Dyrøyseminaret 2012 har satt mange spor!

Troms Folkeblad hadde ungdomsfokus på sin førsteside 19 09 2012

Vi følger opp ideene, initiativene og debattene og jobber videre med;

– etablering av regionalt ungdomsråd i Midt-Troms

– tilrettelegging for ungdoms engasjement i vår region

– at ungdom får innflytelse lokalt

I løpet av begge dagene hadde vi 250 mennesker som gjester, i tillegg fulgte mange oss på webtv, faktisk vel 400 i perioder. Med andre ord vet vi at budskapene har nådd mange mennesker.

Dyrøyseminaret gjennomføres i løpet av få dager, men både prosjektledelsen og Dyrøy kommune har et klart mål om langsiktige og varige effekter. Derfor samler vi noe av det som er publisert slik at mange i ettertid kan ha tilgang til tekst, bilder og video/film fra Dyrøyseminaret 2012.

Tv og radio

Aviser

Her er et lite utvalg av avisartikler:

Blogger / nyheter på nett

  • Dyrøyseminarets egen blogg. Her er nærmere 30 artikler knyttet til Dyrøyseminaret 2012.

Våre engelske besøkende fra universitetet i Southampton har flere blogger fra årets Dyrøyseminar

  • The Cultural Heritage Web, laget av deltakere/studenter fra universitetet i Southampton.
  • Storify, der du blant annet finner intervju med Statsråd Liv Signe Navarsete på engelsk, laget av deltakere/studenter fra universitetet i Southampton.

Se foredrag / debatter / innslag fra Dyrøyseminaret 2012 på nytt

Ungdommens avslutning er innslaget flest har sett i ettertid

  • Webtv, 19 innslag finner du her. Se ungdomsdebatten, avslutninga ved ungdommen eller andre foredrag.
  • Topp 5, i ettertid er disse innslagene fra webtv de med flest treff.
    – Avslutning Dyrøyseminaret
    – Åpning Dyrøyseminaret
    – Debatt ungdomspolitikere
    – Liv Signe BEAT
    – Liv Signe foredrag

Bilder fra Dyrøyseminaret 2012

  • Det er tatt mange bilder og disse ligger ute og er tilgjengelige via vår Flickr-konto. Ta en titt, og bruk gjerne bildene.

Egne filmer laget i forbindelse med seminaret

Det er utarbeidet mange små filmer til etterbruk fra Dyrøyseminaret 2012. Her er noen eksempler. Disse og flere ligger på YouTube

Rimfrost Teaterensemble har jobbet med forskjellige kulturuttrykk knyttet til forfatteren Arvid Hanssentil på årets Dyrøyseminar. I år er det 80 år siden han ble født. På festkvelden ble karakterer fra Hanssens forfatterskap presenteret. Videre er det laget noen videoer ut fra hans dikt.

En stor takk fra alle oss i staben til Dyrøyseminaret 2012.

Se opptak fra Dyrøyseminaret

Lyst til å lære mer? Dyrøyseminaret har som målsetning å dele kunnskap og erfaringer gjennom hele året. Vi har nå lagt ut både opptak av foredrag og kulturinnslag begge dager produsert av Aktiv Media, og streamen fra det spennende verkstedet «Web Futures» i kontorhotellet. Vi beklager starten begynnelsen av dette opptaket ikke er med. På denne sida finner dere små videosnutter produsert av Salangen Nyheter for Dyrøyseminaret 2012.

Et flott farvel

Ungdommen selv fikk sette punktum for Dyrøyseminarets åttende suksess. Med dramatiserte fremføringer av å ikke bli hørt, finne ut hva de mener og det å kreve medbestemmelse.

Elever fra 10. klasse ved Elvetun skole og medlemmer fra diverse ungdomsråd i ulike kommuner avsluttet Dyrøyseminaret med fremføring av egenkomponert tekst og teater.

 

 

Elever fra 10. klasse ved Elvetun skole hadde sammen med teatergruppa Rimfrost laget et drama rundt det å ikke bli hørt.

Med kraften fra ungdommen i ryggen takket Dyrøyseminarets Ragnvald Storvoll og Marit Alvig Espenes de frammøtte for at de hadde deltatt, og ikke minst fikk de to som ledet konferansen, Lone Danielsen og Joakim Hellemo, velfortjent heder for innsatsen.

Internasjonal skole på plass

16 studenter fra International Baccalaureate Diploma Programme ved Senja videregående skole deltok på Dyrøyseminaret.

Nord-Norges eneste internasjonale videregående skole har hatt 16 elever på Dyrøyseminaret som en del av undervisningen.

− Vi gjør dette som en del av vårt kurs i kritisk tenkning, forteller avdelingsleder Vivian Jakobsen ved International Baccalaureate Diploma Programme.

Hun har studenter med seg fra Haiti, Thailand, Russland og Norge, og er begeistret for utbyttet undervegs, og ikke minst fordi Dyrøyseminaret kjørte et helt temaløp på engelsk.

Studenter ved universitetet i Southampton og elever ved den internasjonale videregående skolen i Nord-Norge i web-diskusjoner under Dyrøyseminaret.

All undervisning på skolen foregår på engelsk.

− Våre studenter har engelsk som arbeidsspråk. Vi har færre fag, men større fordypning i hvert fag, forklarer Johansen.

Hun vet at de videregående elevene gjennom deltagelse i seminaret får lære om gode eksempler i lokalsamfunnsutvikling som kan hjelpe dem til selv å jobbe i egne lokalsamfunn med inspirasjon og lærdom herfra.

− Vi har store kulturelle og ikke minst sosiale forskjeller i vår klasse. I store deler av Haiti bor folk fortsatt i teltleire og i store deler av verden er ennå tilgangen på strøm svært mangelfull. Det gir perspektiver når vi på den ene siden diskuterer sosiale medier og på den andre siden vet hvilke utfordringer flere av våre internasjonale elever skal tilbake til.

Les mer om den internasjonale videregående skolen på www.ibo.no

 

 

Web-forskere fra Southampton

11 studenter og fire professorer fra University of Southampton har brukt tre dager i Dyrøy for å forske på Dyrøy-samfunnets bruk av internett, og for å lære litt fra seg av det de kan.

Studenter og professorer fra universitetet i Southampton, sammen med den bereiste «The Lambassador» Ullrik for anledningen.

I foredrag har de redegjort for hvordan internettet har utviklet seg og hvordan det påvirker hverdagen vår.

− Vi trenger å forstå internett, både sosialt og rent teknisk, og vi trenger å forstå hvordan den digitale utviklingen har endret oss og vil fortsette å endre oss og samfunnet vårt, forklarer professor Catherine Pope.

Mangfoldig

Hun har studenter som ser på alt fra lovligheten rundt kommunikasjonen på nettet til hvilke identiteter du opererer der med, hvordan dette påvirker deg og ikke minst hvordan andre oppfatter det du foretar deg på nett.

− Vi ser også på neste steg, om hvordan internett og fildeling vil utvikle seg framover. Vi snakker om web 3.0, og hvilken innflytelse den teknologien vil ha både på bruken og arenaene dette skaper.

− For oss er det svært verdifullt å studere andre lands bruk av internett og ikke minst hvordan mennesker i små samfunn som dette forholder seg til sosiale medier og makersføring via internett.

Lærte av de unge

Studentene har sammen med 8.-10. klassingene ved Elvetun skole i Brøstadbotn dykket inn i hvordan ungdommer bruker nettet, og i tillegg var Southampton-besøket drivere i det engelskspråklige temaløpet på Dyrøyseminaret som ble kalt «Web futures». Dette temaløpet hadde forøvrig ekstremt stor pågang av deltakere.

− Vi har brukt tre dager på Telemedisinsenteret i Tromsø og tre dager her. Årsaken til at vi har valgt Nord-Norge er at jeg og en annen professor har kontakter ved Universitetet i Tromsø. I tillegg har en av våre professorer besøkt Dyrøyseminaret tidligere og visste hvilke muligheter vi hadde her.

− Hva har gjort størst inntrykk?

− Vi har blitt så godt tatt vare på hele veien, fra vi kom av båten og fikk hjemmeproduserte ullsokker i gave. Men det som sitter igjen er at statsråden og de voksne politikerne som var her var så opptatt av å involvere de unge. At statsråden sa hun satte pris på ungdommelig pågangsmot. Ingen britiske politikere ville noen gang sagt noe slikt, sier Pope.

Studentene innen «Webscience»-faget i Southampton er vant til å reise. De drar til Kina, Korea og Brasil. Men professoren tror dette besøket er noe av det som gjør sterkest inntrykk.

− Vi har bodd i et 150 år gammelt hus her, og det alene har vært en inngang til refleksjon over hvordan livet har vært her og samfunnet utvikler seg. Vi kommer gjerne igjen!

Lærer av hverandre

Kommunene Dyrøy, Rennesøy, Harstad og Lysekil lærer av hverandre på Dyrøyseminaret. Her er Andreas Våge fra Rennesøy i aksjon.

Kommunene Dyrøy, Rennesøy, Harstad og Lysekil (Sverige) lærer av hverandre. De brukte Dyrøyseminarets dag 2 til lytte til og drøfte hverandres gode erfaringer. Og omfavner dermed hele opprinnelsen bak seminaret.

− Å være lærende, det handler om kulturending. Å tørre å undre seg og å stille spørsmål ved det som skjer rundt deg, oppsummerte Tom Tiller bakgrunnen for at Dyrøy kommune allerede i 1997 vedtok å bli en «lærende kommune».

− Bare ved å stille spørsmål kommer du videre. Det gjør du ikke ved å godta ferdige svar eller å følge fastlagt oppskrift, manet professoren med hjemsted i Dyrøy.

− Takket være at det finnes dyktige folk i norske skoler med høy faglighet og god kritisk sans som oversetter instruksjonene og ideene som kommer, har vi et skolesystem som fungerer. Jo mer lydige vi blir, jo farligere blir den veien som økt målstyring leder til, sa Tiller.

Han trakk tråden helt til dagens utfordringer i politiet.

Professor Tom Tiller er opprinnelig fra Dyrøy, og hadde ideen bak «lærende kommuner».

− Vi trenger å styre etter verdier, ikke fastlagte mål, konkluderer Tiller før han gir ordet til representanter fra de fire kommunene som skal lytte og stille spørsmål til hverandre.

I front

Rolf Espenes følger for første gang Dyrøyseminaret som vanlig deltaker og ikke som ordfører. Han er glad for måten Dyrøyseminaret viderefører de ideene og den offensive holdningen kommunen turde å starte på i 1998, da seminaret ble etablert.

− Går du i andres sirkler kommer du bare sist, smiler han.

Espenes er ydmykt takknemlig over det han ser Dyrøyseminaret har vokst frem til. Det gjør inntrykk når University of Southampton har valgt å sende fire professorere og 11 studenter i webscience – i praksis 11 internettforskere − til seminaret for å lære av og forske på Dyrøy og dyrøyværingenes bruk av moderne kommunikasjonsteknologi.

− Jeg er glad for at vi legges merke til, og for at temaene vi belyser her har internasjonalt interessante dimensjoner, sier Espenes.

Dyrøy var tidlig ute med å bruke mulighetene teknologien ga.

− Vi hadde håp om at teknologi kunne bli en relativ fordel for oss, sier Espenes.

Allerede i 2007 besluttet for eksempel Dyrøy å bygge ut fiber til absolutt alle husstander i kommunen.

Rolf Espenes er tidligere ordfører i Dyrøy.

Og kommunen fortsetter å gå i front.

− Med moderne teknologi er det mulig å ha interessante jobber uavhengig av bosted. Flere og flere blir opptatt av stedsuavhengighet, og jeg tror vi her har startet på et viktig og riktig spor, som vil gi en ny dimensjon hva angår valg av bosted i framtida, sier Rolf Espenes.

 

To strømmer fra Dyrøyseminaret onsdag

Det åttende Dyrøyseminaret kan som alltid følges fra din PC, i år er det enda bedre tilrettelagt også for nettbrett og mobil. I ettertid blir opptakene liggende tilgjengelig som arkiv. En viktig del av seminaret er nemlig erfaringsdeling og idéutveksling, derfor ønsker vi at du også skal kunne se det du vil om igjen – og om igjen.

Streaming er en selvfølgelig del av Dyrøyseminaret.

Nettstrømmen på onsdag fra Nordavindshagen følger du her (verkstedet «Lærende kommuner») og fra Læringshagen/kontorhotellet (verkstedet «Web futures») følger du her.

Våre samarbeidspartnere på Web-TV er Aktiv Media og Salangen Nyheter

Hva er det som brenner i hjertet?

Ragnhild Dalheim Eriksen fortalte historien om å finne seg selv.

Same, storfjording, tromsøjente, student og  Riddu Riddus tidligere sjef, Ragnhild Dalheim Eriksen, holdt et personlig og engasjert foredrag om identitet.

Hun valgte å trekke fram bandet Violet Road.

− Du kan fortsatt være en viktig bidragsyter for hjemplassen din selv om du ikke bor der. Brødrene i Violet Road spiller ikke en eneste konsert uten å fortelle hvor de kommer fra. Slik bygger de opp Kåfjord selv om de bor i Tromsø.

Dalheim Eriksen kom med tre gode råd til forsamlingen.

− Hva er det som brenner i hjertet ditt? Når du vet det, så er det din identitet.

− Vær stolt av hvor du kommer fra! Det er viktig.

− Når du har gjort dette, vit at du er mer! Du er mye mer enn bare din identitet, det bor så uendelig mye mer i oss, oppsummerte Dalheim Eriksen det hele.

 

 

 

− Muligheter finnes overalt!

Charlotte Holberg Sveinsen hun gjorde som Askeladden. Hun fant, hun fant en mulighet der ingen andre ville sett den.

Charlotte Holberg Sveinsens historie er ikke ulik Askeladdens. Her får hun takk fra konferansier Roy Frode Løvland etter å ha levert et inspirerende foredrag.

Hun skaffet seg rett og slett «Skafferiet», en slags søndagsutflukt som kombinerer mat og kreativitet, og rett og slett byr på opplevelsen «Det gode liv på landet». Prosjektet ble på grunn av sin avsides beliggenhet var levnet liten tiltro i starten, for å si det mildt.

Men knallhard jobbing og en ukuelig vilje har gitt formidable resultater siden oppstarten i 2008. I 2011 ble «Skafferiet» den best besøkte turistattraksjonen i Hedmark. I sommer hadde hun 22 personer på lønningslista.

− Jeg selger rett og slett landlig idyll, som jeg har jobbet ekstremt hardt for å oppnå. Det gjelder å se ideene og ha troen på at dette skal du få til, sa Sveinsen som flyttet inn i en flere hundre år gammel familiegård på Helgøya i Hedmark da hun fant ektemannen. Sarpsborgjenta med skuespillerbakgrunn ble nødt til å «finne sin egen greie» på bondelandet.

Hun kom til Dyrøy med følgende budskap:

− Jeg tror det finnes muligheter overalt. Det gjelder å se de, ta tak i dem og så må du pinadø hoppe i det, sier Sveinsen, som nylig har vunnet Norges Bondelags Askeladdpris, og Gründerprisen fra Toten Sparebank.

− Jeg går på og gjør alt jeg kan for å få dette til å fungere, og man kan ikke tro at man kan få alt i fanget. Du må GI for å få noe igjen, og jeg gir og jeg gir, men jeg får sannelig også dobbelt så mye tilbake, sa Charlotte Holberg Sveinsen.

 

 

Hva får innflyttere til å bli?

Mai Camilla Munkejord har i sitt doktorgradsarbeid sett på hva som får folk til å bli i distriktene.

Forsker Mai Camilla Munkejord har funnet noen av årsakene til at folk blir i distriktene.

Hun gjorde sitt doktorgradsarbeid i Finnmark blant annet gjennom en dybdestudie i det vesle fiskeværet Havøysund, og i den mellomstore kommunen Vadsø som har mange offentlige høykompetansearbeidsplasser. Ut fra sine funn har hun dannet seg en formening om hva som skaper stedstilknytning i et lokalsamfunn for innflyttere.

Tre faktorer

− Kort oppsummert er det tre ting som knytter innflyttere sterkere til et sted: Det første er åpne og inkluderende stedsidentiteter. Tradisjonelt i distriktsforskningen har det vært fremholdt at det er vanskelig å komme inn i små bygdesamfunn. Og de som kom til finnmarkskysten måtte hele tiden svare på spørsmålet «Katti fær du?». Men når innflytterne kjøpte hus og sa at «Her blir vi», tok det bare et par år før de for eksempel fikk beskjeden «Du er en ekte havøysunding».

Det andre punktet av betydning for innflytterne var muligheter for mobile praksiser og flerstedstilknytning.

− Det å ha gode kommunikasjonsmuligheter slik at det er enkelt å reise for å møte familie eller for å dra på ferie, var en viktig årsak til at folk så de kunne slå rot. Muligheten til å være mobile, altså. Hun var også tydelig på at folk i dag har flere identiteter.

−Det går an å både være utlending og dyrøyværing, eller både nordlending og søring. Veldig mange av oss har i dag tilknytning til flere steder samtidig.

Avstandene

Den siste fordelen som får folk til å bli mener Mai Camilla Munkejord underkommuniseres kraftig fra distrikts-Norge, nemlig korte avstander.

− Mange tror at hvis de skal flytte til distriktet så må de mer eller mindre bo i bilen. Men faktum er at de fleste stedene – i alle fall i kyst-Norge – er svært kompakte. Det gir mulighet for det enkle og greie hverdagslivet. Å slippe å bruke timesvis på å hente og levere i barnehagen er av stor verdi for de aller fleste.

Men Munkejord advarer mot å tro at det er nok.

Videre horisonter

− Selve limet for å sørge for å skape attraktive lokalsamfunn hvor folk vil bli er å skape vide, kjønnede mulighetsrom i lokalsamfunnet, fastslo Munkejord med følgende utdyping:

− Hva forventes av kvinner og av menn i deres lokalsamfunn? Norge har et av Europas mest kjønnssegregerte utdannings- og arbeidsmarked. Fortsatt er det store yrkesgrupper som er svært kjønnsdominerte til den ene eller andre siden. Det å velge utradisjonelt må være en mulighet lokalt, uten å få merkelige kommentarer. Spesielt gutter opplever det om de velger utradisjonelt. Hvis det kun skal være mulig å gjøre utradisjonelle valg i Oslo så er man i utgangspunktet med på å begrense handlingsrommet for innbyggerne sine og derfor øke sjansen for at de drar, forklarte Munkejord og kom med følgende klare oppfordring:

− Det er et stort potensiale i å skape en mer likestilt kultur lokalt. Skaff et videre handlingsrom for gutter og jenter, kvinner og menn! Det bidrar til bolyst!