Bo og besøke

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Nytt inspirerende kunnskapshefte

Et nytt inspirerende kunnskapshefte om lokalsamfunnsutvikling og reiseliv er kommet. Heftet vil være nyttig for alle som er opptatt av utvikling i lokalsamfunnet.

Kunnskapsheftet er laget av Telemarksforsking og Mimir på oppdrag fra Distriktssenteret. Det finnes etter hvert et solid kunnskapsgrunnlag både om lokalsamfunnsutvikling og om reiseliv, men lite kunnskap om dette i sammenheng. Hvordan man best skal kombinere en god reisemålsutvikling med en god lokalsamfunnsutvikling, krever kløkt og kunnskap. Dette kunnskaps- og inspirasjonsheftet er starten på et slikt arbeid.

– Hvor mye kløkt det representerer, tør vi ikke ha noen formening om. Men at heftet løfter fram i lyset en hel del relevant kunnskap om emnet, det er vi sikker på, sier de ansvarlige for heftet, Bård Jervan (Mimir) og Lars U. Kubro (prosjektleder fra Telemarksforskning).

Heftet er beregnet for personer som har oppgaver eller ansvar for arbeid i grenseflaten mellom lokalsamfunnsutvikling og reiseliv. Det er en grenseflate som trenger både kloke hoder og villige hender, og er derfor rettet inn mot en praktisk kunnskap.

Prosjektet Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling er satt i gang av Distriktssenteret. Dyrøyseminarsenteret har hatt en representant med i arbeidet. Telemarksforsking er prosjektleder for prosjektet og har knyttet til seg Mimir AS som faglig diskusjonspartner og underleverandør. Prosjektet studerer tilgjengelig litteratur på feltet og gjennomfører i egen regi et casestudie av 15 lokalsamfunn/reisemål. Dette heftet er et bidrag til første del av studien. Sluttrapporten fra Reiseliv og lokalsamfunn vil komme i løpet av mai 2013.

Heftet på 24 sider kan lastes ned her.

Hva betyr utmarka for lokalsamfunnet?

Nord-Norge byr på store utmarksressurser, og beite i utmark er en viktig innsatsfaktor for landbruket i landsdelen. En næring som bidrar med en betydelig sysselsetting i tillegg til å utføre en av verdens viktigste oppgaver: Å produsere mat! I tillegg til å produsere mat er landbruket på flere vis en viktig aktør innen lokalsamfunnsutviklingen. Les mer

Små lokalsamfunn er i førersetet

Kronikk i Nordlys 23 01 2013

Kronikk i Nordlys 23. januar 2013.

Er det slik at geografien hindrer oss og holder oss tilbake i et nasjonalt og globalt arbeidsmarked? Eller kan den digitale motorveien plassere små lokalsamfunn i sentrum? I kronikken i Nordlys idag, 23. januar, gis stedsuavhengig tankegang plass på side 3. Stedsuavhengig arbeid er en mulig strategi for tilflytting og  utvikling av et mer variert arbeidsmarked i små samfunn.

Kontorhotell er et viktig svar

Bø i Nordland, Salangen og Dyrøy i Troms har etablert kontorhotell, og flere er i en utredningsfase med mål om å etablere egne. Slik imøtekommer de  behovet for fleksible, moderne kontorløsninger som gjør at flere kan tilbringe mer tid der de ønsker, og bruke sin kompetanse i lokalsamfunnet.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Kontorhotellet i Dyrøy ble åpnet i februar 2012. Foto: Hans Erik Børve.

Les artikkelen i Nordys og bidra i debatten. At flere deltar er avgjørende for lokalsamfunnsutvikling.

Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling

Dyrøyseminarsenterets ansatte bidrar med sin kompetanse i mange nasjonale nettverk. Ragnvald Storvoll ble nylig med i en bredt sammensatt referansegruppe som bidrar til å sikre høy kvalitet på en ny studie om sammenhengen mellom reiseliv og lokalsamfunnsutvikling.  

eferansegruppa samlet; t.v. Lars Ueland Kobro, Tone Marie Nybø Solheim, Per Arne Tveit, Kirsti Aulstad Sogn, Bjørn Krag Ingul, Bente Bjerknes, Ragnvald Storvoll, Gerd Slinning og Steinar Fredheim (Foto: Roar Werner Vangsnes)

eferansegruppa samlet; t.v. Lars Ueland Kobro, Tone Marie Nybø Solheim, Per Arne Tveit, Kirsti Aulstad Sogn, Bjørn Krag Ingul, Bente Bjerknes, Ragnvald Storvoll, Gerd Slinning og Steinar Fredheim (Foto: Roar Werner Vangsnes)

 

Forskningsarbeidet Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling er i gang, og 29. november møttes referansegruppa på Gardermoen. Prosjektleder fra Telemarksforsking, Lars Ueland Kobro, presenterte blant annet de fire spørsmålene som studien har som mål å besvare:

  1. Hvor bevisste er kommunene/regionene på overlapping mellom reisemålsutvikling og lokal samfunnsutvikling?
  2. Hvordan arbeider kommunen med å koble sammen reisemålsutvikling og lokal samfunnsutvikling?
  3. Hvordan skaffer kommunen seg informasjon om hvilke tjenester og kvaliteter tilreisende etterspør?
  4. Hvordan vurderer fylkeskommunen kommunene sitt arbeid med å koble sammen reisemålsutvikling og lokal samfunnsutvikling?

Telemarksforskning er kanskje de som har mest ny forskning på lokalsamfunnsutvikling i Norge. Referansegruppa, som består av personer med bakgrunn fra ulike lokale, regionale og nasjonale miljø, fikk mulighet til å diskutere disse spørsmålene. Videre så de på hvordan man på best mulig måte kan koble samfunnsvitenskapelig metode (modeller) med den kunnskapen som allerede eksisterer om reisemålsutvikling. Referansegruppa er opptatt av at den faglige plattformen i studien skal avdekke ny kunnskap om sammenhenger mellom lokalsamfunnsutvikling og reiseliv, og at den må være med å finne fram til gode case som er med å sikre bredde og læringsoverføring.

– Å ha med ei bredt sammensatt referansegruppe er en styrke for alt forskingsarbeid, sier prosjektleder Lars Kobro.

Nettverksbygging
– Referansegruppa skal også bidra inn på arbeidsseminaret vi skal ha på Voss i slutten av januar 2013, sier Kobro. Her har vi i utgangspunktet invitert fylkeskommunene sine reiselivs- og LUK-ansvarlige. De har igjen blitt oppfordret til å ta med seg aktuelle deltakere fra eget fylke på samlinga. På den måten blir det et arbeidsseminar med bred deltakelse, og nettverksbygging på tvers av ulike miljø, fortsetter Kobro.

I tillegg håper Kobro på at dette skal gi den forankringa studien trenger når man går i gang med dybdestudiene. Beskrivelse av prosjektet finner du her. Lars Ueland Kobro er prosjektleder og Roar Werner Vangsnes er prosjektansvarlig for studien.

Disse er med i referansegruppa:

  • Gerd Slinning og Iver Prestkværn, Kommunal- og regionaldepartementet
  • Audun Pettersen og Bjørn Krag Ingul, Innovasjon Norge
  • Kirsti Aulstad Sogn, Nærings- og Handelsdepartementet
  • Bente Bjerknes, Buskerud fylkeskommune
  • Per Arne Tveit, HAFS regionråd og kystarvprosjektet
  • Tone Marie Nybø Solheim, Flekkefjord kommune, og styreleder for Lister Reiseliv AS
  • Ragnvald Storvoll, Dyrøy kommune/Dyrøyseminarsenteret og medlem av fagrådet til Distriktssenteret
  • Steinar Fredheim, Distriktssenteret

Andre eksterne roller
Dyrøyseminarsenteret gjør mange andre jobber også med nedslagsfelt utenfor Dyrøy kommune. Det de har til felles, er at de er relevante for arbeidet som skal gjøres i kommunen, ved at man innhenter kunnskap, bygger kompetanse og skaper nettverk. Ragnvald Storvoll er for eksempel nestleder i Fagrådet for Distriktssenteret. Her har han innflytelse på distriktspolitiske spørsmål.

I går var den samme Ragnvald Storvoll invitert av KRD til å bidra på en workshop som skal se på “Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn”. Det store spørsmålet er: Hva er det som virker i norsk distriktspolitikk – for hvem og hvorfor?

Vi synes det er faglig interessant at Dyrøyseminarsenteret regnes som en viktig institusjon med høy kunnskap om lokalsamfunnsutvikling.

Jeg er stolt over at vi regnes så sterkt med i nasjonal utvikling i Norge i forhold til norsk distriktspolitikk – både fra forskere og fra KRD. Jeg tar gjerne imot innspill som bør løftes inn i disse viktige diskusjonene, sier Ragnvald Storvoll.

Tekst: Roar Werner Vangsnes/Marit Alvig Espenes

Litt egotrip og Dyrøysk stolthet

Dyrøy var i forrige uke på Gardermoen og deltok i en nettverksamling i forbindelse med programmet «Sammen om en bedre kommune». KS og KRD har regi i disse samlingene.

Der møter vi med andre medlemmer av nettverket «kompetanse nord», dannet av Vesterålen regionråd, Saltdal, Brønnøy og Dyrøy. Vi holder oss bestandig oppdatert om de store linjer, men det er ved samlingene at detaljene kommer ut. Det er dermed spennende å delta, og heller ikke denne gangen ble vi skuffet.

Vi lærte om et verktøy for å sjekke raskt om et prosjekt har reelle sjanser til å lykkes.
Vi hørte om E-læring, dagens største satsing på kunnskapsformidling, som gjør det mulig for alle oss å lære i eget tempo og helt stedsuavhengig.

Mye større kommuner har akkurat samme utfordringer – kun i større skala: Ufrivillig deltid, sykefravær, kompetansebehov. Brønnøy kunne for eksempel vise hvordan en veldig nøye kartleggingsarbeid danner grunnlag for en rekke presise og effektive tiltak. Vesterålen regionråd – hele sju kommuner til sammen – fortalte om motivasjonsløft, gjennomført ved å ta en skikkelig runde med informasjon om verdi og gevinster involvert i programmet SO1BK.
Gjett hva: Det er det vi gjør her, i vårt lille Dyrøy! 🙂

Jeg fortalte om vårt sykehjem og de diverse tiltak som vi enten har på plass eller har tenkt, som «barnebarnet på fanget» – der beboerne får mulighet til å kjøre videokonferanse fra en iPad mot sine kjære, «ut i bygda» og «inn hos oss» – der beboerne får mulighet til å følge «live» det som skjer i kommune (17. mai-tog, Dyrøyseminaret, kommunestyret osv), eller innenfor de fire vegger (quiz, info, klenodier).
Jeg fortalte også om det digitale i barnehagen: en iPad på hver avdeling, printer, applikasjoner, digitale fortellinger, filming til å brukes i HMS-sammenheng, webside, digitale månedsplaner m.m.

Folk ble imponert over de små, men veldig effektive skritt! Flere spurte om detaljer etterpå.

Det ble et skikkelig løft for både min motivasjon og stolthet i å være der fra – og for – Dyrøy:
Jeg skulle ønske hele Dyrøy kunne ha vært med for å ta i mot en anerkjennelse som alle involvert i dette fortjener.

Det er mer.

Vi i Dyrøy har bestemt for å ta programmet et skritt videre mot dets virkelige hensikt, nemlig å forbedre arbeidsmiljø ved hjelp av trepartssamarbeid. Jeg sa at vi har begynt å jobbe med kartlegging av arbeidsflyten av en vanlig arbeidshverdag, og at alle ansatte ble involvert og bedt om å komme med eget bidrag om hva som funker og hva som ikke funker.
I barnehage sånn som på sykehjem, og fra januar av på skolen også.

Da ble interessen enda større også fra KRD/KS, som ønsket å komme på besøk. Det sa jeg vi selvsagt var veldig glad for.
Enda en gang ble Dyrøy satt på kartet over samfunnsutvikling og trivsel.

Tid og IKT: To språk av barnas Hundre

Torsdag var Dyrøy barnehage i Tromsø på besøk hos Barnehagen Hundre.

Programmet «Sammen om en bedre kommune» (SO1BK) tar et skritt videre i retning mot sitt reelle mandat, og begynner å jobbe med arbeidskultur. Planleggingsdagen ble brukt til observasjon av en barnehage som har løsrevet seg fra dagens rytme og tid. Dette gjør dem ganske unike, og vi ville lære om det.
Hvordan klarte de det? De har snudd hele konseptet på hodet, og satt barn i fokus. Å, kom igjen, er det ikke det alle barnehager gjør? Jo selvsagt, men… I praksis ikke. I praksis er personalet i en vanlig barnehage bundet av tid og rutiner: «Man kan ikke somle ved LEGO™-bordet nå, for alle skal ut kl. 11», sier man i en vanlig barnehage. Her ligger derimot frokostmaten klar på en benk, og barn henter den ved behov. Barna er kompetente, mener de. Noen henter lite, andre gjerne flere ganger i løpet av morgen. Det samme gjelder leker.


Og digitale utstyr. Dyrøy er meget opptatt av digital kompetanse om dagen, og i SO1BK jobber man aktivt med det. Dokumentasjon i en barnehage skal ikke være forbeholdt ubundet tid: Det er en del av å jobbe med barn.

Barn i barnehagen Hundre lager film selv. Barn dokumenterer turer selv. Barn får se filmer av foreldre som synger en sang, og kan le av det, eller får bli lei seg, for plutselig savner de mamma som er på skjermen. Film er også et verktøy til faglig refleksjon og utvikling, brukt i personalmøter, og til kommunikasjon under foreldresamtaler. Foreldre får oppgaver om hva de kan gjøre digitalt sammen med barna sine.

Dyrøy kommune har ved SO1BK nettopp startet å jobbe med LEAN-arbeidsfilosofi for å forbedre arbeidskultur. Filosofien går på å snu på hodet holdninger, og sette tjenestemottakerne i fokus, og lete etter det som skaper verdi for dem. Det som ikke skaper verdi, blir slettet, erstattet eller forbedret.
Resultatet er en slank (lean) arbeidsdag, stor grad av bevissthet og yrkesstolthet hos ansatte som ser helheten og sammenheng i det de gjør, blir anerkjent, og trenger mye mindre innsats for mer oppnåelse; man får dermed mer tilfredsstillelse hos personalet, mottakerne av tjenesten, og kanskje vises det økonomisk også.

I Barnehagen Hundre ser det ut som om de har implementert det for lenge siden, og høster fruktene nå, de nyter godt av tidligere (og kontinuerlig) innsats. Vi lærer av dem. De har forpliktet seg til å se på hvert barn som enkelt individ. Dette setter stor krav på alle ansatte. Krav om kontinuerlig engasjement, tilstedeværelse, både mentalt og emosjonelt. Til gjengjeld, får ansatte «tre inn i barnets verden». Dette fører med krav om bevissthet også, ikke minst bevissthet på muligheter voksne har til å misbruke definisjonsmakten som ligger hos dem, når de trer inn i barnas verden: Det å avbryte et barn(s lek) er som å definere det barnet «lekeferdig». Ingen i en likeverdig relasjon ville godta det fra en annen person. De ble nødt til å bli enig om en visjon, en generell holdning tvers gjennom hele staben. Visjonen går på at barna er kompetente, har iboende vitebegjær og samarbeidsvilje, og vi vil ha en så ekte som mulig relasjon med dem, som styres av det som er verdifullt for dem.

SO1BK utnytter flere av LEAN-metodikk sine verktøy. Et av dem heter «de 5 spørsmål».

I Barnehagen Hundre sitt perspektiv, ville det lyde sånn (husker dere somlingen ved LEGO™-bordet? Det er i en vanlig barnehage ikke mulig):

«Hvorfor kan vi ikke somle litt ved LEGO™?» (1)
«For alle skal ut»
«Hvorfor skal alle ut?» (2)
«For tidligvakta skal ta pause på det tidspunktet»
«Har dette noe verdi for barna?» (3)
«Nei»
«Da får tidligvakta lov til å bli sammen med det barnet litt lenger enn kl. 11 om så de ønsker, og ikke måtte avbryte da en verdifull aktivitet og en verdifull relasjon pga. klokka. Og skal ha pause når det passer best for alle»
I løpet av tre (3) spørsmål har man kommet til bunnen av problemet og funnet løsningen! Vi ser spent frem til vårt første møte om LEAN! 🙂

Dyrøyseminaret 2012 har satt mange spor!

Troms Folkeblad hadde ungdomsfokus på sin førsteside 19 09 2012

Vi følger opp ideene, initiativene og debattene og jobber videre med;

– etablering av regionalt ungdomsråd i Midt-Troms

– tilrettelegging for ungdoms engasjement i vår region

– at ungdom får innflytelse lokalt

I løpet av begge dagene hadde vi 250 mennesker som gjester, i tillegg fulgte mange oss på webtv, faktisk vel 400 i perioder. Med andre ord vet vi at budskapene har nådd mange mennesker.

Dyrøyseminaret gjennomføres i løpet av få dager, men både prosjektledelsen og Dyrøy kommune har et klart mål om langsiktige og varige effekter. Derfor samler vi noe av det som er publisert slik at mange i ettertid kan ha tilgang til tekst, bilder og video/film fra Dyrøyseminaret 2012.

Tv og radio

Aviser

Her er et lite utvalg av avisartikler:

Blogger / nyheter på nett

  • Dyrøyseminarets egen blogg. Her er nærmere 30 artikler knyttet til Dyrøyseminaret 2012.

Våre engelske besøkende fra universitetet i Southampton har flere blogger fra årets Dyrøyseminar

  • The Cultural Heritage Web, laget av deltakere/studenter fra universitetet i Southampton.
  • Storify, der du blant annet finner intervju med Statsråd Liv Signe Navarsete på engelsk, laget av deltakere/studenter fra universitetet i Southampton.

Se foredrag / debatter / innslag fra Dyrøyseminaret 2012 på nytt

Ungdommens avslutning er innslaget flest har sett i ettertid

  • Webtv, 19 innslag finner du her. Se ungdomsdebatten, avslutninga ved ungdommen eller andre foredrag.
  • Topp 5, i ettertid er disse innslagene fra webtv de med flest treff.
    – Avslutning Dyrøyseminaret
    – Åpning Dyrøyseminaret
    – Debatt ungdomspolitikere
    – Liv Signe BEAT
    – Liv Signe foredrag

Bilder fra Dyrøyseminaret 2012

  • Det er tatt mange bilder og disse ligger ute og er tilgjengelige via vår Flickr-konto. Ta en titt, og bruk gjerne bildene.

Egne filmer laget i forbindelse med seminaret

Det er utarbeidet mange små filmer til etterbruk fra Dyrøyseminaret 2012. Her er noen eksempler. Disse og flere ligger på YouTube

Rimfrost Teaterensemble har jobbet med forskjellige kulturuttrykk knyttet til forfatteren Arvid Hanssentil på årets Dyrøyseminar. I år er det 80 år siden han ble født. På festkvelden ble karakterer fra Hanssens forfatterskap presenteret. Videre er det laget noen videoer ut fra hans dikt.

En stor takk fra alle oss i staben til Dyrøyseminaret 2012.

Vi vil leke! I samfunnsdebatten.

Debattinnlegg i Nordlys 21 09 12 av Egon Holstad

Nordlys etterlyser forskere i dagens kommentar, fredag 21.september. Journalist Egon Holstad etterspør vilje fra UiTs mange akademikere til å delta i  samfunnsdebatten. Han retter en kritisk pekefinger til de. Nei, til oss. Til meg! For jeg har jo fått tittelen forsker når jeg har startet på en doktorgrad ved nettopp UiT. Kommentaren i Nordlys treffer meg. Journalisten har rett, eller i alle fall mye rett. Jeg kan ikke lengre skjule meg bak, eller rette kritikken mot noen andre enn meg selv. Som forsker vil jeg la min stemme høres i debatten. Hvordan?

Vi vil og kan!

Om en vil, må det vises. Ord blir meningsløse om det ikke setter spor. I følge journalist Holstad må vi være aktører i den offentlige debatten som påvirker og former framtidas samfunn. Er det ikke nettopp det som er forskningens oppgave? Gi innspill, reflektere, dele synspunkter, vise til forskning – alt på en slik måte at «folk» blir engasjerte og inspirerte.

På side 3 i herværende avis, dvs Nordlys, tilbys til stadighet «spalteplass til  kapasiteter fra byens akademiske miljø, men jeg kan ikke huske sist et innlegg her genererte noe som ligner en debatt. Artiklene er ofte søvndyssende allerede i overskrift og ingress» (Egon Holstad, 21 09 2012).

Jeg lurer på om kronikken på side 3 den  9. april 2011 var like søvndyssende? Det var riktignok ikke en forsker, men en minister som spilte opp til debatt der. Kronikken viste til stedsuavhengig arbeid og Dyrøyseminarsenterets satsing på «å utvikle kompetansearbeidsplasser basert på moderne teknologi» – også med bilde. Det er i dette feltet min doktorgrad skrives.

Når jeg googler «stedsuavhengig arbeid», dukker det opp mange treff, faktisk over 1500. Ved nærmere ettersyn, ser jeg at svært mange i starten har adresse Dyrøyseminarsenteret. Det skyldes at Dyrøyseminarsenteret har en bevisst publiseringsstrategi om å være tilstede i mediebildet. Skal en påvirke, tror jeg det er viktige å debattere både i tradisjonelle og sosiale medier. Kan mange hundre googletreff være en indikasjon på at vi lykkes? Andre kommuner / organisasjoner dukker også opp, som for eksempel Vesterålen, Salangen, Rennebu og Distriktssenteret. Jeg tror at også de er med å leke i samfunnsdebatten.

Mange lekeplasser

Publisering av kunnskap kan være et viktig grunnlag for debatter. Lekeplassene der diskusjonene foregår er mange. Det fins flere enn Nord-Norges største avis. Kanskje Egon og Nordlys bør være sjølkritiske der de også spør selv om Nordlys alltid er en så interessant kanal for debatter. Hvilke grep bør avisen gjøre for å få med flere lekekamerater? Alle vet at det er viktig å bli inkludert i leken. Journalister har en viktig oppgave med å lete opp nye forskere og nye stemmer. Kanskje både avisleseren og de med klippekort på side 3, kronikksida i Nordlys, trenger en pause? Nordlys, både med redaktører og journalister, oppfordres til å ta en intern debatt.

Selv om  stedsuavhengige arbeidsplasser har en bevisst strategi om en offensiv formidling og publisering både på nett og i andre medier, trenger det likevel ikke å fortelle at vi er aktuelle.  En egen blogg formidler resultat, ei egen nettside inneholder fagstoff og også med et forum for diskusjon. Vår twitterkonto og facebookside er også bidrag i samfunnsdebatten. Når tv-ruta fanger ny kunnskap, da har en i alle fall nådd mange, – eller hva tenker du, Egon Holstad?

Samspilleken

En relativt fersk utgreiing, (NOU 2011:3) «Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet», har flere treff på «stedsuavhengige arbeidsplasser». Det samme gjelder RDA (næringsrettede midler til regional utvikling) sitt handlingsprogram for 2012-2013. Mange millioner skal deles ut til utvikling i Nord-Norge. En hovedstrategi for «økt kompetanse om nordområdene, EU, Barentsregionen og Arktis» er nettopp å utvikle stedsuavhengige arbeidsplasser.

Hvorfor skriver jeg dette? Er det noe samspill her? Meningsutveksling uten flere aktører har liten hensikt. Vi ønsker å være lagspillere. Dyrøyseminarsenteret tok selv initiativet til å møte sekretariatet for RDA for å fortelle om stedsuavhengige arbeidsplasser. Kommunal- og regionaldepartementet inviterte oss på besøk til Oslo. En forsker og en prosjektleder reiste. Vi fortalte og debatterte. Deler av kunnskapen i forstudien til «stedsuavhengige arbeidsplasser» kom på trykk i en offentlig utredning (NOU 2011:3) og har dermed bidratt til politiske føringer.  RDA har nylig (juni 2012) laget sitt handlingsprogram (2012-2013) der utvikling av moderne stedsuavhengige arbeidsplasser er en sentral strategi. Nord-Norges største avis har vel ikke ei oppfatning om at det bare er en måte å leke i samfunnsdebatten? Det er sikkert fint å leke alene, men når en leker i lag har en det artigere.

Tør jeg?

Det er lett å la dokumenter og papirer bli et filter som ikke åpner for debatt. Kanskje kan det lukke viktig meningsutveksling. Er det slik at noen kronikker i Nordlys stopper debatten i stedet for det motsatte? Forskning skal ut til folket. Hvert år, faktisk nettopp i disse dager, går årets forskningsdager av stabelen. Målsettingen er klar; forskere skal både skape begeistring og forståelse for forskning og samtidig formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

Som ny forsker får jeg mange muligheter. I går ringte en journalist fra Nordlys. Avisen som etterlyser forskere i samfunnsdebatten, ønsket intervju med tre nye forskere – og en av dem var meg. For få minutter siden var Troms Folkeblad på besøk. Og senere i uka får jeg mulighet til å presentere mitt prosjektnæringslivsdagen på Finnsnes. Jeg hopper i det. Litt yr, litt nervøs, litt som en unge. For egentlig har jeg veldig lyst til å være med å leke. I samfunnsdebatten.

Lærer av hverandre

Kommunene Dyrøy, Rennesøy, Harstad og Lysekil lærer av hverandre på Dyrøyseminaret. Her er Andreas Våge fra Rennesøy i aksjon.

Kommunene Dyrøy, Rennesøy, Harstad og Lysekil (Sverige) lærer av hverandre. De brukte Dyrøyseminarets dag 2 til lytte til og drøfte hverandres gode erfaringer. Og omfavner dermed hele opprinnelsen bak seminaret.

− Å være lærende, det handler om kulturending. Å tørre å undre seg og å stille spørsmål ved det som skjer rundt deg, oppsummerte Tom Tiller bakgrunnen for at Dyrøy kommune allerede i 1997 vedtok å bli en «lærende kommune».

− Bare ved å stille spørsmål kommer du videre. Det gjør du ikke ved å godta ferdige svar eller å følge fastlagt oppskrift, manet professoren med hjemsted i Dyrøy.

− Takket være at det finnes dyktige folk i norske skoler med høy faglighet og god kritisk sans som oversetter instruksjonene og ideene som kommer, har vi et skolesystem som fungerer. Jo mer lydige vi blir, jo farligere blir den veien som økt målstyring leder til, sa Tiller.

Han trakk tråden helt til dagens utfordringer i politiet.

Professor Tom Tiller er opprinnelig fra Dyrøy, og hadde ideen bak «lærende kommuner».

− Vi trenger å styre etter verdier, ikke fastlagte mål, konkluderer Tiller før han gir ordet til representanter fra de fire kommunene som skal lytte og stille spørsmål til hverandre.

I front

Rolf Espenes følger for første gang Dyrøyseminaret som vanlig deltaker og ikke som ordfører. Han er glad for måten Dyrøyseminaret viderefører de ideene og den offensive holdningen kommunen turde å starte på i 1998, da seminaret ble etablert.

− Går du i andres sirkler kommer du bare sist, smiler han.

Espenes er ydmykt takknemlig over det han ser Dyrøyseminaret har vokst frem til. Det gjør inntrykk når University of Southampton har valgt å sende fire professorere og 11 studenter i webscience – i praksis 11 internettforskere − til seminaret for å lære av og forske på Dyrøy og dyrøyværingenes bruk av moderne kommunikasjonsteknologi.

− Jeg er glad for at vi legges merke til, og for at temaene vi belyser her har internasjonalt interessante dimensjoner, sier Espenes.

Dyrøy var tidlig ute med å bruke mulighetene teknologien ga.

− Vi hadde håp om at teknologi kunne bli en relativ fordel for oss, sier Espenes.

Allerede i 2007 besluttet for eksempel Dyrøy å bygge ut fiber til absolutt alle husstander i kommunen.

Rolf Espenes er tidligere ordfører i Dyrøy.

Og kommunen fortsetter å gå i front.

− Med moderne teknologi er det mulig å ha interessante jobber uavhengig av bosted. Flere og flere blir opptatt av stedsuavhengighet, og jeg tror vi her har startet på et viktig og riktig spor, som vil gi en ny dimensjon hva angår valg av bosted i framtida, sier Rolf Espenes.

 

Jobbe internasjonalt fra distriktet?

I august skrev vi om Levi Jensen fra Dyrøy som valgte å kombinere ingeniørstudiet med utdanning innen språk og kultur. Levi jobber nå med internasjonalisering i familiebedriften Demas i Brøstadbotn i Dyrøy – og under årets Dyrøyseminar kan du få et innblikk i bedriften.

Les mer