Mange møtte frem på åpningen av Aktivitetshuset i Dyrøy

Fredag 5. desember ble Aktivitetshuset i Dyrøy åpnet med program, fellesaktiviteter og middagsservering i trivelig lag. Dermed har kommunen fått en møteplass for frivillig arbeid og et nytt tilbud til yngre seniorer.

I løpet av de to siste årene har Frivilligsentralen, teknisk etat i kommunen og flere fra frivillige organisasjoner i Dyrøy pusset opp utleiebygget bak Coop i Brøstadbotn. Målet har vært å legge til rette for frivillig aktivitet, samt å etablere en uformell møteplass for ulike grupper og organisasjoner.

Dyrøyseminarsenteret i samarbeid med Frivilligsentralen i Dyrøy skrev søknad til Helsedirektoratet og fikk innvilget støtte til etablering og åpning av Aktivitetshuset.

Hans Bakkejord 2

-Organisasjonene vil ha en sterk påvirkning av bruken av huset, også med mulighet til å fremme sine aktiviteter. Det er blant annet tilrettelagt med et kontor som de frivillige organisasjonene deler på, sier Hans Bakkejord i Dyrøy Frivillighetssentral.

Stort oppmøte og stort engasjement

Under åpningen på fredag møtte det frem rundt 60 personer som fikk med seg et rikholdig program. De fikk blant annet se gamle bilder som Åse Kristiansen fra Dyrøy historielag har digitalisert. Videre fikk de være med på fellestrim organisert av May Johnsen fra Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL). Hun demonstrerte også hvorledes en kan delta i sosial trim samtidig som en sitter hjemme på sin egen ergometersykkel. Ved hjelp av et program for nett-trim utarbeidet av Norut i Tromsø har LHL lagt til rette for sykkelturer i fellesskap. I praksis fungerer det sånn at en avtaler et tidspunkt, logger seg på via datamaskin eller lesebrett, og sykler avgårde. På fredag tok May oss med på sykkeltur til Dyrøya, men programmet er tilrettelagt med turer i mange ulike land.

Datakurs for eldre

En av aktivitetene som alt er startet i de nye lokalene er datakurs for eldre. Det handler om alt fra å registrere seg på facebook, å lære seg å bruke en moderne telefon, til mer omfattende opplæring i word og exel.

Felles quiz

Under åpningen på fredag organiserte Hartvik Hartviksen i Pensjonistforeningen og Leif Hermod Jenssen fra Dyrøy kommune en spesiallaget quiz fra Dyrøy. Premiene var ulike typer julemat fra Dyrøymat.

Søstrene Oda og Marte Røsæg Olsen spilte gitar og sang for forsamlingen

Oda og Marthe Olsen

Varaordfører Ellen Mikalsen Hals hadde fått æren av å klippe den røde snoren. Leif Hermod Jenssen fungerte som det perfekte mikrofonstativ

Varaordfører Ellen Mikalsen Hals

May Johnsen fra Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) skapte latter og glede når hun organiserte fellestrim

Trim for voksne med May i LHL

Det nye aktivitetshuset er tilrettelagt for flere generasjoner

Aktivitetshus for flere generasjoner

Quizgeneralene Hartvik Hartviksen og Leif Hermod Jenssen hadde full kontroll på dagens quiz

Hartvik Hartviksen og Leif Hermod Jenssen

May Johnsen tok deltakerne med på en felles sykkeltur til Dyrøy

May Johnsen spinning

Åse Kristiansen fra Dyrøy historielag viste frem gamle bilder som hun har digitalisert

Åse Kristiansen

Åse Kristiansen viser bilder

 

Mykid i Dyrøy barnehage

 

mykid-mobil-desktop-viewDyrøy barnehage vil innen utgangen av november måned ta i bruk et nytt registrerings system, som alle foreldre med barn i barnehagen skal være en del av.

MyKid er et viktig digitalt verktøy og er tilpasset barnehagens registreringsbehov. Programmet finansieres og er et resultat av prosjektet SO1BK . I tillegg til programmet har også prosjektet betalt for nettoppkobling til alle avdelingene i barnehagen.

 

NOU 2012; Kunnskapsdepartementet:

«God informasjonsflyt mellom hjem og barnehage er viktig for både barna, foreldrene og for barnehagens virksomhet. Det er først og fremst den daglige dialogen mellom foreldre og barnehagen som bidrar til god kvalitet for det enkelte barnet.»

 

10003982_307178432765812_1901247407_nMyKid er en kommunikasjons- portal mellom barnehagen og foreldrene. Alle foreldrene har tilgang til hver sin side med egne passord, hvor de bare har oversikten over eget barn. Her vil all digital kommunikasjon mellom foreldrene og barnehagen foregå.

MyKid samler og forenkler kommunikasjonen mellom barnehagen og hjemmet i èn kanal. Foreldre holder seg oppdatert gjennom bilder og direktemeldinger fra barnehagen til mobil. Barnehagen sparer tid og frigjør voksenressurser.

Det er også utviklet en egen foreldre app. for mobilen for dem som ønsker det.

Dette er et web-basert system, som betyr at ingenting av bilder og informasjon vil bli tilgjengelig for andre enn de som er registrert med egne passord. Bruksområdene for programmet er mange:

Kommunikasjon

  • Send og motta SMS
  • Send til alle, grupper eller enkeltbarn
  • Få SMS videresendt til avdelingens mobil
  • Send og motta e-post
  • Ferdiglagde standardmeldinger i forhold til ting som mangler av utstyr/klær til barnet

Bilder

Med bilder dokumenteres hverdagen og gir foreldrene en elegant mulig til å følge barnas hverdag når det passer – på jobb, hjemme eller på reise.

  • Foreldrene kan laste ned bildene av sitt barn
  • Mykid sørger for sikker oppbevaring av bildene

Administrasjon

  • Foreldre melder ferie/sykdom inne i Mykid
  • Turnusplanlegging blir enklere og mer synlig
  • Enkel statistikk forblir tilgjengelig for ledere
  • Økt effektivitet i administrativt arbeid

Følg Mykids facebookside: https://www.facebook.com/mykidAS

Vi ønsker Dyrøy barnehage og foreldre lykke til med det nye programmet!

Takk

Prosjektledelsen retter en stor takk til alle dere som bidro til Dyrøyseminaret 2014.

Se deler av innslagene fra Dyrøyseminaret på nytt

Se deler av innslagene fra Dyrøyseminaret på nytt

Dyrøyseminaret 2014 er gjennomført. Svært mange kom og dessverre måtte vi stoppe påmelding fordi vi ikke kunne ta imot alle.Tematikken engasjerte! Og det har mediebildet bekreftet både underveis og etterpå. 50 aktører var på podiet. I løpet av seminaret deltok 340 personer, vel 180 på dag 1 og vel 210 på dag 2. For å gjennomføre et så stort arrangement trenges svært mange i lokalsamfunnet og regionen. Det har vært en fryd å jobbe tett sammen med elever på Elvetun skole, ansatte i Dyrøy kommune, elever fra videregående skoler, både Senja vgs og Sjøvegan vgs, og alle andre frivillige i vårt lokalsamfunn. Uten dere, hver og en, ville ikke Dyrøyseminaret 2014 blitt slik det ble.

Medieinnslag

Temaet på årets Dyrøyseminar var aktuelt

Temaet på årets Dyrøyseminar var aktuelt

Her kan du gjenoppleve debattene og innleggene fra Nordavindshagen. Strømmen er inndelt i kapitler slik at du enkelt finner det akkurat du er interessert i.Spol rett til Jan Tore Sanners innlegg, eller se kulturinnslagene som skapte liv i salen.

De aller fleste medieklippene ligger i vårt eget digitale arkiv. Arkivet er søkbart, søk etter Dyrøyseminaret. Vi anbefaler disse lederartiklene fra Nye Troms og Folkebladet. Vil du høre radioinnslag fra NRK dag 1 eller dag 2?

Vi takker hver og en av dere, både dere som bidro fra podiet, dere som var deltakere og dere som bidro i gjennomføringa.

 

 

 

 

Kokkelever tilbereder sushi

 

file_1351163017_maxDet er med stor glede at vi også under årets Dyrøyseminar er så heldige å kunne samarbeide med Senja videregående skole, studieretning restaurant- og matfag. Kokkeskoleelvene skal i samarbeid med Dyrøymat tilberede sushi, som er en del av lunsjmenyen på årets seminaret. Sushi er Japans nasjonalrett og består av ris blandet med eddik, sammen med diverse toppinger (for eksempel fisk eller skalldyr).

 

Skolestedets historie

Restaurant og matfag er lokalisert ved skolens avdeling i Sørreisa. Avdelingen så dagens lys høsten 1969 da Troms fylkeskommune leide lokaler ved Sørreisa Sentralskole til husmorskolen. Det var bare jenter i klassen og Troms fylkes Fagskole i husstell (senere Breivang videregående skole) var moderskole i filialen. Fra skoleåret 1984/85 startet opplæring  på videregående kurs for institusjonskokk, det første i sitt slag i Nord-Norge. I 1995 flyttet de inn i bygget de er i dag.

Restaurant og matfag, yrkesfaglig utdanning

5_20050620-08-07-41-P6206956_JPGUtdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig. Det er rundt 40 elever fordelt på  Vg1 Restaurant og matfag, Vg2 Kokk- og servitørfag og Vg2 Matfag som fører til fagbrev innen kokkfag, servitørfag, kjøttfag, baker og konditor, fiskeindustri og industriell matvareproduksjon.

På alle Dyrøyseminar har Ungdomsmedvirkning vært viktig.  Vi gleder oss til å oppleve kokkelevenes kokkekunster!

 

 

 

HelseNord viser veg

 

Vi er alle opptatte av informasjonen som omhandler oss. Dette gjelder også det som skrives om oss som pasienter. Vi ønsker kvalitet, vi ønsker å bli behandlet best mulig og vi vil selvsagt ikke at informasjonen skal komme på avveier.

 

Ved helseforetakene jobbes det intenst med å opprette felles løsninger for sykehusene, slik at nødvendig informasjon for behandling av pasienter kan bli tilgjengelig for helsepersonell i sykehusene. I HelseNord har prosjektet fått navnet FIKS, visjonen er «En journal i nord uansett hvor du bor».

På sikt vil forhåpentligvis dette ringvirkninger til kommunene også. En kan tenke seg at fastlegen hurtigere får tilgang til nødvendige opplysninger for å diagnostisere eller iverksette en behandling. Videre kan en tenke seg at pasienter i sykehjem og hjemmetjeneste får økt kvalitet på behandling gjennom at kommunehelsetjenesten får tilgang til nødvendige deler av sykehusets journal.

 Nett

Ny lov om pasientjournal åpner for bedre journalløsninger

Pasientjournalloven åpner for at to eller flere virksomheter kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre, under forutsetning av at det foreligger en skriftlig avtale mellom partene. Dette åpner for nye og spennende samarbeidsformer.

Bruk av elektronisk pasientjournal i helsevesenet er nå utbredt. Den siste satsingen har vært informasjonsutveksling ved hjelp av elektroniske meldinger mellom helseforetak og kommunene. Det Nordnorske prosjektet FUNNKe, har vært en motor i Nord. Dette prosjektet kommer til å vare ut 2014.  Utveksling av informasjon mellom helseforetak og kommunene skjer nå via en type kryptert e-post som følger nasjonale standarder for innhold og sikkerhet.

Jobben fremover vil være preget av nytenking innenfor journalsystemløsninger, kvalitetsutvikling og sikkerhetsløsninger.

Dikemark_sykehus


Hvordan vi i kommunene skal agere i forhold til dette er ikke gitt, særlig med tanke på kommunereformen som ligger foran oss. En nøkkel til dette kan være interkommunalt samarbeid med øye for det som skjer i helseforetakene slik at vi ikke blir hengende etter.

 

 

 

Staduavhengig tankegang som strategi for lokalsamfunnsutvikling

Lars Utstøl til nettIfylgje Lars Utstøl i Studiesenteret.no vil utdanning bli mykje mindre stadavhengig i framtida. Bruk av digitale verkty vil gi oss tilgang til dei aller beste ressursane, uavhengig av kvar ein oppheld seg.

Lars Utstøl er dagleg leiar av Studiesenteret.no som er eit landsomfattande nettverk av studiesenter. Han er også sentral i U Nordic sitt Innovation Team – eit nytt nordisk utdanningsnettverk. Utstøl er fødd i Tromsø, men har budd både i Salangen, på Senja, i Gratangen, Stockholm, Oslo, Drammen, Ski og i New York. I dag pendlar han mellom Stockholm og Salangen.

Utstøl kjem til Dyrøyseminaret 2014 for å snakke om MOOC og staduavhengige studiar via digitale verktøy.

Les intervju med Lars Utstøl i Folkebladet.no –Tenk nytt og ikke vern om det gamle.

 

 

Lofoten i front

Mange vil til nord

Mange vil til nord

Verdens øyne rettes mot Lofoten og Nord-Norge

Lofoten er en sterk merkevare. Ute i verden kjenner mange begrepet Lofoten. I turismesammenheng løfter Lonely planet fram øyriket og beskriver ekstraordinære opplevelser som hurtigruten, rorbuer og spekkhoggere. I National Geographic Traveler Magazine ble Lofoten for få år siden kåret til «Verdens tredje beste øyrike».

Kombinasjon av arbeid og ferie

I Europa og resten av verden ser en nå en voksende trend der arbeid og ferie kombineres, workation. Nå ønsker Lofoten, dvs. lokalisert i Lofoten folkehøgskole, å sette seg i front i Norge. De siste 10 årene har det vokst fram mange bedrifter ute i Europa på feltet, men i Norge er vi enda i startgropa. Potensialet er stort. Mange vil til nord. Hvor kan en kombinere ferie og spektakulære opplevelser, ha en grei plass å bo og samtidig utføre sine arbeidsoppgaver? Lofoten folkehøgskole er et godt svar! Fasilitetene er moderne i Kabelvåg – det eldste fiskeværet i Lofoten. Her ser en muligheter; workation kan kombineres med drift av folkehøgskolen der fokus er på friluftsliv og foto.

Lofoten folkehøgskole er framtidsrettet

Lofoten folkehøgskole er framtidsrettet

Med rektor Brynjar Tollefsen i spissen, er Lofoten også her tidlig ute. Tollefsen deltar på årets Dyrøyseminar der han deler ideer. Hvordan legger de til rette for innovasjon og nytenkning? Hvem ser de for seg som brukere? Hva slags forutsetninger har vi for å få til kombinasjon av arbeid og ferie i Lofoten/Nord-Norge? Du får høre hvor langt Lofoten er kommet og også hvilke hindinger/motforestillinger de har støtt på.

dag 2 på årets Dyrøyseminar vil det være dialoger om nye utviklingstrender. Er du opptatt av nærings- og lokalsamfunnsutvikling, gjerne knyttet opp mot turisme, bør du velge dette sporet. Mange land, bl.a. Spania, har i næringssammenheng satset på workation. Les mer her.

På spor to vil du i tillegg til den internasjonale trenden «Workation» (case Lofoten), høre om MOOC og stedsuavhengige studier via digitale verktøy v/Lars Utstøl fra Studiesenteret.no og om Vertskapsrollens betydning for varig inkludering v/Katja Wehner.

Meld deg på Dyrøyseminaret her.

 

 

 

 

 

 

 

 

Skal vi bry oss om identitet i kommunereformen?

Til venstre; forskerne Reidar Almås (Bygdeforskning) og Helene Loe Colman (Handelshøgskolen BI) lytter til innspill

Til venstre; forskerne Reidar Almås (Bygdeforskning) og Helene Loe Colman (Handelshøgskolen BI) lytter til innspill

Kommunereformen skal bygge på kunnskap. 16. juni samlet derfor Distriktssenteret aktuelle forskermiljø og noen av de som jobber i praksis med kommunereformen til ei arbeidsøkt. Hovedspørsmålet var; Skal vi bry oss om tilhørighet og identitet i kommunereformen? Og i tilfelle ja, – hvordan bør det gjøres?

NIBR, Handelshøgskolen BI, Telemarksforskning, NTNU og Bygdeforskning bidro alle med ny forskning på workshopen. Dyrøyseminarsenteret fikk delta, da med både forskerhatt og med rollen som leder av Fagrådet. I tillegg var aktører fra KMD, fylkesmenn og ansatte ved Distriktssenteret med i arbeidet. En viktig konklusjon er at identiteten og tilhørigheten til eget sted viser seg å være viktig. Det henger nødvendigvis ikke sammen med kommunenavn, men følelsen av å «høre til» eller «være en del av», bør man ta på alvor i arbeidet med kommunereformen. Distriktssenteret jobber videre med tematikken og vil levere innspill til ekspertutvalget og politisk ledelse.

Distriktssenterets rolle i kommunereformen

Distriktssenteret har en sentral rolle i kommunereformen

Distriktssenteret har en sentral rolle i kommunereformen

Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU) skal hente inn og dele erfaringer fra kommunesammenslåinger. Fylkesmennene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sentrale oppgaver i kommunereformen.

Regjeringa har lagt fram sitt framlegg til kommunereform som en del av Kommunereproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Kommunalkomiteen ga sin innstilling til Stortinget 12. juni, og proposisjonen ble behandlet i Stortinget 18. juni.

Distriktssenteret skal sørge for at kunnskapen om lokal utvikling blir tatt med inn i kommunereformen.

Tema på årets Dyrøyseminar

23. og 24. september innleder Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til debatt om kommunestruktur på Dyrøyseminaret. Flere stortingsrepresentanter, medlemmer av ekspertutvalget, hele Fylkesrådet i Troms, næringsaktører og unge politikere entrer podiet. Her kan du lese mer og her melder du deg på årets Dyrøyseminaret.

[paamelding]

 

 

Framtidas arbeidsform

I dag, 5. februar 2014, gir to personer sine rapporter; en på forsiden av VG og en i sosiale medier. De er et par, begge arbeider både i nord og i sør – og underveis. De reiser, de er på farten. Og jobben er med på mange av reisene.

Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen er ofte på farten

Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen er ofte på farten

Rapport 1 Fra NSB:

Hjemmekontor i damevesken

«Selv har jeg hjemmekontor i damevesken. Nå er damevesken og jeg hos NSB, så da har vi hjemmekontor på plass 219, vogn 2» skriver Tone Kolaas i sosiale medier i dag. Ho er rådgiver/redaktør Kulturnett Oppland, Oppland Fylkeskommune. Det er usikkert om Kolaas legger merke til toglydene. Akkurat nå publiseres nemlig en artikkel i vogn 2 på veg mot Oslo. – Jeg er avhengig av Telenor, men ikke kontor!

Rapport 2 I VG:

– Suveren måte å jobbe på

Les mer i dagens VG, 05 02 2014

Les mer i dagens VG, 05 02 2014

På en helt annen kant av landet jobber hennes kjæreste, Viggo Ditlevsen. Arkitekten tegner bygg; Kunnskapsparken på Finnsnes, Nordavindshagen, Lofoten kulturhus, Tømmervik kirke og andre spennende bygninger. (A3 Arkitektkontor mottok i 1993 Nord-norsk arkitekturpris for Tømmervik kirke og i 2011 for Lofoten kulturhus).

Arkitekt Ditlevsen jobber hjemmefra. Eller på reise. Eller i sitt andre hjem i sør. Fordelene er flere. – Bonusen er hjemmebakt brød hver dag, som jeg lager innimellom jobbingen, uttaler Ditlevsen i dagens VG.

Det hører med til disse to hverdagshistoriene at paret Kolaas og Ditlevsen møtes. De har to hjem, et i nord og et i sør. Og de jobber til en hver tid fra der de er.

Vi ønsker fleksibilitet

7 av 10 arbeidstakere vil si nei til en jobb som ikke er fleksibel, viser nye undersøkelser. En norsk undersøkelse viser at 35 prosent av dem som er i arbeid, jobber delvis hjemmefra i løpet av en måned. Nyere forskning synliggjør at vi ville blitt lengre i jobben om den hadde større grad av fleksibilitet. Ei avgjørende forutsetning for alle som jobber slik er at det er breiband. En må ha tilgang til en felles firmaserver – og der ligger det meste en trenger. Arkitekt Viggo Ditlevsen sier til VG at han er avhengig av «internett og bærbar PC og iPhone» for å kunne utføre jobben. Det har han mange plasser. Og derfor kan arkitekten jobbe fleksibelt og ta jobben med seg dit han reiser.

Savner arbeidsmiljøet

For mange er det å være i et fellesskap viktig. De fleste av oss har sosiale behov også i arbeidsrelasjonen. Noen ønsker å spise matpakken sammen med andre og slå av en prat. Andre har et behov for uformelt å lufte mer spesifikke problemstillinger knyttet til jobben, og da kan det å jobbe alene hjemmefra være et stort minus. For noen som er på reise, eller på hytta, kan kontorhotell være en arena hvor en kan utføre jobben. Her er et fellesskap, og her er tekniske fasiliteter tilrettelagt slik at det blir enklere å løyse arbeidsoppgavene.

Framtida

I dag vet vi at flere og flere vil løse arbeidsoppgaver stedsuavhengig, og stadig flere jobber kan utføres på avstand. – Dette er framtidas arbeidsform, hevder redaktøren i Kulturnett Oppland. Tone Kolaas og Viggo Ditlevsen gjør gode valg både for seg selv, hverandre og for jobben. Å kombinere reise og jobb er effektivt. Å ivareta oppgaver på hjemmebane samtidig som en løyser jobbutfordringer, oppleves som en bonus.

Konferanse ut – unconference inn!?

Det er viktig at folk møtes, og i jobbsammenheng er konferanse en vanlig måte å gjøre dette på. En ny vri er metoden «unconference», som gir deltagerne stor medvirkningsmuligheter. Les mer