Ordfører for en dag

Joakim Hellemo var konferansier under Dyrøyseminaret, og nylig også «Dyrøyordfører for en dag» i forbindelse med OD-dagen. Én av oppgavene denne dagen var å lage et blogginnlegg til dyroyseminaret.no.

Joakim Hellemo inntok ordførerkontoret fredag 26. oktober. Etter en besøksrunde i skole og barnehage, var han med i et møte om ungdoms medvirkning. Dessuten skrev han blogginnlegg. Foto: Kjell Jostein Lillegård

Temaet for årets Dyrøyseminar var «hvordan skal ungdom få større medvirkning, makt og innflytelse?» Under seminaret opplevde jeg mye, og tok til meg mange viktige erfaringer som jeg kan bringe med meg videre. Det jeg opplevde var at vi som ungdom som hadde en omfattende rolle på seminaret, fikk være med på å bestemme, og å få tildelt ansvar som hadde innflytelse for selve Dyrøyseminaret. Jeg som var i møteledelsen hadde mye å tenke på de siste dagene før vi skulle ut i rampelyset. Dette var noe stort som vi skulle bidra med, noe som var viktig. Det var vi i møteledelsen, som besto av to ungdommer som skulle lede det hele. Det var vi som hadde kontrollen, dette var noe jeg opplevde som spennende og lærerikt.
Da jeg først ble spurt om å være møteleder, tok jeg det som en positiv utfordring, og takket «ja» med en gang. Og det angrer jeg absolutt ikke på. Jeg møtte utrolig mange nye folk, med mange forskjellige meninger. Jeg fikk også anledning til å snakke med andre engasjerte ungdommer som hadde mye på hjertet.
Noe jeg syntes var spesielt interessant, var ungdomsdebatten. Det var flott å se at ungdom hadde engasjert seg så mye som dem i lokalpolitikken. De snakket så helhjertelig om politikken og deres meninger, og var med på å gjøre en forskjell. Dette var inspirerende!

Tekst: Joakim Hellemo

 

Tid og IKT: To språk av barnas Hundre

Torsdag var Dyrøy barnehage i Tromsø på besøk hos Barnehagen Hundre.

Programmet «Sammen om en bedre kommune» (SO1BK) tar et skritt videre i retning mot sitt reelle mandat, og begynner å jobbe med arbeidskultur. Planleggingsdagen ble brukt til observasjon av en barnehage som har løsrevet seg fra dagens rytme og tid. Dette gjør dem ganske unike, og vi ville lære om det.
Hvordan klarte de det? De har snudd hele konseptet på hodet, og satt barn i fokus. Å, kom igjen, er det ikke det alle barnehager gjør? Jo selvsagt, men… I praksis ikke. I praksis er personalet i en vanlig barnehage bundet av tid og rutiner: «Man kan ikke somle ved LEGO™-bordet nå, for alle skal ut kl. 11», sier man i en vanlig barnehage. Her ligger derimot frokostmaten klar på en benk, og barn henter den ved behov. Barna er kompetente, mener de. Noen henter lite, andre gjerne flere ganger i løpet av morgen. Det samme gjelder leker.


Og digitale utstyr. Dyrøy er meget opptatt av digital kompetanse om dagen, og i SO1BK jobber man aktivt med det. Dokumentasjon i en barnehage skal ikke være forbeholdt ubundet tid: Det er en del av å jobbe med barn.

Barn i barnehagen Hundre lager film selv. Barn dokumenterer turer selv. Barn får se filmer av foreldre som synger en sang, og kan le av det, eller får bli lei seg, for plutselig savner de mamma som er på skjermen. Film er også et verktøy til faglig refleksjon og utvikling, brukt i personalmøter, og til kommunikasjon under foreldresamtaler. Foreldre får oppgaver om hva de kan gjøre digitalt sammen med barna sine.

Dyrøy kommune har ved SO1BK nettopp startet å jobbe med LEAN-arbeidsfilosofi for å forbedre arbeidskultur. Filosofien går på å snu på hodet holdninger, og sette tjenestemottakerne i fokus, og lete etter det som skaper verdi for dem. Det som ikke skaper verdi, blir slettet, erstattet eller forbedret.
Resultatet er en slank (lean) arbeidsdag, stor grad av bevissthet og yrkesstolthet hos ansatte som ser helheten og sammenheng i det de gjør, blir anerkjent, og trenger mye mindre innsats for mer oppnåelse; man får dermed mer tilfredsstillelse hos personalet, mottakerne av tjenesten, og kanskje vises det økonomisk også.

I Barnehagen Hundre ser det ut som om de har implementert det for lenge siden, og høster fruktene nå, de nyter godt av tidligere (og kontinuerlig) innsats. Vi lærer av dem. De har forpliktet seg til å se på hvert barn som enkelt individ. Dette setter stor krav på alle ansatte. Krav om kontinuerlig engasjement, tilstedeværelse, både mentalt og emosjonelt. Til gjengjeld, får ansatte «tre inn i barnets verden». Dette fører med krav om bevissthet også, ikke minst bevissthet på muligheter voksne har til å misbruke definisjonsmakten som ligger hos dem, når de trer inn i barnas verden: Det å avbryte et barn(s lek) er som å definere det barnet «lekeferdig». Ingen i en likeverdig relasjon ville godta det fra en annen person. De ble nødt til å bli enig om en visjon, en generell holdning tvers gjennom hele staben. Visjonen går på at barna er kompetente, har iboende vitebegjær og samarbeidsvilje, og vi vil ha en så ekte som mulig relasjon med dem, som styres av det som er verdifullt for dem.

SO1BK utnytter flere av LEAN-metodikk sine verktøy. Et av dem heter «de 5 spørsmål».

I Barnehagen Hundre sitt perspektiv, ville det lyde sånn (husker dere somlingen ved LEGO™-bordet? Det er i en vanlig barnehage ikke mulig):

«Hvorfor kan vi ikke somle litt ved LEGO™?» (1)
«For alle skal ut»
«Hvorfor skal alle ut?» (2)
«For tidligvakta skal ta pause på det tidspunktet»
«Har dette noe verdi for barna?» (3)
«Nei»
«Da får tidligvakta lov til å bli sammen med det barnet litt lenger enn kl. 11 om så de ønsker, og ikke måtte avbryte da en verdifull aktivitet og en verdifull relasjon pga. klokka. Og skal ha pause når det passer best for alle»
I løpet av tre (3) spørsmål har man kommet til bunnen av problemet og funnet løsningen! Vi ser spent frem til vårt første møte om LEAN! 🙂

Dyrøyseminaret 2012 har satt mange spor!

Troms Folkeblad hadde ungdomsfokus på sin førsteside 19 09 2012

Vi følger opp ideene, initiativene og debattene og jobber videre med;

– etablering av regionalt ungdomsråd i Midt-Troms

– tilrettelegging for ungdoms engasjement i vår region

– at ungdom får innflytelse lokalt

I løpet av begge dagene hadde vi 250 mennesker som gjester, i tillegg fulgte mange oss på webtv, faktisk vel 400 i perioder. Med andre ord vet vi at budskapene har nådd mange mennesker.

Dyrøyseminaret gjennomføres i løpet av få dager, men både prosjektledelsen og Dyrøy kommune har et klart mål om langsiktige og varige effekter. Derfor samler vi noe av det som er publisert slik at mange i ettertid kan ha tilgang til tekst, bilder og video/film fra Dyrøyseminaret 2012.

Tv og radio

Aviser

Her er et lite utvalg av avisartikler:

Blogger / nyheter på nett

  • Dyrøyseminarets egen blogg. Her er nærmere 30 artikler knyttet til Dyrøyseminaret 2012.

Våre engelske besøkende fra universitetet i Southampton har flere blogger fra årets Dyrøyseminar

  • The Cultural Heritage Web, laget av deltakere/studenter fra universitetet i Southampton.
  • Storify, der du blant annet finner intervju med Statsråd Liv Signe Navarsete på engelsk, laget av deltakere/studenter fra universitetet i Southampton.

Se foredrag / debatter / innslag fra Dyrøyseminaret 2012 på nytt

Ungdommens avslutning er innslaget flest har sett i ettertid

  • Webtv, 19 innslag finner du her. Se ungdomsdebatten, avslutninga ved ungdommen eller andre foredrag.
  • Topp 5, i ettertid er disse innslagene fra webtv de med flest treff.
    – Avslutning Dyrøyseminaret
    – Åpning Dyrøyseminaret
    – Debatt ungdomspolitikere
    – Liv Signe BEAT
    – Liv Signe foredrag

Bilder fra Dyrøyseminaret 2012

  • Det er tatt mange bilder og disse ligger ute og er tilgjengelige via vår Flickr-konto. Ta en titt, og bruk gjerne bildene.

Egne filmer laget i forbindelse med seminaret

Det er utarbeidet mange små filmer til etterbruk fra Dyrøyseminaret 2012. Her er noen eksempler. Disse og flere ligger på YouTube

Rimfrost Teaterensemble har jobbet med forskjellige kulturuttrykk knyttet til forfatteren Arvid Hanssentil på årets Dyrøyseminar. I år er det 80 år siden han ble født. På festkvelden ble karakterer fra Hanssens forfatterskap presenteret. Videre er det laget noen videoer ut fra hans dikt.

En stor takk fra alle oss i staben til Dyrøyseminaret 2012.

Utvikling handler om å stikke fingeren i jorda!

Forrige uke var det duket for den femte Fårikålfestivalen i Dyrøy. En festival som handler om så mye mer enn Norges nasjonalrett. Festivalhelga var en møteplass for store og små, lokalbefolkning og besøkende, torghandlere og ikke minst verdens kanskje viktigste næring – landbruket. Rammene var mangfoldig med både restaurantaften og lam på menyen, fagseminar for landbruket, lokalmattorg og selvsagt den store fårikålettermiddagen der folk kunne kjøpe store porsjoner fårikål laget av lokalprodusert kjøtt og kål – fra Dyrøy. Les mer

Hvem kan avløse Oluf?

Oluf trenger en etterfølger

Hva tenker du på når du hører nordlending? Hvem forbinder du med nordlendingen? Selvfølgelig er du ledet inn på sporet av overskrifta, men kanskje hadde du sagt Oluf uansett?

Oluf trenger fri

Figuren Oluf ble skapt av Arthur Arntzen høsten 1958 på et ungdomslagmøte i Tromsdalen. På 1960-tallet ble Oluf rikskjendis etter at han ble oppdaget av NRKs Håkon Karlsen, som fikk Oluf ut til hele Norge via radioen. Gjennom andre medier har Oluf senere blitt sett og hørt. Oluf fra Rallkattlia var populær blant folk fordi han tok opp aktuelle tema i samtiden. ”Bak all god humor ligger det et alvor”, beskriver Arthur Arntzen karakteren.

Over mange ti-år har historien om Oluf blitt fortalt i flere bøker, sceniske forestillinger og revyer. Historien lever fortsatt. Finnes det noen som kan ta over for Oluf? Hvem er de nye formidlerne av nordlendingen? I min forskning ønsker jeg å finne ut om den nye generasjonen kunstnere fra nord kan fortsette fortellingen om nordlendingens særtrekk, verdier og humor slik nordlendingen framstår i dag.

Fastlåste bilder

I 1996 gikk Arthur Arntzen i gang for å granske mytene om nordlendingen med humor i Den fordømte nordlendingen, som ble til på Hålogaland Teater. Mens Oluf hadde vært kjeftausa til alle store og små begivenheter i by og bygd, ble denne nordlendingen et oppgjør med alle historiske myter om folk nordpå. I Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1818 het det:

“Nordlændingen er uden Sjæl, lætsindig, falsk og uredelig”

Nord-Norge og nordlendingen har lenge vært offer for kulturelle mytedannelser og folkloristiske stereotyper. Nordlendingen er blitt beskrevet som ulærd, umoralsk, lat, festglad, bondsk og barsk sier Didriksen og Moldenæs. Bildet er kontrastfylt av en tilbakeliggende, hjelpetrengende og umoderne ”feskarbonde”, men også lattervekkende og selvironisk karakter. Stemmer denne beskrivelsen? Jeg kjenner meg ikke helt igjen.

Motsvar

Anneli Drecker er et eksempel på den nye nordlendingen (Foto: Yngve Olsen Sæbbe)

Jeg søker å finne nye deler av historien og ønsker å få nye stemmer i tale. Noen som er med på å knuse myter og framstilling av stereotyper gjennom å formidle nye sider av nordnorsk kultur. Det kan skje på flere måter. Anneli Drecker og Roy – Frode Løvland henter fram diktning til Arvid Hanssen. En rekke av Arvid Hanssens mest kjente dikt er gjendiktet til engelsk av Løvland og overlatt til Anneli Drecker. Det er blitt konsert og nå blir det plate.

– Jeg synes Arvid Hanssen fortjener å bli brukt på nye måter av nye generasjoner. Ikke minst fortjener han å nå ut til et nytt publikum, kanskje også utenfor landets grenser. Jeg håper jeg kan bidra til det, sier Drecker (Nordlys 19 04 2012)

I vår landsdel har vi flere unge talenter som har turt å satse på kulturnæring. Pål Moddi Knutsen fra Torsken og teaterensemblet Rimfrost med base på Senja er andre eksempler på kulturnæringsaktører fra vår region. Gjennom næring basert på nordnorsk kultur kan kunstnere, med stolthet av sin tilhørighet, være med å løfte frem noen viktige verdier som beskriver hvem nordlendingen er – eller ønsker å være.

På leting etter den nye nordlendingen

Selvsagt er det ikke bare Arthur Arntzen som har fortalt nordlendingens historie. Også vitenskapelige øyne har sett på nordlendingen. Professor Turid Moldenes gjør det i boka ”I sitt bilde” og Mai Camilla Munkejord gjør det i sitt doktorgradsarbeid ”Hjemme i nord” . Karl Ove Knausgård skildrer naturen og folket i nord i romanen ”Min kamp 4”. Det har vært malt bilder av, sunget tekster om, dramatisert og filmatisert flere sider av nordlendingen. Nå er det tid for flere bidragsytere til historien om nåtidens nordlendinger.

I mitt doktorgradsprosjekt vil jeg se nærmere på hvem nordlendingen er og hvordan han formidler seg utad. Intensjonen er å presentere portretter som kanskje kan stå i motsetning, eller i tillegg til, mytene og de stereotype oppfatningene av nordlendingen, som langt på vei også lever i dag – ikke minst i mediebildet. Enhver nordlending er selv også med på å formidle både tragedien og komedien om vår landsdel og dens folk.

Oluf har gått ned fra scenen, men er på ingen måte glemt. Historien om nordlendingen gjennom Arthur Arntzens figur er heller ikke avleggs, den er bare karikert fra en tidligere tid. Nå har nye nordlendinger trått inn i manesjen klar til å formidle nye bilder på hvem nordlendingen er – i en moderne tid, men med stolthet over sin tradisjonelle kulturarv. Kulturnæring er en næring som utspiller seg i mange varianter og uttrykk. Med andre ord kan historien om ”de nye nordlendingene” bli formidlet gjennom flere sanser. La oss få høre, se og bli kjent med disse historiene – om de nye nordlendingene.

Tekst: Ingvild Storvoll

(Ingvild er én av tre doktorgradsstipendiater ved Studiesenteret Finnsnes/UiT som gjesteblogger hos oss. Tidligere innlegg kan du se her. Red.)