Debatten er i gang – i NRK

I dag har Nrk to innslag på sin morrasending der tematikken på årets Dyrøyseminar vies god plass.

 

I det første innslaget er fokus på om en bør ta hensyn til folks tilhørighet og ønsker i arbeidet med ny kommunereform? Og hvordan skal det skje?

I det andre innslaget er opptakten til alle debattene som vil foregå på Dyrøyseminaret 23. og 24. september.

Svært mange i vårt land er opptatt av framtidige strukturer. Bli med i debatten – din stemme og ditt engasjement er viktig.

Meld deg på Dyrøysemiaret 2014!

 

Radioinnslag 19.08.14

Radioinnslag 19.08.14

Har du sett annonsene våre?

Annonseserien vår vil rulle i lokalpressen og i den regionale annonsesamkjøringen fram mot Dyrøyseminaret 2014. Har du meldt deg på? Det kan du gjøre her.

Sømløs

Deltidsstillinger i helsesektoren – et stort nasjonalt problem

bilde 3

Turnusgruppa – fra venstre Bente Storvoll, Ninni Gabrielsen og Ellen Johnsen.

I Norge er det kun tre av ti ansatte i helsesektoren som arbeider full stilling. Over halvparten i norsk kommunesektor jobber deltid og 70 % av disse i pleie- og omsorgssektoren. Tall fra Kommunens arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon, KS, viser imidlertid store variasjoner mellom kommunene (nrk.no).

Unge vil ikke ha deltidsjobber!

I følge gjeldende Nasjonal helse- og omsorgsplan, ser tilgangen på utdannede helsefagarbeidere ut til å kunne bli mangelfull på grunn av svak rekruttering og frafall i utdanningen. De største utfordringene vil i hovedsak komme fra år 2020, og vil kunne føre til ytterligere økt etterspørsel etter personell med høyere utdanning.

Uønsket deltid, relativt høyt sykefravær og lav pensjoneringsalder er utbredt i helse- og omsorgssektoren. En reduksjon i bruk av antall deltidsstillinger vil være en viktig forebyggende faktor. Stor deltidsbruk kan medføre problemer i rekrutteringsarbeidet av ungdom til omsorgstjenesten – i og med at de etter endt skolegang vil ha et ønske om fast fulltidsstilling.

Brukerne av omsorgstjenesten har behov for kontinuitet i tjenesten og et lavt antall omsorgsyterer å forholde seg til, og større stillinger er derfor en viktig forutsetning for å bedre kvaliteten på omsorgstjenesten. En høy andel deltidsansatte på en arbeidsplass kan virke negativt inn på arbeidsmiljøet og bidra til økt sykefravær. Det er viktig å være klar over at deltidsstillinger kan medføre utilsiktede kostnader – både økonomiske og menneskelige kostnader.

Les også: Må over fra deltid til heltid

3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken. Telemarksforskning konkluderte i 2013 i en evaluering av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i Dyrøy kommune (Thorstensen og Groven 2013), at turnus og reduserte stillingshjemler (ufrivillig deltid) var en av årsakene til sykehjemmets utfordringer. Ufrivillig deltid er også i fokus i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», som Dyrøy kommune ble med i fra år 2011.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP, til HMS-prosjektet; «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av enhetsleder, fagledere fra PLO og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret.

Dyrøy omsorgssenter skal nå prøve ut 3+3 turnus ved to avdelinger. Turnusen vil resultere i økte stillingsprosenter til flere ansatte, og vi vil få dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell, forklarer enhetsleder ved pleie og omsorg (PLO), Tove Utmo. Målet er færre deltidsstillinger, nedgang i sykefraværet og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Det vil gi økt trivsel for begge parter, sier Utmo. Den nye turnusen vil ha en oppstart i september måned.

Er det kommunen som fortel kven eg er?

Dan-Erik Aggvin Foto: Distriktssenteret

Dan-Erik Aggvin
Foto: Distriktssenteret

-Når vi snakkar om kommunereform, er det kommunesamanslåing lokalt folk tenkjer på. At det kan vere fornuftig å ha større kommunar med sterkare fagmiljø er det lett å forstå for mange. Men det er lettast å forstå at det er fornuftig for alle andre. Når vi snakkar om min kommune, er det noko anna som slår inn. Dei rasjonelle argumenta som fortel om kompetanse, økonomi, effektivitet, arbeidsmiljø og alt anna vi kan telje opp kjem til kort. Det er der identiteten kjem inn. Det er lokalt det kjem inn ein ustyrleg faktor som er vanskeleg å setje fingeren på og som kan få meir å seie for folkemeininga enn dei rasjonelle argumenta.

Dette skreiv kommunikasjonsrådgjevar Dan-Erik Aggvin i Distriktssenteret etter han deltok på om worshop om kommunereforma og identitet. – Vi tek debatten på Dyrøyseminaret 2014.

Åpning av Kunnskapsparken Finnsnes

30 10 2013 ble Kunnskapsparken på Finnsnes åpnet

30 10 2013 ble Kunnskapsparken på Finnsnes åpnet

30 10 2013 er en viktig dag for region Midt-Troms; Kunnskapsparken på Finnsnes ble åpnet. Stortingsrepresentant og medlem av Utdannings- og Forskningskomiteen, Kent Gudmundsen, foretok den offisielle åpninga av den nye storstua i Midt-Troms. Arkitekt Viggo Ditlevsen, Arkitektkontoret A3, har tegnet bygget. 140 gjester var invitert til markeringa.

Best på samspill mot felles mål

Et mantra for mange aktører knyttet til Kunnskapsparken er hvordan denne nyvinningen kan bidra til utvikling av regionen i Midt-Troms. Kan et slikt bygg bidra til å nå nye, store mål? «Du kan lage et så flott organisasjonskart – og også bygge fysiske bygge – som du bare vil, men det er menneskene som fyller rollene som i stor grad bestemmer utviklingen». Sitatet er hentet fra foredraget til tidligere Stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl. Mennesker må jobbe sammen mot felles mål.

Ambisjoner for Midt-Troms

Mange vil se inn i framtida for Midt-Troms, bl.a. Stortingsrepresentantene Kent Gudmundsen og Martin Henriksen

Mange vil se inn i framtida for Midt-Troms, bl.a. Stortingsrepresentantene Kent Gudmundsen og Martin Henriksen

Hvilke ambisjoner har Midt-Troms for de neste 10 år? Mange viktige diskusjoner foregår i disse dager for en region bestående av 30 000 mennesker og åtte kommuner. Suksessrike distriktskommuner blir løftet fram som en viktig rapport for å inspirere til nye satsinger. I den pågående diskusjonen er det viktig at mange utviklingsaktører og alle åtte kommuner i Midt-Troms melder seg på. Det legges nye føringer; nye mål og ambisjoner settes.

Ordfører og styreleder for Dyrøyseminarsenteret KF og rådmann for Dyrøy deltok på åpningen

Ordfører og styreleder for Dyrøyseminarsenteret KF og rådmann for Dyrøy deltok på åpningen

Styreleder i Dyrøyseminarsenteret og ordfører Randi Lillegård er bevisst på at en liten kommune med sitt utviklingsforetak vil være en aktør og samspillpartner.

– Skal en være det, må en delta på arenaene der nye tanker og muligheter skapes. Her i Kunnskapsparken knyttes avgjørende nettverk for nye etapper, sier Randi Lillegård.

Kunnskapsparken Finnsnes ønskes lykke til. Her vil mye av framtida for regionen bestemmes – og der inviteres alle som har bidrag å komme med velkommen!

Fårikålfestivalen – en faglig, forskende og folkelig feiring av lokalmatkultur!

FLYER Fårekålfestivalen 2013_LR5Etter 5 år med vellykket utvikling og gjennomføring av festivalen – er det snart duket for den sjette Fårikålfestivalen i Dyrøy. Fårikålfestivalen har utviklet seg til et godt arrangement som involverer mange, og skaper link mellom landbruksnæringen og befolkningen for øvrig.

Vi snakker om en festival som handler om så mye mer enn Norges nasjonalrett! Festivalen er en folkefest, møteplass for store og små, lokalbefolkning og besøkende. Festivalen bærer også faglig kunnskap om lokal matproduksjon, styrking av omdømme i landbruks- og spesielt sauenæringen i regionene, skape ulike felles arena der bransjen og folk flest kan møtes og øke rekrutteringen til landbruk og relaterte yrker.

Økt rekruttering til landbruksnæringen er nødvendig for å sikre en regional matproduksjon og utnytte naturgitte ressurser på en bærekraftig måte. Det enestående med festivaler er den inkluderingen og det samarbeidet man klarer å skape i bygdas befolkning. Frivillige lag og foreninger stiller opp og tjener inntekt til sine formål, på den måten får også flere et eieforhold til festivalen. Dette styrker samholdet i et lite lokalsamfunn.

Dyrøyseminarsenteret har gjennom prosjektet Dyrøy 2017 utviklet både Fårikålfestivalen og andre arrangement i lokalsamfunn. Flere av disse er nå overlevert til ulike aktører, blant annet frivillige lag og foreninger.

«Vellykkede festivaler og positiv medieomtale, der bygda viser seg frem og får til ting, betyr ny giv for mange lokalsamfunn. Bygda blir kjent og bygdefolket stolte av seg og stedet sitt. I beste fall kan festivaler bidra til å redusere fraflytting og føre til at folk flytter til bygda. Festivalene endrer også måten andre betrakter og forstår lokalsamfunnet på. I verste fall styrkes byfolkets fordommer mot bygdelivet hvis omtalen av festivalene er negativ». Det viser forskningen til Mariann Villa ved Norsk senter for forskning
Her finner du alt om årets Fårikålfestival!

Torgdagen i Dyrøy – del av et langsiktig arbeid for lokalsamfunnet!

Sist lørdag ble Torgdagen 2013 arrangert i Brøstadbotn sentrum – for første gang etter at den har vært en del av prosjektet Dyrøy 2017 i noen år. Torgdagen har en lang tradisjon i Dyrøy også før Dyrøy 2017, og har vokst de siste årene. Lions og idrettslaget i Brøstadbotn (BIL) har i år samarbeidet om arrangementet, og et stort og fornøyd publikum kunne kose seg på et torg med mange utstillere som tilbød høg kvalitet på sine stands. Over hundre frivillige var i sving, og arrangørene fikk god drahjelp fra Dyrøy kommune gjennom Frivilligsentralen ved leder Hans Bakkejord, også kalt «Mister Torgdag».  

Torgdagen i Dyrøy 2013

Torgdagen 2013 ble en suksess. – Folk var fornøyd, sier Lisbeth Tobiassen, leder i Brøstadbotn idrettslag og årets torgdagsjef. Foto: Stig Stokkland

– Uten han «Mister Torgdag» hadde vi hatt det tøft, sier Lisbeth Tobiassen, leder i BIL. – Han er en unik ressursperson med mye erfaring fra tidligere år, han vet hva som fungerer. Denne hjelpa var gull verdt, det samme gjelder Nina Nikolaisen som også var med i planleggingen. Det er flott at noen kan trø til på dagtid når all jobben skal gjøres på dugnad, sier hun. – Prosjekt Dyrøy 2017 har løftet torgdagen fra å være et lite arrangement til et større og bedre arrangement, og enda er det potensiale for videreutvikling. Jeg mener det er viktig at kommunen fortsatt samarbeider med lag og foreninger for å gjennomføre slikt, for torgdagen har blitt en flott dag for innbyggere og besøkende. Folk trivdes! avslutter Tobiassen.

 

Prosjektleder Nina Nikolaisen har noen år fartstid når det gjelder utvikling av torgdagen, og det er hun som har stått for overleveringen tidligere i år. – Dyrøy kommune har gjennom Dyrøy 2017 jobbet med flere tiltak for lokalsamfunnsutvikling. Torgdagen er ett av dem, og vi har blant annet kjøpt inn telt, bord og stoler, og vi har laget en mal for strukturering av arbeidsoppgaver. Torgdagen er en arena der befolkningen, besøkende og hytteeiere kan møtes til felles opplevelser. Slikt er med på å skape samhold og bolyst i Dyrøy, sier hun og legger til: -Det er utrolig flott at Lions og BIL igjen har tatt over roret og fått til et så bra arrangement!

Platinakortet og Fårikålfestivalen er to andre tiltak som har vært utviklet gjennom Dyrøy 2017. – Det er prosjektenes natur at de skal avsluttes, og arbeidet skal inn i en dr
iftsfase, sier daglig leder i Dyrøyseminarsenteret, Kjell Sverre Myrvoll. – Mange bedrifter ønsket å videreføre Platinakortet, og det er nå Dyrøymat som har ansvar for den daglige drifta. Fårikålfestivalen er i løpet av 5 år utviklet til et godt arrangement som involverer mange, og skaper link mellom landbruksnæringen og befolkningen for øvrig. Vi har fått mange signaler om at dette har vært veldig positivt for sauenæringen i Dyrøy. Derfor jobber vi nå videre med festivalen for å se om den kan utvikles til et regionalt arrangement, sier Myrvoll.

Nytter tilflyttingsarbeid?

Norge vokser, men mest i byene. Distriktskommuner og regioner over hele Norge jobber for å beholde og tiltrekke seg innbyggere. Det er mange tilflyttingsprosjekt med mange ulike innfallsvinkler, og nå har Ideas2evidence, Norut og Møreforsking gjort en studie av tilflyttingsarbeidet i norske distriktskommuner, på oppdrag fra Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU), også kalt Distriktssenteret.

Arbeidet er todelt: Det er laget en katalog av alle tilflyttingsprosjekter rundt om i distriktene, i tillegg er fem prosjekt evaluert nærmere. En av dem er tilflyttingsteamet i Dyrøy kommune.

– Vi er veldig glade for at en del av vårt arbeid nå er evaluert. Dette har man etterlyst i lengre tid, og det gir viktig innspill ikke minst til arbeidet vårt fremover, sier Ragnvald Storvoll i Dyrøyseminarsenteret, som har stått for koordineringen av tilflyttingsteam gjennom flere år. Dyrøy har lenge hatt strategier rundt tilflytting, blant annet gjennom prosjektet Dyrøy 2017. Tilflyttingsteamet var en del av dette, og er nå innarbeidet i den daglige kommunale drifta.

Et funn i studien er at flyttelyst i utgangspunktet er til stedet for potensielle nye innbyggere på et sted, uavhengig av tilflyttingsprosjekt. Prosjektene har likevel effekter, som kan variere mellom å være avgjørende/utløsende for flytting til et bestemt sted (fåtallet), være et ekstra lodd i en skål som allerede bikket mot innflytting, bety framskyndelse av en allerede planlagt flytting eller det kan forhindre at en ønsket flytting ikke strander på grunn av praktiske hindringer. Forskerne har identifisert 5 hovedstrategier som kan virke for økt tilflytting, dersom disse tilpasses lokale forhold. Et av disse er formidling og personlig kontakt med tilflyttere, der tilpasset informasjon og omvisning i kommunen er mulige veier å gå. Å sette tilflyttere i kontakt med ulike nettverk i lokalsamfunnet kan være avgjørende, spesielt på steder der arbeids- eller boligmarked ikke fungerer tilfredstillende. Les mer om studien og mulige strategier her.

Digital økonomi

Hvilke gevinster kan små samfunn høste gjennom å ta i bruk nye, digitale løsninger? Dyrøy er en av kommunene i Norge som selv tok ansvar for utbygging av et bredbåndstamnett for noen år siden. Sammen med Austevoll, Fitjar, Numedal, Forradal og Bykle ble satsningen i Dyrøy evaluert på oppdrag av Distriktssenteret. Konklusjonen den gangen var klar: Bredbånd redder distriktene.

Men løser bredbåndstilgang økonomiske og sosiale utfordringer, slik mange har forventninger om? I Storbritannia har man et politisk mål om at alle skal ha mulighet til bredbåndstilknytning innen 2015, også i avsidesliggende bygder som kan være minst like vanskelig tilgjengelig som det vi i Norge vanligvis forbinder med utkantstrøk.

Forskere ved blant annet Universitetet i Aberdeen jobber i et tverrfaglig team med flere spørsmål rundt bredbånd i distrikts-UK, under paraplyen «Digital economic research». Målet er å forstå og utvikle nye digitale løsninger ved å se på hvordan de påvirker samfunn, kultur og økonomi på små steder.

Virtuelt møte med Aberdeen

På virtuelt besøk i Aberdeen – webinar med Claire Wallace og hennes team. Bilde Ragnvald Storvoll

Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid har nylig – på virtuelt vis – vært på webinar med forskerne i Aberdeen for å lære mer om deres prosjekter og presentere satsningen på stedsuavhengig arbeid. Claire Wallace er professor ved Universitetet med fagfelt livskvalitet og digital økonomi. Sammen med sitt team på 6 ledet hun webinaret. Blant annet fikk vi innblikk i disse prosjektene:

  • SIRA – Satellite Internet for Rural Access: I dette prosjektet ønsker man å forstå mulighetene som ligger i tilgang på høyhastighetsbredbånd, bade på det sosiale, økonomiske og teknologiske plan. Man ønsker også å se på om bredbånd via satellitt kan være løsningen for å få hele Storbritannia på nett. Fem pilotsteder er plukket ut, felles for disse er at alle er små, relativt isolerte steder. Ikke alle har tilknytning til vei en gang.
  • CURIOS – Folk i små lokalsamfunn har ofte en sterk stedtilhørighet. Denne er knyttet til kulturelle og sosiale normer, historie, lokalkunnskap og praksis som til sammen utgjør en unik stedsidentitet. Historiefortelling, musikk, teater, poesi og litteratur er måter for både å minne og utvikle. Kultur og tradisjoner har gjerne stor betydning for blant annet turisme. CURIOS-prosjektet skal utvikle digitale verktøy for å kunne fortelle historiene digitalt slik at de blir bevart og funnet av andre gjennom sammenknytning av ulike databaser.

På kompetansesenteret for digital økonomi, dot.rural, (UK Forskningsråd) er disse og flere prosjekter beskrevet.

Uten tilgang på bredbånd hadde det for Dyrøy sin del sannsynligvis ikke blitt møte med dette forskermiljøet og prosjektene deres. Vi kunne kjenne igjen mange av problemstillingene de skisserte, og formidlet våre funn og erfaringer fra prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser, som heller ikke hadde blitt realisert uten bredbåndsutbygging og et langt og systematisk arbeid rundt lokalsamfunnsutvikling og innovasjon, i regi av kommunen.

Også i Norge er man opptatt av den samfunnsøkonomiske nytten av høyhastighetsbredbånd, og i 2012 kom denne evalueringen, gjort av Vista Analyse AS på oppdrag av KRD.  Norge har en dekning på ca. «95 % for bredbåndshastigheter som anses som tilstrekkelig for de fleste daglige nettbaserte gjøremål». Konklusjonen er at «undersøkelser, blant annet basert på den lave andelen som faktisk utnytter eksisterende 
kapasiteter, tyder på at økte hastigheter i dag vil utløse begrensede ekstra nytteeffekter. Utbyggingskostnadene som faller til betaling i dag er store, særlig knyttet til fiberløsninger. Videre er det stor usikkerhet om fremtidige gevinster og om kostnader forbundet med å utløse disse, særlig for fremtidens e-tjenester, for eksempel innen helse- og omsorgssektoren. På bakgrunn av dette synes det ikke som en storstilt offentlig satsing på utbygging av høyhastighetsbredbånd i distriktene kan begrunnes ut ifra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Imidlertid, er det rundt 5-6 prosent av befolkningen som fortsatt kun har tilgang til lavere hastigheter, og for denne gruppen som typisk er lokalisert i distriktene, kan en moderat økning potensielt gi stor ekstra nytte.»

Ikke alle er enig i det, blant annet IKT-næringens interesseorganisasjon som mener at økt hastighet vil gi milliardgevinst.

En aktiv landbruksproduksjon er viktig for lokalsamfunnet!

Beitedyr er et trivelig og viktig innslag i distriktene. Store utmarksbeiteressurser utnyttes, dyra holder kulturlandskapet vedlike og sauedrift skaper aktivitet og mulighet for tilknyttet næringsvirksomhet på bygda.

I Dyrøy kommune har sauebønder organisert seg i Dyrøy beitelag. Her samarbeider de systematisk for en god og effektiv drift på de flotte utmarksbeitene på Dyrøya og kommunens fastland gjennom flere prosjekter. I år som i fjor skal sauene gå slipskledd i fjellet.  Les mer