Mange møtte frem på åpningen av Aktivitetshuset i Dyrøy

Fredag 5. desember ble Aktivitetshuset i Dyrøy åpnet med program, fellesaktiviteter og middagsservering i trivelig lag. Dermed har kommunen fått en møteplass for frivillig arbeid og et nytt tilbud til yngre seniorer.

I løpet av de to siste årene har Frivilligsentralen, teknisk etat i kommunen og flere fra frivillige organisasjoner i Dyrøy pusset opp utleiebygget bak Coop i Brøstadbotn. Målet har vært å legge til rette for frivillig aktivitet, samt å etablere en uformell møteplass for ulike grupper og organisasjoner.

Dyrøyseminarsenteret i samarbeid med Frivilligsentralen i Dyrøy skrev søknad til Helsedirektoratet og fikk innvilget støtte til etablering og åpning av Aktivitetshuset.

Hans Bakkejord 2

-Organisasjonene vil ha en sterk påvirkning av bruken av huset, også med mulighet til å fremme sine aktiviteter. Det er blant annet tilrettelagt med et kontor som de frivillige organisasjonene deler på, sier Hans Bakkejord i Dyrøy Frivillighetssentral.

Stort oppmøte og stort engasjement

Under åpningen på fredag møtte det frem rundt 60 personer som fikk med seg et rikholdig program. De fikk blant annet se gamle bilder som Åse Kristiansen fra Dyrøy historielag har digitalisert. Videre fikk de være med på fellestrim organisert av May Johnsen fra Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL). Hun demonstrerte også hvorledes en kan delta i sosial trim samtidig som en sitter hjemme på sin egen ergometersykkel. Ved hjelp av et program for nett-trim utarbeidet av Norut i Tromsø har LHL lagt til rette for sykkelturer i fellesskap. I praksis fungerer det sånn at en avtaler et tidspunkt, logger seg på via datamaskin eller lesebrett, og sykler avgårde. På fredag tok May oss med på sykkeltur til Dyrøya, men programmet er tilrettelagt med turer i mange ulike land.

Datakurs for eldre

En av aktivitetene som alt er startet i de nye lokalene er datakurs for eldre. Det handler om alt fra å registrere seg på facebook, å lære seg å bruke en moderne telefon, til mer omfattende opplæring i word og exel.

Felles quiz

Under åpningen på fredag organiserte Hartvik Hartviksen i Pensjonistforeningen og Leif Hermod Jenssen fra Dyrøy kommune en spesiallaget quiz fra Dyrøy. Premiene var ulike typer julemat fra Dyrøymat.

Søstrene Oda og Marte Røsæg Olsen spilte gitar og sang for forsamlingen

Oda og Marthe Olsen

Varaordfører Ellen Mikalsen Hals hadde fått æren av å klippe den røde snoren. Leif Hermod Jenssen fungerte som det perfekte mikrofonstativ

Varaordfører Ellen Mikalsen Hals

May Johnsen fra Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) skapte latter og glede når hun organiserte fellestrim

Trim for voksne med May i LHL

Det nye aktivitetshuset er tilrettelagt for flere generasjoner

Aktivitetshus for flere generasjoner

Quizgeneralene Hartvik Hartviksen og Leif Hermod Jenssen hadde full kontroll på dagens quiz

Hartvik Hartviksen og Leif Hermod Jenssen

May Johnsen tok deltakerne med på en felles sykkeltur til Dyrøy

May Johnsen spinning

Åse Kristiansen fra Dyrøy historielag viste frem gamle bilder som hun har digitalisert

Åse Kristiansen

Åse Kristiansen viser bilder

 

Godt samarbeid med KLP

Digitalt møte. Fra KLP: Ingrid Eriksen, Vibeke Os Bratlie, Anne Holm. Fra Dyrøy: Prosjektleder Nina Nikolaisen og Enhetsleder PLO Tove Utmo.

Digitalt møte. Fra KLP: Ingrid Eriksen, Vibeke Os Bratlie, Anne Holm. Fra Dyrøy: Prosjektleder Nina Nikolaisen og Enhetsleder PLO Tove Utmo.

KLP har innvilget søknaden om videreføring av HMS-prosjektet «På bedringens vei» til Pleie og omsorgsavdelingen i Dyrøy kommune. Mandag var Enhetsleder PLO, Tove Utmo og Prosjektleder Dyrøyseminarsenteret KF Nina Nikolaisen, i digitalt møte med KLP.

 3+3 turnus – et viktig grep overfor deltidsproblematikken

Dyrøy kommune i Midt Troms tar grep overfor deltidsproblematikken.

Høsten 2013 søkte PLO i samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, midler fra KLP til HMS-prosjektet: «På bedringens vei». Prosjektet ble innvilget og det ble satt ned en prosjektgruppe bestående av enhetsleder og fagledere fra PLO, og prosjektleder fra Dyrøyseminarsenteret KF.

Dyrøy omsorgssenter startet 3. november i 3+3 turnus ved to av omsorgssenterets avdelinger. Målet med den nye turnusen var å få færre deltidsstillinger og ikke minst økt forutsigbarhet og kontinuitet for både brukerne og personalet. Turnusen har resultert i at ingen ansatte ved disse to avdelingene har stillingsprosenter under 65 %.  Ved å gjøre disse endringene har man fått dekt opp helgebemanningen med fast fagpersonell. Det har vært et ønske fra de ansatte selv om å prøve ut denne turnusen og vi håper at de ansattes medvirkning i prosessen vil resultere i økt trivsel, sier Utmo.

Høsten 2014 søkte Dyrøy kommune nye HMS-midler for videreføring av «På bedringens vei» og også denne søknaden er innvilget. Målet er å fortsette arbeidet med gjennomføring og oppfølging av 3+3 turnusen, samt å imøtekomme ansatte med ønske om å utvikle en langtidsturnus ved to av avdelingene på omsorgssenteret. Enhetsleder ser viktigheten i å høre på de ansatte og fortsette det gode arbeidet som nå er i gang.

 

Dyrøy kommune er takknemlig for godt samarbeid med KLP og ser frem til fortsettelsen.

 

 

Mykid i Dyrøy barnehage

 

mykid-mobil-desktop-viewDyrøy barnehage vil innen utgangen av november måned ta i bruk et nytt registrerings system, som alle foreldre med barn i barnehagen skal være en del av.

MyKid er et viktig digitalt verktøy og er tilpasset barnehagens registreringsbehov. Programmet finansieres og er et resultat av prosjektet SO1BK . I tillegg til programmet har også prosjektet betalt for nettoppkobling til alle avdelingene i barnehagen.

 

NOU 2012; Kunnskapsdepartementet:

«God informasjonsflyt mellom hjem og barnehage er viktig for både barna, foreldrene og for barnehagens virksomhet. Det er først og fremst den daglige dialogen mellom foreldre og barnehagen som bidrar til god kvalitet for det enkelte barnet.»

 

10003982_307178432765812_1901247407_nMyKid er en kommunikasjons- portal mellom barnehagen og foreldrene. Alle foreldrene har tilgang til hver sin side med egne passord, hvor de bare har oversikten over eget barn. Her vil all digital kommunikasjon mellom foreldrene og barnehagen foregå.

MyKid samler og forenkler kommunikasjonen mellom barnehagen og hjemmet i èn kanal. Foreldre holder seg oppdatert gjennom bilder og direktemeldinger fra barnehagen til mobil. Barnehagen sparer tid og frigjør voksenressurser.

Det er også utviklet en egen foreldre app. for mobilen for dem som ønsker det.

Dette er et web-basert system, som betyr at ingenting av bilder og informasjon vil bli tilgjengelig for andre enn de som er registrert med egne passord. Bruksområdene for programmet er mange:

Kommunikasjon

  • Send og motta SMS
  • Send til alle, grupper eller enkeltbarn
  • Få SMS videresendt til avdelingens mobil
  • Send og motta e-post
  • Ferdiglagde standardmeldinger i forhold til ting som mangler av utstyr/klær til barnet

Bilder

Med bilder dokumenteres hverdagen og gir foreldrene en elegant mulig til å følge barnas hverdag når det passer – på jobb, hjemme eller på reise.

  • Foreldrene kan laste ned bildene av sitt barn
  • Mykid sørger for sikker oppbevaring av bildene

Administrasjon

  • Foreldre melder ferie/sykdom inne i Mykid
  • Turnusplanlegging blir enklere og mer synlig
  • Enkel statistikk forblir tilgjengelig for ledere
  • Økt effektivitet i administrativt arbeid

Følg Mykids facebookside: https://www.facebook.com/mykidAS

Vi ønsker Dyrøy barnehage og foreldre lykke til med det nye programmet!

HelseNord viser veg

 

Vi er alle opptatte av informasjonen som omhandler oss. Dette gjelder også det som skrives om oss som pasienter. Vi ønsker kvalitet, vi ønsker å bli behandlet best mulig og vi vil selvsagt ikke at informasjonen skal komme på avveier.

 

Ved helseforetakene jobbes det intenst med å opprette felles løsninger for sykehusene, slik at nødvendig informasjon for behandling av pasienter kan bli tilgjengelig for helsepersonell i sykehusene. I HelseNord har prosjektet fått navnet FIKS, visjonen er «En journal i nord uansett hvor du bor».

På sikt vil forhåpentligvis dette ringvirkninger til kommunene også. En kan tenke seg at fastlegen hurtigere får tilgang til nødvendige opplysninger for å diagnostisere eller iverksette en behandling. Videre kan en tenke seg at pasienter i sykehjem og hjemmetjeneste får økt kvalitet på behandling gjennom at kommunehelsetjenesten får tilgang til nødvendige deler av sykehusets journal.

 Nett

Ny lov om pasientjournal åpner for bedre journalløsninger

Pasientjournalloven åpner for at to eller flere virksomheter kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre, under forutsetning av at det foreligger en skriftlig avtale mellom partene. Dette åpner for nye og spennende samarbeidsformer.

Bruk av elektronisk pasientjournal i helsevesenet er nå utbredt. Den siste satsingen har vært informasjonsutveksling ved hjelp av elektroniske meldinger mellom helseforetak og kommunene. Det Nordnorske prosjektet FUNNKe, har vært en motor i Nord. Dette prosjektet kommer til å vare ut 2014.  Utveksling av informasjon mellom helseforetak og kommunene skjer nå via en type kryptert e-post som følger nasjonale standarder for innhold og sikkerhet.

Jobben fremover vil være preget av nytenking innenfor journalsystemløsninger, kvalitetsutvikling og sikkerhetsløsninger.

Dikemark_sykehus


Hvordan vi i kommunene skal agere i forhold til dette er ikke gitt, særlig med tanke på kommunereformen som ligger foran oss. En nøkkel til dette kan være interkommunalt samarbeid med øye for det som skjer i helseforetakene slik at vi ikke blir hengende etter.

 

 

 

Debatten er i gang – i NRK

I dag har Nrk to innslag på sin morrasending der tematikken på årets Dyrøyseminar vies god plass.

 

I det første innslaget er fokus på om en bør ta hensyn til folks tilhørighet og ønsker i arbeidet med ny kommunereform? Og hvordan skal det skje?

I det andre innslaget er opptakten til alle debattene som vil foregå på Dyrøyseminaret 23. og 24. september.

Svært mange i vårt land er opptatt av framtidige strukturer. Bli med i debatten – din stemme og ditt engasjement er viktig.

Meld deg på Dyrøysemiaret 2014!

 

Radioinnslag 19.08.14

Radioinnslag 19.08.14

Skal vi bry oss om identitet i kommunereformen?

Til venstre; forskerne Reidar Almås (Bygdeforskning) og Helene Loe Colman (Handelshøgskolen BI) lytter til innspill

Til venstre; forskerne Reidar Almås (Bygdeforskning) og Helene Loe Colman (Handelshøgskolen BI) lytter til innspill

Kommunereformen skal bygge på kunnskap. 16. juni samlet derfor Distriktssenteret aktuelle forskermiljø og noen av de som jobber i praksis med kommunereformen til ei arbeidsøkt. Hovedspørsmålet var; Skal vi bry oss om tilhørighet og identitet i kommunereformen? Og i tilfelle ja, – hvordan bør det gjøres?

NIBR, Handelshøgskolen BI, Telemarksforskning, NTNU og Bygdeforskning bidro alle med ny forskning på workshopen. Dyrøyseminarsenteret fikk delta, da med både forskerhatt og med rollen som leder av Fagrådet. I tillegg var aktører fra KMD, fylkesmenn og ansatte ved Distriktssenteret med i arbeidet. En viktig konklusjon er at identiteten og tilhørigheten til eget sted viser seg å være viktig. Det henger nødvendigvis ikke sammen med kommunenavn, men følelsen av å «høre til» eller «være en del av», bør man ta på alvor i arbeidet med kommunereformen. Distriktssenteret jobber videre med tematikken og vil levere innspill til ekspertutvalget og politisk ledelse.

Distriktssenterets rolle i kommunereformen

Distriktssenteret har en sentral rolle i kommunereformen

Distriktssenteret har en sentral rolle i kommunereformen

Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU) skal hente inn og dele erfaringer fra kommunesammenslåinger. Fylkesmennene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sentrale oppgaver i kommunereformen.

Regjeringa har lagt fram sitt framlegg til kommunereform som en del av Kommunereproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Kommunalkomiteen ga sin innstilling til Stortinget 12. juni, og proposisjonen ble behandlet i Stortinget 18. juni.

Distriktssenteret skal sørge for at kunnskapen om lokal utvikling blir tatt med inn i kommunereformen.

Tema på årets Dyrøyseminar

23. og 24. september innleder Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til debatt om kommunestruktur på Dyrøyseminaret. Flere stortingsrepresentanter, medlemmer av ekspertutvalget, hele Fylkesrådet i Troms, næringsaktører og unge politikere entrer podiet. Her kan du lese mer og her melder du deg på årets Dyrøyseminaret.

[paamelding]

 

 

Stor interesse for stedsuavhengig utdanning

Mange møtte til infokveld om stedsuavhengige studer januar 2014 i Nordavindshagen

Mange møtte til infokveld om stedsuavhengige studer januar 2014 i Nordavindshagen. Foto: Ragnvald Storvoll.

Nærmere 30 møtte da Dyrøyseminarsenteret arrangerte en informasjonskveld for de som går «med en student i magen». Studiesenteret AS, Salangen, Studiesenteret på Finnsnes og Folkeuniversitetet presenterte seg selv og studieløp for de som ønsker å ta stedsuavhengig utdanning.  Les mer

Læring i lag

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

En viktig kunnskap og erkjennelse, både for ansatte og studenter, er at det er avgjørende å tilhøre et arbeids- og læringsmiljø. De aller fleste setter pris på å spise matpakken sammen med noen – og dermed samtidig slå av en prat. Forskning har vist at det for mange er krevende å jobbe alene fra kontorpulten hjemme under trappa. Prosjektet stedsuavhengig arbeid konkluderer også at det er en av de største barrierene for å jobbe stedsuavhengig.

Skap felles læringsmiljø!

I dag studerer mange stedsuavhengig; samlingsbasert, desentralisert, på distanse – ordbruken er forskjellig. En stor utfordring vil for mange studenter være et manglende studiemiljø. Flytter en til studiestedet, vil campus være en naturlig felles læringsarena. Selv om mange studier bygger opp en eCampus, dvs. en felles samhandling via internett, er det likevel avgjørende for lokalsamfunn å etablere studiemiljø i kontorhotell, i kunnskapsparker eller andre felles arenaer. Gevinstene er åpenbare for studentene, men også for lokalsamfunn vil økt tilstedeværelse, ny kompetanse og inspirasjon kunne ha stor betydning for stedets utvikling. Mange, både små og store steder, har lite bevissthet om dette, og legger derfor dårlig til rette for en slik form for kunnskapsbygging.

Benedicte Jensen har startet på bachelorutdanning i barnevern. Studiet er samlingsbasert, dvs teorisamlinger er i Tromsø, mens studentene ellers er spredt i mange deler av landsdelen. Selv om barnevernpedagogutdanningen legger opp til lokale basisgrupper, vil mye av studiet være sjølvstendig.

Hvorfor jobber du på kontorhotellet, Benedicte?

– Fordi jeg trenger struktur og en plass som sier meg at «nå er du på skolen». Å sitte hjemme med faglig arbeid har jeg gjort før, og av erfaring har jeg sett at det er lett å la seg distrahere av huslige plikter man kanskje skulle gjort, og kanskje sniker jeg meg bort til sofaen å slår på Tv’en også. På kontorhotellet blir jeg automatisk student straks jeg kommer inn døren, og ukens mål er lettere gjennomførbare her, føler jeg.

Er det viktig for deg å ha et faglig fellesskap?

– Ja, det er veldig viktig. Å kunne diskutere faglige tema på tvers av studier er spennende og lærerikt i seg selv. Noen vet noe nyttig jeg kan lære av, og kanskje føler man at man kan bidra litt selv også? Jeg tar barnevernpedagog desentralisert og mister da automatisk det fellesskapet jeg ville fått sammen med en klasse på fulltid. Diskusjoner og samtaler med medstudenter i samme studie forsvinner litt når vi ikke møtes ofte. Derfor er det gull verdt å dele kunnskap med andre studenter her på kontorhotellet.

Hva tenker du om en slik faglig lunsj?

– Noen har allerede vært student i noen år og vet noe om å være usikker og ny i emnet. Ved selv å ha erfart kan man dele videre nyttig informasjon. Jeg føler meg blank på mye,- for å si det sånn, så da hjelper det å tenke sammen. Vi er heldigvis flere som er usikker og ny, da er det ikke så farlig når vi kan være usikker sammen og lære sammen. Topp med faglig lunsj, og veldig nyttig!

Et eksempel på læring i lag

Felles kompetansebygging

Faglunsj og felles kompetansebygging

I kontorhotellet i Dyrøy arrangeres felles «faglunsj» en gang i måneden for alle studenter. Et tema, ønsket av studentene, tas opp hver gang med noe teori og tid til samtale og spørsmål. Sist møtte 9 studenter å fikk innspill på oppgaveskriving og referanser. Neste faglunsj vil ta for seg akademisk skriving. Målet er å etablere et godt læringsmiljø der studenter hjelper og motiverer hverandre. En har mange likhetstrekk som student selv om en tar helt forskjellige studier. Av 9 studenter på møtet i kontorhotellet i Dyrøy, var ingen i samme studieløp. Her var studier for sykepleier, vernepleier, pedagogikk, barnevernspedagog, teknologi, økonomi og enkeltfag fra videregående opplæring.

Vi ønsker velkommen til ny faglunsj for både «gamle» og nye studenter om kort tid.

 

 

Nye kompetanselandskap i nord

Mange voksne ønsker å ta utdanning. Avstand, reise og økonomi er hindringer. Ved å bygge formell kompetanse i større grad fra der du bor, blir drømmen lettere å realisere for flere. Kompetanse regnes som en av de viktigste innsatsfaktorene for økonomisk vekst. Ved å bygge denne med utgangspunkt i det lokalsamfunnet der du bor, åpnes nye muligheter.

Formell kunnskap bygges på nye måter. Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Formell kunnskap bygges på nye måter.
Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Det er lenge siden formell læring og kunnskapsbygging bare skjedde innenfor «skolebygg». Strukturelle og fysiske endringer er av betydning. Vekst kommer ikke av seg selv. I nord har vi mange lokale studiesentra, vi har kunnskapsparker og næringshager og nå er en ny «plante» kommet med i den nordnorske kompetansefloraen; kontorhotell.

Stedsuavhengig læring fra kontorhotell

Det er åpnet 6 nye kontorhotell i løpet av vel et år. Dyrøy, som det første, åpnet i februar i 2012, og høsten 2013 representerer en ny milepæl. Fra nå av kan en ta alle basisfag, videregående opplæring, via digitale forelesninger. De voksne studentene trenger ikke å bruke lang reisetid til nærmeste videregående skole, men kan følge undervisningen fra lokalt studio i kontorhotellet i Dyrøy. Nesten hver kveld i ukedagene holdes digitale forelesninger inn i kontorhotellet. Læreren er en helt annen plass og voksne elever sitter i forskjellige studio rundt om i Troms. De kobles sammen og drøfter felles faglige utfordringer gjennom skjermen.

I forhold til videregående opplæring er dette en nyvinning i Troms. Tradisjonelt er denne formen for undervisning kun tilbudt i tilknytning til de videregående skolene. Nå åpnes det for at også mindre steder kan tilrettelegge for slik læring.

En viktig erfaringskunnskap i forhold til prosjektet stedsuavhengig arbeid så langt er at læring og næring er nært knyttet til hverandre. Når både studenter, gründere og næringsaktører har kontorfellesskap, skjer viktige utvekslinger og koblinger. Studenter blir bevisste på valg og muligheter i lokalsamfunnet /regionen, og næringsaktører kan rekruttere aktuelle framtidige arbeidere. Nye verdier skapes i arbeidsfellesskap der en setter sammen forskjellige grupper. Prosjektet stedsuavhengig arbeid ønsker å ha sterkere fokus på nettopp denne kunnskapen i tida framover.

 

Teknologien endrer samfunnet

Nylig ble Norges første MOOC åpna. MOOC – Massive Online Open Courses, det er bare å lære seg det ordet også. Dette er kurs som kan følges av hvem som helst, hvor som helst, og det er gratis når ikke studiepoeng skal tas. Prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret deltar i studiet som er distribuert blant annet av Studiesenteret AS.

Amerikanske universiteter har ledet an i arbeidet med utvikling av MOOC, i Norge er det NTNU som er først ut med et kurs som ikke overraskende handler om hvordan teknologien endrer samfunnet. Gode digitale løsninger gjør det mulig å lage og gjennomføre den type undervisning, og ifølge Arne Krokan, professor ved NTNU og maker av MOOCen, er det en aldri så liten revolusjon på gang. MOOC brer om seg som en helt ny måte å lære på, der vanlige forelesninger er erstattet av små porsjoner viten, pakket inn som tekst, video eller i diskusjonsform. Tilgjengelig for alle, tids- og stedsuavhengig.

Hvor går Nord-Norge_Med jobben på flyttelasset

Hvor går Nord-Norge? Teknologien endrer samfunnet også i denne landsdelen. Et kapittel i boka omhandler nye måter å jobbe på. Skrevet av Marit Alvig Espenes og Ragnvald Storvoll som begge jobber i Dyrøyseminarsenteret.

Den digitale infrastrukturen som muliggjør dette, er den samme som er grunnlaget for den stedsuavhengige tankegangen – å jobbe, lære og oppleve kultur fra der du er, ved hjelp av toveis lyd-bilde og ulike nettverkstjenester. Flere lokalsamfunn prøver nå ut modellen kontorhotell, som et sted der de stedsuavhengige kan møtes fysisk på tvers av bransjer, status og utdanningsinstitusjoner. Kjent fra større byer som coworking. Interessante ting skjer når studenter, arbeidstakere og gründere møtes på en felles arena, for nye veier for kunnskapsdeling og innovasjon. Dette er også tema når tredje bind av trilogien «Hvor går Nord-Norge» lanseres senere denne uka under Forskningsdagene 2013 i kunnskapsparken på Finnsnes.