Motivasjon fra KLP

Pleie og omsorg i Dyrøy kommune PLO har fått midler fra KLP for å arbeide med HMS-tiltak. Forrige uke møttes en motivert arbeidsgruppe for å legge planer.

T.v. Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder HMS og Anne Holm, spesialrådgiver fra KLP.

T.v. Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder HMS og Anne Holm, spesialrådgiver fra KLP. Alle foto: Nina Nikolaisen

Onsdag 26. februar fikk kommunen besøk av representanter fra KLP. Vibeke Os Bratlie, Avdelingsleder HMS og Anne Holm, spesialrådgiver, møtte prosjektgruppen for HMS-arbeidet og deltok også på motivasjonsseminar for ca. 65 ansatte som møtte opp fra Dyrøy kommune. Annabell Stefanussen fikk forsamlingen med seg i et lattermildt og tankevekkende foredrag om bevisstgjørende kommunikasjon og gode relasjoner på arbeidsplassen. Dyrøy kommune v/AMU hadde også bidratt med økonomisk støtte til seminaret.

Turnusprosjekt

Telemarksforskning har i 2013 gjort en evaluering av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i Dyrøy kommune (Thorstensen og Groven 2013). I denne kommer det blant annet frem at sykefraværet er høyt. I rapporten nevnes turnus og reduserte stillingshjemler (ufrivillig deltid) som en årsak til sykehjemmets utfordringer. Det foreslås derfor å jobbe spesielt med personaloppfølging og turnusordninger i en periode.

Målet er at dette fører til et bedre arbeidsmiljø og mer effektivitet, som igjen vil senke sykefraværet.  Enheten og rådmann ønsker nå å se på mulige endringer, blant annet utprøving av ny turnus og omorganisering av stillingshjemler. Den nye turnusen er allerede under utarbeidelse og ble startet gjennom prosjektet SO1BK.

Inspirasjon utenfra

Dyrøy henter inspirasjon fra andre, tilsvarende etater i nord, blant annet Olavsgården sykehjem i Harstad kommune. Her har det vært prøvd ut en såkalt 3-3-turnus. Denne ordningen ble iverksatt i 2006 og har resultert i lavere sykefravær og effektivere arbeidsdag. I tillegg er ingen stillinger mindre enn 60 %.  Det psykososiale arbeidsmiljøet har ifølge de ansatte selv blitt vesentlig bedre.  En ny turnusordning i Dyrøy vil ikke være en kopi av andre ordninger, men en turnus tilpasset de lokale forholdene i kommunen. Det vil også bli fokusert på tettere oppfølging av personalet ved å omorganisere enhetsleders oppgaver for å frikjøpe tid til personalsamtaler.

Tiltak

  • Utarbeidelse av ny turnus. Det blir avholdt kurs for ansatte i Notusportal – turnus på internett. De fremtidige turnuser skal utarbeides digitalt. Dette digitale verktøyet skal effektivisere arbeidsprosessene innen planlegging og drift av arbeidstid i virksomheten.
  • Flere ansatte drar på studietur til et sykehjem i Harstad for å høre om deres opplevelse av 3-3-turnus.
  • Motivasjonsseminar for ansatte i Dyrøy kommune
Motivasjonsseminar for de om lag 65 fremmøtte fra Dyrøy kommune.

Motivasjonsseminar for de om lag 65 fremmøtte fra Dyrøy kommune.

Møte mellom KLP og ansatte i PLO Dyrøy kommune.

Møte mellom KLP, Dyrøyseminarsenteret og ansatte i PLO Dyrøy kommune.

Framtidas arbeidsform

I dag, 5. februar 2014, gir to personer sine rapporter; en på forsiden av VG og en i sosiale medier. De er et par, begge arbeider både i nord og i sør – og underveis. De reiser, de er på farten. Og jobben er med på mange av reisene.

Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen er ofte på farten

Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen er ofte på farten

Rapport 1 Fra NSB:

Hjemmekontor i damevesken

«Selv har jeg hjemmekontor i damevesken. Nå er damevesken og jeg hos NSB, så da har vi hjemmekontor på plass 219, vogn 2» skriver Tone Kolaas i sosiale medier i dag. Ho er rådgiver/redaktør Kulturnett Oppland, Oppland Fylkeskommune. Det er usikkert om Kolaas legger merke til toglydene. Akkurat nå publiseres nemlig en artikkel i vogn 2 på veg mot Oslo. – Jeg er avhengig av Telenor, men ikke kontor!

Rapport 2 I VG:

– Suveren måte å jobbe på

Les mer i dagens VG, 05 02 2014

Les mer i dagens VG, 05 02 2014

På en helt annen kant av landet jobber hennes kjæreste, Viggo Ditlevsen. Arkitekten tegner bygg; Kunnskapsparken på Finnsnes, Nordavindshagen, Lofoten kulturhus, Tømmervik kirke og andre spennende bygninger. (A3 Arkitektkontor mottok i 1993 Nord-norsk arkitekturpris for Tømmervik kirke og i 2011 for Lofoten kulturhus).

Arkitekt Ditlevsen jobber hjemmefra. Eller på reise. Eller i sitt andre hjem i sør. Fordelene er flere. – Bonusen er hjemmebakt brød hver dag, som jeg lager innimellom jobbingen, uttaler Ditlevsen i dagens VG.

Det hører med til disse to hverdagshistoriene at paret Kolaas og Ditlevsen møtes. De har to hjem, et i nord og et i sør. Og de jobber til en hver tid fra der de er.

Vi ønsker fleksibilitet

7 av 10 arbeidstakere vil si nei til en jobb som ikke er fleksibel, viser nye undersøkelser. En norsk undersøkelse viser at 35 prosent av dem som er i arbeid, jobber delvis hjemmefra i løpet av en måned. Nyere forskning synliggjør at vi ville blitt lengre i jobben om den hadde større grad av fleksibilitet. Ei avgjørende forutsetning for alle som jobber slik er at det er breiband. En må ha tilgang til en felles firmaserver – og der ligger det meste en trenger. Arkitekt Viggo Ditlevsen sier til VG at han er avhengig av «internett og bærbar PC og iPhone» for å kunne utføre jobben. Det har han mange plasser. Og derfor kan arkitekten jobbe fleksibelt og ta jobben med seg dit han reiser.

Savner arbeidsmiljøet

For mange er det å være i et fellesskap viktig. De fleste av oss har sosiale behov også i arbeidsrelasjonen. Noen ønsker å spise matpakken sammen med andre og slå av en prat. Andre har et behov for uformelt å lufte mer spesifikke problemstillinger knyttet til jobben, og da kan det å jobbe alene hjemmefra være et stort minus. For noen som er på reise, eller på hytta, kan kontorhotell være en arena hvor en kan utføre jobben. Her er et fellesskap, og her er tekniske fasiliteter tilrettelagt slik at det blir enklere å løyse arbeidsoppgavene.

Framtida

I dag vet vi at flere og flere vil løse arbeidsoppgaver stedsuavhengig, og stadig flere jobber kan utføres på avstand. – Dette er framtidas arbeidsform, hevder redaktøren i Kulturnett Oppland. Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen gjør gode valg både for seg selv, hverandre og for jobben. Å kombinere reise og jobb er effektivt. Å ivareta oppgaver på hjemmebane samtidig som en løyser jobbutfordringer, oppleves som en bonus.

Stor interesse for stedsuavhengig utdanning

Mange møtte til infokveld om stedsuavhengige studer januar 2014 i Nordavindshagen

Mange møtte til infokveld om stedsuavhengige studer januar 2014 i Nordavindshagen. Foto: Ragnvald Storvoll.

Nærmere 30 møtte da Dyrøyseminarsenteret arrangerte en informasjonskveld for de som går «med en student i magen». Studiesenteret AS, Salangen, Studiesenteret på Finnsnes og Folkeuniversitetet presenterte seg selv og studieløp for de som ønsker å ta stedsuavhengig utdanning.  Les mer

Konferanse ut – unconference inn!?

Det er viktig at folk møtes, og i jobbsammenheng er konferanse en vanlig måte å gjøre dette på. En ny vri er metoden «unconference», som gir deltagerne stor medvirkningsmuligheter. Les mer

Workation

Et eksempel på workation

Et eksempel på workation

Merk deg ordet; workation. Det er satt sammen av ordene work og vacation – arbeid og ferie. Kanskje er denne kombinasjonen ikke fremmed for alle, men det er først de senere årene det er satt i system. Workation kan beskrives som ett svar for å imøtekomme flere behov i vår tid. Vi er hele mennesker som ønsker en god kombinasjon der vi leverer på jobben og samtidig har nok tid til fritid. Mange har jobber som kan løses stedsuavhengig, og forskning viser at enda flere vil  jobbe slik i framtida. Vi ser starten på en helt ny arbeidstrend som kan ha flere positive sider.

Innovasjon

Josef Schumpeter definerte allerede i 1934 innovasjon som «nye kombinasjoner» (Arbo
og Hersoug 2011). Han rettet oppmerksomheten mot nyskapingspotensialet; en må se nye muligheter og overraskende kombinasjoner på tvers av tradisjonell tenking. I mange jobber er grensene mellom jobb og fritid flytende. Det har uheldige sider, men kan også representere positive nye muligheter. Hvilke?

Ny inspirasjon

Å være i bevegelse, få nye inntrykk for eksempel i møte med andre nettverk, gir for mange ny inspirasjon. I kreative yrker er det lange tradisjoner for å reise; på den ene siden er det viktig å finne ro til å skrive eller male og på den andre siden lete etter inspirasjonskilder. Kanskje er det i dag større åpning i mer «tradisjonelle» jobber der kan en se noen av de samme behovene. I tillegg er kunnskapen om at nye nettverk ofte representerer viktige input som skaper utvikling i bedriften.

Næringsperspektivet

På Gran Canaria tilbys aktiviteter og opplevelser kombinert med en arbeidsplass

På Gran Canaria tilbys aktiviteter og opplevelser kombinert med en arbeidsplass

Mange land, for eksempel Spania, har sett et forretningspotensiale i en ny voksende gruppe; ved å tilrettelegge slik at tilreisende kan kombinere jobb og fritid, kan nye bedrifter skapes. Ei avgjørende forutsetning vil være breibånd og fasiliteter for arbeidsstasjoner, i for eksempel coworking-spaces eller flexible office /kontorhotell. Det finnes i dag ulike «pakker» som work and surf, teambuilding og andre kombinasjoner av arbeid og fritid. I Norge er det få som har betraktet dette som en forretningsidé. Arbeidsro og ny inspirasjon kan åpenbart hentes i de mange naturopplevelsene som er tilgjengelig i vårt land. Selv om starten av denne arbeidstrenden i stor grad har vært knyttet opp mot sol og varme, vil denne type bedrifter vokse fram også i nordområdene.

Motvirke sykdom og sykefravær

Et krevende arbeidsliv med høyt tempo, gir stor slitasje på arbeidstakere. Sykefraværet i vårt land er høyt. Selvsagt har ikke alle jobber som gjør det mulig å reise, og mange har familieforpliktelser som begrenser denne arbeidstrenden. Det er ingen lettvinte løsninger på ei kompleks problemstilling, men en arbeidsgiver som tidlig ser signaler hos ansatte, kan kanskje betrakte workation som et virkemiddel for å unngå at enkeltmennesker «møter veggen». Ved å løse visse arbeidsoppgaver i et annet miljø – og samtid ha noe tid til å hente seg inn, kan vise seg å være ei god investering. Gevinstene handler ikke bare om livskvalitet for enkeltindividene, men også om de nye impulsene som bringes tilbake inn i bedriften.

Les mer om arbeidstrenden her.

Kontorhotell inspirerer

Oppslag i Troms Folkeblad 26 10 2013

Oppslag i Troms Folkeblad 26 10 2013

Lokalavisen Troms Folkeblad hadde et stort oppslag (26 10 2013) om resultater av kontorhotell. «Nyheten», og ikke minst fokus på resultat, fanget interessen hos NRK Troms og Finnmark. I magasinet onsdag 13. november ble følgende radioinnslag sendt. Fokus er på hvordan nye aktiviteter skapes på en slik arena.

Dialog mellom Stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova og ordfører Randi Lillegård

Dialog mellom stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova (H) og ordfører Randi Lillegård (AP)

Avisoppslaget og radioinnslaget har nådd stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova fra Bardu. Næringslivet i Bardu, (Bardu Utvikling AS)  har invitert prosjektledelsen til  www.stedsuavhengig.no på besøk i næringsforeninga. Høyres Stortingsrepresentant, som nettopp kommer fra denne innlandskommunen i Troms, liker dette.

Alexandrova er svært opptatt av stedsuavhengige arbeidsplasser koplet opp mot medflytterproblematikk i forsvaret og muligheter for høyere utdanning for unge mennesker fra distriktet. – Jeg har vært opptatt av dette svært lenge. Imidlertid var ikke teknologien på plass for vel 10 år siden, men det er den i dag, sier stortingsrepresentanten. I Veksthuset i Bardu er det ledige lokaler og det er digitalt studio.

I begynnelsen av desember vil dialogen om muligheten for et nytt kontorhotell i indre Troms fortsette i regi av Bardu Utvikling SA i Veksthuset på Setermoen.

Åpning av Kunnskapsparken Finnsnes

30 10 2013 ble Kunnskapsparken på Finnsnes åpnet

30 10 2013 ble Kunnskapsparken på Finnsnes åpnet

30 10 2013 er en viktig dag for region Midt-Troms; Kunnskapsparken på Finnsnes ble åpnet. Stortingsrepresentant og medlem av Utdannings- og Forskningskomiteen, Kent Gudmundsen, foretok den offisielle åpninga av den nye storstua i Midt-Troms. Arkitekt Viggo Ditlevsen, Arkitektkontoret A3, har tegnet bygget. 140 gjester var invitert til markeringa.

Best på samspill mot felles mål

Et mantra for mange aktører knyttet til Kunnskapsparken er hvordan denne nyvinningen kan bidra til utvikling av regionen i Midt-Troms. Kan et slikt bygg bidra til å nå nye, store mål? «Du kan lage et så flott organisasjonskart – og også bygge fysiske bygge – som du bare vil, men det er menneskene som fyller rollene som i stor grad bestemmer utviklingen». Sitatet er hentet fra foredraget til tidligere Stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl. Mennesker må jobbe sammen mot felles mål.

Ambisjoner for Midt-Troms

Mange vil se inn i framtida for Midt-Troms, bl.a. Stortingsrepresentantene Kent Gudmundsen og Martin Henriksen

Mange vil se inn i framtida for Midt-Troms, bl.a. Stortingsrepresentantene Kent Gudmundsen og Martin Henriksen

Hvilke ambisjoner har Midt-Troms for de neste 10 år? Mange viktige diskusjoner foregår i disse dager for en region bestående av 30 000 mennesker og åtte kommuner. Suksessrike distriktskommuner blir løftet fram som en viktig rapport for å inspirere til nye satsinger. I den pågående diskusjonen er det viktig at mange utviklingsaktører og alle åtte kommuner i Midt-Troms melder seg på. Det legges nye føringer; nye mål og ambisjoner settes.

Ordfører og styreleder for Dyrøyseminarsenteret KF og rådmann for Dyrøy deltok på åpningen

Ordfører og styreleder for Dyrøyseminarsenteret KF og rådmann for Dyrøy deltok på åpningen

Styreleder i Dyrøyseminarsenteret og ordfører Randi Lillegård er bevisst på at en liten kommune med sitt utviklingsforetak vil være en aktør og samspillpartner.

– Skal en være det, må en delta på arenaene der nye tanker og muligheter skapes. Her i Kunnskapsparken knyttes avgjørende nettverk for nye etapper, sier Randi Lillegård.

Kunnskapsparken Finnsnes ønskes lykke til. Her vil mye av framtida for regionen bestemmes – og der inviteres alle som har bidrag å komme med velkommen!

Dyrøyseminarsenteret i fagrådet

Fagråd og ansatte i Distriktssenteret

Fagrådet og ansatte ved Distriktssenteret.   Foto: Distriktssenteret.

– Vi er stolt av å bli regnet som en viktig samarbeidspartner for Distriktssenteret, sier Ragnvald Storvoll, nybakt leder av fagrådet. – For oss betyr det at vi er med på å sette agendaen for arbeidet til en viktig institusjon for norske distriktskommuner. Dyrøyseminarsenteret har i mange år hatt et godt samarbeid med Distriktssenteret (KDU – Kompetansesenter for distriktsutvikling), og Storvoll har vært en del av fagrådet, først som vara, den siste tiden som nestleder, og nå altså som leder. Les mer

Hele landet som jobbmarked – og vel så det!

Nina Bolle er utdannet førskolelærer fra Dyrøy. Kommunen er liten, og tanken på å pendle på jobb var fjern lenge. Men når behovet for endringer på jobbfronten melder seg, og en liten kommunes arbeidsmarked er begrenset – hva gjør man da?

– Jeg måtte på et tidspunkt gjøre noe med min jobb- og dermed livssituasjon. Jeg var tillitsvalgt for Utdanningsforbundet (UDF), og da jeg fikk tilbud om å jobbe på heltid for UDF Troms, fikk jeg også ordnet en avtale som gjør at jeg kan jobbe annenhver uke i Dyrøy og annenhver uke i Tromsø, forteller Nina. Hun prøvde hjemmekontor først, men flyttet til kontorhotellet når det åpnet sine dører i 2012. Nå er hun en av de faste leietakerne, og altså en del av lunsjgjengen annenhver uke.

Kontorhotell med digitalt studio
Les mer

Digital økonomi

Hvilke gevinster kan små samfunn høste gjennom å ta i bruk nye, digitale løsninger? Dyrøy er en av kommunene i Norge som selv tok ansvar for utbygging av et bredbåndstamnett for noen år siden. Sammen med Austevoll, Fitjar, Numedal, Forradal og Bykle ble satsningen i Dyrøy evaluert på oppdrag av Distriktssenteret. Konklusjonen den gangen var klar: Bredbånd redder distriktene.

Men løser bredbåndstilgang økonomiske og sosiale utfordringer, slik mange har forventninger om? I Storbritannia har man et politisk mål om at alle skal ha mulighet til bredbåndstilknytning innen 2015, også i avsidesliggende bygder som kan være minst like vanskelig tilgjengelig som det vi i Norge vanligvis forbinder med utkantstrøk.

Forskere ved blant annet Universitetet i Aberdeen jobber i et tverrfaglig team med flere spørsmål rundt bredbånd i distrikts-UK, under paraplyen «Digital economic research». Målet er å forstå og utvikle nye digitale løsninger ved å se på hvordan de påvirker samfunn, kultur og økonomi på små steder.

Virtuelt møte med Aberdeen

På virtuelt besøk i Aberdeen – webinar med Claire Wallace og hennes team. Bilde Ragnvald Storvoll

Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid har nylig – på virtuelt vis – vært på webinar med forskerne i Aberdeen for å lære mer om deres prosjekter og presentere satsningen på stedsuavhengig arbeid. Claire Wallace er professor ved Universitetet med fagfelt livskvalitet og digital økonomi. Sammen med sitt team på 6 ledet hun webinaret. Blant annet fikk vi innblikk i disse prosjektene:

  • SIRA – Satellite Internet for Rural Access: I dette prosjektet ønsker man å forstå mulighetene som ligger i tilgang på høyhastighetsbredbånd, bade på det sosiale, økonomiske og teknologiske plan. Man ønsker også å se på om bredbånd via satellitt kan være løsningen for å få hele Storbritannia på nett. Fem pilotsteder er plukket ut, felles for disse er at alle er små, relativt isolerte steder. Ikke alle har tilknytning til vei en gang.
  • CURIOS – Folk i små lokalsamfunn har ofte en sterk stedtilhørighet. Denne er knyttet til kulturelle og sosiale normer, historie, lokalkunnskap og praksis som til sammen utgjør en unik stedsidentitet. Historiefortelling, musikk, teater, poesi og litteratur er måter for både å minne og utvikle. Kultur og tradisjoner har gjerne stor betydning for blant annet turisme. CURIOS-prosjektet skal utvikle digitale verktøy for å kunne fortelle historiene digitalt slik at de blir bevart og funnet av andre gjennom sammenknytning av ulike databaser.

På kompetansesenteret for digital økonomi, dot.rural, (UK Forskningsråd) er disse og flere prosjekter beskrevet.

Uten tilgang på bredbånd hadde det for Dyrøy sin del sannsynligvis ikke blitt møte med dette forskermiljøet og prosjektene deres. Vi kunne kjenne igjen mange av problemstillingene de skisserte, og formidlet våre funn og erfaringer fra prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser, som heller ikke hadde blitt realisert uten bredbåndsutbygging og et langt og systematisk arbeid rundt lokalsamfunnsutvikling og innovasjon, i regi av kommunen.

Også i Norge er man opptatt av den samfunnsøkonomiske nytten av høyhastighetsbredbånd, og i 2012 kom denne evalueringen, gjort av Vista Analyse AS på oppdrag av KRD.  Norge har en dekning på ca. «95 % for bredbåndshastigheter som anses som tilstrekkelig for de fleste daglige nettbaserte gjøremål». Konklusjonen er at «undersøkelser, blant annet basert på den lave andelen som faktisk utnytter eksisterende 
kapasiteter, tyder på at økte hastigheter i dag vil utløse begrensede ekstra nytteeffekter. Utbyggingskostnadene som faller til betaling i dag er store, særlig knyttet til fiberløsninger. Videre er det stor usikkerhet om fremtidige gevinster og om kostnader forbundet med å utløse disse, særlig for fremtidens e-tjenester, for eksempel innen helse- og omsorgssektoren. På bakgrunn av dette synes det ikke som en storstilt offentlig satsing på utbygging av høyhastighetsbredbånd i distriktene kan begrunnes ut ifra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Imidlertid, er det rundt 5-6 prosent av befolkningen som fortsatt kun har tilgang til lavere hastigheter, og for denne gruppen som typisk er lokalisert i distriktene, kan en moderat økning potensielt gi stor ekstra nytte.»

Ikke alle er enig i det, blant annet IKT-næringens interesseorganisasjon som mener at økt hastighet vil gi milliardgevinst.