og en verdifull relasjon pga. klokka. Og skal ha pause når det passer best for alle»
I løpet av tre (3) spørsmål har man kommet til bunnen av problemet og funnet løsningen! Vi ser spent frem til vårt første møte om LEAN! 🙂

Dyrøyseminaret 2012 har satt mange spor!

Troms Folkeblad hadde ungdomsfokus på sin førsteside 19 09 2012

Vi følger opp ideene, initiativene og debattene og jobber videre med;

– etablering av regionalt ungdomsråd i Midt-Troms

– tilrettelegging for ungdoms engasjement i vår region

– at ungdom får innflytelse lokalt

I løpet av begge dagene hadde vi 250 mennesker som gjester, i tillegg fulgte mange oss på webtv, faktisk vel 400 i perioder. Med andre ord vet vi at budskapene har nådd mange mennesker.

Dyrøyseminaret gjennomføres i løpet av få dager, men både prosjektledelsen og Dyrøy kommune har et klart mål om langsiktige og varige effekter. Derfor samler vi noe av det som er publisert slik at mange i ettertid kan ha tilgang til tekst, bilder og video/film fra Dyrøyseminaret 2012.

Tv og radio

Aviser

Her er et lite utvalg av avisartikler:

Blogger / nyheter på nett

  • Dyrøyseminarets egen blogg. Her er nærmere 30 artikler knyttet til Dyrøyseminaret 2012.

Våre engelske besøkende fra universitetet i Southampton har flere blogger fra årets Dyrøyseminar

  • The Cultural Heritage Web, laget av deltakere/studenter fra universitetet i Southampton.
  • Storify, der du blant annet finner intervju med Statsråd Liv Signe Navarsete på engelsk, laget av deltakere/studenter fra universitetet i Southampton.

Se foredrag / debatter / innslag fra Dyrøyseminaret 2012 på nytt

Ungdommens avslutning er innslaget flest har sett i ettertid

  • Webtv, 19 innslag finner du her. Se ungdomsdebatten, avslutninga ved ungdommen eller andre foredrag.
  • Topp 5, i ettertid er disse innslagene fra webtv de med flest treff.
    – Avslutning Dyrøyseminaret
    – Åpning Dyrøyseminaret
    – Debatt ungdomspolitikere
    – Liv Signe BEAT
    – Liv Signe foredrag

Bilder fra Dyrøyseminaret 2012

  • Det er tatt mange bilder og disse ligger ute og er tilgjengelige via vår Flickr-konto. Ta en titt, og bruk gjerne bildene.

Egne filmer laget i forbindelse med seminaret

Det er utarbeidet mange små filmer til etterbruk fra Dyrøyseminaret 2012. Her er noen eksempler. Disse og flere ligger på YouTube

Rimfrost Teaterensemble har jobbet med forskjellige kulturuttrykk knyttet til forfatteren Arvid Hanssentil på årets Dyrøyseminar. I år er det 80 år siden han ble født. På festkvelden ble karakterer fra Hanssens forfatterskap presenteret. Videre er det laget noen videoer ut fra hans dikt.

En stor takk fra alle oss i staben til Dyrøyseminaret 2012.

Hvem kan avløse Oluf?

Oluf trenger en etterfølger

Hva tenker du på når du hører nordlending? Hvem forbinder du med nordlendingen? Selvfølgelig er du ledet inn på sporet av overskrifta, men kanskje hadde du sagt Oluf uansett?

Oluf trenger fri

Figuren Oluf ble skapt av Arthur Arntzen høsten 1958 på et ungdomslagmøte i Tromsdalen. På 1960-tallet ble Oluf rikskjendis etter at han ble oppdaget av NRKs Håkon Karlsen, som fikk Oluf ut til hele Norge via radioen. Gjennom andre medier har Oluf senere blitt sett og hørt. Oluf fra Rallkattlia var populær blant folk fordi han tok opp aktuelle tema i samtiden. ”Bak all god humor ligger det et alvor”, beskriver Arthur Arntzen karakteren.

Over mange ti-år har historien om Oluf blitt fortalt i flere bøker, sceniske forestillinger og revyer. Historien lever fortsatt. Finnes det noen som kan ta over for Oluf? Hvem er de nye formidlerne av nordlendingen? I min forskning ønsker jeg å finne ut om den nye generasjonen kunstnere fra nord kan fortsette fortellingen om nordlendingens særtrekk, verdier og humor slik nordlendingen framstår i dag.

Fastlåste bilder

I 1996 gikk Arthur Arntzen i gang for å granske mytene om nordlendingen med humor i Den fordømte nordlendingen, som ble til på Hålogaland Teater. Mens Oluf hadde vært kjeftausa til alle store og små begivenheter i by og bygd, ble denne nordlendingen et oppgjør med alle historiske myter om folk nordpå. I Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1818 het det:

“Nordlændingen er uden Sjæl, lætsindig, falsk og uredelig”

Nord-Norge og nordlendingen har lenge vært offer for kulturelle mytedannelser og folkloristiske stereotyper. Nordlendingen er blitt beskrevet som ulærd, umoralsk, lat, festglad, bondsk og barsk sier Didriksen og Moldenæs. Bildet er kontrastfylt av en tilbakeliggende, hjelpetrengende og umoderne ”feskarbonde”, men også lattervekkende og selvironisk karakter. Stemmer denne beskrivelsen? Jeg kjenner meg ikke helt igjen.

Motsvar

Anneli Drecker er et eksempel på den nye nordlendingen (Foto: Yngve Olsen Sæbbe)

Jeg søker å finne nye deler av historien og ønsker å få nye stemmer i tale. Noen som er med på å knuse myter og framstilling av stereotyper gjennom å formidle nye sider av nordnorsk kultur. Det kan skje på flere måter. Anneli Drecker og Roy – Frode Løvland henter fram diktning til Arvid Hanssen. En rekke av Arvid Hanssens mest kjente dikt er gjendiktet til engelsk av Løvland og overlatt til Anneli Drecker. Det er blitt konsert og nå blir det plate.

– Jeg synes Arvid Hanssen fortjener å bli brukt på nye måter av nye generasjoner. Ikke minst fortjener han å nå ut til et nytt publikum, kanskje også utenfor landets grenser. Jeg håper jeg kan bidra til det, sier Drecker (Nordlys 19 04 2012)

I vår landsdel har vi flere unge talenter som har turt å satse på kulturnæring. Pål Moddi Knutsen fra Torsken og teaterensemblet Rimfrost med base på Senja er andre eksempler på kulturnæringsaktører fra vår region. Gjennom næring basert på nordnorsk kultur kan kunstnere, med stolthet av sin tilhørighet, være med å løfte frem noen viktige verdier som beskriver hvem nordlendingen er – eller ønsker å være.

På leting etter den nye nordlendingen

Selvsagt er det ikke bare Arthur Arntzen som har fortalt nordlendingens historie. Også vitenskapelige øyne har sett på nordlendingen. Professor Turid Moldenes gjør det i boka ”I sitt bilde” og Mai Camilla Munkejord gjør det i sitt doktorgradsarbeid ”Hjemme i nord” . Karl Ove Knausgård skildrer naturen og folket i nord i romanen ”Min kamp 4”. Det har vært malt bilder av, sunget tekster om, dramatisert og filmatisert flere sider av nordlendingen. Nå er det tid for flere bidragsytere til historien om nåtidens nordlendinger.

I mitt doktorgradsprosjekt vil jeg se nærmere på hvem nordlendingen er og hvordan han formidler seg utad. Intensjonen er å presentere portretter som kanskje kan stå i motsetning, eller i tillegg til, mytene og de stereotype oppfatningene av nordlendingen, som langt på vei også lever i dag – ikke minst i mediebildet. Enhver nordlending er selv også med på å formidle både tragedien og komedien om vår landsdel og dens folk.

Oluf har gått ned fra scenen, men er på ingen måte glemt. Historien om nordlendingen gjennom Arthur Arntzens figur er heller ikke avleggs, den er bare karikert fra en tidligere tid. Nå har nye nordlendinger trått inn i manesjen klar til å formidle nye bilder på hvem nordlendingen er – i en moderne tid, men med stolthet over sin tradisjonelle kulturarv. Kulturnæring er en næring som utspiller seg i mange varianter og uttrykk. Med andre ord kan historien om ”de nye nordlendingene” bli formidlet gjennom flere sanser. La oss få høre, se og bli kjent med disse historiene – om de nye nordlendingene.

Tekst: Ingvild Storvoll

(Ingvild er én av tre doktorgradsstipendiater ved Studiesenteret Finnsnes/UiT som gjesteblogger hos oss. Tidligere innlegg kan du se her. Red.)