Den store utfordringen i Midt-Troms

Et stort gap mellom tilgang på kompetanse og fremtidige behov i vekstnæringene. Det er hovedkonklusjon i samfunnsanalysen Dyrøyseminarsenteret har utarbeidet for byregionen Finnsnes.

Ragnvald Storvoll presenterer funn fra samfunnsanalysen i byregionen Finnsnes. Foto: Anne-May Johansen, Lenvik kommune.

Ragnvald Storvoll presenterer funn fra samfunnsanalysen i byregionen Finnsnes. Foto: Anne-May Johansen, Lenvik kommune.

Det var ny kunnskap om byregionen Finnsnes som i går ble presentert for ordførere og rådmenn i de åtte kommunene i Midt-Troms. Kunnskap som kan bety bedre samspill og mer vekstkraft. Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har initiert «Utviklingsprogrammet for byregioner», et program som skal øke kunnskap om byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial.

En måte å bedre rekrutteringen av arbeidskraft til virksomhetene på, og samtidig spre veksten i et større omland, er å koble sammen byene og områdene omkring. Samspill, tillit, kompetansebygging og inkludering er blant stikkordene i samfunnsanalysen som er blitt en rapport på 150 sider. Dyrøyseminarsenteret har bidratt med tre prosjektledere i arbeidet som har pågått fem måneder.

Lenvik kommune har lagt ut denne artikkelen om gårsdagens presentasjon.

En kortversjon finner du her. Hele rapporten får du ved henvendelse til Lenvik kommune.

Mange møtte frem på åpningen av Aktivitetshuset i Dyrøy

Fredag 5. desember ble Aktivitetshuset i Dyrøy åpnet med program, fellesaktiviteter og middagsservering i trivelig lag. Dermed har kommunen fått en møteplass for frivillig arbeid og et nytt tilbud til yngre seniorer.

I løpet av de to siste årene har Frivilligsentralen, teknisk etat i kommunen og flere fra frivillige organisasjoner i Dyrøy pusset opp utleiebygget bak Coop i Brøstadbotn. Målet har vært å legge til rette for frivillig aktivitet, samt å etablere en uformell møteplass for ulike grupper og organisasjoner.

Dyrøyseminarsenteret i samarbeid med Frivilligsentralen i Dyrøy skrev søknad til Helsedirektoratet og fikk innvilget støtte til etablering og åpning av Aktivitetshuset.

Hans Bakkejord 2

-Organisasjonene vil ha en sterk påvirkning av bruken av huset, også med mulighet til å fremme sine aktiviteter. Det er blant annet tilrettelagt med et kontor som de frivillige organisasjonene deler på, sier Hans Bakkejord i Dyrøy Frivillighetssentral.

Stort oppmøte og stort engasjement

Under åpningen på fredag møtte det frem rundt 60 personer som fikk med seg et rikholdig program. De fikk blant annet se gamle bilder som Åse Kristiansen fra Dyrøy historielag har digitalisert. Videre fikk de være med på fellestrim organisert av May Johnsen fra Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL). Hun demonstrerte også hvorledes en kan delta i sosial trim samtidig som en sitter hjemme på sin egen ergometersykkel. Ved hjelp av et program for nett-trim utarbeidet av Norut i Tromsø har LHL lagt til rette for sykkelturer i fellesskap. I praksis fungerer det sånn at en avtaler et tidspunkt, logger seg på via datamaskin eller lesebrett, og sykler avgårde. På fredag tok May oss med på sykkeltur til Dyrøya, men programmet er tilrettelagt med turer i mange ulike land.

Datakurs for eldre

En av aktivitetene som alt er startet i de nye lokalene er datakurs for eldre. Det handler om alt fra å registrere seg på facebook, å lære seg å bruke en moderne telefon, til mer omfattende opplæring i word og exel.

Felles quiz

Under åpningen på fredag organiserte Hartvik Hartviksen i Pensjonistforeningen og Leif Hermod Jenssen fra Dyrøy kommune en spesiallaget quiz fra Dyrøy. Premiene var ulike typer julemat fra Dyrøymat.

Søstrene Oda og Marte Røsæg Olsen spilte gitar og sang for forsamlingen

Oda og Marthe Olsen

Varaordfører Ellen Mikalsen Hals hadde fått æren av å klippe den røde snoren. Leif Hermod Jenssen fungerte som det perfekte mikrofonstativ

Varaordfører Ellen Mikalsen Hals

May Johnsen fra Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) skapte latter og glede når hun organiserte fellestrim

Trim for voksne med May i LHL

Det nye aktivitetshuset er tilrettelagt for flere generasjoner

Aktivitetshus for flere generasjoner

Quizgeneralene Hartvik Hartviksen og Leif Hermod Jenssen hadde full kontroll på dagens quiz

Hartvik Hartviksen og Leif Hermod Jenssen

May Johnsen tok deltakerne med på en felles sykkeltur til Dyrøy

May Johnsen spinning

Åse Kristiansen fra Dyrøy historielag viste frem gamle bilder som hun har digitalisert

Åse Kristiansen

Åse Kristiansen viser bilder

 

Takk

Prosjektledelsen retter en stor takk til alle dere som bidro til Dyrøyseminaret 2014.

Se deler av innslagene fra Dyrøyseminaret på nytt

Se deler av innslagene fra Dyrøyseminaret på nytt

Dyrøyseminaret 2014 er gjennomført. Svært mange kom og dessverre måtte vi stoppe påmelding fordi vi ikke kunne ta imot alle.Tematikken engasjerte! Og det har mediebildet bekreftet både underveis og etterpå. 50 aktører var på podiet. I løpet av seminaret deltok 340 personer, vel 180 på dag 1 og vel 210 på dag 2. For å gjennomføre et så stort arrangement trenges svært mange i lokalsamfunnet og regionen. Det har vært en fryd å jobbe tett sammen med elever på Elvetun skole, ansatte i Dyrøy kommune, elever fra videregående skoler, både Senja vgs og Sjøvegan vgs, og alle andre frivillige i vårt lokalsamfunn. Uten dere, hver og en, ville ikke Dyrøyseminaret 2014 blitt slik det ble.

Medieinnslag

Temaet på årets Dyrøyseminar var aktuelt

Temaet på årets Dyrøyseminar var aktuelt

Her kan du gjenoppleve debattene og innleggene fra Nordavindshagen. Strømmen er inndelt i kapitler slik at du enkelt finner det akkurat du er interessert i.Spol rett til Jan Tore Sanners innlegg, eller se kulturinnslagene som skapte liv i salen.

De aller fleste medieklippene ligger i vårt eget digitale arkiv. Arkivet er søkbart, søk etter Dyrøyseminaret. Vi anbefaler disse lederartiklene fra Nye Troms og Folkebladet. Vil du høre radioinnslag fra NRK dag 1 eller dag 2?

Vi takker hver og en av dere, både dere som bidro fra podiet, dere som var deltakere og dere som bidro i gjennomføringa.

 

 

 

 

Flertall for kommunesammenslåing i ny undersøkelse

Sanner og Greni

Jan Tore Sanner får støtte fra 52 prosent av befolkningen når han ønsker endringer i kommunestrukturen. 27 prosent er negativ til slike endringer, mens 21 prosent har ingen mening. Tallene kommer frem i en undersøkelse som meningsmålingsbyrået Respons har gjort for Bergens Tidende.

Senterpartiets kommunalpolitiske talskvinne Heidi Greni er ikke overrasket over det er flertall i befolkningen som ønsker en sammenslåing av kommuner.

– Jeg er ikke overrasket over tallene. Det bor stadig flere folk i sentrale strøk. Bybefolkningen tror at kommunesammenslåing er svaret på veldig mye, sier Greni til bt.no. Både Jan Tore Sanner og Heidi Greni kommer til Dyrøyseminaret 2014.

Les hele saken her

 

 

Lofoten i front

Mange vil til nord

Mange vil til nord

Verdens øyne rettes mot Lofoten og Nord-Norge

Lofoten er en sterk merkevare. Ute i verden kjenner mange begrepet Lofoten. I turismesammenheng løfter Lonely planet fram øyriket og beskriver ekstraordinære opplevelser som hurtigruten, rorbuer og spekkhoggere. I National Geographic Traveler Magazine ble Lofoten for få år siden kåret til «Verdens tredje beste øyrike».

Kombinasjon av arbeid og ferie

I Europa og resten av verden ser en nå en voksende trend der arbeid og ferie kombineres, workation. Nå ønsker Lofoten, dvs. lokalisert i Lofoten folkehøgskole, å sette seg i front i Norge. De siste 10 årene har det vokst fram mange bedrifter ute i Europa på feltet, men i Norge er vi enda i startgropa. Potensialet er stort. Mange vil til nord. Hvor kan en kombinere ferie og spektakulære opplevelser, ha en grei plass å bo og samtidig utføre sine arbeidsoppgaver? Lofoten folkehøgskole er et godt svar! Fasilitetene er moderne i Kabelvåg – det eldste fiskeværet i Lofoten. Her ser en muligheter; workation kan kombineres med drift av folkehøgskolen der fokus er på friluftsliv og foto.

Lofoten folkehøgskole er framtidsrettet

Lofoten folkehøgskole er framtidsrettet

Med rektor Brynjar Tollefsen i spissen, er Lofoten også her tidlig ute. Tollefsen deltar på årets Dyrøyseminar der han deler ideer. Hvordan legger de til rette for innovasjon og nytenkning? Hvem ser de for seg som brukere? Hva slags forutsetninger har vi for å få til kombinasjon av arbeid og ferie i Lofoten/Nord-Norge? Du får høre hvor langt Lofoten er kommet og også hvilke hindinger/motforestillinger de har støtt på.

dag 2 på årets Dyrøyseminar vil det være dialoger om nye utviklingstrender. Er du opptatt av nærings- og lokalsamfunnsutvikling, gjerne knyttet opp mot turisme, bør du velge dette sporet. Mange land, bl.a. Spania, har i næringssammenheng satset på workation. Les mer her.

På spor to vil du i tillegg til den internasjonale trenden «Workation» (case Lofoten), høre om MOOC og stedsuavhengige studier via digitale verktøy v/Lars Utstøl fra Studiesenteret.no og om Vertskapsrollens betydning for varig inkludering v/Katja Wehner.

Meld deg på Dyrøyseminaret her.

 

 

 

 

 

 

 

 

Skal vi bry oss om identitet i kommunereformen?

Til venstre; forskerne Reidar Almås (Bygdeforskning) og Helene Loe Colman (Handelshøgskolen BI) lytter til innspill

Til venstre; forskerne Reidar Almås (Bygdeforskning) og Helene Loe Colman (Handelshøgskolen BI) lytter til innspill

Kommunereformen skal bygge på kunnskap. 16. juni samlet derfor Distriktssenteret aktuelle forskermiljø og noen av de som jobber i praksis med kommunereformen til ei arbeidsøkt. Hovedspørsmålet var; Skal vi bry oss om tilhørighet og identitet i kommunereformen? Og i tilfelle ja, – hvordan bør det gjøres?

NIBR, Handelshøgskolen BI, Telemarksforskning, NTNU og Bygdeforskning bidro alle med ny forskning på workshopen. Dyrøyseminarsenteret fikk delta, da med både forskerhatt og med rollen som leder av Fagrådet. I tillegg var aktører fra KMD, fylkesmenn og ansatte ved Distriktssenteret med i arbeidet. En viktig konklusjon er at identiteten og tilhørigheten til eget sted viser seg å være viktig. Det henger nødvendigvis ikke sammen med kommunenavn, men følelsen av å «høre til» eller «være en del av», bør man ta på alvor i arbeidet med kommunereformen. Distriktssenteret jobber videre med tematikken og vil levere innspill til ekspertutvalget og politisk ledelse.

Distriktssenterets rolle i kommunereformen

Distriktssenteret har en sentral rolle i kommunereformen

Distriktssenteret har en sentral rolle i kommunereformen

Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU) skal hente inn og dele erfaringer fra kommunesammenslåinger. Fylkesmennene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sentrale oppgaver i kommunereformen.

Regjeringa har lagt fram sitt framlegg til kommunereform som en del av Kommunereproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Kommunalkomiteen ga sin innstilling til Stortinget 12. juni, og proposisjonen ble behandlet i Stortinget 18. juni.

Distriktssenteret skal sørge for at kunnskapen om lokal utvikling blir tatt med inn i kommunereformen.

Tema på årets Dyrøyseminar

23. og 24. september innleder Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til debatt om kommunestruktur på Dyrøyseminaret. Flere stortingsrepresentanter, medlemmer av ekspertutvalget, hele Fylkesrådet i Troms, næringsaktører og unge politikere entrer podiet. Her kan du lese mer og her melder du deg på årets Dyrøyseminaret.

[paamelding]

 

 

Motivasjon fra KLP

Pleie og omsorg i Dyrøy kommune PLO har fått midler fra KLP for å arbeide med HMS-tiltak. Forrige uke møttes en motivert arbeidsgruppe for å legge planer.

T.v. Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder HMS og Anne Holm, spesialrådgiver fra KLP.

T.v. Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder HMS og Anne Holm, spesialrådgiver fra KLP. Alle foto: Nina Nikolaisen

Onsdag 26. februar fikk kommunen besøk av representanter fra KLP. Vibeke Os Bratlie, Avdelingsleder HMS og Anne Holm, spesialrådgiver, møtte prosjektgruppen for HMS-arbeidet og deltok også på motivasjonsseminar for ca. 65 ansatte som møtte opp fra Dyrøy kommune. Annabell Stefanussen fikk forsamlingen med seg i et lattermildt og tankevekkende foredrag om bevisstgjørende kommunikasjon og gode relasjoner på arbeidsplassen. Dyrøy kommune v/AMU hadde også bidratt med økonomisk støtte til seminaret.

Turnusprosjekt

Telemarksforskning har i 2013 gjort en evaluering av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i Dyrøy kommune (Thorstensen og Groven 2013). I denne kommer det blant annet frem at sykefraværet er høyt. I rapporten nevnes turnus og reduserte stillingshjemler (ufrivillig deltid) som en årsak til sykehjemmets utfordringer. Det foreslås derfor å jobbe spesielt med personaloppfølging og turnusordninger i en periode.

Målet er at dette fører til et bedre arbeidsmiljø og mer effektivitet, som igjen vil senke sykefraværet.  Enheten og rådmann ønsker nå å se på mulige endringer, blant annet utprøving av ny turnus og omorganisering av stillingshjemler. Den nye turnusen er allerede under utarbeidelse og ble startet gjennom prosjektet SO1BK.

Inspirasjon utenfra

Dyrøy henter inspirasjon fra andre, tilsvarende etater i nord, blant annet Olavsgården sykehjem i Harstad kommune. Her har det vært prøvd ut en såkalt 3-3-turnus. Denne ordningen ble iverksatt i 2006 og har resultert i lavere sykefravær og effektivere arbeidsdag. I tillegg er ingen stillinger mindre enn 60 %.  Det psykososiale arbeidsmiljøet har ifølge de ansatte selv blitt vesentlig bedre.  En ny turnusordning i Dyrøy vil ikke være en kopi av andre ordninger, men en turnus tilpasset de lokale forholdene i kommunen. Det vil også bli fokusert på tettere oppfølging av personalet ved å omorganisere enhetsleders oppgaver for å frikjøpe tid til personalsamtaler.

Tiltak

  • Utarbeidelse av ny turnus. Det blir avholdt kurs for ansatte i Notusportal – turnus på internett. De fremtidige turnuser skal utarbeides digitalt. Dette digitale verktøyet skal effektivisere arbeidsprosessene innen planlegging og drift av arbeidstid i virksomheten.
  • Flere ansatte drar på studietur til et sykehjem i Harstad for å høre om deres opplevelse av 3-3-turnus.
  • Motivasjonsseminar for ansatte i Dyrøy kommune
Motivasjonsseminar for de om lag 65 fremmøtte fra Dyrøy kommune.

Motivasjonsseminar for de om lag 65 fremmøtte fra Dyrøy kommune.

Møte mellom KLP og ansatte i PLO Dyrøy kommune.

Møte mellom KLP, Dyrøyseminarsenteret og ansatte i PLO Dyrøy kommune.

Læring i lag

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

En viktig kunnskap og erkjennelse, både for ansatte og studenter, er at det er avgjørende å tilhøre et arbeids- og læringsmiljø. De aller fleste setter pris på å spise matpakken sammen med noen – og dermed samtidig slå av en prat. Forskning har vist at det for mange er krevende å jobbe alene fra kontorpulten hjemme under trappa. Prosjektet stedsuavhengig arbeid konkluderer også at det er en av de største barrierene for å jobbe stedsuavhengig.

Skap felles læringsmiljø!

I dag studerer mange stedsuavhengig; samlingsbasert, desentralisert, på distanse – ordbruken er forskjellig. En stor utfordring vil for mange studenter være et manglende studiemiljø. Flytter en til studiestedet, vil campus være en naturlig felles læringsarena. Selv om mange studier bygger opp en eCampus, dvs. en felles samhandling via internett, er det likevel avgjørende for lokalsamfunn å etablere studiemiljø i kontorhotell, i kunnskapsparker eller andre felles arenaer. Gevinstene er åpenbare for studentene, men også for lokalsamfunn vil økt tilstedeværelse, ny kompetanse og inspirasjon kunne ha stor betydning for stedets utvikling. Mange, både små og store steder, har lite bevissthet om dette, og legger derfor dårlig til rette for en slik form for kunnskapsbygging.

Benedicte Jensen har startet på bachelorutdanning i barnevern. Studiet er samlingsbasert, dvs teorisamlinger er i Tromsø, mens studentene ellers er spredt i mange deler av landsdelen. Selv om barnevernpedagogutdanningen legger opp til lokale basisgrupper, vil mye av studiet være sjølvstendig.

Hvorfor jobber du på kontorhotellet, Benedicte?

– Fordi jeg trenger struktur og en plass som sier meg at «nå er du på skolen». Å sitte hjemme med faglig arbeid har jeg gjort før, og av erfaring har jeg sett at det er lett å la seg distrahere av huslige plikter man kanskje skulle gjort, og kanskje sniker jeg meg bort til sofaen å slår på Tv’en også. På kontorhotellet blir jeg automatisk student straks jeg kommer inn døren, og ukens mål er lettere gjennomførbare her, føler jeg.

Er det viktig for deg å ha et faglig fellesskap?

– Ja, det er veldig viktig. Å kunne diskutere faglige tema på tvers av studier er spennende og lærerikt i seg selv. Noen vet noe nyttig jeg kan lære av, og kanskje føler man at man kan bidra litt selv også? Jeg tar barnevernpedagog desentralisert og mister da automatisk det fellesskapet jeg ville fått sammen med en klasse på fulltid. Diskusjoner og samtaler med medstudenter i samme studie forsvinner litt når vi ikke møtes ofte. Derfor er det gull verdt å dele kunnskap med andre studenter her på kontorhotellet.

Hva tenker du om en slik faglig lunsj?

– Noen har allerede vært student i noen år og vet noe om å være usikker og ny i emnet. Ved selv å ha erfart kan man dele videre nyttig informasjon. Jeg føler meg blank på mye,- for å si det sånn, så da hjelper det å tenke sammen. Vi er heldigvis flere som er usikker og ny, da er det ikke så farlig når vi kan være usikker sammen og lære sammen. Topp med faglig lunsj, og veldig nyttig!

Et eksempel på læring i lag

Felles kompetansebygging

Faglunsj og felles kompetansebygging

I kontorhotellet i Dyrøy arrangeres felles «faglunsj» en gang i måneden for alle studenter. Et tema, ønsket av studentene, tas opp hver gang med noe teori og tid til samtale og spørsmål. Sist møtte 9 studenter å fikk innspill på oppgaveskriving og referanser. Neste faglunsj vil ta for seg akademisk skriving. Målet er å etablere et godt læringsmiljø der studenter hjelper og motiverer hverandre. En har mange likhetstrekk som student selv om en tar helt forskjellige studier. Av 9 studenter på møtet i kontorhotellet i Dyrøy, var ingen i samme studieløp. Her var studier for sykepleier, vernepleier, pedagogikk, barnevernspedagog, teknologi, økonomi og enkeltfag fra videregående opplæring.

Vi ønsker velkommen til ny faglunsj for både «gamle» og nye studenter om kort tid.

 

 

Remoteness lecture

Dyrøyseminarsenteret fortsetter sitt gode samarbeid med Universitetet i Southampton og professor Susan Halford. I morgen holder vi på ny en «remoteness lecture» til masterstudenter i faget Web Science. For britene er Norge – og Dyrøy – et godt eksempel på hvordan man kan forholde seg til, og overkomme, avstand ved hjelp av moderne teknologi. Særlig med tanke på helse og velferdsteknologi, men også stedsuavhengig arbeid og læring generelt. Dette er et nytt kull med studenter, sist gang vi holdt et slikt digitalt foredrag var for ett år siden – det var til samme gjeng som besøkte oss og bidro så sterkt under Dyrøyseminaret i høst. Se innslag på web-TV her.

Studenter og professorer fra Universitetet i Southampton, for anledningen sammen med den bereiste "The Lambassador" Ullrik. Bildet ble tatt under Dyrøyseminaret 2012.

Studenter og professorer fra Universitetet i Southampton, for anledningen sammen med den bereiste «The Lambassador» Ullrik. Bildet ble tatt under Dyrøyseminaret 2012.

Flere artikler om vårt samarbeid med Southampton finner du ved å skrive «Southampton» i søkefeltet på forsida.

Delte erfaringer om boligetablering i distriktet

Ordfører, rådmann og daglig leder i Dyrøyseminarsenteret deltok nylig på en konferanse i regi av Husbanken og Distriktssenteret der målet var å dele erfaringer om boligetablering i distriktet. De arrangerte en lignende konferanse i november 2012, i forbindelse med at tolv kommuner ble valgt ut til ei spesiell satsing på boligetablering. Dyrøy søkte om å bli tatt med her, men nådde ikke opp. Målet er likevel at alle landets kommuner skal få ta del i de tolv kommunenes utvikling, og det fikk vi virkelig i Bodø!

Vi traff gamle kjente på erfaringskonferansen. Eva Grendahl som er rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune har besøkt Dyrøy for å lære mer om stedsuavhengige arbeidsplasser. Nå er hun engasjert i boligbygging i distriktet, akkurat som oss. Foto: Stina Sønvisen

Vi traff gamle kjente på erfaringskonferansen. Eva Grendahl som er rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune har besøkt Dyrøy for å lære mer om stedsuavhengige arbeidsplasser. Nå er hun engasjert i boligbygging i distriktet, akkurat som oss. Foto: Stina Sønvisen

Til stede var representanter fra kommuner rundt om i hele Norge, det viser bare at alle kommuner utenfor byområdene har akkurat de samme utfordringene som Dyrøy når det gjelder bolig. Og at vi kan ha mer å hente på å satse på boligbygging som et virkemiddel i distriktspolitikken, heller enn næring som har vært det tradisjonelle fokuset. Rambøll som evaluerer og følger satsinga oppsummerte utfordringene slik:

Utfordringene dreier seg om at kommunene har for få boliger på leiemarkedet, at boliger står tomme, tilgjengelige boliger er uegnet og det er risiko for fallende boligpriser. I mange kommuner ser man misforhold mellom antall arbeidsplasser og boligbehov. De aller fleste kommunene ønsker seg flere innbyggere, men har i mindre grad gjort strategiske vurderinger knyttet til boligmarkedet for å nå målet.

Statssekretær Anne Beathe Tvinnereim i KRD satte fingeren på nasjonale mediers manglende interesse for boligutfordringer i distriktet. – Denne debatten får lite omtale i forhold til debatten om pressproblematikk i storbyene, sa hun fra talerstolen.

Statsråd Liv Signe Navarsete var nylig også ute og avkreftet mytene om at det går en kø av flyttebiler til Osloregionen, flytting skjer ikke kun fra distrikt til by, den skjer like mye innad i regionene, og arbeidsinnvandring er viktig for å opprettholde folketall i mange deler av landet. Tvinnereim sa at det er god distriktspolitikk å sørge for at folk kan bo i hele landet og utnytte ressursene der de bor. Det er forventet at dette vil være et bærende element i den nye stortingsmeldinga om distrikts- og regionalpolitikk som lanseres 1. mars.

Så, hva hva lærte vi på konferansen?

  • Det bygges og bos i distriktskommunene som deltar i regjeringas satsing på boligetablering i distriktene. Flere av de tolv kommunene er allerede i gang med konkrete byggeprosjekter, og boligtiltakene kommunene jobber med er mer nytenkende.
  • Mange kommuner jobber mer med «utsida» enn med «innsida» når det gjelder å skaffe flere innbyggere, mente Trude Risnes fra Distriktssenteret. Aktivt omdømmearbeid er viktig å ha i bunnen, men kommunene må bruke flere ressurser på faktisk tilrettelegging; integreringstiltak for tilflyttede, vertskapsordninger og tilrettelagte boliger for tilflyttere. Dette er tyngre arbeid.
  • Arealplanlegging er svært viktig! Det samme er administrativ og politisk forankring av arbeidet med bolig i planverk, og et langt tidsperspektiv. God samordning av kommunens ressurser, gode samarbeidsrelasjoner og kompetanse i organisasjonen ble også trukket fram som suksessfaktorer.
  • Prosjektorganisering av arbeid med bolig kan være nyttig. – I en kommune som Granvin vil det alltid være bare en liten del av ei stilling som er satt av til å jobbe med boligpolitiske problemstillinger, sa Ebbe Dam Meinild fra Granvin kommune. Det regionale samarbeidet gir muligheter for å gjøre ting som Granvin aldri ville klart alene alene, for eksempel når det gjelder å skape problemforståelse, skaffe kunnskap og gjøre analyser. Men ikke minst bidrar daglig leder i «Flytt til Hardanger», som er ansatt i 100 prosent stilling, til å holde fokus på prosjektet gjennom å ta initiativ til møter og samarbeidskontakt i de sju deltakerkommunene.
  • Regionalt samarbeid er helt vesentlig skal man klare å skaffe hus til folk og folk til hus i Østerdalen. Det sa utviklingssjefen i Tolga kommune, som hadde kommet til en erkjennelse av at de måtte ha prosjekter gående på siden av vanlig drift for å løse utfordringer i kommunen sin. – Tolga er en prosjektkommune. Og det har mest positive, men også noen negative sider. Det er en dyd av nødvendighet, fordi Tolga er en fattig kommune i utgangspunktet, sa Knut Sagbakken. Utviklingssjefen trakk fram følgende momenter:
  1. Bedre politisk og administrativ forståelse for sammenheng mellom folketall og bomuligheter
  2. Boliger og bosted må selges!
  3. Forståelse for at vi bor i en region og er avhengig av hverandre.
  4. Kommunen må ha samarbeidspartnere; offentlige og private, lokale og regionale
  5. Viktig med samarbeid og dialog mellom kommune og bedrifter/organisasjoner
  6. Viktig med informasjon til innbyggerne

Hvor står Dyrøy?

Dyrøy kommune har tidligere invitert til åpent møte om boligpolitikk, med særlig fokus på unge etablerere. På dette møtet ble arbeidet til boligpolitisk utvalg lagt fram. Gode erfaringer fra formen på dette møtet gjør at vi vil ha flere kafédialoger om ulike tema. Dette ble fulgt opp av artikler i avisa og på nett, og radioinnslag der eiere av boliger til salgs/leie ble oppfordret til å melde fra om ledige hus. Dette har ført til at det akkurat nå jobbes fram bedre og mer oppdatert informasjon til kommunens nettside. Samtidig ser rådmannen på organiseringa internt for å finne gode løsninger på hvem som skal ivareta publikums behov for «Ei dør inn» når det gjelder boligspørsmål til kommunen. Et administrativt nedsatt utvalg jobber med å se på kommunens boliger og behov i framtida. Dette arbeidet kan resultere i anbefalinger om salg av flere kommunale boliger. Saken må uansett behandles politisk først. I løpet av april håper kommunen å kunne invitere til et åpent møte der Husbanken er til stede for å svare på spørsmål fra innbyggere, utbyggere og eventuelle investorer og entreprenører som ønsker å diskutere kommunale og private boligprosjekter.

Vi er ikke alene! "Hele" distrikts-Norge deler de samme utfordringene som Dyrøy.

Vi er ikke alene! «Hele» distrikts-Norge deler de samme utfordringene som Dyrøy.

Husbanken har laget ei samleside med informasjon om boligetablering i distriktene der du finner svært mye nyttig informasjon, les mer her!