Godt samarbeid med KLP

Digitalt møte. Fra KLP: Ingrid Eriksen, Vibeke Os Bratlie, Anne Holm. Fra Dyrøy: Prosjektleder Nina Nikolaisen og Enhetsleder PLO Tove Utmo.

Digitalt møte. Fra KLP: Ingrid Eriksen, Vibeke Os Bratlie, Anne Holm. Fra Dyrøy: Prosjektleder Nina Nikolaisen og Enhetsleder PLO Tove Utmo.

KLP har innvilget søknaden om videreføring av HMS-prosjektet «På bedringens vei» til Pleie og omsorgsavdelingen i Dyrøy kommune. Mandag var Enhetsleder PLO, Tove Utmo og Prosjektleder Dyrøyseminarsenteret KF Nina Nikolaisen, i digitalt møte med KLP.

 3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP til HMS-prosjektet: «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble satt ned en prosjektgruppe bestående av enhetsleder og fagledere fra PLO, og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret KF.

Dyrøy omsorgssenter startet 3. november i 3+3 turnus ved to av omsorgssenterets avdelinger. Målet med den nye turnusen var å få færre deltidsstillinger og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Turnusen har resultert i at ingen ansatte ved disse to avdelingene har stillingsprosenter under 65 %.  Ved å gjøre disse endringene har man fått dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell. Det har vært et ønske fra de ansatte selv om å prøve ut denne turnusen og vi håper at de ansattes medvirkning i prosessen vil resultere i økt trivsel, sier Utmo.

Høsten 2014 søkte Dyrøy kommune nye HMS-midler for videreføring av «På bedringens vei» og også denne søknaden er innvilget. Målet er å fortsette arbeidet med gjennomføring og oppfølging av 3+3 turnusen, samt å imøtekomme ansatte med ønske om å utvikle en langtidsturnus ved to av avdelingene på omsorgssenteret. Enhetsleder ser viktigheten i å høre på de ansatte og fortsette det gode arbeidet som nå er i gang.

 

Dyrøy kommune er takknemlig for godt samarbeid med KLP og ser frem til fortsettelsen.

 

 

Mykid i Dyrøy barnehage

 

mykid-mobil-desktop-viewDyrøy barnehage vil innen utgangen av november måned ta i bruk et nytt registrerings system, som alle foreldre med barn i barnehagen skal være en del av.

MyKid er et viktig digitalt verktøy og er tilpasset barnehagens registreringsbehov. Programmet finansieres og er et resultat av prosjektet SO1BK . I tillegg til programmet har også prosjektet betalt for nettoppkobling til alle avdelingene i barnehagen.

 

NOU 2012; Kunnskapsdepartementet:

«God informasjonsflyt mellom hjem og barnehage er viktig for både barna, foreldrene og for barnehagens virksomhet. Det er først og fremst den daglige dialogen mellom foreldre og barnehagen som bidrar til god kvalitet for det enkelte barnet.»

 

10003982_307178432765812_1901247407_nMyKid er en kommunikasjons- portal mellom barnehagen og foreldrene. Alle foreldrene har tilgang til hver sin side med egne passord, hvor de bare har oversikten over eget barn. Her vil all digital kommunikasjon mellom foreldrene og barnehagen foregå.

MyKid samler og forenkler kommunikasjonen mellom barnehagen og hjemmet i èn kanal. Foreldre holder seg oppdatert gjennom bilder og direktemeldinger fra barnehagen til mobil. Barnehagen sparer tid og frigjør voksenressurser.

Det er også utviklet en egen foreldre app. for mobilen for dem som ønsker det.

Dette er et web-basert system, som betyr at ingenting av bilder og informasjon vil bli tilgjengelig for andre enn de som er registrert med egne passord. Bruksområdene for programmet er mange:

Kommunikasjon

  • Send og motta SMS
  • Send til alle, grupper eller enkeltbarn
  • Få SMS videresendt til avdelingens mobil
  • Send og motta e-post
  • Ferdiglagde standardmeldinger i forhold til ting som mangler av utstyr/klær til barnet

Bilder

Med bilder dokumenteres hverdagen og gir foreldrene en elegant mulig til å følge barnas hverdag når det passer – på jobb, hjemme eller på reise.

  • Foreldrene kan laste ned bildene av sitt barn
  • Mykid sørger for sikker oppbevaring av bildene

Administrasjon

  • Foreldre melder ferie/sykdom inne i Mykid
  • Turnusplanlegging blir enklere og mer synlig
  • Enkel statistikk forblir tilgjengelig for ledere
  • Økt effektivitet i administrativt arbeid

Følg Mykids facebookside: https://www.facebook.com/mykidAS

Vi ønsker Dyrøy barnehage og foreldre lykke til med det nye programmet!

Deltidsstillinger i helsesektoren – et stort nasjonalt problem

bilde 3

Turnusgruppa – fra venstre Bente Storvoll, Ninni Gabrielsen og Ellen Johnsen.

I Norge er det kun tre av ti ansatte i helsesektoren som arbeider full stilling. Over halvparten i norsk kommunesektor jobber deltid og 70 % av disse i pleie- og omsorgssektoren. Tall fra Kommunens arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon, KS, viser imidlertid store variasjoner mellom kommunene (nrk.no).

Unge vil ikke ha deltidsjobber!

I følge gjeldende Nasjonal helse- og omsorgsplan, ser tilgangen på utdannede helsefagarbeidere ut til å kunne bli mangelfull på grunn av svak rekruttering og frafall i utdanningen. De største utfordringene vil i hovedsak komme fra år 2020, og vil kunne føre til ytterligere økt etterspørsel etter personell med høyere utdanning.

Uønsket deltid, relativt høyt sykefravær og lav pensjoneringsalder er utbredt i helse- og omsorgssektoren. En reduksjon i bruk av antall deltidsstillinger vil være en viktig forebyggende faktor. Stor deltidsbruk kan medføre problemer i rekrutteringsarbeidet av ungdom til omsorgstjenesten – i og med at de etter endt skolegang vil ha et ønske om fast fulltidsstilling.

Brukerne av omsorgstjenesten har behov for kontinuitet i tjenesten og et lavt antall omsorgsyterer å forholde seg til, og større stillinger er derfor en viktig forutsetning for å bedre kvaliteten på omsorgstjenesten. En høy andel deltidsansatte på en arbeidsplass kan virke negativt inn på arbeidsmiljøet og bidra til økt sykefravær. Det er viktig å være klar over at deltidsstillinger kan medføre utilsiktede kostnader – både økonomiske og menneskelige kostnader.

Les også: Må over fra deltid til heltid

3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken. Telemarksforskning konkluderte i 2013 i en evaluering av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i Dyrøy kommune (Thorstensen og Groven 2013), at turnus og reduserte stillingshjemler (ufrivillig deltid) var en av årsakene til sykehjemmets utfordringer. Ufrivillig deltid er også i fokus i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», som Dyrøy kommune ble med i fra år 2011.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP, til HMS-prosjektet; «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av enhetsleder, fagledere fra PLO og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret.

Dyrøy omsorgssenter skal nå prøve ut 3+3 turnus ved to avdelinger. Turnusen vil resultere i økte stillingsprosenter til flere ansatte, og vi vil få dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell, forklarer enhetsleder ved pleie og omsorg (PLO), Tove Utmo. Målet er færre deltidsstillinger, nedgang i sykefraværet og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Det vil gi økt trivsel for begge parter, sier Utmo. Den nye turnusen vil ha en oppstart i september måned.

Neste stopp: drømmen!

tre sirklerKRDs nasjonale program “Sammen om en bedre kommune” (SO1BK) har nå nådd 110 deltakerkommuner med de 60 nye kommuner i pulje nr. 2 som begynte høsten 2012.

Dyrøy kommune var blant de første deltakere allerede høsten 2011, og har nå kommet til tredje trinn i prosessen om forbedring av arbeidsmiljøet som kjøres i den kommunale enheten for pleie og omsorg (PLO). Prosessen utfolder to arbeidsfilosofier, AI (appreciative inquiry) og Helsefremmende Lederskap.

Vi er fortsatt i undersøkelse-fasen, som er fundamentet i denne prosess, der man er ute etter det som gir liv til institusjonen.
Vi skaper positivt fokus i organisasjonen, vi samler data, vi lager mao. et bilde av dagens situasjon slik som oppfattes og oppleves av personalet.

Svarene som kom inn under de to siste kafédialoger lager et flott bilde.

Klare vinnere blant svarene var

  • fast personale
  • positive og blide kollegaer
  • anerkjennelse og yrkesstolthet

(Både svar og kategorisering av dem finner du her.)

Anerkjennelse og mestring er nøkkelord for å trives, og derfor inntar sentrale plasser i våre to arbeidsfilosofier. Medarbeiderskap oppnår ved at hele personalet har mulighet til å delta og bli hørt.

Les enhetslederens uttalelse om dette.

Medlemmene i arbeidsgruppen kommer om ikke så lenge til å kjøre en til en-intervjuer med kollegaer og medarbeidere. Alle blir etterhvert spurt om å intervjue andre slik at vi går fortere frem.

Denne gangen er vi ikke ute etter stikkordsvar, men etter narrativer: lange svar som utdyper og konkretiserer meninger, opplevelser, erfaringer og fortolkninger.
Vi spør etter utdypede, konkrete meninger om alt som svarene fra kafédialog har fortalt om, og alt annet som ikke skulle ha kommet i fokus ennå, og vi oppfordrer samtidig til å tøye forventningene, til å forestille seg hvordan det gode kan bli enda bedre.
Vi leder på denne måten oss inn i drømme-fasen, der man starter en dialog om institusjonens framtid.

Det gjør programmet først ved å ta tak i punktet om fast personale.

Fast personale og behov for å oppfylle deltidsstillinger er tilsynelatende i kontrast til hverandre.
Under allmøte i forrige uke ble det klart at det var delte meninger blant selve personalet om dette.

Programmet SO1BK går da videre med en gang ved å spørre direkte de interesserte, hele personalet, om mulige løsninger.

Samtidig, ber vi også andre kommuner i programmets nettverk Deltid/Heltid om å dele med oss erfaring om turnusendring. Kunnskapsformidling og -overføring er et ufravikelig vilkår for å være med på KRDs program som er «opptatt av at erfaringene som kommunene høster fra prosjektarbeidet også skal kunne komme andre kommuner til nytte».

Følg med!

Utviklingsarbeid i PLO

kafedialog 25.06 13
I forbindelse med programmet “Sammen om en bedre kommune” har den kommunale enheten for pleie og omsorg (PLO) i Dyrøy kommune nå kjørt to tirsdager med kafédialog for å definere sammen et felles verdigrunnlag, samt skape en felles bevissthet om det som er bra, om hva folk opplever som høydepunkter, om når man briljerer mest. Sagt med andre ord fokuserer man på det som man vil ha mer av.
Det skal fortsette med flere runder med individuelle intervju, en til en, eller en til flere.

Ansatte ble delt ved flere bord, rundt hvert bord var det 6-8 personer og en vert. På bordet, en til to spørsmål.
Spørsmålene var følgende:

Hvilke faktorer gir energi til denne avdeling når den er på sitt beste?

Fortell meg om et høydepunkt – en situasjon der du opplevde at du kunne bidra til å skape maksimum verdi for virksomheten, og som gjorde deg stolt over å være en del av denne organisasjonen (sykehjemmet/hjemmetjeneste).

Hva ville det med ideelle forutsetninger være største potensiale og muligheter til denne virksomhet (sykehjemmet/hjemmetjeneste)?

Hva er det du setter mest pris på ved arbeidet ditt og denne virksomhet (sykehjemmet/hjemmetjeneste) og deg selv som kollega?

Hva er de viktigste livgivende faktorene ved denne virksomhet (sykehjemmet/hjemmetjeneste), de som – hvis de ikke var der – ville fått virksomheten til å være helt annerledes?

De(n) minste ting du kunne gjøre som ville skape den største positive forskjell?

Referat med stikkordsvar skal dukke opp på slutten av dette innlegg på en senere dato, med en gang svarene blir kategorisert.

Kafédialog er ett av måtene personalet utfolder arbeidsmiljøfilosofien som står bak dette: Appreciative Inquiry.
Det blir oversatt til norsk riktig nok som «verdsettende samtale» eller «verdiskapende / verdiøkende intervju», for det handler nemlig om å spørre andre og seg selv om verdiene som ligger til grunn for det man gjør i sin arbeids hverdag, og om  å fokusere på alt det gode, positive og glimrende som oftest går usett av de aller fleste enn de noen få enkelt som har direkte opplevd det.
 Man kommer på en slik måte frem sammen til et helhetlig bilde som er positivt, hyggelig, og anerkjennende. Langt mer enn sporadisk eller til og meg systematisk ros.

Deretter fyrer man løs med drømmer om utvikling og potensiale.

Til sist setter man i gang resultat av prosessen som nå skal ha forankret seg godt hos de aller fleste som har deltatt i det.

Under programmet SO1BK utfoldes AI sammen med en annen utviklingsfilosofi som henger veldig godt i hop med det: Helsefremmende Lederskap.

Helsefremmende lederskap flytter tilbake fokuset fra virksomhetens drift til det enkelte individet, i sin helhet. Dette betyr at både emosjoner og forholdene, både egne og til andre, blir gitt stor verdi til. Mestring, anerkjennelse, og medarbeiderskap er nøkkelord.

Mestring fordi det er nødvendig for å føle seg trygg.
 Utrygghet fører til sykdom.

Anerkjennelse fordi den muligens største driv hos menneskene er et behov for å være viktig for noen annen, og anerkjennelse er en tilbakemelding om at man er viktig, både for brukere, medarbeidere, ledere, og virksomhet generelt.

Medarbeiderskap er den holdning der alle er gledefullt bevisst på at egen innsats er avgjørende for felleskapet, både for trivsel og kvalitet.

Dialog er også i denne filosofien hovedverktøy.
Den skal være tydelig, uttrykke ekte omtenksomhet mot hele individet, altså ikke bare til individet i sin rolle som medarbeider, og den skal være preget av positiv holdning.

Helsefremmende lederskap kjennetegnes av 5 prinsipper:

trappeprosess

1. Det er en trappevask-prosess: Den starter øverst, det er et eier- og lederansvar, og den må foregå kontinuerlig.

ordentlighetsholdning

2. Det skal selvsagt være samsvar mellom holdning og handling.

handling konsekvent med holdning

3. Det skal siktes mot en ordentlighetskultur som understøtter «den gode vilje».

 

 

 

 

 

 

 

 

 

mestring

4. Mestring er nødvendig for trivsel og yrkesstolthet. Ledelsen skal legge til rette for mestring.

ansvarliggjørendedialog

5. Dialogen mellom ledelsen og ansatte skal ansvarliggjøre partene, der ledelsen legger til rette for trygghet, noe som i sin tur gir frihet og glede til å ta ansvar.

 

 













Oppdatering:
svarene og kategoriseringen finner du her.

Kafédialog for ungdom!

jente-blikk-diatm2

RUS – angår det meg? Deg?
Statistikken viser at ungdom eksperimenterer med flere typer rusmidler nå enn før, og Dyrøy er intet unntak. Det er lett å få tak i rusmidler, og fortsatt troner alkohol på toppen. Hvorfor prøver noen ungdommer rusmidler og andre ikke, og hvordan kan vi sammen bidra til at man ikke «tester ut»?

Mandag 29. april kl. 17.30 arrangeres det kafédialog for ungdommen, i Kultursalen på Elvetun skole, med temaet: «Forebygging av kriminalitet blant barn og unge».

Rusmiddelbruk mer utbredt
Rusmiddelmisbruk blant ungdom er blitt mer utbredt de senere år. Alkohol er fortsatt det vanligste rusmiddel, og fører til flest skader, ulykker og vold – både hjemme og ute. Alle tilgjengelige undersøkelser peker i retning av at vi er inne i en periode der en større andel unge enn tidligere oppgir at de har brukt ulike narkotiske stoffer, og at dette gjelder hele landet. Terskelen for bruk av rusmidler er blitt lavere og forskjellen mellom by og bygd er blitt mindre.

Jobbe sammen
Å forhindre rusmiddelmisbruk blant unge er viktig for å sikre et godt ungdomsmiljø lokalt. Her må vi alle jobbe sammen: Voksne og foreldre må gå foran med godt eksempel, og vise større tydelighet i holdninger til rus i alle former. Informasjon om rusens menneskelige og samfunnsøkonomiske skadevirkninger må ut til både skoleungdom og foreldre. Foreldre, frivillige organisasjoner, skole og ungdomsklubber er av særlig betydning for å forhindre en negativ utvikling. Vi håper at åpenhet om rusproblematikken kan hjelpe ungdommen til å ta standpunkt og si «NEI til RUS».

Fokus på flere områder!
Gjennom kafédialogen vil arrangørene sammen med ungdommen også sette fokus på konfliktløsninger og venneforhold i skole- og fritidssituasjoner. Arrangør av kafédialogmøtet er et samarbeid mellom ungdomsleder/SLT-koordinator – Turid Andreassen, Rus-konsulent Tove Markussen, ungdom i Dyrøy og Dyrøyseminarsenteret. SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Politifolk fra vårt politidistrikt informerer og deltar på møtet.

Velkommen til kafédialog for ungdom fra 7. klasse og oppover, i Dyrøy!

Pasta, Reggio Emilia, iPad og basta

Torsdag kom Reggio Emilia til Dyrøy barnehage. For de som ikke vet det, er Reggio Emilia en pedagogisk tankegang som har flere trekk til felles med Rammeplanen. Den kanskje mest berømte uttalelse er at «barn har 100 språk», og man bør sørge for å utvikle hvert og ett av dem.

Her ser du Loris Malaguzzi, «skaperen» av denne synsmåte.

 

 

 

 

 

Reggio Emilia sier også at miljøet er «den tredje pedagog», og gjør tilhengere av denne tankegangen bevisst på at hvordan man møblerer et rom er avgjørende for hvordan barna (og voksne) (ut)nyt(t)er det.

Det som var mest typisk av Reggio Emilia virksomhet var at foreldre eller bekjente som besatt en kompetanse som var gangbar for barnehagebarn, kom på besøk regelmessig og tilbrakte tid i barnehagen. I sin egen krok, eller «atelier». Derfra ideen om små aktivitetsrom som man går til, for deretter komme seg tilbake til den trygge «basen», som preger basebarnehager idag. Grunnleggende utviklingspsykologi. Intuitivt iverksatt, ofte iakttatt og kopiert. Hovedpoenget er at den som gjennomfører en aktivitet ikke bare kan den aktivitet teoretisk eller ut av praksis. Poenget er at vedkommende skal elske den aktivitet: Det er lidenskap som gjør budskapet attraktivt!

Idag hadde Dyrøy barnehage besøk av en italiensk mormor som laget pasta for hånd, fra skrætsj, altså fra mel og egg. For hånd. 1 egg og ca. 100 g mel er råingrediensene.
Mye omtanke og glede til både sine kjære og livet er avgjørende ingredienser i all matlaging. Når man lager mat, gir man bokstavelig næring til livet til de som spiser den maten: Det er et fantastisk tilbud og et vidunderlig budskap.

Barna kunne i dag se hvordan mel og egg, blandet sammen, gir livet til deigen, som i sin tur, kjevlet ut av kyndige hender, blir om til et stooort, laaangt flak. Nå man deretter lager en pølse av flaket, og skjærer pølsen i små skiver, kommer det strimler som man kaller tagliatelle, og der kommer «ÅÅÅ» fra barnas munn.

Lidenskapen var der. Magien ble skapt.

pasta, Reggio Emilia, iPad, og basta. from italo profeti on Vimeo.

Litt egotrip og Dyrøysk stolthet

Dyrøy var i forrige uke på Gardermoen og deltok i en nettverksamling i forbindelse med programmet «Sammen om en bedre kommune». KS og KRD har regi i disse samlingene.

Der møter vi med andre medlemmer av nettverket «kompetanse nord», dannet av Vesterålen regionråd, Saltdal, Brønnøy og Dyrøy. Vi holder oss bestandig oppdatert om de store linjer, men det er ved samlingene at detaljene kommer ut. Det er dermed spennende å delta, og heller ikke denne gangen ble vi skuffet.

Vi lærte om et verktøy for å sjekke raskt om et prosjekt har reelle sjanser til å lykkes.
Vi hørte om E-læring, dagens største satsing på kunnskapsformidling, som gjør det mulig for alle oss å lære i eget tempo og helt stedsuavhengig.

Mye større kommuner har akkurat samme utfordringer – kun i større skala: Ufrivillig deltid, sykefravær, kompetansebehov. Brønnøy kunne for eksempel vise hvordan en veldig nøye kartleggingsarbeid danner grunnlag for en rekke presise og effektive tiltak. Vesterålen regionråd – hele sju kommuner til sammen – fortalte om motivasjonsløft, gjennomført ved å ta en skikkelig runde med informasjon om verdi og gevinster involvert i programmet SO1BK.
Gjett hva: Det er det vi gjør her, i vårt lille Dyrøy! 🙂

Jeg fortalte om vårt sykehjem og de diverse tiltak som vi enten har på plass eller har tenkt, som «barnebarnet på fanget» – der beboerne får mulighet til å kjøre videokonferanse fra en iPad mot sine kjære, «ut i bygda» og «inn hos oss» – der beboerne får mulighet til å følge «live» det som skjer i kommune (17. mai-tog, Dyrøyseminaret, kommunestyret osv), eller innenfor de fire vegger (quiz, info, klenodier).
Jeg fortalte også om det digitale i barnehagen: en iPad på hver avdeling, printer, applikasjoner, digitale fortellinger, filming til å brukes i HMS-sammenheng, webside, digitale månedsplaner m.m.

Folk ble imponert over de små, men veldig effektive skritt! Flere spurte om detaljer etterpå.

Det ble et skikkelig løft for både min motivasjon og stolthet i å være der fra – og for – Dyrøy:
Jeg skulle ønske hele Dyrøy kunne ha vært med for å ta i mot en anerkjennelse som alle involvert i dette fortjener.

Det er mer.

Vi i Dyrøy har bestemt for å ta programmet et skritt videre mot dets virkelige hensikt, nemlig å forbedre arbeidsmiljø ved hjelp av trepartssamarbeid. Jeg sa at vi har begynt å jobbe med kartlegging av arbeidsflyten av en vanlig arbeidshverdag, og at alle ansatte ble involvert og bedt om å komme med eget bidrag om hva som funker og hva som ikke funker.
I barnehage sånn som på sykehjem, og fra januar av på skolen også.

Da ble interessen enda større også fra KRD/KS, som ønsket å komme på besøk. Det sa jeg vi selvsagt var veldig glad for.
Enda en gang ble Dyrøy satt på kartet over samfunnsutvikling og trivsel.

Tid og IKT: To språk av barnas Hundre

Torsdag var Dyrøy barnehage i Tromsø på besøk hos Barnehagen Hundre.

Programmet «Sammen om en bedre kommune» (SO1BK) tar et skritt videre i retning mot sitt reelle mandat, og begynner å jobbe med arbeidskultur. Planleggingsdagen ble brukt til observasjon av en barnehage som har løsrevet seg fra dagens rytme og tid. Dette gjør dem ganske unike, og vi ville lære om det.
Hvordan klarte de det? De har snudd hele konseptet på hodet, og satt barn i fokus. Å, kom igjen, er det ikke det alle barnehager gjør? Jo selvsagt, men… I praksis ikke. I praksis er personalet i en vanlig barnehage bundet av tid og rutiner: «Man kan ikke somle ved LEGO™-bordet nå, for alle skal ut kl. 11», sier man i en vanlig barnehage. Her ligger derimot frokostmaten klar på en benk, og barn henter den ved behov. Barna er kompetente, mener de. Noen henter lite, andre gjerne flere ganger i løpet av morgen. Det samme gjelder leker.


Og digitale utstyr. Dyrøy er meget opptatt av digital kompetanse om dagen, og i SO1BK jobber man aktivt med det. Dokumentasjon i en barnehage skal ikke være forbeholdt ubundet tid: Det er en del av å jobbe med barn.

Barn i barnehagen Hundre lager film selv. Barn dokumenterer turer selv. Barn får se filmer av foreldre som synger en sang, og kan le av det, eller får bli lei seg, for plutselig savner de mamma som er på skjermen. Film er også et verktøy til faglig refleksjon og utvikling, brukt i personalmøter, og til kommunikasjon under foreldresamtaler. Foreldre får oppgaver om hva de kan gjøre digitalt sammen med barna sine.

Dyrøy kommune har ved SO1BK nettopp startet å jobbe med LEAN-arbeidsfilosofi for å forbedre arbeidskultur. Filosofien går på å snu på hodet holdninger, og sette tjenestemottakerne i fokus, og lete etter det som skaper verdi for dem. Det som ikke skaper verdi, blir slettet, erstattet eller forbedret.
Resultatet er en slank (lean) arbeidsdag, stor grad av bevissthet og yrkesstolthet hos ansatte som ser helheten og sammenheng i det de gjør, blir anerkjent, og trenger mye mindre innsats for mer oppnåelse; man får dermed mer tilfredsstillelse hos personalet, mottakerne av tjenesten, og kanskje vises det økonomisk også.

I Barnehagen Hundre ser det ut som om de har implementert det for lenge siden, og høster fruktene nå, de nyter godt av tidligere (og kontinuerlig) innsats. Vi lærer av dem. De har forpliktet seg til å se på hvert barn som enkelt individ. Dette setter stor krav på alle ansatte. Krav om kontinuerlig engasjement, tilstedeværelse, både mentalt og emosjonelt. Til gjengjeld, får ansatte «tre inn i barnets verden». Dette fører med krav om bevissthet også, ikke minst bevissthet på muligheter voksne har til å misbruke definisjonsmakten som ligger hos dem, når de trer inn i barnas verden: Det å avbryte et barn(s lek) er som å definere det barnet «lekeferdig». Ingen i en likeverdig relasjon ville godta det fra en annen person. De ble nødt til å bli enig om en visjon, en generell holdning tvers gjennom hele staben. Visjonen går på at barna er kompetente, har iboende vitebegjær og samarbeidsvilje, og vi vil ha en så ekte som mulig relasjon med dem, som styres av det som er verdifullt for dem.

SO1BK utnytter flere av LEAN-metodikk sine verktøy. Et av dem heter «de 5 spørsmål».

I Barnehagen Hundre sitt perspektiv, ville det lyde sånn (husker dere somlingen ved LEGO™-bordet? Det er i en vanlig barnehage ikke mulig):

«Hvorfor kan vi ikke somle litt ved LEGO™?» (1)
«For alle skal ut»
«Hvorfor skal alle ut?» (2)
«For tidligvakta skal ta pause på det tidspunktet»
«Har dette noe verdi for barna?» (3)
«Nei»
«Da får tidligvakta lov til å bli sammen med det barnet litt lenger enn kl. 11 om så de ønsker, og ikke måtte avbryte da en verdifull aktivitet og en verdifull relasjon pga. klokka. Og skal ha pause når det passer best for alle»
I løpet av tre (3) spørsmål har man kommet til bunnen av problemet og funnet løsningen! Vi ser spent frem til vårt første møte om LEAN! 🙂

Det store steget

Hvor vi skal bo og arbeide er blant de store valgene i livet. Hva påvirker slike valg?

Er du klar til å slippe taket... og prøve noe nytt?

«For min del, så tror jeg aldri at jeg hadde gått så tidlig ut og starta min egen bedrift dersom jeg hadde bodd i Oslo. Hadde ikke turt. For det er så mye lettere å bli synlig her. Det er mye lettere å få oppdrag (..) I Oslo skal det mye til for å skille seg ut. (…) I denne forbindelsen slo det meg: Hvorfor være ordinær i Oslo når du kan være stjerne i Finnmark?» (Birgitta)

«Birgitta» er en av de intervjuede i Mai Camilla Munkejords doktorgrad «Hjemme i nord», som studerer innflyttere i Vadsø og Havøysund i Finnmark. De som velger å flytte mot strømmen får lite oppmerksomhet i forskning og media, ifølge Munkejord som har sett nærmere på de som velger å flytte til – ikke fra – et sted. Hennes forskning viser at kyststeder som f.eks. Vadsø er gjennomsiktige og kompakte, og det er derfor kort vei til makt og innflytelse. Mange innflytterkvinner opplever dermed at de har flere muligheter på arbeidsmarkedet, og også i lokalpolitikken og generelt i lokalsamfunnet. Du kan treffe Mai Camilla Munkejord på Dyrøyseminaret 2012 (18.-19. september).

Mai Camilla Munkejord har skrevet en doktorgrad som viser at mange kvinner opplever at de får flere muligheter når de flytter til Finnmark. Det kan vel gjelde Troms også? Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Her i Dyrøy (Troms) finnes det også mange muligheter for de som vil starte noe nytt. Akkurat nå er en godt etablert frisørsalong til salgs i Brøstadbotn sentrum, kanskje er det nettopp denne sjansen noen har ventet på? Hvis du er nysgjerrig på Dyrøy kan du lese mer her eller titte i dette fotoalbumet.

Hvorfor være ordinær i Oslo når du kan være stjerne i… Dyrøy?