Konferanse ut – unconference inn!?

Det er viktig at folk møtes, og i jobbsammenheng er konferanse en vanlig måte å gjøre dette på. En ny vri er metoden «unconference», som gir deltagerne stor medvirkningsmuligheter. Les mer

Workation

Et eksempel på workation

Et eksempel på workation

Merk deg ordet; workation. Det er satt sammen av ordene work og vacation – arbeid og ferie. Kanskje er denne kombinasjonen ikke fremmed for alle, men det er først de senere årene det er satt i system. Workation kan beskrives som ett svar for å imøtekomme flere behov i vår tid. Vi er hele mennesker som ønsker en god kombinasjon der vi leverer på jobben og samtidig har nok tid til fritid. Mange har jobber som kan løses stedsuavhengig, og forskning viser at enda flere vil  jobbe slik i framtida. Vi ser starten på en helt ny arbeidstrend som kan ha flere positive sider.

Innovasjon

Josef Schumpeter definerte allerede i 1934 innovasjon som «nye kombinasjoner» (Arbo
og Hersoug 2011). Han rettet oppmerksomheten mot nyskapingspotensialet; en må se nye muligheter og overraskende kombinasjoner på tvers av tradisjonell tenking. I mange jobber er grensene mellom jobb og fritid flytende. Det har uheldige sider, men kan også representere positive nye muligheter. Hvilke?

Ny inspirasjon

Å være i bevegelse, få nye inntrykk for eksempel i møte med andre nettverk, gir for mange ny inspirasjon. I kreative yrker er det lange tradisjoner for å reise; på den ene siden er det viktig å finne ro til å skrive eller male og på den andre siden lete etter inspirasjonskilder. Kanskje er det i dag større åpning i mer «tradisjonelle» jobber der kan en se noen av de samme behovene. I tillegg er kunnskapen om at nye nettverk ofte representerer viktige input som skaper utvikling i bedriften.

Næringsperspektivet

På Gran Canaria tilbys aktiviteter og opplevelser kombinert med en arbeidsplass

På Gran Canaria tilbys aktiviteter og opplevelser kombinert med en arbeidsplass

Mange land, for eksempel Spania, har sett et forretningspotensiale i en ny voksende gruppe; ved å tilrettelegge slik at tilreisende kan kombinere jobb og fritid, kan nye bedrifter skapes. Ei avgjørende forutsetning vil være breibånd og fasiliteter for arbeidsstasjoner, i for eksempel coworking-spaces eller flexible office /kontorhotell. Det finnes i dag ulike «pakker» som work and surf, teambuilding og andre kombinasjoner av arbeid og fritid. I Norge er det få som har betraktet dette som en forretningsidé. Arbeidsro og ny inspirasjon kan åpenbart hentes i de mange naturopplevelsene som er tilgjengelig i vårt land. Selv om starten av denne arbeidstrenden i stor grad har vært knyttet opp mot sol og varme, vil denne type bedrifter vokse fram også i nordområdene.

Motvirke sykdom og sykefravær

Et krevende arbeidsliv med høyt tempo, gir stor slitasje på arbeidstakere. Sykefraværet i vårt land er høyt. Selvsagt har ikke alle jobber som gjør det mulig å reise, og mange har familieforpliktelser som begrenser denne arbeidstrenden. Det er ingen lettvinte løsninger på ei kompleks problemstilling, men en arbeidsgiver som tidlig ser signaler hos ansatte, kan kanskje betrakte workation som et virkemiddel for å unngå at enkeltmennesker «møter veggen». Ved å løse visse arbeidsoppgaver i et annet miljø – og samtid ha noe tid til å hente seg inn, kan vise seg å være ei god investering. Gevinstene handler ikke bare om livskvalitet for enkeltindividene, men også om de nye impulsene som bringes tilbake inn i bedriften.

Les mer om arbeidstrenden her.

Kontorhotell inspirerer

Oppslag i Troms Folkeblad 26 10 2013

Oppslag i Troms Folkeblad 26 10 2013

Lokalavisen Troms Folkeblad hadde et stort oppslag (26 10 2013) om resultater av kontorhotell. «Nyheten», og ikke minst fokus på resultat, fanget interessen hos NRK Troms og Finnmark. I magasinet onsdag 13. november ble følgende radioinnslag sendt. Fokus er på hvordan nye aktiviteter skapes på en slik arena.

Dialog mellom Stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova og ordfører Randi Lillegård

Dialog mellom stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova (H) og ordfører Randi Lillegård (AP)

Avisoppslaget og radioinnslaget har nådd stortingsrepresentant Regina Nargis Alexandrova fra Bardu. Næringslivet i Bardu, (Bardu Utvikling AS)  har invitert prosjektledelsen til  www.stedsuavhengig.no på besøk i næringsforeninga. Høyres Stortingsrepresentant, som nettopp kommer fra denne innlandskommunen i Troms, liker dette.

Alexandrova er svært opptatt av stedsuavhengige arbeidsplasser koplet opp mot medflytterproblematikk i forsvaret og muligheter for høyere utdanning for unge mennesker fra distriktet. – Jeg har vært opptatt av dette svært lenge. Imidlertid var ikke teknologien på plass for vel 10 år siden, men det er den i dag, sier stortingsrepresentanten. I Veksthuset i Bardu er det ledige lokaler og det er digitalt studio.

I begynnelsen av desember vil dialogen om muligheten for et nytt kontorhotell i indre Troms fortsette i regi av Bardu Utvikling SA i Veksthuset på Setermoen.

Åpning av Kunnskapsparken Finnsnes

30 10 2013 ble Kunnskapsparken på Finnsnes åpnet

30 10 2013 ble Kunnskapsparken på Finnsnes åpnet

30 10 2013 er en viktig dag for region Midt-Troms; Kunnskapsparken på Finnsnes ble åpnet. Stortingsrepresentant og medlem av Utdannings- og Forskningskomiteen, Kent Gudmundsen, foretok den offisielle åpninga av den nye storstua i Midt-Troms. Arkitekt Viggo Ditlevsen, Arkitektkontoret A3, har tegnet bygget. 140 gjester var invitert til markeringa.

Best på samspill mot felles mål

Et mantra for mange aktører knyttet til Kunnskapsparken er hvordan denne nyvinningen kan bidra til utvikling av regionen i Midt-Troms. Kan et slikt bygg bidra til å nå nye, store mål? «Du kan lage et så flott organisasjonskart – og også bygge fysiske bygge – som du bare vil, men det er menneskene som fyller rollene som i stor grad bestemmer utviklingen». Sitatet er hentet fra foredraget til tidligere Stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl. Mennesker må jobbe sammen mot felles mål.

Ambisjoner for Midt-Troms

Mange vil se inn i framtida for Midt-Troms, bl.a. Stortingsrepresentantene Kent Gudmundsen og Martin Henriksen

Mange vil se inn i framtida for Midt-Troms, bl.a. Stortingsrepresentantene Kent Gudmundsen og Martin Henriksen

Hvilke ambisjoner har Midt-Troms for de neste 10 år? Mange viktige diskusjoner foregår i disse dager for en region bestående av 30 000 mennesker og åtte kommuner. Suksessrike distriktskommuner blir løftet fram som en viktig rapport for å inspirere til nye satsinger. I den pågående diskusjonen er det viktig at mange utviklingsaktører og alle åtte kommuner i Midt-Troms melder seg på. Det legges nye føringer; nye mål og ambisjoner settes.

Ordfører og styreleder for Dyrøyseminarsenteret KF og rådmann for Dyrøy deltok på åpningen

Ordfører og styreleder for Dyrøyseminarsenteret KF og rådmann for Dyrøy deltok på åpningen

Styreleder i Dyrøyseminarsenteret og ordfører Randi Lillegård er bevisst på at en liten kommune med sitt utviklingsforetak vil være en aktør og samspillpartner.

– Skal en være det, må en delta på arenaene der nye tanker og muligheter skapes. Her i Kunnskapsparken knyttes avgjørende nettverk for nye etapper, sier Randi Lillegård.

Kunnskapsparken Finnsnes ønskes lykke til. Her vil mye av framtida for regionen bestemmes – og der inviteres alle som har bidrag å komme med velkommen!

Fysioterapistudenter bidrar til utvikling av kommunale tjenester

Fysioterapistudenter fra Tromsø bruker kontorhotellet

Fysioterapistudenter fra Tromsø bruker kontorhotellet

I et lite lokalsamfunn er det spennende med ny kunnskap og nye bekjentskaper. I ca. to måneder er fysioterapistudentene Ida og Nikolai, fra UiT i praksis i Dyrøy.  Studentene er knyttet til fysioterapeut og folkehelsekoordinator, Ellen Mikalsen Hals. Det er ei kjensgjerning at det er viktig med «fersk» kunnskap. Når du er midt i et studieløp, leser du alltid den siste teorien og oppdateres på aktuell praksis på fagfeltet. Denne kunnskapen får lokalsamfunn del i når de tar imot studenter.

– Det er kjempeflott å ha disponible kontor når det passer oss, kommenterer Ida. Som studenter er de i felten i deler av uka, men det er også avsatt tid for å fordype seg i fagteori. Da brukes kontorhotellet. – Jeg har ikke nett der jeg nå bor, så det betyr mye å kunne booke seg inn når det passer meg, både dagtid og kveldstid, sier Nikolai. Dermed utvides fagmiljøet i kontorhotellet de neste ukene med to interessante kunnskapspersoner.

Travle studenter forbereder seg til praksis i barnehagen. Heldig er de ungene som får møte Ida og Nikolai, –  ivrige og engasjerte fysioterapistudenter.  Forhåpentligvis oppleves det som et gjensidig læringsutbytte for de voksne; ansatte i barnehagen får innspill og spørsmål om fysisk fostring og studentene får erfaringskunnskap fra mange dyktige ansatte.

Lykke til! Dette bidrar til kvalitet i kommunale tjenester!

.

 

Læring i lag

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

Studenten er flittig bruker av arbeidsstasjonene i kontorhotellet

En viktig kunnskap og erkjennelse, både for ansatte og studenter, er at det er avgjørende å tilhøre et arbeids- og læringsmiljø. De aller fleste setter pris på å spise matpakken sammen med noen – og dermed samtidig slå av en prat. Forskning har vist at det for mange er krevende å jobbe alene fra kontorpulten hjemme under trappa. Prosjektet stedsuavhengig arbeid konkluderer også at det er en av de største barrierene for å jobbe stedsuavhengig.

Skap felles læringsmiljø!

I dag studerer mange stedsuavhengig; samlingsbasert, desentralisert, på distanse – ordbruken er forskjellig. En stor utfordring vil for mange studenter være et manglende studiemiljø. Flytter en til studiestedet, vil campus være en naturlig felles læringsarena. Selv om mange studier bygger opp en eCampus, dvs. en felles samhandling via internett, er det likevel avgjørende for lokalsamfunn å etablere studiemiljø i kontorhotell, i kunnskapsparker eller andre felles arenaer. Gevinstene er åpenbare for studentene, men også for lokalsamfunn vil økt tilstedeværelse, ny kompetanse og inspirasjon kunne ha stor betydning for stedets utvikling. Mange, både små og store steder, har lite bevissthet om dette, og legger derfor dårlig til rette for en slik form for kunnskapsbygging.

Benedicte Jensen har startet på bachelorutdanning i barnevern. Studiet er samlingsbasert, dvs teorisamlinger er i Tromsø, mens studentene ellers er spredt i mange deler av landsdelen. Selv om barnevernpedagogutdanningen legger opp til lokale basisgrupper, vil mye av studiet være sjølvstendig.

Hvorfor jobber du på kontorhotellet, Benedicte?

– Fordi jeg trenger struktur og en plass som sier meg at «nå er du på skolen». Å sitte hjemme med faglig arbeid har jeg gjort før, og av erfaring har jeg sett at det er lett å la seg distrahere av huslige plikter man kanskje skulle gjort, og kanskje sniker jeg meg bort til sofaen å slår på Tv’en også. På kontorhotellet blir jeg automatisk student straks jeg kommer inn døren, og ukens mål er lettere gjennomførbare her, føler jeg.

Er det viktig for deg å ha et faglig fellesskap?

– Ja, det er veldig viktig. Å kunne diskutere faglige tema på tvers av studier er spennende og lærerikt i seg selv. Noen vet noe nyttig jeg kan lære av, og kanskje føler man at man kan bidra litt selv også? Jeg tar barnevernpedagog desentralisert og mister da automatisk det fellesskapet jeg ville fått sammen med en klasse på fulltid. Diskusjoner og samtaler med medstudenter i samme studie forsvinner litt når vi ikke møtes ofte. Derfor er det gull verdt å dele kunnskap med andre studenter her på kontorhotellet.

Hva tenker du om en slik faglig lunsj?

– Noen har allerede vært student i noen år og vet noe om å være usikker og ny i emnet. Ved selv å ha erfart kan man dele videre nyttig informasjon. Jeg føler meg blank på mye,- for å si det sånn, så da hjelper det å tenke sammen. Vi er heldigvis flere som er usikker og ny, da er det ikke så farlig når vi kan være usikker sammen og lære sammen. Topp med faglig lunsj, og veldig nyttig!

Et eksempel på læring i lag

Felles kompetansebygging

Faglunsj og felles kompetansebygging

I kontorhotellet i Dyrøy arrangeres felles «faglunsj» en gang i måneden for alle studenter. Et tema, ønsket av studentene, tas opp hver gang med noe teori og tid til samtale og spørsmål. Sist møtte 9 studenter å fikk innspill på oppgaveskriving og referanser. Neste faglunsj vil ta for seg akademisk skriving. Målet er å etablere et godt læringsmiljø der studenter hjelper og motiverer hverandre. En har mange likhetstrekk som student selv om en tar helt forskjellige studier. Av 9 studenter på møtet i kontorhotellet i Dyrøy, var ingen i samme studieløp. Her var studier for sykepleier, vernepleier, pedagogikk, barnevernspedagog, teknologi, økonomi og enkeltfag fra videregående opplæring.

Vi ønsker velkommen til ny faglunsj for både «gamle» og nye studenter om kort tid.

 

 

Nye kompetanselandskap i nord

Mange voksne ønsker å ta utdanning. Avstand, reise og økonomi er hindringer. Ved å bygge formell kompetanse i større grad fra der du bor, blir drømmen lettere å realisere for flere. Kompetanse regnes som en av de viktigste innsatsfaktorene for økonomisk vekst. Ved å bygge denne med utgangspunkt i det lokalsamfunnet der du bor, åpnes nye muligheter.

Formell kunnskap bygges på nye måter. Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Formell kunnskap bygges på nye måter.
Nå kjøres også videregående opplæring digitalt i Dyrøy

Det er lenge siden formell læring og kunnskapsbygging bare skjedde innenfor «skolebygg». Strukturelle og fysiske endringer er av betydning. Vekst kommer ikke av seg selv. I nord har vi mange lokale studiesentra, vi har kunnskapsparker og næringshager og nå er en ny «plante» kommet med i den nordnorske kompetansefloraen; kontorhotell.

Stedsuavhengig læring fra kontorhotell

Det er åpnet 6 nye kontorhotell i løpet av vel et år. Dyrøy, som det første, åpnet i februar i 2012, og høsten 2013 representerer en ny milepæl. Fra nå av kan en ta alle basisfag, videregående opplæring, via digitale forelesninger. De voksne studentene trenger ikke å bruke lang reisetid til nærmeste videregående skole, men kan følge undervisningen fra lokalt studio i kontorhotellet i Dyrøy. Nesten hver kveld i ukedagene holdes digitale forelesninger inn i kontorhotellet. Læreren er en helt annen plass og voksne elever sitter i forskjellige studio rundt om i Troms. De kobles sammen og drøfter felles faglige utfordringer gjennom skjermen.

I forhold til videregående opplæring er dette en nyvinning i Troms. Tradisjonelt er denne formen for undervisning kun tilbudt i tilknytning til de videregående skolene. Nå åpnes det for at også mindre steder kan tilrettelegge for slik læring.

En viktig erfaringskunnskap i forhold til prosjektet stedsuavhengig arbeid så langt er at læring og næring er nært knyttet til hverandre. Når både studenter, gründere og næringsaktører har kontorfellesskap, skjer viktige utvekslinger og koblinger. Studenter blir bevisste på valg og muligheter i lokalsamfunnet /regionen, og næringsaktører kan rekruttere aktuelle framtidige arbeidere. Nye verdier skapes i arbeidsfellesskap der en setter sammen forskjellige grupper. Prosjektet stedsuavhengig arbeid ønsker å ha sterkere fokus på nettopp denne kunnskapen i tida framover.

 

Teknologien endrer samfunnet

Nylig ble Norges første MOOC åpna. MOOC – Massive Online Open Courses, det er bare å lære seg det ordet også. Dette er kurs som kan følges av hvem som helst, hvor som helst, og det er gratis når ikke studiepoeng skal tas. Prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret deltar i studiet som er distribuert blant annet av Studiesenteret AS.

Amerikanske universiteter har ledet an i arbeidet med utvikling av MOOC, i Norge er det NTNU som er først ut med et kurs som ikke overraskende handler om hvordan teknologien endrer samfunnet. Gode digitale løsninger gjør det mulig å lage og gjennomføre den type undervisning, og ifølge Arne Krokan, professor ved NTNU og maker av MOOCen, er det en aldri så liten revolusjon på gang. MOOC brer om seg som en helt ny måte å lære på, der vanlige forelesninger er erstattet av små porsjoner viten, pakket inn som tekst, video eller i diskusjonsform. Tilgjengelig for alle, tids- og stedsuavhengig.

Hvor går Nord-Norge_Med jobben på flyttelasset

Hvor går Nord-Norge? Teknologien endrer samfunnet også i denne landsdelen. Et kapittel i boka omhandler nye måter å jobbe på. Skrevet av Marit Alvig Espenes og Ragnvald Storvoll som begge jobber i Dyrøyseminarsenteret.

Den digitale infrastrukturen som muliggjør dette, er den samme som er grunnlaget for den stedsuavhengige tankegangen – å jobbe, lære og oppleve kultur fra der du er, ved hjelp av toveis lyd-bilde og ulike nettverkstjenester. Flere lokalsamfunn prøver nå ut modellen kontorhotell, som et sted der de stedsuavhengige kan møtes fysisk på tvers av bransjer, status og utdanningsinstitusjoner. Kjent fra større byer som coworking. Interessante ting skjer når studenter, arbeidstakere og gründere møtes på en felles arena, for nye veier for kunnskapsdeling og innovasjon. Dette er også tema når tredje bind av trilogien «Hvor går Nord-Norge» lanseres senere denne uka under Forskningsdagene 2013 i kunnskapsparken på Finnsnes.

Neste stopp: drømmen!

tre sirklerKRDs nasjonale program “Sammen om en bedre kommune” (SO1BK) har nå nådd 110 deltakerkommuner med de 60 nye kommuner i pulje nr. 2 som begynte høsten 2012.

Dyrøy kommune var blant de første deltakere allerede høsten 2011, og har nå kommet til tredje trinn i prosessen om forbedring av arbeidsmiljøet som kjøres i den kommunale enheten for pleie og omsorg (PLO). Prosessen utfolder to arbeidsfilosofier, AI (appreciative inquiry) og Helsefremmende Lederskap.

Vi er fortsatt i undersøkelse-fasen, som er fundamentet i denne prosess, der man er ute etter det som gir liv til institusjonen.
Vi skaper positivt fokus i organisasjonen, vi samler data, vi lager mao. et bilde av dagens situasjon slik som oppfattes og oppleves av personalet.

Svarene som kom inn under de to siste kafédialoger lager et flott bilde.

Klare vinnere blant svarene var

  • fast personale
  • positive og blide kollegaer
  • anerkjennelse og yrkesstolthet

(Både svar og kategorisering av dem finner du her.)

Anerkjennelse og mestring er nøkkelord for å trives, og derfor inntar sentrale plasser i våre to arbeidsfilosofier. Medarbeiderskap oppnår ved at hele personalet har mulighet til å delta og bli hørt.

Les enhetslederens uttalelse om dette.

Medlemmene i arbeidsgruppen kommer om ikke så lenge til å kjøre en til en-intervjuer med kollegaer og medarbeidere. Alle blir etterhvert spurt om å intervjue andre slik at vi går fortere frem.

Denne gangen er vi ikke ute etter stikkordsvar, men etter narrativer: lange svar som utdyper og konkretiserer meninger, opplevelser, erfaringer og fortolkninger.
Vi spør etter utdypede, konkrete meninger om alt som svarene fra kafédialog har fortalt om, og alt annet som ikke skulle ha kommet i fokus ennå, og vi oppfordrer samtidig til å tøye forventningene, til å forestille seg hvordan det gode kan bli enda bedre.
Vi leder på denne måten oss inn i drømme-fasen, der man starter en dialog om institusjonens framtid.

Det gjør programmet først ved å ta tak i punktet om fast personale.

Fast personale og behov for å oppfylle deltidsstillinger er tilsynelatende i kontrast til hverandre.
Under allmøte i forrige uke ble det klart at det var delte meninger blant selve personalet om dette.

Programmet SO1BK går da videre med en gang ved å spørre direkte de interesserte, hele personalet, om mulige løsninger.

Samtidig, ber vi også andre kommuner i programmets nettverk Deltid/Heltid om å dele med oss erfaring om turnusendring. Kunnskapsformidling og -overføring er et ufravikelig vilkår for å være med på KRDs program som er «opptatt av at erfaringene som kommunene høster fra prosjektarbeidet også skal kunne komme andre kommuner til nytte».

Følg med!

Fårikålfestivalen – en faglig, forskende og folkelig feiring av lokalmatkultur!

FLYER Fårekålfestivalen 2013_LR5Etter 5 år med vellykket utvikling og gjennomføring av festivalen – er det snart duket for den sjette Fårikålfestivalen i Dyrøy. Fårikålfestivalen har utviklet seg til et godt arrangement som involverer mange, og skaper link mellom landbruksnæringen og befolkningen for øvrig.

Vi snakker om en festival som handler om så mye mer enn Norges nasjonalrett! Festivalen er en folkefest, møteplass for store og små, lokalbefolkning og besøkende. Festivalen bærer også faglig kunnskap om lokal matproduksjon, styrking av omdømme i landbruks- og spesielt sauenæringen i regionene, skape ulike felles arena der bransjen og folk flest kan møtes og øke rekrutteringen til landbruk og relaterte yrker.

Økt rekruttering til landbruksnæringen er nødvendig for å sikre en regional matproduksjon og utnytte naturgitte ressurser på en bærekraftig måte. Det enestående med festivaler er den inkluderingen og det samarbeidet man klarer å skape i bygdas befolkning. Frivillige lag og foreninger stiller opp og tjener inntekt til sine formål, på den måten får også flere et eieforhold til festivalen. Dette styrker samholdet i et lite lokalsamfunn.

Dyrøyseminarsenteret har gjennom prosjektet Dyrøy 2017 utviklet både Fårikålfestivalen og andre arrangement i lokalsamfunn. Flere av disse er nå overlevert til ulike aktører, blant annet frivillige lag og foreninger.

«Vellykkede festivaler og positiv medieomtale, der bygda viser seg frem og får til ting, betyr ny giv for mange lokalsamfunn. Bygda blir kjent og bygdefolket stolte av seg og stedet sitt. I beste fall kan festivaler bidra til å redusere fraflytting og føre til at folk flytter til bygda. Festivalene endrer også måten andre betrakter og forstår lokalsamfunnet på. I verste fall styrkes byfolkets fordommer mot bygdelivet hvis omtalen av festivalene er negativ». Det viser forskningen til Mariann Villa ved Norsk senter for forskning
Her finner du alt om årets Fårikålfestival!