S@mspill

Helsesøster i Dyrøy, Anette Jørgensen

Helsesøster i Dyrøy, Anette Jørgensen

Helsestasjonen i Dyrøy kommune har i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, levert prosjektsøknad til Helsedirektoratet. Prosjektet har fått navnet S@mspill, og sees på som en videreføring av prosjektet Samsn@kk. Kommunen høstet gode erfaringer og ringvirkninger fra Samsn@kk prosjektet (2010).

Målet for prosjektet S@mspill er å utarbeide en modell i forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge, med mål om å skape gode oppvekstsvilkår som forhindrer uhelse. Prosjektet skal bidra til å styrke tjenestetilbudet gjennom økt kompetanse blant ansatte som arbeider med barn og unge,forsterke hjelpeapparatet i form av å utvikle samhandlingsmodeller, og dokumentere/kartlegge psykisk helse blant barn og unge.

Foreldre er en stor og viktig ressurs. Med prosjektet S@mspill ønsker man å styrke foreldrerollen. Dyrøy kommune vil utvikle modeller der tilrettelegging av dialog mellom foreldre og med foreldre, og hjelpeapparatet er sentralt. De utlyste midlene skal sette fokus på:

«Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov-psykisk helse og rus»

  1. a) Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som har langvarige og sammensatte behov for behandling, rehabilitering og oppfølging.
  2. b) Barn og unge med psykiske/rusrelaterte problemer og lidelser, samt de som lever med høy risiko for å utvikle psykososiale vansker og deres familier.

Godt samarbeid med KLP

Digitalt møte. Fra KLP: Ingrid Eriksen, Vibeke Os Bratlie, Anne Holm. Fra Dyrøy: Prosjektleder Nina Nikolaisen og Enhetsleder PLO Tove Utmo.

Digitalt møte. Fra KLP: Ingrid Eriksen, Vibeke Os Bratlie, Anne Holm. Fra Dyrøy: Prosjektleder Nina Nikolaisen og Enhetsleder PLO Tove Utmo.

KLP har innvilget søknaden om videreføring av HMS-prosjektet «På bedringens vei» til Pleie og omsorgsavdelingen i Dyrøy kommune. Mandag var Enhetsleder PLO, Tove Utmo og Prosjektleder Dyrøyseminarsenteret KF Nina Nikolaisen, i digitalt møte med KLP.

 3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP til HMS-prosjektet: «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble satt ned en prosjektgruppe bestående av enhetsleder og fagledere fra PLO, og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret KF.

Dyrøy omsorgssenter startet 3. november i 3+3 turnus ved to av omsorgssenterets avdelinger. Målet med den nye turnusen var å få færre deltidsstillinger og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Turnusen har resultert i at ingen ansatte ved disse to avdelingene har stillingsprosenter under 65 %.  Ved å gjøre disse endringene har man fått dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell. Det har vært et ønske fra de ansatte selv om å prøve ut denne turnusen og vi håper at de ansattes medvirkning i prosessen vil resultere i økt trivsel, sier Utmo.

Høsten 2014 søkte Dyrøy kommune nye HMS-midler for videreføring av «På bedringens vei» og også denne søknaden er innvilget. Målet er å fortsette arbeidet med gjennomføring og oppfølging av 3+3 turnusen, samt å imøtekomme ansatte med ønske om å utvikle en langtidsturnus ved to av avdelingene på omsorgssenteret. Enhetsleder ser viktigheten i å høre på de ansatte og fortsette det gode arbeidet som nå er i gang.

 

Dyrøy kommune er takknemlig for godt samarbeid med KLP og ser frem til fortsettelsen.

 

 

Vertskap med kjærlighet og sjel

Kastneshamn Gamle Handelssted

Kastneshamn Gamle Handelssted

Under årets Dyrøyseminar har Marit Krogstad på Kastneshamn Gamle Handelssted, vært vertskap for 14 av våre gjester.  Marit sier at det er en ære å samarbeide med Dyrøyseminarsenteret og strekker seg langt for å holde åpent og ta i mot gjester selv utenfor sesongen. På Kastneshamn Gamle Handelssted leies det ut til overnattinger og selskaper i sommerhalvåret. Det gamle huset er 160 år gammelt og det er et hus med varme og «sjel». Marit sier at det krever noe å kunne kombinere jobb, familie og avstanden til Tromsø, men desto hyggeligere er det å få det til.

Marit har aldri bodd på Kastnes, men har tilbrakt mange sommerferier der hos sine besteforeldre. Etter at hun selv fikk barn har de tilbragt mye tid på Kastnes. Hennes foreldre har hytte i «nabogården» og de er stort sett der hele sommerhalvåret, noe som gjør at det er ekstra koselig å komme dit. De senere årene har det vært mange oppussingsprosjekt av gammelhuset og da er det fint at det nå er i slik stand at det er mulig å bruke det. Marit arbeider som kantineansatt i Tromsø og hun stortrives i jobben sin. Hun elsker matlaging og føler seg heldig som kan drive med det både på jobb og på Kastneshamn Gamle Handelssted. Marit har samboer og 3 flotte barn, og heldigvis har de alle et stort hjerte for Kastneshamn.

Vi takker for ditt gode vertskap Marit, og ser frem til et videre godt samarbeid med deg også i fremtiden!

 

Marit Krogstad

Marit Krogstad

Kokkelever tilbereder sushi

 

file_1351163017_maxDet er med stor glede at vi også under årets Dyrøyseminar er så heldige å kunne samarbeide med Senja videregående skole, studieretning restaurant- og matfag. Kokkeskoleelvene skal i samarbeid med Dyrøymat tilberede sushi, som er en del av lunsjmenyen på årets seminaret. Sushi er Japans nasjonalrett og består av ris blandet med eddik, sammen med diverse toppinger (for eksempel fisk eller skalldyr).

 

Skolestedets historie

Restaurant og matfag er lokalisert ved skolens avdeling i Sørreisa. Avdelingen så dagens lys høsten 1969 da Troms fylkeskommune leide lokaler ved Sørreisa Sentralskole til husmorskolen. Det var bare jenter i klassen og Troms fylkes Fagskole i husstell (senere Breivang videregående skole) var moderskole i filialen. Fra skoleåret 1984/85 startet opplæring  på videregående kurs for institusjonskokk, det første i sitt slag i Nord-Norge. I 1995 flyttet de inn i bygget de er i dag.

Restaurant og matfag, yrkesfaglig utdanning

5_20050620-08-07-41-P6206956_JPGUtdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig. Det er rundt 40 elever fordelt på  Vg1 Restaurant og matfag, Vg2 Kokk- og servitørfag og Vg2 Matfag som fører til fagbrev innen kokkfag, servitørfag, kjøttfag, baker og konditor, fiskeindustri og industriell matvareproduksjon.

På alle Dyrøyseminar har Ungdomsmedvirkning vært viktig.  Vi gleder oss til å oppleve kokkelevenes kokkekunster!

 

 

 

Staduavhengig tankegang som strategi for lokalsamfunnsutvikling

Lars Utstøl til nettIfylgje Lars Utstøl i Studiesenteret.no vil utdanning bli mykje mindre stadavhengig i framtida. Bruk av digitale verkty vil gi oss tilgang til dei aller beste ressursane, uavhengig av kvar ein oppheld seg.

Lars Utstøl er dagleg leiar av Studiesenteret.no som er eit landsomfattande nettverk av studiesenter. Han er også sentral i U Nordic sitt Innovation Team – eit nytt nordisk utdanningsnettverk. Utstøl er fødd i Tromsø, men har budd både i Salangen, på Senja, i Gratangen, Stockholm, Oslo, Drammen, Ski og i New York. I dag pendlar han mellom Stockholm og Salangen.

Utstøl kjem til Dyrøyseminaret 2014 for å snakke om MOOC og staduavhengige studiar via digitale verktøy.

Les intervju med Lars Utstøl i Folkebladet.no –Tenk nytt og ikke vern om det gamle.

 

 

Debatten er i gang – i NRK

I dag har Nrk to innslag på sin morrasending der tematikken på årets Dyrøyseminar vies god plass.

 

I det første innslaget er fokus på om en bør ta hensyn til folks tilhørighet og ønsker i arbeidet med ny kommunereform? Og hvordan skal det skje?

I det andre innslaget er opptakten til alle debattene som vil foregå på Dyrøyseminaret 23. og 24. september.

Svært mange i vårt land er opptatt av framtidige strukturer. Bli med i debatten – din stemme og ditt engasjement er viktig.

Meld deg på Dyrøysemiaret 2014!

 

Radioinnslag 19.08.14

Radioinnslag 19.08.14

Lofoten i front

Mange vil til nord

Mange vil til nord

Verdens øyne rettes mot Lofoten og Nord-Norge

Lofoten er en sterk merkevare. Ute i verden kjenner mange begrepet Lofoten. I turismesammenheng løfter Lonely planet fram øyriket og beskriver ekstraordinære opplevelser som hurtigruten, rorbuer og spekkhoggere. I National Geographic Traveler Magazine ble Lofoten for få år siden kåret til «Verdens tredje beste øyrike».

Kombinasjon av arbeid og ferie

I Europa og resten av verden ser en nå en voksende trend der arbeid og ferie kombineres, workation. Nå ønsker Lofoten, dvs. lokalisert i Lofoten folkehøgskole, å sette seg i front i Norge. De siste 10 årene har det vokst fram mange bedrifter ute i Europa på feltet, men i Norge er vi enda i startgropa. Potensialet er stort. Mange vil til nord. Hvor kan en kombinere ferie og spektakulære opplevelser, ha en grei plass å bo og samtidig utføre sine arbeidsoppgaver? Lofoten folkehøgskole er et godt svar! Fasilitetene er moderne i Kabelvåg – det eldste fiskeværet i Lofoten. Her ser en muligheter; workation kan kombineres med drift av folkehøgskolen der fokus er på friluftsliv og foto.

Lofoten folkehøgskole er framtidsrettet

Lofoten folkehøgskole er framtidsrettet

Med rektor Brynjar Tollefsen i spissen, er Lofoten også her tidlig ute. Tollefsen deltar på årets Dyrøyseminar der han deler ideer. Hvordan legger de til rette for innovasjon og nytenkning? Hvem ser de for seg som brukere? Hva slags forutsetninger har vi for å få til kombinasjon av arbeid og ferie i Lofoten/Nord-Norge? Du får høre hvor langt Lofoten er kommet og også hvilke hindinger/motforestillinger de har støtt på.

dag 2 på årets Dyrøyseminar vil det være dialoger om nye utviklingstrender. Er du opptatt av nærings- og lokalsamfunnsutvikling, gjerne knyttet opp mot turisme, bør du velge dette sporet. Mange land, bl.a. Spania, har i næringssammenheng satset på workation. Les mer her.

På spor to vil du i tillegg til den internasjonale trenden «Workation» (case Lofoten), høre om MOOC og stedsuavhengige studier via digitale verktøy v/Lars Utstøl fra Studiesenteret.no og om Vertskapsrollens betydning for varig inkludering v/Katja Wehner.

Meld deg på Dyrøyseminaret her.

 

 

 

 

 

 

 

 

Deltidsstillinger i helsesektoren – et stort nasjonalt problem

bilde 3

Turnusgruppa – fra venstre Bente Storvoll, Ninni Gabrielsen og Ellen Johnsen.

I Norge er det kun tre av ti ansatte i helsesektoren som arbeider full stilling. Over halvparten i norsk kommunesektor jobber deltid og 70 % av disse i pleie- og omsorgssektoren. Tall fra Kommunens arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon, KS, viser imidlertid store variasjoner mellom kommunene (nrk.no).

Unge vil ikke ha deltidsjobber!

I følge gjeldende Nasjonal helse- og omsorgsplan, ser tilgangen på utdannede helsefagarbeidere ut til å kunne bli mangelfull på grunn av svak rekruttering og frafall i utdanningen. De største utfordringene vil i hovedsak komme fra år 2020, og vil kunne føre til ytterligere økt etterspørsel etter personell med høyere utdanning.

Uønsket deltid, relativt høyt sykefravær og lav pensjoneringsalder er utbredt i helse- og omsorgssektoren. En reduksjon i bruk av antall deltidsstillinger vil være en viktig forebyggende faktor. Stor deltidsbruk kan medføre problemer i rekrutteringsarbeidet av ungdom til omsorgstjenesten – i og med at de etter endt skolegang vil ha et ønske om fast fulltidsstilling.

Brukerne av omsorgstjenesten har behov for kontinuitet i tjenesten og et lavt antall omsorgsyterer å forholde seg til, og større stillinger er derfor en viktig forutsetning for å bedre kvaliteten på omsorgstjenesten. En høy andel deltidsansatte på en arbeidsplass kan virke negativt inn på arbeidsmiljøet og bidra til økt sykefravær. Det er viktig å være klar over at deltidsstillinger kan medføre utilsiktede kostnader – både økonomiske og menneskelige kostnader.

Les også: Må over fra deltid til heltid

3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken. Telemarksforskning konkluderte i 2013 i en evaluering av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i Dyrøy kommune (Thorstensen og Groven 2013), at turnus og reduserte stillingshjemler (ufrivillig deltid) var en av årsakene til sykehjemmets utfordringer. Ufrivillig deltid er også i fokus i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», som Dyrøy kommune ble med i fra år 2011.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP, til HMS-prosjektet; «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av enhetsleder, fagledere fra PLO og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret.

Dyrøy omsorgssenter skal nå prøve ut 3+3 turnus ved to avdelinger. Turnusen vil resultere i økte stillingsprosenter til flere ansatte, og vi vil få dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell, forklarer enhetsleder ved pleie og omsorg (PLO), Tove Utmo. Målet er færre deltidsstillinger, nedgang i sykefraværet og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Det vil gi økt trivsel for begge parter, sier Utmo. Den nye turnusen vil ha en oppstart i september måned.

Skal vi bry oss om identitet i kommunereformen?

Til venstre; forskerne Reidar Almås (Bygdeforskning) og Helene Loe Colman (Handelshøgskolen BI) lytter til innspill

Til venstre; forskerne Reidar Almås (Bygdeforskning) og Helene Loe Colman (Handelshøgskolen BI) lytter til innspill

Kommunereformen skal bygge på kunnskap. 16. juni samlet derfor Distriktssenteret aktuelle forskermiljø og noen av de som jobber i praksis med kommunereformen til ei arbeidsøkt. Hovedspørsmålet var; Skal vi bry oss om tilhørighet og identitet i kommunereformen? Og i tilfelle ja, – hvordan bør det gjøres?

NIBR, Handelshøgskolen BI, Telemarksforskning, NTNU og Bygdeforskning bidro alle med ny forskning på workshopen. Dyrøyseminarsenteret fikk delta, da med både forskerhatt og med rollen som leder av Fagrådet. I tillegg var aktører fra KMD, fylkesmenn og ansatte ved Distriktssenteret med i arbeidet. En viktig konklusjon er at identiteten og tilhørigheten til eget sted viser seg å være viktig. Det henger nødvendigvis ikke sammen med kommunenavn, men følelsen av å «høre til» eller «være en del av», bør man ta på alvor i arbeidet med kommunereformen. Distriktssenteret jobber videre med tematikken og vil levere innspill til ekspertutvalget og politisk ledelse.

Distriktssenterets rolle i kommunereformen

Distriktssenteret har en sentral rolle i kommunereformen

Distriktssenteret har en sentral rolle i kommunereformen

Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU) skal hente inn og dele erfaringer fra kommunesammenslåinger. Fylkesmennene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sentrale oppgaver i kommunereformen.

Regjeringa har lagt fram sitt framlegg til kommunereform som en del av Kommunereproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Kommunalkomiteen ga sin innstilling til Stortinget 12. juni, og proposisjonen ble behandlet i Stortinget 18. juni.

Distriktssenteret skal sørge for at kunnskapen om lokal utvikling blir tatt med inn i kommunereformen.

Tema på årets Dyrøyseminar

23. og 24. september innleder Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til debatt om kommunestruktur på Dyrøyseminaret. Flere stortingsrepresentanter, medlemmer av ekspertutvalget, hele Fylkesrådet i Troms, næringsaktører og unge politikere entrer podiet. Her kan du lese mer og her melder du deg på årets Dyrøyseminaret.

[paamelding]

 

 

Håper på aktivitetssenter i Dyrøy

Kan vi få til en ny møteplass for eldre i sentrum? Dyrøy kommune v/ Dyrøyseminarsenteret har søkt Helsedirektoratet om tilskudd for etablering av aktivitetssenter i Dyrøy.

Målet er å utvikle en møteplass med innhold av aktiviteter som en del av det forebyggende tjenestetilbudet. Planen er at aktivitetssenteret skal holde til i utleiebygg 2 (Revegården). Tilskuddet skal brukes til aktivitet og skape engasjement hos yngre seniorer/nye pensjonister og eksisterende tilbud i lokalsamfunnet. Det er også ønskelig å styrke samhandling med de frivillige organisasjoner.

«Målet med tilskuddsordningen er å skape aktivitet og sosialt fellesskap for seniorer og eldre for å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning. Dette skal skje gjennom å skape møteplasser som er åpne for alle seniorer og eldre, enten gjennom egne tilbud til gruppen eller ved å legge til rette for møteplasser på tvers av generasjonene. Tilbudene skal være helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud, og ikke ha krav om enkeltvedtak for deltakelse». http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/aktivitetssentra-for-seniorer-og-eldre-2014.aspx

Dyrøy kommune ser viktigheten av å skape en møteplass for eldre, der den eldre står i fokus og der de eldre har lyst til å bidra. Aktivitetssenteret skal være et lavterskeltilbud som ikke stiller krav til enkeltvedtak. Daglig leder ved Frivilligsentralen får hovedansvaret for aktivitetssenteret og skal koordinere aktivitetene og igangsette tiltak i samarbeid med lag og foreninger, samt offentlige tjenester.

Helsedirektoratet behandler i disse dager søknaden og det ventes en tilbakemelding innen utgangen av juli måned.

Daglig leder ved frivilligsentralen Hans Bakkejord, ser frem til å etablere en «ny møteplass» hvor det skapes nye aktiviteter.

Daglig leder Frivilligsentralen – Hans Bakkejord, ser frem til å etablere en «ny møteplass» hvor det skapes nye aktiviteter. Foto: Kjell-Jostein Lillegård

Leder LHL May Johnsen ser på dette som en stor mulighet til å skape en møteplass hvor lag og foreninger bidrar i fellesskap.

Leder LHL May Johnsen, også ny styreleder i Frivilligsentralen, ser på dette som en stor mulighet til å skape en møteplass hvor  lag og foreninger bidrar i fellesskap. Foto: Maria Holm Simonsen