Motivasjon fra KLP

Pleie og omsorg i Dyrøy kommune PLO har fått midler fra KLP for å arbeide med HMS-tiltak. Forrige uke møttes en motivert arbeidsgruppe for å legge planer.

T.v. Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder HMS og Anne Holm, spesialrådgiver fra KLP.

T.v. Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder HMS og Anne Holm, spesialrådgiver fra KLP. Alle foto: Nina Nikolaisen

Onsdag 26. februar fikk kommunen besøk av representanter fra KLP. Vibeke Os Bratlie, Avdelingsleder HMS og Anne Holm, spesialrådgiver, møtte prosjektgruppen for HMS-arbeidet og deltok også på motivasjonsseminar for ca. 65 ansatte som møtte opp fra Dyrøy kommune. Annabell Stefanussen fikk forsamlingen med seg i et lattermildt og tankevekkende foredrag om bevisstgjørende kommunikasjon og gode relasjoner på arbeidsplassen. Dyrøy kommune v/AMU hadde også bidratt med økonomisk støtte til seminaret.

Turnusprosjekt

Telemarksforskning har i 2013 gjort en evaluering av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i Dyrøy kommune (Thorstensen og Groven 2013). I denne kommer det blant annet frem at sykefraværet er høyt. I rapporten nevnes turnus og reduserte stillingshjemler (ufrivillig deltid) som en årsak til sykehjemmets utfordringer. Det foreslås derfor å jobbe spesielt med personaloppfølging og turnusordninger i en periode.

Målet er at dette fører til et bedre arbeidsmiljø og mer effektivitet, som igjen vil senke sykefraværet.  Enheten og rådmann ønsker nå å se på mulige endringer, blant annet utprøving av ny turnus og omorganisering av stillingshjemler. Den nye turnusen er allerede under utarbeidelse og ble startet gjennom prosjektet SO1BK.

Inspirasjon utenfra

Dyrøy henter inspirasjon fra andre, tilsvarende etater i nord, blant annet Olavsgården sykehjem i Harstad kommune. Her har det vært prøvd ut en såkalt 3-3-turnus. Denne ordningen ble iverksatt i 2006 og har resultert i lavere sykefravær og effektivere arbeidsdag. I tillegg er ingen stillinger mindre enn 60 %.  Det psykososiale arbeidsmiljøet har ifølge de ansatte selv blitt vesentlig bedre.  En ny turnusordning i Dyrøy vil ikke være en kopi av andre ordninger, men en turnus tilpasset de lokale forholdene i kommunen. Det vil også bli fokusert på tettere oppfølging av personalet ved å omorganisere enhetsleders oppgaver for å frikjøpe tid til personalsamtaler.

Tiltak

  • Utarbeidelse av ny turnus. Det blir avholdt kurs for ansatte i Notusportal – turnus på internett. De fremtidige turnuser skal utarbeides digitalt. Dette digitale verktøyet skal effektivisere arbeidsprosessene innen planlegging og drift av arbeidstid i virksomheten.
  • Flere ansatte drar på studietur til et sykehjem i Harstad for å høre om deres opplevelse av 3-3-turnus.
  • Motivasjonsseminar for ansatte i Dyrøy kommune
Motivasjonsseminar for de om lag 65 fremmøtte fra Dyrøy kommune.

Motivasjonsseminar for de om lag 65 fremmøtte fra Dyrøy kommune.

Møte mellom KLP og ansatte i PLO Dyrøy kommune.

Møte mellom KLP, Dyrøyseminarsenteret og ansatte i PLO Dyrøy kommune.

Framtidas arbeidsform

I dag, 5. februar 2014, gir to personer sine rapporter; en på forsiden av VG og en i sosiale medier. De er et par, begge arbeider både i nord og i sør – og underveis. De reiser, de er på farten. Og jobben er med på mange av reisene.

Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen er ofte på farten

Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen er ofte på farten

Rapport 1 Fra NSB:

Hjemmekontor i damevesken

«Selv har jeg hjemmekontor i damevesken. Nå er damevesken og jeg hos NSB, så da har vi hjemmekontor på plass 219, vogn 2» skriver Tone Kolaas i sosiale medier i dag. Ho er rådgiver/redaktør Kulturnett Oppland, Oppland Fylkeskommune. Det er usikkert om Kolaas legger merke til toglydene. Akkurat nå publiseres nemlig en artikkel i vogn 2 på veg mot Oslo. – Jeg er avhengig av Telenor, men ikke kontor!

Rapport 2 I VG:

– Suveren måte å jobbe på

Les mer i dagens VG, 05 02 2014

Les mer i dagens VG, 05 02 2014

På en helt annen kant av landet jobber hennes kjæreste, Viggo Ditlevsen. Arkitekten tegner bygg; Kunnskapsparken på Finnsnes, Nordavindshagen, Lofoten kulturhus, Tømmervik kirke og andre spennende bygninger. (A3 Arkitektkontor mottok i 1993 Nord-norsk arkitekturpris for Tømmervik kirke og i 2011 for Lofoten kulturhus).

Arkitekt Ditlevsen jobber hjemmefra. Eller på reise. Eller i sitt andre hjem i sør. Fordelene er flere. – Bonusen er hjemmebakt brød hver dag, som jeg lager innimellom jobbingen, uttaler Ditlevsen i dagens VG.

Det hører med til disse to hverdagshistoriene at paret Kolaas og Ditlevsen møtes. De har to hjem, et i nord og et i sør. Og de jobber til en hver tid fra der de er.

Vi ønsker fleksibilitet

7 av 10 arbeidstakere vil si nei til en jobb som ikke er fleksibel, viser nye undersøkelser. En norsk undersøkelse viser at 35 prosent av dem som er i arbeid, jobber delvis hjemmefra i løpet av en måned. Nyere forskning synliggjør at vi ville blitt lengre i jobben om den hadde større grad av fleksibilitet. Ei avgjørende forutsetning for alle som jobber slik er at det er breiband. En må ha tilgang til en felles firmaserver – og der ligger det meste en trenger. Arkitekt Viggo Ditlevsen sier til VG at han er avhengig av «internett og bærbar PC og iPhone» for å kunne utføre jobben. Det har han mange plasser. Og derfor kan arkitekten jobbe fleksibelt og ta jobben med seg dit han reiser.

Savner arbeidsmiljøet

For mange er det å være i et fellesskap viktig. De fleste av oss har sosiale behov også i arbeidsrelasjonen. Noen ønsker å spise matpakken sammen med andre og slå av en prat. Andre har et behov for uformelt å lufte mer spesifikke problemstillinger knyttet til jobben, og da kan det å jobbe alene hjemmefra være et stort minus. For noen som er på reise, eller på hytta, kan kontorhotell være en arena hvor en kan utføre jobben. Her er et fellesskap, og her er tekniske fasiliteter tilrettelagt slik at det blir enklere å løyse arbeidsoppgavene.

Framtida

I dag vet vi at flere og flere vil løse arbeidsoppgaver stedsuavhengig, og stadig flere jobber kan utføres på avstand. – Dette er framtidas arbeidsform, hevder redaktøren i Kulturnett Oppland. Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen gjør gode valg både for seg selv, hverandre og for jobben. Å kombinere reise og jobb er effektivt. Å ivareta oppgaver på hjemmebane samtidig som en løyser jobbutfordringer, oppleves som en bonus.

Stor interesse for stedsuavhengig utdanning

Mange møtte til infokveld om stedsuavhengige studer januar 2014 i Nordavindshagen

Mange møtte til infokveld om stedsuavhengige studer januar 2014 i Nordavindshagen. Foto: Ragnvald Storvoll.

Nærmere 30 møtte da Dyrøyseminarsenteret arrangerte en informasjonskveld for de som går «med en student i magen». Studiesenteret AS, Salangen, Studiesenteret på Finnsnes og Folkeuniversitetet presenterte seg selv og studieløp for de som ønsker å ta stedsuavhengig utdanning.  Les mer

Kontorhotell inspirerer

Oppslag i Troms Folkeblad 26 10 2013

Oppslag i Troms Folkeblad 26 10 2013

Lokalavisen Troms Folkeblad hadde et stort oppslag (26 10 2013) om resultater av kontorhotell. «Nyheten», og ikke minst fokus på resultat, fanget interessen hos NRK Troms og Finnmark. I magasinet onsdag 13. november ble følgende radioinnslag sendt. Fokus er på hvordan nye aktiviteter skapes på en slik arena.

Dialog mellom Stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova og ordfører Randi Lillegård

Dialog mellom stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova (H) og ordfører Randi Lillegård (AP)

Avisoppslaget og radioinnslaget har nådd stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova fra Bardu. Næringslivet i Bardu, (Bardu Utvikling AS)  har invitert prosjektledelsen til  www.stedsuavhengig.no på besøk i næringsforeninga. Høyres Stortingsrepresentant, som nettopp kommer fra denne innlandskommunen i Troms, liker dette.

Alexandrova er svært opptatt av stedsuavhengige arbeidsplasser koplet opp mot medflytterproblematikk i forsvaret og muligheter for høyere utdanning for unge mennesker fra distriktet. – Jeg har vært opptatt av dette svært lenge. Imidlertid var ikke teknologien på plass for vel 10 år siden, men det er den i dag, sier stortingsrepresentanten. I Veksthuset i Bardu er det ledige lokaler og det er digitalt studio.

I begynnelsen av desember vil dialogen om muligheten for et nytt kontorhotell i indre Troms fortsette i regi av Bardu Utvikling SA i Veksthuset på Setermoen.

Åpning av Kunnskapsparken Finnsnes

30 10 2013 ble Kunnskapsparken på Finnsnes åpnet

30 10 2013 ble Kunnskapsparken på Finnsnes åpnet

30 10 2013 er en viktig dag for region Midt-Troms; Kunnskapsparken på Finnsnes ble åpnet. Stortingsrepresentant og medlem av Utdannings- og Forskningskomiteen, Kent Gudmundsen, foretok den offisielle åpninga av den nye storstua i Midt-Troms. Arkitekt Viggo Ditlevsen, Arkitektkontoret A3, har tegnet bygget. 140 gjester var invitert til markeringa.

Best på samspill mot felles mål

Et mantra for mange aktører knyttet til Kunnskapsparken er hvordan denne nyvinningen kan bidra til utvikling av regionen i Midt-Troms. Kan et slikt bygg bidra til å nå nye, store mål? «Du kan lage et så flott organisasjonskart – og også bygge fysiske bygge – som du bare vil, men det er menneskene som fyller rollene som i stor grad bestemmer utviklingen». Sitatet er hentet fra foredraget til tidligere Stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl. Mennesker må jobbe sammen mot felles mål.

Ambisjoner for Midt-Troms

Mange vil se inn i framtida for Midt-Troms, bl.a. Stortingsrepresentantene Kent Gudmundsen og Martin Henriksen

Mange vil se inn i framtida for Midt-Troms, bl.a. Stortingsrepresentantene Kent Gudmundsen og Martin Henriksen

Hvilke ambisjoner har Midt-Troms for de neste 10 år? Mange viktige diskusjoner foregår i disse dager for en region bestående av 30 000 mennesker og åtte kommuner. Suksessrike distriktskommuner blir løftet fram som en viktig rapport for å inspirere til nye satsinger. I den pågående diskusjonen er det viktig at mange utviklingsaktører og alle åtte kommuner i Midt-Troms melder seg på. Det legges nye føringer; nye mål og ambisjoner settes.

Ordfører og styreleder for Dyrøyseminarsenteret KF og rådmann for Dyrøy deltok på åpningen

Ordfører og styreleder for Dyrøyseminarsenteret KF og rådmann for Dyrøy deltok på åpningen

Styreleder i Dyrøyseminarsenteret og ordfører Randi Lillegård er bevisst på at en liten kommune med sitt utviklingsforetak vil være en aktør og samspillpartner.

– Skal en være det, må en delta på arenaene der nye tanker og muligheter skapes. Her i Kunnskapsparken knyttes avgjørende nettverk for nye etapper, sier Randi Lillegård.

Kunnskapsparken Finnsnes ønskes lykke til. Her vil mye av framtida for regionen bestemmes – og der inviteres alle som har bidrag å komme med velkommen!

Neste stopp: drømmen!

tre sirklerKRDs nasjonale program “Sammen om en bedre kommune” (SO1BK) har nå nådd 110 deltakerkommuner med de 60 nye kommuner i pulje nr. 2 som begynte høsten 2012.

Dyrøy kommune var blant de første deltakere allerede høsten 2011, og har nå kommet til tredje trinn i prosessen om forbedring av arbeidsmiljøet som kjøres i den kommunale enheten for pleie og omsorg (PLO). Prosessen utfolder to arbeidsfilosofier, AI (appreciative inquiry) og Helsefremmende Lederskap.

Vi er fortsatt i undersøkelse-fasen, som er fundamentet i denne prosess, der man er ute etter det som gir liv til institusjonen.
Vi skaper positivt fokus i organisasjonen, vi samler data, vi lager mao. et bilde av dagens situasjon slik som oppfattes og oppleves av personalet.

Svarene som kom inn under de to siste kafédialoger lager et flott bilde.

Klare vinnere blant svarene var

  • fast personale
  • positive og blide kollegaer
  • anerkjennelse og yrkesstolthet

(Både svar og kategorisering av dem finner du her.)

Anerkjennelse og mestring er nøkkelord for å trives, og derfor inntar sentrale plasser i våre to arbeidsfilosofier. Medarbeiderskap oppnår ved at hele personalet har mulighet til å delta og bli hørt.

Les enhetslederens uttalelse om dette.

Medlemmene i arbeidsgruppen kommer om ikke så lenge til å kjøre en til en-intervjuer med kollegaer og medarbeidere. Alle blir etterhvert spurt om å intervjue andre slik at vi går fortere frem.

Denne gangen er vi ikke ute etter stikkordsvar, men etter narrativer: lange svar som utdyper og konkretiserer meninger, opplevelser, erfaringer og fortolkninger.
Vi spør etter utdypede, konkrete meninger om alt som svarene fra kafédialog har fortalt om, og alt annet som ikke skulle ha kommet i fokus ennå, og vi oppfordrer samtidig til å tøye forventningene, til å forestille seg hvordan det gode kan bli enda bedre.
Vi leder på denne måten oss inn i drømme-fasen, der man starter en dialog om institusjonens framtid.

Det gjør programmet først ved å ta tak i punktet om fast personale.

Fast personale og behov for å oppfylle deltidsstillinger er tilsynelatende i kontrast til hverandre.
Under allmøte i forrige uke ble det klart at det var delte meninger blant selve personalet om dette.

Programmet SO1BK går da videre med en gang ved å spørre direkte de interesserte, hele personalet, om mulige løsninger.

Samtidig, ber vi også andre kommuner i programmets nettverk Deltid/Heltid om å dele med oss erfaring om turnusendring. Kunnskapsformidling og -overføring er et ufravikelig vilkår for å være med på KRDs program som er «opptatt av at erfaringene som kommunene høster fra prosjektarbeidet også skal kunne komme andre kommuner til nytte».

Følg med!

Fårikålfestivalen – en faglig, forskende og folkelig feiring av lokalmatkultur!

FLYER Fårekålfestivalen 2013_LR5Etter 5 år med vellykket utvikling og gjennomføring av festivalen – er det snart duket for den sjette Fårikålfestivalen i Dyrøy. Fårikålfestivalen har utviklet seg til et godt arrangement som involverer mange, og skaper link mellom landbruksnæringen og befolkningen for øvrig.

Vi snakker om en festival som handler om så mye mer enn Norges nasjonalrett! Festivalen er en folkefest, møteplass for store og små, lokalbefolkning og besøkende. Festivalen bærer også faglig kunnskap om lokal matproduksjon, styrking av omdømme i landbruks- og spesielt sauenæringen i regionene, skape ulike felles arena der bransjen og folk flest kan møtes og øke rekrutteringen til landbruk og relaterte yrker.

Økt rekruttering til landbruksnæringen er nødvendig for å sikre en regional matproduksjon og utnytte naturgitte ressurser på en bærekraftig måte. Det enestående med festivaler er den inkluderingen og det samarbeidet man klarer å skape i bygdas befolkning. Frivillige lag og foreninger stiller opp og tjener inntekt til sine formål, på den måten får også flere et eieforhold til festivalen. Dette styrker samholdet i et lite lokalsamfunn.

Dyrøyseminarsenteret har gjennom prosjektet Dyrøy 2017 utviklet både Fårikålfestivalen og andre arrangement i lokalsamfunn. Flere av disse er nå overlevert til ulike aktører, blant annet frivillige lag og foreninger.

«Vellykkede festivaler og positiv medieomtale, der bygda viser seg frem og får til ting, betyr ny giv for mange lokalsamfunn. Bygda blir kjent og bygdefolket stolte av seg og stedet sitt. I beste fall kan festivaler bidra til å redusere fraflytting og føre til at folk flytter til bygda. Festivalene endrer også måten andre betrakter og forstår lokalsamfunnet på. I verste fall styrkes byfolkets fordommer mot bygdelivet hvis omtalen av festivalene er negativ». Det viser forskningen til Mariann Villa ved Norsk senter for forskning
Her finner du alt om årets Fårikålfestival!

Dyrøyseminarsenteret i fagrådet

Fagråd og ansatte i Distriktssenteret

Fagrådet og ansatte ved Distriktssenteret.   Foto: Distriktssenteret.

– Vi er stolt av å bli regnet som en viktig samarbeidspartner for Distriktssenteret, sier Ragnvald Storvoll, nybakt leder av fagrådet. – For oss betyr det at vi er med på å sette agendaen for arbeidet til en viktig institusjon for norske distriktskommuner. Dyrøyseminarsenteret har i mange år hatt et godt samarbeid med Distriktssenteret (KDU – Kompetansesenter for distriktsutvikling), og Storvoll har vært en del av fagrådet, først som vara, den siste tiden som nestleder, og nå altså som leder. Les mer

Torgdagen i Dyrøy – del av et langsiktig arbeid for lokalsamfunnet!

Sist lørdag ble Torgdagen 2013 arrangert i Brøstadbotn sentrum – for første gang etter at den har vært en del av prosjektet Dyrøy 2017 i noen år. Torgdagen har en lang tradisjon i Dyrøy også før Dyrøy 2017, og har vokst de siste årene. Lions og idrettslaget i Brøstadbotn (BIL) har i år samarbeidet om arrangementet, og et stort og fornøyd publikum kunne kose seg på et torg med mange utstillere som tilbød høg kvalitet på sine stands. Over hundre frivillige var i sving, og arrangørene fikk god drahjelp fra Dyrøy kommune gjennom Frivilligsentralen ved leder Hans Bakkejord, også kalt «Mister Torgdag».  

Torgdagen i Dyrøy 2013

Torgdagen 2013 ble en suksess. – Folk var fornøyd, sier Lisbeth Tobiassen, leder i Brøstadbotn idrettslag og årets torgdagsjef. Foto: Stig Stokkland

– Uten han «Mister Torgdag» hadde vi hatt det tøft, sier Lisbeth Tobiassen, leder i BIL. – Han er en unik ressursperson med mye erfaring fra tidligere år, han vet hva som fungerer. Denne hjelpa var gull verdt, det samme gjelder Nina Nikolaisen som også var med i planleggingen. Det er flott at noen kan trø til på dagtid når all jobben skal gjøres på dugnad, sier hun. – Prosjekt Dyrøy 2017 har løftet torgdagen fra å være et lite arrangement til et større og bedre arrangement, og enda er det potensiale for videreutvikling. Jeg mener det er viktig at kommunen fortsatt samarbeider med lag og foreninger for å gjennomføre slikt, for torgdagen har blitt en flott dag for innbyggere og besøkende. Folk trivdes! avslutter Tobiassen.

 

Prosjektleder Nina Nikolaisen har noen år fartstid når det gjelder utvikling av torgdagen, og det er hun som har stått for overleveringen tidligere i år. – Dyrøy kommune har gjennom Dyrøy 2017 jobbet med flere tiltak for lokalsamfunnsutvikling. Torgdagen er ett av dem, og vi har blant annet kjøpt inn telt, bord og stoler, og vi har laget en mal for strukturering av arbeidsoppgaver. Torgdagen er en arena der befolkningen, besøkende og hytteeiere kan møtes til felles opplevelser. Slikt er med på å skape samhold og bolyst i Dyrøy, sier hun og legger til: -Det er utrolig flott at Lions og BIL igjen har tatt over roret og fått til et så bra arrangement!

Platinakortet og Fårikålfestivalen er to andre tiltak som har vært utviklet gjennom Dyrøy 2017. – Det er prosjektenes natur at de skal avsluttes, og arbeidet skal inn i en dr
iftsfase, sier daglig leder i Dyrøyseminarsenteret, Kjell Sverre Myrvoll. – Mange bedrifter ønsket å videreføre Platinakortet, og det er nå Dyrøymat som har ansvar for den daglige drifta. Fårikålfestivalen er i løpet av 5 år utviklet til et godt arrangement som involverer mange, og skaper link mellom landbruksnæringen og befolkningen for øvrig. Vi har fått mange signaler om at dette har vært veldig positivt for sauenæringen i Dyrøy. Derfor jobber vi nå videre med festivalen for å se om den kan utvikles til et regionalt arrangement, sier Myrvoll.

Nytter tilflyttingsarbeid?

Norge vokser, men mest i byene. Distriktskommuner og regioner over hele Norge jobber for å beholde og tiltrekke seg innbyggere. Det er mange tilflyttingsprosjekt med mange ulike innfallsvinkler, og nå har Ideas2evidence, Norut og Møreforsking gjort en studie av tilflyttingsarbeidet i norske distriktskommuner, på oppdrag fra Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU), også kalt Distriktssenteret.

Arbeidet er todelt: Det er laget en katalog av alle tilflyttingsprosjekter rundt om i distriktene, i tillegg er fem prosjekt evaluert nærmere. En av dem er tilflyttingsteamet i Dyrøy kommune.

– Vi er veldig glade for at en del av vårt arbeid nå er evaluert. Dette har man etterlyst i lengre tid, og det gir viktig innspill ikke minst til arbeidet vårt fremover, sier Ragnvald Storvoll i Dyrøyseminarsenteret, som har stått for koordineringen av tilflyttingsteam gjennom flere år. Dyrøy har lenge hatt strategier rundt tilflytting, blant annet gjennom prosjektet Dyrøy 2017. Tilflyttingsteamet var en del av dette, og er nå innarbeidet i den daglige kommunale drifta.

Et funn i studien er at flyttelyst i utgangspunktet er til stedet for potensielle nye innbyggere på et sted, uavhengig av tilflyttingsprosjekt. Prosjektene har likevel effekter, som kan variere mellom å være avgjørende/utløsende for flytting til et bestemt sted (fåtallet), være et ekstra lodd i en skål som allerede bikket mot innflytting, bety framskyndelse av en allerede planlagt flytting eller det kan forhindre at en ønsket flytting ikke strander på grunn av praktiske hindringer. Forskerne har identifisert 5 hovedstrategier som kan virke for økt tilflytting, dersom disse tilpasses lokale forhold. Et av disse er formidling og personlig kontakt med tilflyttere, der tilpasset informasjon og omvisning i kommunen er mulige veier å gå. Å sette tilflyttere i kontakt med ulike nettverk i lokalsamfunnet kan være avgjørende, spesielt på steder der arbeids- eller boligmarked ikke fungerer tilfredstillende. Les mer om studien og mulige strategier her.