Utviklingsarbeid i PLO

kafedialog 25.06 13
I forbindelse med programmet “Sammen om en bedre kommune” har den kommunale enheten for pleie og omsorg (PLO) i Dyrøy kommune nå kjørt to tirsdager med kafédialog for å definere sammen et felles verdigrunnlag, samt skape en felles bevissthet om det som er bra, om hva folk opplever som høydepunkter, om når man briljerer mest. Sagt med andre ord fokuserer man på det som man vil ha mer av.
Det skal fortsette med flere runder med individuelle intervju, en til en, eller en til flere.

Ansatte ble delt ved flere bord, rundt hvert bord var det 6-8 personer og en vert. På bordet, en til to spørsmål.
Spørsmålene var følgende:

Hvilke faktorer gir energi til denne avdeling når den er på sitt beste?

Fortell meg om et høydepunkt – en situasjon der du opplevde at du kunne bidra til å skape maksimum verdi for virksomheten, og som gjorde deg stolt over å være en del av denne organisasjonen (sykehjemmet/hjemmetjeneste).

Hva ville det med ideelle forutsetninger være største potensiale og muligheter til denne virksomhet (sykehjemmet/hjemmetjeneste)?

Hva er det du setter mest pris på ved arbeidet ditt og denne virksomhet (sykehjemmet/hjemmetjeneste) og deg selv som kollega?

Hva er de viktigste livgivende faktorene ved denne virksomhet (sykehjemmet/hjemmetjeneste), de som – hvis de ikke var der – ville fått virksomheten til å være helt annerledes?

De(n) minste ting du kunne gjøre som ville skape den største positive forskjell?

Referat med stikkordsvar skal dukke opp på slutten av dette innlegg på en senere dato, med en gang svarene blir kategorisert.

Kafédialog er ett av måtene personalet utfolder arbeidsmiljøfilosofien som står bak dette: Appreciative Inquiry.
Det blir oversatt til norsk riktig nok som «verdsettende samtale» eller «verdiskapende / verdiøkende intervju», for det handler nemlig om å spørre andre og seg selv om verdiene som ligger til grunn for det man gjør i sin arbeids hverdag, og om  å fokusere på alt det gode, positive og glimrende som oftest går usett av de aller fleste enn de noen få enkelt som har direkte opplevd det.
 Man kommer på en slik måte frem sammen til et helhetlig bilde som er positivt, hyggelig, og anerkjennende. Langt mer enn sporadisk eller til og meg systematisk ros.

Deretter fyrer man løs med drømmer om utvikling og potensiale.

Til sist setter man i gang resultat av prosessen som nå skal ha forankret seg godt hos de aller fleste som har deltatt i det.

Under programmet SO1BK utfoldes AI sammen med en annen utviklingsfilosofi som henger veldig godt i hop med det: Helsefremmende Lederskap.

Helsefremmende lederskap flytter tilbake fokuset fra virksomhetens drift til det enkelte individet, i sin helhet. Dette betyr at både emosjoner og forholdene, både egne og til andre, blir gitt stor verdi til. Mestring, anerkjennelse, og medarbeiderskap er nøkkelord.

Mestring fordi det er nødvendig for å føle seg trygg.
 Utrygghet fører til sykdom.

Anerkjennelse fordi den muligens største driv hos menneskene er et behov for å være viktig for noen annen, og anerkjennelse er en tilbakemelding om at man er viktig, både for brukere, medarbeidere, ledere, og virksomhet generelt.

Medarbeiderskap er den holdning der alle er gledefullt bevisst på at egen innsats er avgjørende for felleskapet, både for trivsel og kvalitet.

Dialog er også i denne filosofien hovedverktøy.
Den skal være tydelig, uttrykke ekte omtenksomhet mot hele individet, altså ikke bare til individet i sin rolle som medarbeider, og den skal være preget av positiv holdning.

Helsefremmende lederskap kjennetegnes av 5 prinsipper:

trappeprosess

1. Det er en trappevask-prosess: Den starter øverst, det er et eier- og lederansvar, og den må foregå kontinuerlig.

ordentlighetsholdning

2. Det skal selvsagt være samsvar mellom holdning og handling.

handling konsekvent med holdning

3. Det skal siktes mot en ordentlighetskultur som understøtter «den gode vilje».

 

 

 

 

 

 

 

 

 

mestring

4. Mestring er nødvendig for trivsel og yrkesstolthet. Ledelsen skal legge til rette for mestring.

ansvarliggjørendedialog

5. Dialogen mellom ledelsen og ansatte skal ansvarliggjøre partene, der ledelsen legger til rette for trygghet, noe som i sin tur gir frihet og glede til å ta ansvar.

 

 













Oppdatering:
svarene og kategoriseringen finner du her.

Torgdagen i Dyrøy – del av et langsiktig arbeid for lokalsamfunnet!

Sist lørdag ble Torgdagen 2013 arrangert i Brøstadbotn sentrum – for første gang etter at den har vært en del av prosjektet Dyrøy 2017 i noen år. Torgdagen har en lang tradisjon i Dyrøy også før Dyrøy 2017, og har vokst de siste årene. Lions og idrettslaget i Brøstadbotn (BIL) har i år samarbeidet om arrangementet, og et stort og fornøyd publikum kunne kose seg på et torg med mange utstillere som tilbød høg kvalitet på sine stands. Over hundre frivillige var i sving, og arrangørene fikk god drahjelp fra Dyrøy kommune gjennom Frivilligsentralen ved leder Hans Bakkejord, også kalt «Mister Torgdag».  

Torgdagen i Dyrøy 2013

Torgdagen 2013 ble en suksess. – Folk var fornøyd, sier Lisbeth Tobiassen, leder i Brøstadbotn idrettslag og årets torgdagsjef. Foto: Stig Stokkland

– Uten han «Mister Torgdag» hadde vi hatt det tøft, sier Lisbeth Tobiassen, leder i BIL. – Han er en unik ressursperson med mye erfaring fra tidligere år, han vet hva som fungerer. Denne hjelpa var gull verdt, det samme gjelder Nina Nikolaisen som også var med i planleggingen. Det er flott at noen kan trø til på dagtid når all jobben skal gjøres på dugnad, sier hun. – Prosjekt Dyrøy 2017 har løftet torgdagen fra å være et lite arrangement til et større og bedre arrangement, og enda er det potensiale for videreutvikling. Jeg mener det er viktig at kommunen fortsatt samarbeider med lag og foreninger for å gjennomføre slikt, for torgdagen har blitt en flott dag for innbyggere og besøkende. Folk trivdes! avslutter Tobiassen.

 

Prosjektleder Nina Nikolaisen har noen år fartstid når det gjelder utvikling av torgdagen, og det er hun som har stått for overleveringen tidligere i år. – Dyrøy kommune har gjennom Dyrøy 2017 jobbet med flere tiltak for lokalsamfunnsutvikling. Torgdagen er ett av dem, og vi har blant annet kjøpt inn telt, bord og stoler, og vi har laget en mal for strukturering av arbeidsoppgaver. Torgdagen er en arena der befolkningen, besøkende og hytteeiere kan møtes til felles opplevelser. Slikt er med på å skape samhold og bolyst i Dyrøy, sier hun og legger til: -Det er utrolig flott at Lions og BIL igjen har tatt over roret og fått til et så bra arrangement!

Platinakortet og Fårikålfestivalen er to andre tiltak som har vært utviklet gjennom Dyrøy 2017. – Det er prosjektenes natur at de skal avsluttes, og arbeidet skal inn i en dr
iftsfase, sier daglig leder i Dyrøyseminarsenteret, Kjell Sverre Myrvoll. – Mange bedrifter ønsket å videreføre Platinakortet, og det er nå Dyrøymat som har ansvar for den daglige drifta. Fårikålfestivalen er i løpet av 5 år utviklet til et godt arrangement som involverer mange, og skaper link mellom landbruksnæringen og befolkningen for øvrig. Vi har fått mange signaler om at dette har vært veldig positivt for sauenæringen i Dyrøy. Derfor jobber vi nå videre med festivalen for å se om den kan utvikles til et regionalt arrangement, sier Myrvoll.

Nytter tilflyttingsarbeid?

Norge vokser, men mest i byene. Distriktskommuner og regioner over hele Norge jobber for å beholde og tiltrekke seg innbyggere. Det er mange tilflyttingsprosjekt med mange ulike innfallsvinkler, og nå har Ideas2evidence, Norut og Møreforsking gjort en studie av tilflyttingsarbeidet i norske distriktskommuner, på oppdrag fra Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU), også kalt Distriktssenteret.

Arbeidet er todelt: Det er laget en katalog av alle tilflyttingsprosjekter rundt om i distriktene, i tillegg er fem prosjekt evaluert nærmere. En av dem er tilflyttingsteamet i Dyrøy kommune.

– Vi er veldig glade for at en del av vårt arbeid nå er evaluert. Dette har man etterlyst i lengre tid, og det gir viktig innspill ikke minst til arbeidet vårt fremover, sier Ragnvald Storvoll i Dyrøyseminarsenteret, som har stått for koordineringen av tilflyttingsteam gjennom flere år. Dyrøy har lenge hatt strategier rundt tilflytting, blant annet gjennom prosjektet Dyrøy 2017. Tilflyttingsteamet var en del av dette, og er nå innarbeidet i den daglige kommunale drifta.

Et funn i studien er at flyttelyst i utgangspunktet er til stedet for potensielle nye innbyggere på et sted, uavhengig av tilflyttingsprosjekt. Prosjektene har likevel effekter, som kan variere mellom å være avgjørende/utløsende for flytting til et bestemt sted (fåtallet), være et ekstra lodd i en skål som allerede bikket mot innflytting, bety framskyndelse av en allerede planlagt flytting eller det kan forhindre at en ønsket flytting ikke strander på grunn av praktiske hindringer. Forskerne har identifisert 5 hovedstrategier som kan virke for økt tilflytting, dersom disse tilpasses lokale forhold. Et av disse er formidling og personlig kontakt med tilflyttere, der tilpasset informasjon og omvisning i kommunen er mulige veier å gå. Å sette tilflyttere i kontakt med ulike nettverk i lokalsamfunnet kan være avgjørende, spesielt på steder der arbeids- eller boligmarked ikke fungerer tilfredstillende. Les mer om studien og mulige strategier her.

Digital økonomi

Hvilke gevinster kan små samfunn høste gjennom å ta i bruk nye, digitale løsninger? Dyrøy er en av kommunene i Norge som selv tok ansvar for utbygging av et bredbåndstamnett for noen år siden. Sammen med Austevoll, Fitjar, Numedal, Forradal og Bykle ble satsningen i Dyrøy evaluert på oppdrag av Distriktssenteret. Konklusjonen den gangen var klar: Bredbånd redder distriktene.

Men løser bredbåndstilgang økonomiske og sosiale utfordringer, slik mange har forventninger om? I Storbritannia har man et politisk mål om at alle skal ha mulighet til bredbåndstilknytning innen 2015, også i avsidesliggende bygder som kan være minst like vanskelig tilgjengelig som det vi i Norge vanligvis forbinder med utkantstrøk.

Forskere ved blant annet Universitetet i Aberdeen jobber i et tverrfaglig team med flere spørsmål rundt bredbånd i distrikts-UK, under paraplyen «Digital economic research». Målet er å forstå og utvikle nye digitale løsninger ved å se på hvordan de påvirker samfunn, kultur og økonomi på små steder.

Virtuelt møte med Aberdeen

På virtuelt besøk i Aberdeen – webinar med Claire Wallace og hennes team. Bilde Ragnvald Storvoll

Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid har nylig – på virtuelt vis – vært på webinar med forskerne i Aberdeen for å lære mer om deres prosjekter og presentere satsningen på stedsuavhengig arbeid. Claire Wallace er professor ved Universitetet med fagfelt livskvalitet og digital økonomi. Sammen med sitt team på 6 ledet hun webinaret. Blant annet fikk vi innblikk i disse prosjektene:

  • SIRA – Satellite Internet for Rural Access: I dette prosjektet ønsker man å forstå mulighetene som ligger i tilgang på høyhastighetsbredbånd, bade på det sosiale, økonomiske og teknologiske plan. Man ønsker også å se på om bredbånd via satellitt kan være løsningen for å få hele Storbritannia på nett. Fem pilotsteder er plukket ut, felles for disse er at alle er små, relativt isolerte steder. Ikke alle har tilknytning til vei en gang.
  • CURIOS – Folk i små lokalsamfunn har ofte en sterk stedtilhørighet. Denne er knyttet til kulturelle og sosiale normer, historie, lokalkunnskap og praksis som til sammen utgjør en unik stedsidentitet. Historiefortelling, musikk, teater, poesi og litteratur er måter for både å minne og utvikle. Kultur og tradisjoner har gjerne stor betydning for blant annet turisme. CURIOS-prosjektet skal utvikle digitale verktøy for å kunne fortelle historiene digitalt slik at de blir bevart og funnet av andre gjennom sammenknytning av ulike databaser.

På kompetansesenteret for digital økonomi, dot.rural, (UK Forskningsråd) er disse og flere prosjekter beskrevet.

Uten tilgang på bredbånd hadde det for Dyrøy sin del sannsynligvis ikke blitt møte med dette forskermiljøet og prosjektene deres. Vi kunne kjenne igjen mange av problemstillingene de skisserte, og formidlet våre funn og erfaringer fra prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser, som heller ikke hadde blitt realisert uten bredbåndsutbygging og et langt og systematisk arbeid rundt lokalsamfunnsutvikling og innovasjon, i regi av kommunen.

Også i Norge er man opptatt av den samfunnsøkonomiske nytten av høyhastighetsbredbånd, og i 2012 kom denne evalueringen, gjort av Vista Analyse AS på oppdrag av KRD.  Norge har en dekning på ca. «95 % for bredbåndshastigheter som anses som tilstrekkelig for de fleste daglige nettbaserte gjøremål». Konklusjonen er at «undersøkelser, blant annet basert på den lave andelen som faktisk utnytter eksisterende 
kapasiteter, tyder på at økte hastigheter i dag vil utløse begrensede ekstra nytteeffekter. Utbyggingskostnadene som faller til betaling i dag er store, særlig knyttet til fiberløsninger. Videre er det stor usikkerhet om fremtidige gevinster og om kostnader forbundet med å utløse disse, særlig for fremtidens e-tjenester, for eksempel innen helse- og omsorgssektoren. På bakgrunn av dette synes det ikke som en storstilt offentlig satsing på utbygging av høyhastighetsbredbånd i distriktene kan begrunnes ut ifra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Imidlertid, er det rundt 5-6 prosent av befolkningen som fortsatt kun har tilgang til lavere hastigheter, og for denne gruppen som typisk er lokalisert i distriktene, kan en moderat økning potensielt gi stor ekstra nytte.»

Ikke alle er enig i det, blant annet IKT-næringens interesseorganisasjon som mener at økt hastighet vil gi milliardgevinst.