S@mspill

Helsesøster i Dyrøy, Anette Jørgensen

Helsesøster i Dyrøy, Anette Jørgensen

Helsestasjonen i Dyrøy kommune har i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, levert prosjektsøknad til Helsedirektoratet. Prosjektet har fått navnet S@mspill, og sees på som en videreføring av prosjektet Samsn@kk. Kommunen høstet gode erfaringer og ringvirkninger fra Samsn@kk prosjektet (2010).

Målet for prosjektet S@mspill er å utarbeide en modell i forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge, med mål om å skape gode oppvekstsvilkår som forhindrer uhelse. Prosjektet skal bidra til å styrke tjenestetilbudet gjennom økt kompetanse blant ansatte som arbeider med barn og unge,forsterke hjelpeapparatet i form av å utvikle samhandlingsmodeller, og dokumentere/kartlegge psykisk helse blant barn og unge.

Foreldre er en stor og viktig ressurs. Med prosjektet S@mspill ønsker man å styrke foreldrerollen. Dyrøy kommune vil utvikle modeller der tilrettelegging av dialog mellom foreldre og med foreldre, og hjelpeapparatet er sentralt. De utlyste midlene skal sette fokus på:

«Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov-psykisk helse og rus»

  1. a) Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som har langvarige og sammensatte behov for behandling, rehabilitering og oppfølging.
  2. b) Barn og unge med psykiske/rusrelaterte problemer og lidelser, samt de som lever med høy risiko for å utvikle psykososiale vansker og deres familier.

Godt samarbeid med KLP

Digitalt møte. Fra KLP: Ingrid Eriksen, Vibeke Os Bratlie, Anne Holm. Fra Dyrøy: Prosjektleder Nina Nikolaisen og Enhetsleder PLO Tove Utmo.

Digitalt møte. Fra KLP: Ingrid Eriksen, Vibeke Os Bratlie, Anne Holm. Fra Dyrøy: Prosjektleder Nina Nikolaisen og Enhetsleder PLO Tove Utmo.

KLP har innvilget søknaden om videreføring av HMS-prosjektet «På bedringens vei» til Pleie og omsorgsavdelingen i Dyrøy kommune. Mandag var Enhetsleder PLO, Tove Utmo og Prosjektleder Dyrøyseminarsenteret KF Nina Nikolaisen, i digitalt møte med KLP.

 3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP til HMS-prosjektet: «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble satt ned en prosjektgruppe bestående av enhetsleder og fagledere fra PLO, og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret KF.

Dyrøy omsorgssenter startet 3. november i 3+3 turnus ved to av omsorgssenterets avdelinger. Målet med den nye turnusen var å få færre deltidsstillinger og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Turnusen har resultert i at ingen ansatte ved disse to avdelingene har stillingsprosenter under 65 %.  Ved å gjøre disse endringene har man fått dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell. Det har vært et ønske fra de ansatte selv om å prøve ut denne turnusen og vi håper at de ansattes medvirkning i prosessen vil resultere i økt trivsel, sier Utmo.

Høsten 2014 søkte Dyrøy kommune nye HMS-midler for videreføring av «På bedringens vei» og også denne søknaden er innvilget. Målet er å fortsette arbeidet med gjennomføring og oppfølging av 3+3 turnusen, samt å imøtekomme ansatte med ønske om å utvikle en langtidsturnus ved to av avdelingene på omsorgssenteret. Enhetsleder ser viktigheten i å høre på de ansatte og fortsette det gode arbeidet som nå er i gang.

 

Dyrøy kommune er takknemlig for godt samarbeid med KLP og ser frem til fortsettelsen.

 

 

Mykid i Dyrøy barnehage

 

mykid-mobil-desktop-viewDyrøy barnehage vil innen utgangen av november måned ta i bruk et nytt registrerings system, som alle foreldre med barn i barnehagen skal være en del av.

MyKid er et viktig digitalt verktøy og er tilpasset barnehagens registreringsbehov. Programmet finansieres og er et resultat av prosjektet SO1BK . I tillegg til programmet har også prosjektet betalt for nettoppkobling til alle avdelingene i barnehagen.

 

NOU 2012; Kunnskapsdepartementet:

«God informasjonsflyt mellom hjem og barnehage er viktig for både barna, foreldrene og for barnehagens virksomhet. Det er først og fremst den daglige dialogen mellom foreldre og barnehagen som bidrar til god kvalitet for det enkelte barnet.»

 

10003982_307178432765812_1901247407_nMyKid er en kommunikasjons- portal mellom barnehagen og foreldrene. Alle foreldrene har tilgang til hver sin side med egne passord, hvor de bare har oversikten over eget barn. Her vil all digital kommunikasjon mellom foreldrene og barnehagen foregå.

MyKid samler og forenkler kommunikasjonen mellom barnehagen og hjemmet i èn kanal. Foreldre holder seg oppdatert gjennom bilder og direktemeldinger fra barnehagen til mobil. Barnehagen sparer tid og frigjør voksenressurser.

Det er også utviklet en egen foreldre app. for mobilen for dem som ønsker det.

Dette er et web-basert system, som betyr at ingenting av bilder og informasjon vil bli tilgjengelig for andre enn de som er registrert med egne passord. Bruksområdene for programmet er mange:

Kommunikasjon

  • Send og motta SMS
  • Send til alle, grupper eller enkeltbarn
  • Få SMS videresendt til avdelingens mobil
  • Send og motta e-post
  • Ferdiglagde standardmeldinger i forhold til ting som mangler av utstyr/klær til barnet

Bilder

Med bilder dokumenteres hverdagen og gir foreldrene en elegant mulig til å følge barnas hverdag når det passer – på jobb, hjemme eller på reise.

  • Foreldrene kan laste ned bildene av sitt barn
  • Mykid sørger for sikker oppbevaring av bildene

Administrasjon

  • Foreldre melder ferie/sykdom inne i Mykid
  • Turnusplanlegging blir enklere og mer synlig
  • Enkel statistikk forblir tilgjengelig for ledere
  • Økt effektivitet i administrativt arbeid

Følg Mykids facebookside: https://www.facebook.com/mykidAS

Vi ønsker Dyrøy barnehage og foreldre lykke til med det nye programmet!

Kokkelever tilbereder sushi

 

file_1351163017_maxDet er med stor glede at vi også under årets Dyrøyseminar er så heldige å kunne samarbeide med Senja videregående skole, studieretning restaurant- og matfag. Kokkeskoleelvene skal i samarbeid med Dyrøymat tilberede sushi, som er en del av lunsjmenyen på årets seminaret. Sushi er Japans nasjonalrett og består av ris blandet med eddik, sammen med diverse toppinger (for eksempel fisk eller skalldyr).

 

Skolestedets historie

Restaurant og matfag er lokalisert ved skolens avdeling i Sørreisa. Avdelingen så dagens lys høsten 1969 da Troms fylkeskommune leide lokaler ved Sørreisa Sentralskole til husmorskolen. Det var bare jenter i klassen og Troms fylkes Fagskole i husstell (senere Breivang videregående skole) var moderskole i filialen. Fra skoleåret 1984/85 startet opplæring  på videregående kurs for institusjonskokk, det første i sitt slag i Nord-Norge. I 1995 flyttet de inn i bygget de er i dag.

Restaurant og matfag, yrkesfaglig utdanning

5_20050620-08-07-41-P6206956_JPGUtdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig. Det er rundt 40 elever fordelt på  Vg1 Restaurant og matfag, Vg2 Kokk- og servitørfag og Vg2 Matfag som fører til fagbrev innen kokkfag, servitørfag, kjøttfag, baker og konditor, fiskeindustri og industriell matvareproduksjon.

På alle Dyrøyseminar har Ungdomsmedvirkning vært viktig.  Vi gleder oss til å oppleve kokkelevenes kokkekunster!

 

 

 

Staduavhengig tankegang som strategi for lokalsamfunnsutvikling

Lars Utstøl til nettIfylgje Lars Utstøl i Studiesenteret.no vil utdanning bli mykje mindre stadavhengig i framtida. Bruk av digitale verkty vil gi oss tilgang til dei aller beste ressursane, uavhengig av kvar ein oppheld seg.

Lars Utstøl er dagleg leiar av Studiesenteret.no som er eit landsomfattande nettverk av studiesenter. Han er også sentral i U Nordic sitt Innovation Team – eit nytt nordisk utdanningsnettverk. Utstøl er fødd i Tromsø, men har budd både i Salangen, på Senja, i Gratangen, Stockholm, Oslo, Drammen, Ski og i New York. I dag pendlar han mellom Stockholm og Salangen.

Utstøl kjem til Dyrøyseminaret 2014 for å snakke om MOOC og staduavhengige studiar via digitale verktøy.

Les intervju med Lars Utstøl i Folkebladet.no –Tenk nytt og ikke vern om det gamle.

 

 

Debatten er i gang – i NRK

I dag har Nrk to innslag på sin morrasending der tematikken på årets Dyrøyseminar vies god plass.

 

I det første innslaget er fokus på om en bør ta hensyn til folks tilhørighet og ønsker i arbeidet med ny kommunereform? Og hvordan skal det skje?

I det andre innslaget er opptakten til alle debattene som vil foregå på Dyrøyseminaret 23. og 24. september.

Svært mange i vårt land er opptatt av framtidige strukturer. Bli med i debatten – din stemme og ditt engasjement er viktig.

Meld deg på Dyrøysemiaret 2014!

 

Radioinnslag 19.08.14

Radioinnslag 19.08.14

Har du sett annonsene våre?

Annonseserien vår vil rulle i lokalpressen og i den regionale annonsesamkjøringen fram mot Dyrøyseminaret 2014. Har du meldt deg på? Det kan du gjøre her.

Sømløs

Deltidsstillinger i helsesektoren – et stort nasjonalt problem

bilde 3

Turnusgruppa – fra venstre Bente Storvoll, Ninni Gabrielsen og Ellen Johnsen.

I Norge er det kun tre av ti ansatte i helsesektoren som arbeider full stilling. Over halvparten i norsk kommunesektor jobber deltid og 70 % av disse i pleie- og omsorgssektoren. Tall fra Kommunens arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon, KS, viser imidlertid store variasjoner mellom kommunene (nrk.no).

Unge vil ikke ha deltidsjobber!

I følge gjeldende Nasjonal helse- og omsorgsplan, ser tilgangen på utdannede helsefagarbeidere ut til å kunne bli mangelfull på grunn av svak rekruttering og frafall i utdanningen. De største utfordringene vil i hovedsak komme fra år 2020, og vil kunne føre til ytterligere økt etterspørsel etter personell med høyere utdanning.

Uønsket deltid, relativt høyt sykefravær og lav pensjoneringsalder er utbredt i helse- og omsorgssektoren. En reduksjon i bruk av antall deltidsstillinger vil være en viktig forebyggende faktor. Stor deltidsbruk kan medføre problemer i rekrutteringsarbeidet av ungdom til omsorgstjenesten – i og med at de etter endt skolegang vil ha et ønske om fast fulltidsstilling.

Brukerne av omsorgstjenesten har behov for kontinuitet i tjenesten og et lavt antall omsorgsyterer å forholde seg til, og større stillinger er derfor en viktig forutsetning for å bedre kvaliteten på omsorgstjenesten. En høy andel deltidsansatte på en arbeidsplass kan virke negativt inn på arbeidsmiljøet og bidra til økt sykefravær. Det er viktig å være klar over at deltidsstillinger kan medføre utilsiktede kostnader – både økonomiske og menneskelige kostnader.

Les også: Må over fra deltid til heltid

3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken. Telemarksforskning konkluderte i 2013 i en evaluering av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i Dyrøy kommune (Thorstensen og Groven 2013), at turnus og reduserte stillingshjemler (ufrivillig deltid) var en av årsakene til sykehjemmets utfordringer. Ufrivillig deltid er også i fokus i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», som Dyrøy kommune ble med i fra år 2011.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP, til HMS-prosjektet; «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av enhetsleder, fagledere fra PLO og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret.

Dyrøy omsorgssenter skal nå prøve ut 3+3 turnus ved to avdelinger. Turnusen vil resultere i økte stillingsprosenter til flere ansatte, og vi vil få dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell, forklarer enhetsleder ved pleie og omsorg (PLO), Tove Utmo. Målet er færre deltidsstillinger, nedgang i sykefraværet og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Det vil gi økt trivsel for begge parter, sier Utmo. Den nye turnusen vil ha en oppstart i september måned.

Unge i fokus på Dyrøyseminaret

På årets Dyrøyseminar blir det arrangert ein eigen workshop med unge i fokus. Her handlar det  om nye ungdomsroller, utdanningsval, nettvet og den digitale skulen. Sentrale bidragsytarar er senterpartipolitikar Sandra Borch, fylkesråd for utdanning Roald Sollie og professor Tom Tiller ved Universitetet i Tromsø.

Digital mobbing

Utdanningsdirektoratet, med statsministeren i spissen, set i haust i gang ein nasjonal aksjon mot mobbing. Saman med Elvetun Skule tek årets Dyrøyseminar dette på alvor. Sandra Borch har gjennom media gjort ein svært viktig jobb med å diskutere trakassering og mobbing på nett, også med kurs for ungdommar og vaksne. Høyr henna historie andre dag av Dyrøyseminarets. Ungdomsskuleelevane i Dyrøy skal jobbe med eigne prosjekt i tilknyting til tema. Workshopen dag 2 passar for ungdommar og vaksne som ønskjer å debattere positive og negative sider ved den digitale utviklinga. Meld deg på her.

Ungdomsmedverking

Tidlegare elev ved Elvetun Skule Elise Chruickshank skal saman med inspektør Sverre Bergheim ha regien på det som føregår i kultursalen den 24. september. Dette er ikkje framande oppgåver for 18-åringen. Alt som 15-åring hadde Elise leiaroppgåver på Dyrøyseminaret.

Arbeidet med planlegging av neste skuleår er godt i gang ved Elvetun Skule. Her er det elevane si deltaking på Dyrøyseminaret i slutten av september som er tema. Frå venstre inspektør Sverre Bergheim, rektor May-Elin Hals og prosjektleiarar i Dyrøyseminarsenteret  Ragnvald Storvoll og Nina Nikolaisen.

 Frå venstre inspektør Sverre Bergheim, rektor May-Elin Hals og prosjektleiarar i Dyrøyseminarsenteret Ragnvald Storvoll og Nina Nikolaisen.

Skal vi bry oss om identitet i kommunereformen?

Til venstre; forskerne Reidar Almås (Bygdeforskning) og Helene Loe Colman (Handelshøgskolen BI) lytter til innspill

Til venstre; forskerne Reidar Almås (Bygdeforskning) og Helene Loe Colman (Handelshøgskolen BI) lytter til innspill

Kommunereformen skal bygge på kunnskap. 16. juni samlet derfor Distriktssenteret aktuelle forskermiljø og noen av de som jobber i praksis med kommunereformen til ei arbeidsøkt. Hovedspørsmålet var; Skal vi bry oss om tilhørighet og identitet i kommunereformen? Og i tilfelle ja, – hvordan bør det gjøres?

NIBR, Handelshøgskolen BI, Telemarksforskning, NTNU og Bygdeforskning bidro alle med ny forskning på workshopen. Dyrøyseminarsenteret fikk delta, da med både forskerhatt og med rollen som leder av Fagrådet. I tillegg var aktører fra KMD, fylkesmenn og ansatte ved Distriktssenteret med i arbeidet. En viktig konklusjon er at identiteten og tilhørigheten til eget sted viser seg å være viktig. Det henger nødvendigvis ikke sammen med kommunenavn, men følelsen av å «høre til» eller «være en del av», bør man ta på alvor i arbeidet med kommunereformen. Distriktssenteret jobber videre med tematikken og vil levere innspill til ekspertutvalget og politisk ledelse.

Distriktssenterets rolle i kommunereformen

Distriktssenteret har en sentral rolle i kommunereformen

Distriktssenteret har en sentral rolle i kommunereformen

Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU) skal hente inn og dele erfaringer fra kommunesammenslåinger. Fylkesmennene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sentrale oppgaver i kommunereformen.

Regjeringa har lagt fram sitt framlegg til kommunereform som en del av Kommunereproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Kommunalkomiteen ga sin innstilling til Stortinget 12. juni, og proposisjonen ble behandlet i Stortinget 18. juni.

Distriktssenteret skal sørge for at kunnskapen om lokal utvikling blir tatt med inn i kommunereformen.

Tema på årets Dyrøyseminar

23. og 24. september innleder Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til debatt om kommunestruktur på Dyrøyseminaret. Flere stortingsrepresentanter, medlemmer av ekspertutvalget, hele Fylkesrådet i Troms, næringsaktører og unge politikere entrer podiet. Her kan du lese mer og her melder du deg på årets Dyrøyseminaret.

[paamelding]